5 results in DigitaltMuseum:

Fra fløtinga i Løsetåa i Nord-Odal våren 1955. Dette fotogra

Fra fløtinga i Løsetåa i Nord-Odal våren 1955. Dette fotografiet er tatt den 12. mai, den dagen fløtinga i dette vassdraget startet dette året. Fra da av var fløterne beskjeftiget med å få tømmeret ned til innsjøen Råsån eller Råsen et par uker. Bildet oppgis å være tatt nedenfor Køidammen, som var den nest nederste av de fem dammene på strekningen mellom Ottsjøen eller Otten og utløpet i Råsån. Vi skimter et kvitskummende fossefall i bakgrunnen, til venstre i bildet. Til venstre i forgrunnen lå det ei flakvelte med tømmer som skulle rulles ut i vassdraget. Det som har opptatt fløtingsfunksjonæren som tok bildet var antakelig det «elverensnings- eller elveforbedringsarbeidet» som var utført her. I midten av 1950-åra ble det brukt bulldoser som skyflet stein fra elvefaret opp på elvebreddene i dette vassdraget. På denne måten ønsket man å bedre framkommeligheten for fløtingsvirket. Ved å redusere faren for at stokkene hektet seg fast og filtret seg sammen i hauger i elveløpet kunne man effektivisere fløtinga.

Tillegging av fløtingstømmer ved Styggåa, den øvre delen av

Tillegging av fløtingstømmer ved Styggåa, den øvre delen av Haugsåa, elveløpet mellom Sætersjøen og Råsen i Nord-Odal kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt våren 1954, på et sted der vi ikke kan se vassdraget i det hele tatt, men vi skimter ei lav flakvelte på en elvebrink der det sannsynligvis var en bratt elveskråning som tømmerstokkene kunne trilles utfor når vannføringa ble stor nok til at åa kunne bære tømmeret videre med strømmen.

Fra velteplassen Sukkerhølet ved Tannåa i Nord-Odal i Hedmar

Fra velteplassen Sukkerhølet ved Tannåa i Nord-Odal i Hedmark. Fotografiet er tatt våren 1954. I forgrunnen ser vi ei slette ved en sving i åa, der det var reist en skådam av skråstilte tømmerstokker (jfr. SJF.1990-02466). I forgrunnen ser vi såkalte flakvelter – fløtingstømmer som var lagt i enkle floer (lag), vinkelrett på underliggende strøstokker. På denne måten ble tømmeret lett tilgjengelig for tømmermålerne, som skulle måle og merke tømmeret før det ble slått ut i åa, og det fikk også god lufting og tørk, noe som reduserte faren for at det skulle bli til søkketømmer i løpet av forestående fløtingssesong. Tannåa er et av tilløpene til Juråa som har sitt utløp i Storsjøen ved Mo. Tannåa kommer fra Tannsjøene, på kjølen mellom Solør og Odalen. Elva renner i vestlig, seinere sørvestlig retning i til sammen 13 kilometer før den faller inn i Juråa ved Tannes. De sju nederste kilometerne av Tannåa var fløtbare ved hjelp av vann fra Tannsjødammen, Gåsvassdammen, Demningsbrudammen og Sæterdammen. Gåsvatnet, der dette fotografiet ble tatt, var også ett av merkestedene i vassdraget.

Barket tømmer, lagt i såkalte «flakvelter» på myrer langs de

Barket tømmer, lagt i såkalte «flakvelter» på myrer langs den nedre delen av Løsetåa i Nord-Odal kommune i Hedmark. Flakveltene besto av et par underlagsstokker (strøstokker) på bakken med ei flo (ett lag) av tømmerstokker vinkelrett oppå. Denne tilleggingsmåten gjorde tømmeret lett tilgjengelig for måling og merking, og den gav god tørk, noe som reduserte faren for at stokkene skulle synke i løpet av påfølgende fløtingssesong. En slik tilleggingsmåte var imidlertid plasskrevende, så den ble vanligvis bare brukt på myrflater og ved tillegging på is. Da dette fotografiet ble tatt gikk det en mann mellom flakveltene. På en bakkekam i bakgrunnen lå det flere småbruk. Fotografiet er tatt i 1954. Løsetåa, eller Bjørnstadelva, som den også har vært kalt, kommer fra Ottsjøen og Vesle Otten, to små sjøer i grensetraktene mellom Nord-Odal, Eidsvoll og Stange. Derfra renner den sørøstover, først gjennom skog- og sætertrakter, ned mot bygda ved Verket. Der passerer åa etter hvert gardene Løset og Bjørnstad, som har gitt vassdraget navn. Nedenfor Løkker bru og Brattfossen, forenes Løsetåa med Mørkåa og blir til Kilåa, som etter noen få hundrede meter renner ut i innsjøen Råsen. Løvsetåa er tolv kilometer lang, hvorav de nederste åtte fra gammelt av hadde tømmerfløting. Det fantes fire fløtingsdammer i dette elveløpet, samt to kverndammer, som tidvis også ble brukt til å regulere vannføringa etter fløtingas behov. Ved hjelp av vann fra disse dammene greide fløterne som regel å få fløtet nesten alt innmeldt fløtingsvirke ned til Råsen i løpet av noen hektiske vårdager. I 1954, det året dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 60 809 tømmerstokker til fløting i Løsetåa.

Barket tømmer, lagt i såkalte «flakvelter» på myrer langs de

Barket tømmer, lagt i såkalte «flakvelter» på myrer langs den nedre delen av Løsetåa i Nord-Odal kommune i Hedmark. Lokaliteten ble kalt Klengerudvelta etter en gard som ligger like nordøst for Løvsetåa. Flakveltene besto av et par underlagsstokker (strøstokker) på bakken med ei flo (ett lag) av tømmerstokker vinkelrett oppå. Denne tilleggingsmåten gjorde tømmeret lett tilgjengelig for måling og merking, og den gav god tørk, noe som reduserte faren for at stokkene skulle synke i løpet av påfølgende fløtingssesong. En slik tilleggingsmåte var imidlertid plasskrevende, så den ble vanligvis bare brukt på myrflater og ved tillegging på is. Fotografiet er tatt i 1954. Løsetåa, eller Bjørnstadelva, som den også har vært kalt, kommer fra Ottsjøen og Vesle Otten, to små sjøer i grensetraktene mellom Nord-Odal, Eidsvoll og Stange. Derfra renner den sørøstover, først gjennom skog- og sætertrakter, ned mot bygda ved Verket. Der passerer åa etter hvert gardene Løset og Bjørnstad, som har gitt vassdraget navn. Nedenfor Løkker bru og Brattfossen, forenes Løsetåa med Mørkåa og blir til Kilåa, som etter noen få hundrede meter renner ut i innsjøen Råsen. Løvsetåa er tolv kilometer lang, hvorav de nederste åtte fra gammelt av hadde tømmerfløting. Det fantes fire fløtingsdammer i dette elveløpet, samt to kverndammer, som tidvis også ble brukt til å regulere vannføringa etter fløtingas behov. Ved hjelp av vann fra disse dammene greide fløterne som regel å få fløtet nesten alt innmeldt fløtingsvirke ned til Råsen i løpet av noen hektiske vårdager. I 1954, det året dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 60 809 tømmerstokker til fløting i Løsetåa.