68 results in DigitaltMuseum:

Skiftelokomotivet som Drammenselven Papirfabrikker brukte på

Skiftelokomotivet som Drammenselven Papirfabrikker brukte på sidesporet mellom fabrikken og Geithus stasjon på Randsfjordbanen, hvor NSB overtok transporten av jernbanevognene. Fotografiet er tatt skrått bakfra, mot førerhuset, som var utført av stålplater med et buet tak av samme materiale. Det dominerende elementet i frontpartiet var en horisontaltliggende sylindrisk dampkjel. Da dette fotografiet ble tatt sto tre menn foran lokomotivet. Bakenfor skimtes en murt, forholdsvis lav teglsteinsbygning med papptekket tak. Dette fotografiet skal være tatt i 1956. Skiftelokomotivet skal ha vært levert av selskapet A. Borsig i Berlin i 1910. I fabrikkmiljøet gikk den under navnet ”Geita”. I bedriftsavisa ”Union-nytt” nr. 61 (1/1965) er lokomotivet ”Geita” omtalt slik: Lokomotivet er av fabrikat A. Borsig, Berlin, og bygget i 1910. Det arbeider i prinsippet som et vanlig lokomotiv, men energien blir tilført direkte fra vårt fyrhus til en 4, 5 m3 dampbeholder som er påfylt vann. Under oppladningen av dampbeholderen kondenseres dampen fra kjeleanlegget i vannet, og dermed økes vannets temperatur og trykket stiger. Når det sertifiserte trykk (10 kg/cm2) er nådd, avstenges damptilførselen. Beholderen vil nå kunne avgi til lokomotivets maskineri den damp som ble påfylt fra fyrhuset. Det tar 20 min. å fylle dampbeholderen, og dampforbruket er ca. 750 kg pr. time ved full kjøring. Under normal drift regner vi med 4 a 5 fyllinger daglig. Så vidt vites har lokomotivet i disse snart 55 år det har vært i drift, ikke hatt reparasjoner av betydning. Dampbeholderen ble prøvet med ultralyd av Røntgenkontrollen i mai 1963, og den var i meget god stand. Med de beskjedne driftsutgifter til damp (ca. kr. 100, - pr. uke) og de minimale reparasjonsutgifter, må vi ha lov til å si at lokomotivet har vært en god investering.

Skiftelokomotivet som Drammenselven Papirfabrikker brukte på

Skiftelokomotivet som Drammenselven Papirfabrikker brukte på sidesporet mellom fabrikken og Geithus stasjon på Randsfjordbanen, hvor NSB overtok transporten av jernbanevognene. Fotografiet er tatt skrått fra sida, mot førerhuset, som var utført av stålplater med et buet tak av samme materiale. I den glassløse vindusåpningen over døra til førerhuset ser vi en overallkledt lokomotivfører med sixpencelue på hodet. Vi ser også at han hadde ei bjelle som han kunne ringe i for å varsle at lokomotivet var i bevegelse mot et sted hvor det kunne være mennesker. I bakgrunnen skimtes (til venstre) industribygninger i upusset teglstein og (til høyre) et bølgeblikktak. Dette fotografiet skal være tatt i 1956. Skiftelokomotivet skal ha vært levert av selskapet A. Borsig i Berlin i 1910. I fabrikkmiljøet gikk den under navnet ”Geita”. I bedriftsavisa ”Union-nytt” nr. 61 (1/1965) er lokomotivet ”Geita” omtalt slik: Lokomotivet er av fabrikat A. Borsig, Berlin, og bygget i 1910. Det arbeider i prinsippet som et vanlig lokomotiv, men energien blir tilført direkte fra vårt fyrhus til en 4, 5 m3 dampbeholder som er påfylt vann. Under oppladningen av dampbeholderen kondenseres dampen fra kjeleanlegget i vannet, og dermed økes vannets temperatur og trykket stiger. Når det sertifiserte trykk (10 kg/cm2) er nådd, avstenges damptilførselen. Beholderen vil nå kunne avgi til lokomotivets maskineri den damp som ble påfylt fra fyrhuset. Det tar 20 min. å fylle dampbeholderen, og dampforbruket er ca. 750 kg pr. time ved full kjøring. Under normal drift regner vi med 4 a 5 fyllinger daglig. Så vidt vites har lokomotivet i disse snart 55 år det har vært i drift, ikke hatt reparasjoner av betydning. Dampbeholderen ble prøvet med ultralyd av Røntgenkontrollen i mai 1963, og den var i meget god stand. Med de beskjedne driftsutgifter til damp (ca. kr. 100, - pr. uke) og de minimale reparasjonsutgifter, må vi ha lov til å si at lokomotivet har vært en god investering.

Enden på den 270 meter lange kranbanen som ble brukt til å h

Enden på den 270 meter lange kranbanen som ble brukt til å hente tømmer fra Bergsjø i Drammenselva, jernbanevogner og lastebiler til Geithus Bruk på Modum i Buskerud. Kranbanen besto av to parallelle søylerekker i armert betong med kraftige, horisontale dragere på toppen. På dette fotografiet ser vi også den skinnegående tømmerkrana, som kunne løfte opptil 30 tonn. Da bildet ble tatt sto den store Hyster-trucken, som ble brukt til å hente tømmer fra den stedlige opplagstomta under endestasjonen. Der skimter vi også en tømmerbil, som i fronten minner noe om en buss. I forgrunnen, bak en liten haug med barket virke til venstre i bildet, sto det en varvognmodell av Opel Olympia, årsmodell 1958-60.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Fotografiet

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Fotografiet viser avlessing av tømmer fra ei jernbanevogn som sto på industrisporet på brukets tømmertomt, rett under kranbanen. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Derfra ble tømmeret tatt inn til kapping, rensing (fjerning av bark) og flishogging. Geithus bruk var et nyanlegg som Union-konsernet reiste i midten av 1960-åra. Egentlig var det meningen at det ikke bare skulle bli renseri og hoggeri her, men at det skulle reises tresliperi og papirfabrikk på stedet, slik at man fikk et integrert treforedlingsanlegg. Andre og tredje byggetrinn ble imidlertid aldri realisert. Renseriet og hoggereiet, som vi på dette fotografiet, ble satt i drift i 1967 og var i funksjon til 1978, hovedsakelig som leverandør av celluloseflis til søsterbedriften Skotselv Cellulosefabrik på Øvre Eiker, som ble nedlagt dette året.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Fotografiet

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Fotografiet viser avlessing av tømmer fra ei jernbanevogn som sto på industrisporet på brukets tømmertomt, rett under kranbanen. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Derfra ble tømmeret tatt inn til kapping, rensing (fjerning av bark) og flishogging. Geithus bruk var et nyanlegg som Union-konsernet reiste i midten av 1960-åra. Egentlig var det meningen at det ikke bare skulle bli renseri og hoggeri her, men at det skulle reises tresliperi og papirfabrikk på stedet, slik at man fikk et integrert treforedlingsanlegg. Andre og tredje byggetrinn ble imidlertid aldri realisert. Renseriet og hoggeriet, som vi på dette fotografiet, ble satt i drift i 1967 og var i funksjon til 1978, hovedsakelig som leverandør av celluloseflis til søsterbedriften Skotselv Cellulosefabrik på Øvre Eiker, som ble nedlagt dette året.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cir

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilliggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet viser hvordan en tømmerbunt («mose» fra elva eller «lass» fra lastebil eller jernbanevogn) kunne heises oppunder kranbrua og transporteres til nedleggsbordet ved fabrikkbygningen eller et høvelig lagringssted på fabrikkområdet, under kranbanen. Bak tømmerhaugene helt i forgrunnen skimter vi jernbanevogner, noe som tyder på at det på at kranføreren arbeidet med å losse togtransportert virke da dette fotografiet ble tatt.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cir

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet viser hvordan en tømmerbunt («mose» fra elva eller «lass» fra lastebil eller jernbanevogn) kunne heises oppunder kranbrua og transporteres til nedleggsbordet ved fabrikkbygningen eller et høvelig lagringssted på fabrikkområdet, under kranbanen. Bak tømmerhaugene helt i forgrunnen skimter vi jernbanevogner, noe som tyder på at det på at kranføreren arbeidet med å losse togtransportert virke da dette fotografiet ble tatt.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cir

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet viser hvordan en tømmerbunt («mose» fra elva eller «lass» fra lastebil eller jernbanevogn) kunne heises oppunder kranbrua og transporteres til nedleggsbordet ved fabrikkbygningen eller et høvelig lagringssted på fabrikkområdet, under kranbanen. Bak tømmerhaugene helt i forgrunnen skimter vi jernbanevogner, noe som tyder på at det på at kranføreren arbeidet med å losse togtransportert virke da dette fotografiet ble tatt.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cir

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet viser hvordan en tømmerbunt («mose» fra elva eller «lass» fra lastebil eller jernbanevogn) kunne heises oppunder kranbrua og transporteres til nedleggsbordet ved fabrikkbygningen eller et høvelig lagringssted på fabrikkområdet, under kranbanen. Bak tømmerhaugene helt i forgrunnen skimter vi jernbanevogner, noe som tyder på at det på at kranføreren arbeidet med å losse togtransportert virke da dette fotografiet ble tatt.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cir

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet viser hvordan en tømmerbunt («mose» fra elva eller «lass» fra lastebil eller jernbanevogn) kunne heises oppunder kranbrua og transporteres til nedleggsbordet ved fabrikkbygningen eller et høvelig lagringssted på fabrikkområdet, under kranbanen. Bak tømmerhaugene helt i forgrunnen skimter vi jernbanevogner, noe som tyder på at det på at kranføreren arbeidet med å losse togtransportert virke da dette fotografiet ble tatt.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cir

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet viser hvordan en tømmerbunt («mose» fra elva eller «lass» fra lastebil eller jernbanevogn) kunne heises oppunder kranbrua og transporteres til nedleggsbordet ved fabrikkbygningen eller et høvelig lagringssted på fabrikkområdet, under kranbanen. Bak tømmerhaugene helt i forgrunnen skimter vi jernbanevogner, noe som tyder på at det på at kranføreren arbeidet med å losse togtransportert virke da dette fotografiet ble tatt.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cir

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet viser hvordan en tømmerbunt («mose» fra elva eller «lass» fra lastebil eller jernbanevogn) kunne heises oppunder kranbrua og transporteres til nedleggsbordet ved fabrikkbygningen eller et høvelig lagringssted på fabrikkområdet, under kranbanen. Bak tømmerhaugene helt i forgrunnen skimter vi jernbanevogner, noe som tyder på at det på at kranføreren arbeidet med å losse togtransportert virke da dette fotografiet ble tatt.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cir

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet viser hvordan en tømmerbunt («mose» fra elva eller «lass» fra lastebil eller jernbanevogn) kunne heises oppunder kranbrua og transporteres til nedleggsbordet ved fabrikkbygningen eller et høvelig lagringssted på fabrikkområdet, under kranbanen. Bak tømmerhaugene helt i forgrunnen skimter vi jernbanevogner, noe som tyder på at det på at kranføreren arbeidet med å losse togtransportert virke da dette fotografiet ble tatt.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cir

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet er tatt fra den vestre banen mot kranbrua. Nedenfor, på tvers av rekkene med betongstøpte søylerader, ser vi en dobbeltsporet jernbanetrasé der det sto tomme tømmervogner på ett av sporene. Bildet illustrerer dermed hvordan kranbanen ble brukt til å løfte tømmer fra slike vogner og transportere det til lagringsplasser på tømmertomta (under kranbanen) eller direkte til «nedleggsbordet» (råstoffinntaket) ved fabrikkbygningen.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cir

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet er tatt fra den vestre banen mot kranbrua. Nedenfor, på tvers av rekkene med betongstøpte søylerader, ser vi en dobbeltsporet jernbanetrasé der det sto tomme tømmervogner på ett av sporene. Bildet illustrerer dermed hvordan kranbanen ble brukt til å løfte tømmer fra slike vogner og transportere det til lagringsplasser på tømmertomta (under kranbanen) eller direkte til «nedleggsbordet» (råstoffinntaket) ved fabrikkbygningen.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cir

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet er tatt fra den vestre banen mot kranbrua. Nedenfor, på tvers av rekkene med betongstøpte søylerader, ser vi en dobbeltsporet jernbanetrasé der det sto ei vogn med tømmerlass og ei uten på ett av sporene. Bildet illustrerer dermed hvordan kranbanen ble brukt til å løfte tømmer fra slike vogner og transportere det til lagringsplasser på tømmertomta (under kranbanen) eller direkte til «nedleggsbordet» (råstoffinntaket) ved fabrikkbygningen.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cir

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet viser hvordan en tømmerbunt («mose» fra elva eller «lass» fra lastebil eller jernbanevogn) kunne heises oppunder kranbrua og transporteres til nedleggsbordet ved fabrikkbygningen eller et høvelig lagringssted på fabrikkområdet, under kranbanen. Bak tømmerhaugene helt i forgrunnen skimter vi jernbanevogner, noe som tyder på at det på at kranføreren arbeidet med å losse togtransportert virke da dette fotografiet ble tatt.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cir

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Den var cirka 270 meter lang og strakk seg fra Drammensvassdraget fram til fabrikken med tilleggende transportårer for skinne- og hjulgående tømmertransport. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler som hadde horisontale baner med skinnegang på toppen. På disse banene kunne man kjøre ei kraftig stålbru med kran på midten, fra vassdraget, jernbanesporet, vektmottaket for tømmerbiler eller fra lagringssteder på tømmertomta til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Fotografiet viser hvordan en tømmerbunt («mose» fra elva eller «lass» fra lastebil eller jernbanevogn) kunne heises oppunder kranbrua og transporteres til nedleggsbordet ved fabrikkbygningen eller et høvelig lagringssted på fabrikkområdet, under kranbanen. Bak tømmerhaugene helt i forgrunnen skimter vi jernbanevogner, noe som tyder på at det på at kranføreren arbeidet med å losse togtransportert virke da dette fotografiet ble tatt.

Tømmertomta ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Fotografi

Tømmertomta ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Fotografiet er tatt i et slags fugleperspektiv, fra kranbanen som ble brukt til å hente tømmer fra fløtingsvassdrag (Bergsjø i Drammenselva), jernbane eller lastebil til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen. Vi ser rekkverk fra stigen opp til krana og fra rekkverket langs kranbanen i forgrunnen. Fotografiet viser også hvordan industrisporet fra Geithus stasjon på Randsfjordbanen var lagt langs den vestre ytterkanten av tømmertomta, hvor det lå ubarket virke. En traktor var i aktivitet der da fotografiet ble tatt. I bakgrunnen skimter vi røyken fra fabrikkpipa ved Drammenselvens Papirfabrikker (Union Geithus). Geithus bruk var et nyanlegg som Union-konsernet reiste i midten av 1960-åra. Egentlig var det meningen at det ikke bare skulle bli renseri og hoggeri her, men at det skulle reises tresliperi og papirfabrikk på stedet, slik at man fikk et integrert treforedlingsanlegg. Andre og tredje byggetrinn ble imidlertid aldri realisert. Renseriet og hoggeriet, som vi på dette fotografiet, ble satt i drift i 1967 og var i funksjon til 1978, hovedsakelig som leverandør av celluloseflis til søsterbedriften Skotselv Cellulosefabrik på Øvre Eiker, som ble nedlagt dette året.

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Fotografiet

Kranbanen ved Geithus bruk på Modum i Buskerud. Fotografiet er tatt ved ytterenden av den cirka 270 meter lange løfte- og transportinnretningen for cellulosetømmer, nemlig ved opptaksstedet for fløtet virke fra Bergsjø i Drammenselva. Fotografen må ha stått på kranbrua med kameraet vendt mot det underliggende vassdraget, der «moser» bunter med ubarket virke ble ledet, en etter en, fra ei ovenforliggende lense mot bassenget rett under kranbanen. Her ble det hektet kraftige stålkroker til vaierbindslene på mosene, som dermed kunne løftes og transporteres enten direkte til «nedleggsbordet» ved fabrikkbygningen, hvor det ble tatt direkte inn for kapping, barking og flishogging, eller til et lagringssted på fabrikktomta, fortrinnsvis under kranbanen, hvor tømmeret lett kunne hentes når det ble behov for det.