27 results in DigitaltMuseum:

Damkrona på Tjernsdammen i elva Trøa i Nord-Odal kommune i H

Damkrona på Tjernsdammen i elva Trøa i Nord-Odal kommune i Hedmark, fotografert i 1957. Tjernsdammen var murt av naturstein som må ha vært formet for dette formålet (jfr. SJF.1990-02513). Murverket ser ut til å ha vært forblendet med et sementstøpt skall på motstrøms side. Dammen var forholdsvis høy, noe som må ha gjort det mulig å heve vannspeilet i det ovenforliggende våtmarksområdet kraftig, slik at fløterne kunne samle et betydelig vannreservoar som de periodevis brukte til å øke vannføringa i det nedenforliggende elvefaret slik at det rennende vannet kunne bære tømmeret over steinører og andre hindringer. Da dette fotografiet ble tatt var damløpet stengt ved hjelp av to luker som kunne heves og senkes i vertikalstilte rammer, lagd av trebjelker, på motstrøms side. . I 1957, da dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 43 436 tømmerstokker med et samlet volum på 3 650 kubikkmeter til fløting i dette forholdsvis lille vassdraget. Det ble fløtet tømmer i Trøa til og med 1968-sesongen.

Tjernsdammen i elva Trøa i Nord-Odal kommune i Hedmark, foto

Tjernsdammen i elva Trøa i Nord-Odal kommune i Hedmark, fotografert i motstrøms retning i 1957. Fotografiet viser at Tjernsdammen var murt av naturstein som må ha vært formet for dette formålet. Fugene i murlivet ser delvis ut til å være tettet med sement. Dammen er forholdsvis høy, noe som må ha gjort det mulig å heve vannspeilet i det ovenforliggende våtmarksområdet kraftig, slik at fløterne kunne samle et betydelig vannreservoar som de periodevis brukte til å øke vannføringa i det nedenforliggende elvefaret slik at det rennende vannet kunne bære tømmeret over steinører og andre hindringer. Da dette fotografiet ble tatt var damløpet stengt ved hjelp av to luker som kunne heves og senkes i vertikalstilte rammer, lagd av trebjelker, på motstrøms side. Hullet i den nedre delen av murverket, til venstre i bildet, skulle antakelig brukes som passasje for vannet når det var behov for å tørrlegge damløpet med sikte på å få gjort reparasjoner på «golvinga» der, eller på ramma som holdt lukene på plass. I 1957, da dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 43 436 tømmerstokker med et samlet volum på 3 650 kubikkmeter til fløting i dette forholdsvis lille vassdraget. Det ble fløtet tømmer i Trøa til og med 1968-sesongen.

Gåsvassdammn i Tannåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert und

Gåsvassdammn i Tannåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert under fløtinga våren 1959. På dette tidspunktet var utløpet av den nedre Gåsvassdammen regulert ved hjelp av en en nystøpt betongdam med ett løp, som, når dammen skulle fylles, ble stengt ved hjelp av fire luker. Lukene lå på dambrua da dette fotografiet ble tatt, og dammen sto åpen. En mann med en langskaftet fløterhake sto ved innløpet til damløpet. Bak ham sto det tre bygninger, alle tilsynelatende bordkledde bindingsverkskonstruksjoner med bølgeblikktekte saltak. Bygningen lengst til venstre ser ut til å ha vært ei koie med inngangsdør i gavlen. Bygningen lengst til høyre kan ha vært en stor stall, Funksjonen til den midtre bygningen, som lå nærmest fotografen, lar seg ikke lett lese ut fra eksteriøret.

Gåsvassdammn i Tannåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert und

Gåsvassdammn i Tannåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert under fløtinga våren 1959. På dette tidspunktet var utløpet av den nedre Gåsvassdammen regulert ved hjelp av en en nystøpt betongdam med ett løp, som, når dammen skulle fylles, ble stengt ved hjelp av fire luker. Lukene lå på dambrua da dette fotografiet ble tatt, og dammen sto åpen. En mann med en langskaftet fløterhake sto ved innløpet til damløpet. Bak ham sto det tre bygninger, alle tilsynelatende bordkledde bindingsverkskonstruksjoner med bølgeblikktekte saltak. Bygningen lengst til venstre ser ut til å ha vært ei koie med inngangsdør i gavlen. Bygningen lengst til høyre kan ha vært en stor stall, Funksjonen til den midtre bygningen, som lå nærmest fotografen, lar seg ikke lett lese ut fra eksteriøret.

Fra Sandsdammen i Nord-Odal, der vannet fra innsjøen Råsen,

Fra Sandsdammen i Nord-Odal, der vannet fra innsjøen Råsen, via et kort åløp som kalles Sandselva eller Solauståa, renner ned i Sandsjøen, som er en fjordarm i Storsjøen. Høydeforskjellen mellom Råsen og Sandsjøen er på cirka 5 meter, fordelt på et par fall. Ved det ene av disse fallene var det en lukedam, med damarmer av tørrmurt naturstein og med betongstøpte skådammer på begge sider av damløpet. Da dette fotografiet ble tatt var dammen stengt, men tre karer sto på dambrua, antakelig klare til å åpne. Dammen ble var passasje for tømmeret som kom fra ovenforliggende vassdrag i Nord-Odal og Romedal, men den ble også brukt til å stuve opp vann til et sag- og møllebruk som lå ved den østre elvebredden. Til høyre i bakgrunnen ser vi stabburet, våningshuset og driftsbygningen på garden Stein. Bildet ble tatt sommeren 1936, antakelig på tampen av fløtingssesongen.

Tannsjødammen i elva Tannåa, Nord-Odal, Hedmark. Lukedam i b

Tannsjødammen i elva Tannåa, Nord-Odal, Hedmark. Lukedam i betong.

Tannsjødammen i elva Tannåa, Nord-Odal, Hedmark. Lukedam i b

Tannsjødammen i elva Tannåa, Nord-Odal, Hedmark. Lukedam i betong.

Stenslitjerndammen i elva Tannåa, Nord-Odal, Hedmark før omb

Stenslitjerndammen i elva Tannåa, Nord-Odal, Hedmark før ombygging.

Midtre Grytdammen i Grytåa, Nord-Odal, Hedmark. Lukedam av s

Midtre Grytdammen i Grytåa, Nord-Odal, Hedmark. Lukedam av stein.

Ved Nedre Grytdammen (Fløytdammen) i Grytåa, Nord-Odal, Hedm

Ved Nedre Grytdammen (Fløytdammen) i Grytåa, Nord-Odal, Hedmark. Lukedam, armer i tømmer-stein. Murkant. Hvilebrakker.

Fra Nydammen ved Jursjøen (eller Skurvsjøen) i Nord-Odal i H

Fra Nydammen ved Jursjøen (eller Skurvsjøen) i Nord-Odal i Hedmark. Dette var, som navnet indekerer en dam som ble bygd forholdsvis seint, uten at vi foreløpig kjenner noe eksakt byggeår. Damkarene var i hvert fall støpte. På dette fotografiet, som er tatt fra det som i driftssesongen ville vært damsida, ser vi hvordan fløterne hadde bygd tømmervegger i traktform som skulle lede tømmeret inn mot et forholdsvis trangt damløp. Gjennom dette løpet aner vi en skråstilt mur som sikkert skulle justere retningen på vannet og tømmeret som strømmet ut av dammen. Bakenfor skimter vi også ei steinfylt tømmerkiste som kan ha hatt en parallell funksjon. Dette fotografiet er tatt etter at fløtingssesongen var over, og dammen sto derfor helt åpen. Det er likevel grunn til å tro at dette må ha vært en lukedam, der vannreservoaret ble etablert ved å senke en trelem på motstrøms side av dammen. Ei noe ødelagt luke lå i skråningen til venstre for damløpet da dette fotografiet ble tatt. En mann satt på dambrua med utsikt mot det tilsynelatende bratte terrenget nedenfor. Tømmeret i Gåsvassåa ble fløtet på Tannåa, som føærst rant sørvestover, deretter sørover og ble forent med Juråa i Mo i Nord-Odal. Her nådde vannet og tømmeret fra de to åene etter hvert Storsjøen. Det året dette fotografiet ble tatt, i 1955, var det innmeldt 103 505 tømmerstokker til fløting i Juråvassdraget (som også omfattet Tannåa).

Fløytdammen, også kalt Nedre Grytdammen i Grytåa, Nord-Odal,

Fløytdammen, også kalt Nedre Grytdammen i Grytåa, Nord-Odal, Hedmark. Lukedam, armer i tømmerog stein. Delvis snødekt.

Juråa i Nord-Odal, fotografert fra et sted like nedenfor Nyd

Juråa i Nord-Odal, fotografert fra et sted like nedenfor Nydammen, der åa renner i et forholdsvis bratt, bergledt terreng, noe som hadde skapt behov for en dam som kunne magasinere nok vann til at det - ved damslipp - var mulig å fylle åfaret med såpass mye vann at tømmeret fløt over ujevnhetene i det underliggende berget. Fotografiet SJF.1990-02411 viser hvordan åfaret her så ut ved ekstremt liten vannføring. I 1955, da dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 103 505 tømmerstokker til fløting i Juråa.

Øvre Grytdammen i Grytåa, Nord-Odal, Hedmark. Lukedam av ste

Øvre Grytdammen i Grytåa, Nord-Odal, Hedmark. Lukedam av stein. Luken lukkes med treplater.

Årstall (1899) m. m. risset i stein på en damarm på Øvre Gry

Årstall (1899) m. m. risset i stein på en damarm på Øvre Grytdammen, Grytåa, Nord-Odal, Hedmark.

Midtre Grytdammen i Grytåa, Nord-Odal, Hedmark. Lukedam av s

Midtre Grytdammen i Grytåa, Nord-Odal, Hedmark. Lukedam av stein.

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotogr

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert våren 1954. Fløterne hadde åpnet et av løpene i lukedammen. De fire lukene som hadde fungert som stengsel for dette løpet lå på dambrua da dette bildet ble tatt. Tømmeret fløt med det strømmende vannet mot dette løpet, styrt av ei traktformet ledelense. Nedenfor fløt det videre mellom strømvirlene i et kvitsdkummende elveløp. Fire fløtere sto parate med fløterhaker på dambrua. Trygve Bryn Haug og Arthur Munck eide dammen sammen med Romedal allmenning. Etter endt fløtingssesong i 1954, det året da dette fotografiet ble tatt, fikk Haug og Munck tillatelse til å heve vannstanden i den ovenforliggende Sætersjøen ved å bygge på Styggådammen. Hensikten var å skaffe jevnere og sikrere tilførsel av vann til kraftverket de to karene eide.

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotogr

Tapping Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i Hedmark, fotografert våren 1954. Fløterne hadde åpnet et av løpene i lukedammen. De fire lukene som hadde fungert som stengsel for dette løpet lå på dambrua da dette bildet ble tatt. Tømmeret fløt med det strømmende vannet mot dette løpet, styrt av ei traktformet ledelense. Nedenfor fløt det videre mellom strømvirlene i et kvitsdkummende elveløp. Fire fløtere sto parate med fløterhaker på dambrua. Trygve Bryn Haug og Arthur Munck eide dammen sammen med Romedal allmenning. Etter endt fløtingssesong i 1954, det året da dette fotografiet ble tatt, fikk Haug og Munck tillatelse til å heve vannstanden i den ovenforliggende Sætersjøen ved å bygge på Styggådammen. Hensikten var å skaffe jevnere og sikrere tilførsel av vann til kraftverket de to karene eide.

Fra Styggådammen i Haugsfåa i Nord-Odal i Hedmark, våren 195

Fra Styggådammen i Haugsfåa i Nord-Odal i Hedmark, våren 1958. Dette var en lukedam i den det bergledte terrenget nedenfor Sæterstjøen. Dette fotografiet er tatt fra dambrua i morstrøms retning, mot ei stivlense som også fungrete som arbeidsplattform for to fløtere som forsøkte å hake tømmeret mot damåpningen ved hjelp av hakene sine. Damlukene lå på dambrua, i forgrunnen på fotografiet.

Fløting gjennom Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i 1958, e

Fløting gjennom Styggådammen i Haugsåa i Nord-Odal i 1958, etter at dette damanlegget fikk såkalt stivlense. Dette var flåteganger som, samtidig med at de fungerte som arbeidsplattformer for fløterne, dannet ei trakt som ledet tømmeret mot damløpet. Styggådammen var en lukedam som lå ved utløpet av Sætersjøen. Ved å senke eller heve fire luker - trelemmer - ved damåpningen kunne fløterne samle vann i mengder som var store nok til at det kunne bære tømmeret gjennom det nedenforliggende åløpet. Da dette fotografiet ble tatt lå lukene på dambrua og vannet strømmet ut av dammen - med tømmerstokkene det skulle bære ned mot den nedenforliggende innsjøen Råsen.