15 results in DigitaltMuseum:

Redningsvest

Orange redningsvest for barn og voksne opp til 60 kg. Tres over hodet og festes rundt livet med bånd. Ett stort flyteelement foran og fire mindre rundt nakken.

Redningsvest

Orange redningsvest for voksne, med snøring ved hals og liv. To flyteelementer i front, en rundt nakken, to bak på ryggen og en på hver side. Refleksstriper i front, i nakken og på ryggen. Fra annonse i Sjøen for alle, 1971: Bergans LIFEJACKET FOR STØRRE SIKKERHET PÅ SJØEN! BERGANS LIFEJACKET er en meget avansert modell som tilfredsstiller samtlige krav Sjøfartsdirektoratet stiller til en moderne og komfortabel redningsvest. BERGANS LIFEJACKET gir maksimal sikkerhet, komfort og bevegelsesfrihet. BERGANS LIFEJACKET gir usedvanlig god oppdrift, og kraven gir full støtte for hodet, – også for en bevisstløs person og yter samtidig god beskyttelse mot vrakgods. BERGANS LIFEJACKET leveres også i barnestørrelse og i samme utførelse som voksen modell. Velkommen til vår stand nr. 65 hvor vi også viser hele linjen av Bergans ryggsekker. A.S BERGANS MEIS OG RYGGSEKK TELEGRAMADRESSE: BERGANMEIS - OSLO - TELEX: SAVMARIN 11310 TELEFON: 42 98 90 - ØVRE SLOTTSGATE 7 - OSLO 1 - NORWAY

Redningsvest

Orange redningsvest for baby, med glidelås i front, snøring ved hals og liv. To flyteelementer i front og en rundt nakken.

Fra Glomma fellesfløtingsforenings direksjonsbefaring sommeren 1961. Direksjonen - styremedlemmene - og sentrale aktører fra administrasjonen, besøkte 3., 4., 5. og 6. distrikt. Dette fotografiet er sannsynligvis tatt ved Storsjøen i Odalen, der herrene blant annet besiktiget varpebåten VB 54.

«Frakt av Varp I fra Bukkeneset til Fetsund for rep. Des. 1954»

Lenselegging på Langfløyta i Haugsåa i Nord-Odal kommune i Hedmark, vassdraget mellom Sætersjøen og Råsen. Langfløyta er et flatt våtmarksområde, som i flomperioder forvandles til en liten sjø, slik vi ser det på dette fotografiet. Dette var et mye brukt sted å kjøre tømmer til med hest i løpet av vintersesongen, for på denne flata lå forholdene godt til rette for måling og merking på seinvinteren. Når så våren kom hevet flomvannet vannspeilet, slik at tømmeret kunne ledes videre med strømmen sørover i vassdraget. For å hindre at fløtingsvirket drev mot land og ble liggende igjen der når vannstanden sank ble det lagt ledelenser i vassdragets lengderetning. Dette var flytende stengsel, tømmerstokker som var kjedet sammen ende mot ende ved hjelp av korte kjettingstumper. Da dette fotografiet ble tatt arbeidet to karer med lensa fra en robåt. Den ene av dem boret et hull for lensekjettingen i en stokk med en navar (T-formet bor), mens den andre holdt stokken i passende avstand fra båten ved hjelp av en langskaftet fløterhake. I bakgrunnen ser vi noe av fløtingstømmeret.

Varpebåt av stål på Storsjøen i Odalen i Hedmark våren 1958. Fotografiet viser en mann som var i ferd med å ro ut mot den oppankrete varpebåten. I bakgrunnen skimter vi bolighus og gardsbruk langs sjøens strender. Vannspeilet på Storsjøen har et flateinnhold på 46-47 kvadratkilometer. Den er 16 kilometer lang og opptil 7,5 kilometer bred, og har flere sidearmer, små fjorder. Det året da dette fotografiet ble tatt ble det meldt inn 220 889 tømmerstokker til fløting på Odalsvassdraget.

Den lille fløterbåten «Dokka» hentes opp fra innsjøen Råsen i Nord-Odal for transport til naboinnsjøen Storsjøen. Dette ble gjort ved å kjøre ei vogn med gummihjul og med vertilale staker på sidene ut i sjøen på et sted der botnen var forholdsvis fast og uten digre steinblokker. Deretter ble Dokka manøvrert inn over vogna og forankret i trekkstanga. Så kunne vogna med båten vinsjes inn på land og etter hvert kjøres på bilveg til nabosjøen. To fløtere sto i akterenden av Dokka da dette fotografiet ble tatt.

Den lille fløterbåten «Dokka», fotografert sommeren 1955, da den ble hentet opp fra innsjøen Råsen i Nord-Odal for transport til naboinnsjøen Storsjøen. Dette ble gjort ved å kjøre ei vogn med gummihjul og med vertilale staker på sidene ut i sjøen på et sted der botnen var forholdsvis fast og uten digre steinblokker. Deretter ble Dokka manøvrert slik at den fløt inn over vogna. Der ble den forankret i trekkstanga. Så kunne vogna vinsjes inn på land og etter hvert kjøres på bilveg til nabosjøen. Da dette fotografiet ble tatt var vogna med båten trukket opp på land, der tre fløtere betraktet vogna og båten før den ble kjørt videre.

«Maskinist Karsten Sæther»

Fløtingsbåten «Varp I», fotografert på Bukkeneset ved den delen av Storsjøen som sokner til Nord-Odal kommune. Her hadde båten sitt opplagssted. Da dette fotografiet ble tatt var det imidlertid ikke vanlig vinterlagring, men transport til Fetsund i Akershus for ombygging som sto for tur. Bildet er tatt mot akterdelen av det forholdsvis runde og brede stålskroget. Over vannlina var eksteriøret kvitmalt, lengre nede var det innsatt med en mørkere farge. Vi skimter ellers rorakslingen og deler av et vaierspill båten hadde akterut. Det brakkeliknende overbygget som skjermet motoren og gav ly for mannskapet i visse situasjoner var derimot fjernet. Fotografiet tyder på at man hadde bygd et tårn av rundtømmer over båten for å kunne løfte og heise ut slike tyngende elementer før skroget skulle over på lastebil og transporteres på veg til ombyggingsstedet. Foran båtens akterparti ser vi (fra venstre) Helge Sæther, Karsten Sæther, Bjarne Løkker og Ottar Bunes. Dette er antakelig mannskapet som hadde demontert overbygget og andre elementer som ikke skulle følge båten videre før den ble kjørt til ombygging. «Varp I» eller «VB 51» ble bygd for Christiania Tømmerdirektion i 1914, og den ble hovedsakelig bruk på Glomma i nedre Solør og framfor alt på Storsjøen. Fartøyet ble, som nevnt, ombygd av Glomma fellesfløtingsforening vinteren 1955 (jfr. SJF. 1990-02244 - SJF. 1990-02250)

«Varp I»

«Svennebyhagenlandet ved Sandsjøen i Nord-Odal 15/6 41»

«Svennebyhagenlandet ved Sandsjøen i Nord-Odal 58-7»

«Svennebyhagenlandet ved Sandsjøen i Nord-Odal 12/6 41»