21 results in DigitaltMuseum:

Utrast brukar på den brua som krysset Løsetåa ved Stampehuse

Utrast brukar på den brua som krysset Løsetåa ved Stampehuset i Nord-Odal. Fotografiet ble tatt i juni 1955, antakelig like etter at skaden hadde oppstått. Dette var ei bjelkebru, der sjølve brua var lagd av rundtømmer med en bane av planker oppå. Bruas ytterender kvilte på støpte kar, men brubyggerne hadde spart på betongen. De hadde øyensynlig reist forskaling tett inntil en bratt elveskråning og fylt den med betong som var drøyet med stein fra elvefaret. Seinere later det til at Løsetåa, i flomperioder, hadde vasket vekk mye av grusen rundt den nedre delen av brukaret, som dermed delvis ble hengende i løse lufta før det kollapset på medstrøms side. På dette fotografiet, som er tatt i motstrøms fra en pisisjon sentralt i elveløpet ser vi også at elveskråningen på «yttersida» av den svingen elveløpet gjorde like ovenfor brustedet var skjermet med en støpt mur, en slags skådam. På samme sida av elveløpet, mellom fotografen og brua, kan det se ut til å vært en lavere skjerm med triangulært tverrsnitt. Da dette fotografiet ble tatt hadde den veltet ut i elveløpet, og stein, grus og buskas fra den bakenforliggende elveskråningen hadde rast etter. Det året dette fotogrfiet ble tatt ble det innmeldt 57 241 tømmerstokker til fløting i Løvsetåa. Dette utgjorde snaut 7 prosent av fløtingstømmeret i Odalsvassdraget i 1955.

Utrast brukar på den brua som krysset Løsetåa ved Stampehuse

Utrast brukar på den brua som krysset Løsetåa ved Stampehuset i Nord-Odal. Fotografiet ble tatt i juni 1955, antakelig like etter at skaden hadde oppstått. Dette var ei bjelkebru, der sjølve brua var lagd av rundtømmer med en bane av planker oppå. Bruas ytterender kvilte på støpte kar, men brubyggerne hadde spart på betongen. De hadde øyensynlig reist forskaling tett inntil en bratt elveskråning og fylt den med betong som var drøyet med stein fra elvefaret. Seinere later det til at Løsetåa, i flomperioder, hadde vasket vekk mye av grusen rundt den nedre delen av brukaret, som dermed delvis ble hengende i løse lufta før det kollapset på medstrøms side. På dette fotografiet, som er tatt i motstrøms fra en pisisjon sentralt i elveløpet ser vi også at elveskråningen på «yttersida» av den svingen elveløpet gjorde like ovenfor brustedet var skjermet med en støpt mur, en slags skådam. På samme sida av elveløpet, mellom fotografen og brua, kan det se ut til å vært en lavere skjerm med triangulært tverrsnitt. Da dette fotografiet ble tatt hadde den veltet ut i elveløpet, og stein, grus og buskas fra den bakenforliggende elveskråningen hadde rast etter.

Deltalj fra et av de støpte karene som bar Stampehusbrua ove

Deltalj fra et av de støpte karene som bar Stampehusbrua over Løsetåa i Nord-Odal. Dette fotografiet ble tatt sommeren 1955, antakelig etter at vårflommen dette året hadde vasket vekk noe av grusen brukarene var støpt mot og fått deler av det ene brukaret til å kollapse, samtidig som en skådam på like nedenfor brua, ved motsatt bredd, hadde veltet ut i elveløpet (jfr. SJF.1994-01288). Dette fotografiet viser hvordan det brukaret som fortsatt var noenlunde intakt var undergravd og dermed sto i fare for å falle. Mye tyder vel også på at brubyggerne hadde hatt dårlig støpemasse, som de hadde forsøkt å drøye ved å kaste stein fra elveløpet opp i det trange mellomrommet mellom forskalinga og den bratte elveskråningen. Fotografens kommentar til dette motivet var slik: «Undergravet etter fløting, p. g. a. bulldozerarbeid i elven nedenfor.»

Utrast brukar på den brua som krysset Løsetåa ved Stampehuse

Utrast brukar på den brua som krysset Løsetåa ved Stampehuset i Nord-Odal. Fotografiet ble tatt i juni 1955, antakelig like etter at skaden hadde oppstått. Dette var ei bjelkebru, der sjølve brua var lagd av rundtømmer med en bane av planker oppå. Bruas ytterender kvilte på støpte kar, men dette fotografiet viser tydelig at brubyggerne hadde spart på betongen. De hadde øyensynlig reist forskaling tett inntil en bratt elveskråning og fylt den med betong som var drøyet med stein fra elvefaret. Seinere later det til at Løsetåa, i flomperioder, hadde vasket vekk mye av grusen rundt den nedre delen av brukaret, som dermed delvis ble hengende i løse lufta før det kollapset på medstrøms side.

Tannåa etter omlegging og steinsetting. Ved Bergstu bru, Ber

Tannåa etter omlegging og steinsetting. Ved Bergstu bru, Bergstua i Nord-Odal, Hedmark. Brua i bakgrunnen.

Knapper bru over elva Juråa i Nord-Odal i Hedmark. Dette fot

Knapper bru over elva Juråa i Nord-Odal i Hedmark. Dette fotografiet ble tatt i 1936, antakelig for å dokumentere en skade på brukaret på østre elvebredd. Det var murt av kvadret naturstein, men et par av steinene nederst i murverket, på hjørnet på motstrøms side, hadde rast ut. Sida av brukaret var forblendet med en lem, lagd av granne rundstokker, antakelig montert for å avvise fløtingstømmer som kunne legge seg mot brukaret i fløtingssesongen, da vannføringa i Jura brukte å være langt større enn den var da dette fotografiet ble tatt. Elveskråningen ved sida av brukaret var plastret med steinheller, som skulle forebygge erosjonsskader. Knapper bru var ei bjelkebru, med H-bjelker av jern som bar en vegbane av tre. Langs kjørebanens ytterkanter var det montert et rekkverk av jernrør og med endepunkt i stabbesteiner. Bildet viser tydelig at den fremre delen av brukaret hadde en sprekkskade som antakelig kunne tilskrives undergraving og de utraste steinene nederst i murverket.

Knapper bru over elva Juråa i Nord-Odal i Hedmark. Dette fot

Knapper bru over elva Juråa i Nord-Odal i Hedmark. Dette fotografiet ble tatt i 1936, antakelig for å dokumentere en skade på brukaret på østre elvebredd. Det var murt av kvadret naturstein, men et par av steinene nederst i murverket, på hjørnet på motstrøms side, hadde rast ut. Sida av brukaret var forblendet med en lem, lagd av granne rundstokker, antakelig montert for å avvise fløtingstømmer som kunne legge seg mot brukaret i fløtingssesongen, da vannføringa i Jura brukte å være langt større enn den var da dette fotografiet ble tatt. Elveskråningen ved sida av brukaret var plastret med steinheller, som skulle forebygge erosjonsskader. Knapper bru var ei bjelkebru, med H-bjelker av jern som bar en vegbane av tre. Langs kjørebanens ytterkanter var det montert et rekkverk av jernrør.

Haugsåa, fotografert i motstrøms retning fra en posisjon på

Haugsåa, fotografert i motstrøms retning fra en posisjon på østsida av Haug bru, der Nord-Odalsvegen krysser åa, like nedenfor en liten foss. Rett framfor fotografen, nederst på bildet, ser vi krona på en betongstøpt skådam, en skjerm som skulle tvinge vannet og fløtingsvirket til å dreie under brua. Fotografiet ble tatt sommeren 1954. Til venstre i bakgrunnen ser vi den 45 meter lange og 15 meter brede driftsbygningen på garden Haug, som inneholdt fjøs, stall, grisehus og hønsehus, samt vognskjul, vedskjul og förrom.

Reparasjon av brua over Løsetåa ved Stampehuset i Nord-Odal

Reparasjon av brua over Løsetåa ved Stampehuset i Nord-Odal i Hedmark, antakelig i 1955. I Glomma fellesfløtingforenings fotoarkiv opplyses det at fotografiet ble tatt 18. mai dette året, men det kan neppe stemme, for da pågikk det fløting med mye damvann i åa. Følgelig var det nesten umulig å gjøre denne typen arbeid akkurat da. Derfor er det nærliggende å anta at bildet er tatt seinere på sommeren, i en periode da vannføringa var minimal. Bildet viser at man hadde støpt en betongpilar, et nytt brukar på den sørvestre sida av elveløpet. Oppå det hadde man lagt ei bjelkebru, der rundtømmer som var overdekt med tjærepappstrimler skulle bære brubanen. Dette var med andre ord ei såkalt bjelkebru. Da dette fotografiet ble tatt var en mann i ferd med å fylle det utgravde rommet på landsida av brukaret med stein. Oppå bruia lå det et par trillebårer. Til venstre i bildet ser vi et par bygninger, antakelig det nevnte Stampehuset.

Påstøping av brukar ved Stampehuset i Løsetåa i Nord-Odal i

Påstøping av brukar ved Stampehuset i Løsetåa i Nord-Odal i 1955. I Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv oppgis det at fotografiet ble tatt 18. mai, men dette kan neppe stemme, for da pågikk det fortsatt fløting i åa. Fotografiet er sannsynligvis tatt i en tørrværsperiode seinere på sommeren, da det var svært lite vann i elveløpet. Bildet viser hvordan man hadde forskalet og støpt en ny mur utenpå den nedre delen av brukaret, antakelig for å bøte på en del av murverket der elva var i ferd med å undergrave brukaret. I forgrunnen ser vi en arbeidskledd mann, som antakelig var i ferd med å demontere forskalinga.

Brua over Løsetåa ved Stampehuset i Nord-Odal, fotografert i

Brua over Løsetåa ved Stampehuset i Nord-Odal, fotografert i 1955. Brua viser et støpt brukar der mørtelen tydeligvis hadde vært drøyd med mye forholdsvis grov stein. Etter at det var gjort «elveforbedringsarbeid» med bulldoser ble brukaret undergravd av vannstrømmen, slik at det oppsto sprekkskader, som truet stabliliteten til bjelkebrua karet skulle bære. Under bruspennet skimter vi en elveskråning der det lå en del fløtingstømmer. Bak brua skimter vi gavlen på et lite, bordkledd bindingsverkshus.

Løsetåa, fotografert ved det såkalte Stampehuset i mai 1955.

Løsetåa, fotografert ved det såkalte Stampehuset i mai 1955. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, mot ei bru, ei såkalt bjelkebru i ett spenn mellom støpte brukar. Det ene karet, til venstre på bildet, var forvitret og utrast, antakelig fordi det var støpt av dårlig sement med som var drøyd med mye stein. Under brua ser vi mot en ovenforliggende elvesving, der det var støpt en murskjerm, en skådam, i yttersvingen og ei strøvelte med slipvirke i innersvingen.

Befaring ved Bergstu bru ved elva Tannåa, Bergstua i Nord-Od

Befaring ved Bergstu bru ved elva Tannåa, Bergstua i Nord-Odal, Hedmark. Sprukket brukar. Snødekt landskap.

Befaring ved Bergstu bru ved elva Tannåa, Bergstua i Nord-Od

Befaring ved Bergstu bru ved elva Tannåa, Bergstua i Nord-Odal, Hedmark. Sprukket brukar. Snødekt landskap.

Tannåa, Nord-Odal, Hedmark etter omlegging og steinsetting.

Tannåa, Nord-Odal, Hedmark etter omlegging og steinsetting. Tømmer i elva. Tre personer ved Bergstuen Bru.

Detalj fra Knapper bru i Nord-Odal, Hedmark, fotografert i 1

Detalj fra Knapper bru i Nord-Odal, Hedmark, fotografert i 1936. Bildet er tatt mot et av landkarene, som later til å være en kistemurkonstruksjon, lagd av grov, kvadret naturstein, en mur som på den sida fotografen har stått var forblendet med en skjerm av rundtømmer. Dette var ei platebru med trebane, båret av kraftige ståldragere. Det foruroligende later til å ha vært at at elva hadde gravd under ytterkanten av brukaret, slik at overliggende murverk manglet understøtning. Karet på motsatt elvebredd later til å ha stått på berggrunn, så her ser man ikke ut til å ha hatt samme problem.

Detalj fra Knapper bru i Nord-Odal, Hedmark, fotografert i 1

Detalj fra Knapper bru i Nord-Odal, Hedmark, fotografert i 1936. Bildet er tatt mot et av landkarene, som later til å være en kistemurkonstruksjon, lagd av grov, kvadret naturstein. Dette var ei platebru med trebane, båret av kraftige ståldragere og med jernrekkverk langs ytterkantene. Det foruroligende later til å ha vært at at elva hadde gravd under ytterkanten av brukaret, slik at overliggende murverk manglet understøtning. Karet på motsatt elvebredd later til å ha stått på berggrunn, så her ser man ikke ut til å ha hatt samme problem.

Detalj fra Knapper bru i Nord-Odal, Hedmark, fotografert i 1

Detalj fra Knapper bru i Nord-Odal, Hedmark, fotografert i 1936. Bildet er tatt mot et av landkarene, som later til å være en kistemurkonstruksjon, lagd av grov, kvadret naturstein, en mur som på den sida fotografen har stått var forblendet med en skjerm av rundtømmer. Dette var ei platebru med trebane, båret av kraftige ståldragere. Det foruroligende later til å ha vært at at elva hadde gravd under ytterkanten av brukaret, slik at overliggende murverk manglet understøtning. Da fotografiet ble tatt var det en gutt som befant seg oppå brua,.

Knapper bru over elva Juråa i Nord-Odal i Hedmark. Dette fot

Knapper bru over elva Juråa i Nord-Odal i Hedmark. Dette fotografiet ble tatt i 1936, antakelig for å dokumentere en skade på brukaret på østre elvebredd. Det var murt av kvadret naturstein, men et par av steinene nederst i murverket, på hjørnet på motstrøms side, hadde rast ut. Sida av brukaret var forblendet med en lem, lagd av granne rundstokker, antakelig montert for å avvise fløtingstømmer som kunne legge seg mot brukaret i fløtingssesongen, da vannføringa i Jura brukte å være langt større enn den var da dette fotografiet ble tatt. Elveskråningen ved sida av brukaret var plastret med steinheller, som skulle forebygge erosjonsskader. Knapper bru var ei bjelkebru, med H-bjelker av jern som bar en vegbane av tre. Langs kjørebanens ytterkanter var det montert et rekkverk av jernrør. I bakgrunnen skimter vi et bolighus med halvvalmtak.

Knapper bru over elva Juråa i Nord-Odal i Hedmark. Dette fot

Knapper bru over elva Juråa i Nord-Odal i Hedmark. Dette fotografiet ble tatt i 1936, antakelig for å dokumentere en skade på brukaret på østre elvebredd. Det var murt av kvadret naturstein, men et par av steinene nederst i murverket, på hjørnet på motstrøms side, hadde rast ut. Sida av brukaret var forblendet med en lem, lagd av granne rundstokker, antakelig montert for å avvise fløtingstømmer som kunne legge seg mot brukaret i fløtingssesongen, da vannføringa i Jura brukte å være langt større enn den var da dette fotografiet ble tatt. Elveskråningen ved sida av brukaret (til venstre på bildet) var plastret med steinheller, som skulle forebygge erosjonsskader. Knapper bru var ei bjelkebru, med H-bjelker av jern som bar en vegbane av tre. Langs kjørebanens ytterkanter var det montert et rekkverk av jernrør. Da fotografiet ble tatt sto en mann lent mot rekkverket og kikket ned i elveløpet. Samtidig syklet en ung mann over brua.