Kniv
Tollekniv med slire, lagd av Birger OIsen Vestby (f. 1902) fra Nord-Odal. Arbeidet er utført i drakestil, med knivene til Birgers far, Ole Jacobsen Vestby (1875-1854) som forbilder. Knivstelllet (kniv i slire) er 23,6 centimeter langt. Målt hver for seg har kniven en lengde på 21,3 og slira 15,9 centimeter. Redskapet veier 145 gram, kniven alene 78 gram. Bladet er utført i stål, skaftet og slira av ibenholt med beslag av nysølv. Bladet er 9,6 centimeter langt og 1,8 centimeter bredt ved brystningen. Tjukkelsen, også målt ved brystningen, er 2,9 millimeter. Den bakre delen av bladryggen er planslipt, mens den fremre (mot bladspissen) er mer rundslipt. Bladet har en tange som er ført gjennom den sentrale delen av skaftet, og enden av tangen er stuket mot en dreid, profilert skaftknopp. Bladet er usignert. På den bakre delen av det som når redskapet holdes i arbeidsstilling blir høyre bladside er det gravet et akantusmønster med skravur. Skaftet er lagd av ibenholt. Det er rett, har ovalt tverrsnitt (2,4 X 1,4 centimeter på midten) og en noe konveks form (i lengderetningen). Den midtre delen av skaftet er prydet med marketeriarbeider i nysølv. På den høyre «bredsida» er det innfelt to blomsterstengler som slynger seg om hverandre. I begge ytterendene av skaftet er det elegant utformete skaftholker av nysølv, begge 2,9 centimeter lange. Den bakre har et presist utført gravert felt (1,7 centimeter bredt) med drakeornamentikk mot skravert bakgrunn. Også slira er utført av ibenholt, omsluttet av nysølvbeslag som består av doppsko, munningsholk, sideskinner og midtbånd. Både ibenholtstykket på forsida av slira og nysølvbeslagene er rikt dekorerte. For ibenholttreets vedkommende er det snakk om to dekorfelt – ett mellom munningsholken og slirebåndet, og ett mellom slirebåndet og doppskoen. På det øverste av disse finner vi en løvefigur, stående på bakbeina med ei hevet øks i framlabbene og krone på hodet. Inspirasjonen er åpenbart «riksløven» - nasjonalsymbolet som ble brukt på mynter og som segl på mange offisielle dokumenter. I det nedre feltet (mellom dopskoen og slirebåndet) finner vi – som på den ene sida av skaftet – blomsterfigurer som slynger seg i hverandre. Stilpreget er tydelig det samme, men formen er ikke lik, så håndverkeren har åpenbart vært lagt vekt på å unngå å kopiere seg sjøl. Forsidene på doppskoen og munningsholken har begge gravert dragedekor mot en skravert bakgrunn, som skaftholkene. Dopskoen har i tillegg en dreid, profilert knopp i den nedre enden. Baksidene av dopskoen og munningsholken er glatte, uten dekor. Det samme gjelder ibenholttreet på baksida av slira. På baksida av munningsholken er det påsatt ei hempe for beltestropp, formet som en halvoval. Beltestroppen er lagd av mørkebrunt lær. Den er lagd av en strimmel, der den ene endefliken er slisset gjennom den bredeste delen av stroppelæret. Begge endeflikene har spaltehull, det ene til å feste knivstellet i en knapp i brukerens bukselinning, den andre skal tres over knappen i ytterenden av skaftet for å hindre at kniven uforvarende falt ut av slira.
Form: Jugend, dragestil
Blomster, riksløve, dragerB. bl:1, 8 T: 0, 33 L. sl:15 L/B/T dopsko:4, 5/2, 5/1, 1 sl. holk:2, 6/ 2, 7/1, 7 sk. holk ø:2, 8/2, 2/1, 2 n:2, 8/2, 2/1, 2. Dekor på ene siden av bladet.
