![Fra kabelkranbanen ved Geithus Bruk på Modum i Buskerud. Fo]()
Fra kabelkranbanen ved Geithus Bruk på Modum i Buskerud. Fotografiet er tatt ovenfra, ned mot tømmermottaket for lastebiler. Vi ser to mann, en på tømmerlasset og en ved siden av bilen, som trekker to vaiere rundt lasset. Disse vaierne blir festet i kraftige kroker på undersida av en kraftig H-bjelke av stål. I ytterendene oppå denne bjelken er det trinser med vaierforbindelse opp til en motor i toppen av kranhuset. På denne måten kunne lasset løftes opp og kjøres til nedleggsbordet ved gavlenden av fabrikkhallen. Ved siden av lastebilen ser vi ei rektangulær flate i betongdekket der det ligger en tømmerbunt omsluttet av en vaier. Dette er antakelig ei vekt. Tre menn sto i samtale ved den ene enden av denne bunten, en fjerdemann ses ved siden av, tett inntil tømmeret. Dette er antakelig en tømmermåler. På denne tida var det to typer måling som var vanlige: Fastmassemåling og løsmåling. Ved fastmassemåling ble hver enkelt stokk målt ved hjelp av klave (diameter) og måleband (lengdemål). Resultatet ble nøyaktig, men arbeidet var tid- og mannskapskrevende, og følgelig kostbart. Den andre metoden, som ble kalt løsmåling, ble helst brukt på slipvirke. Ved slik måling ble høyden og lengden på et tømmerparti (gjerne et billass) målt, hvoretter måleren anslo en fastmasseprosent. Denne metoden var rask, men den ble ikke nøyaktig, spesielt ikke hvis partiet besto av stokker med mange ulike lengder. Skråplanet av jern til høyre i dette fotografiet ble antakelig brukt ved måling og vurdering av billass med tømmer. I 1960-åra begynte Det norske skogforsøksvesen å utvikle en metodikk for vektmåling av tømmer. Her var hovedutfordringen at vekten på stokkene varierte sterkt med hvor fuktig virket var. Fabrikkene ville naturlig nok ikke betale for vann. Metoden skogforsøksvesenet lanserte besto derfor i at man freste ut et visst volum av representative stokker. Flisa ble samlet i plastposer, og innholdet ble veid før og etter tørking. Så ble vektreduksjonen skalert over på tømmerpartiet prøvene var hentet fra, og dermed hadde man et utgangspunkt for å foreta prisberegning etter vekt. Dette prinsippet ble først innført ved Toten Cellulose, og i andre halvdel av 1960-åra begynte også flere av tømmermottakene i Union med slik vektmåling, blant annet det nye renseriet og hoggeriet ved Geithus Bruk. Det er antakelig derfor vi ser en mann som arbeider tett inntil tømmerbunten på vekta på dette fotografiet. Til høyre i bildet ser vi ei bu i bordkledd bindingsverk med vinduer mot avlastingsplassen og med flatt tak. Dette var sannsynligvis målerbua ved Geithus Bruk.
