5 results in DigitaltMuseum:

Barket tømmer, lagt i såkalte «flakvelter» på myrer langs de

Barket tømmer, lagt i såkalte «flakvelter» på myrer langs den nedre delen av Løsetåa i Nord-Odal kommune i Hedmark. Flakveltene besto av et par underlagsstokker (strøstokker) på bakken med ei flo (ett lag) av tømmerstokker vinkelrett oppå. Denne tilleggingsmåten gjorde tømmeret lett tilgjengelig for måling og merking, og den gav god tørk, noe som reduserte faren for at stokkene skulle synke i løpet av påfølgende fløtingssesong. En slik tilleggingsmåte var imidlertid plasskrevende, så den ble vanligvis bare brukt på myrflater og ved tillegging på is. Da dette fotografiet ble tatt gikk det en mann mellom flakveltene. På en bakkekam i bakgrunnen lå det flere småbruk. Fotografiet er tatt i 1954. Løsetåa, eller Bjørnstadelva, som den også har vært kalt, kommer fra Ottsjøen og Vesle Otten, to små sjøer i grensetraktene mellom Nord-Odal, Eidsvoll og Stange. Derfra renner den sørøstover, først gjennom skog- og sætertrakter, ned mot bygda ved Verket. Der passerer åa etter hvert gardene Løset og Bjørnstad, som har gitt vassdraget navn. Nedenfor Løkker bru og Brattfossen, forenes Løsetåa med Mørkåa og blir til Kilåa, som etter noen få hundrede meter renner ut i innsjøen Råsen. Løvsetåa er tolv kilometer lang, hvorav de nederste åtte fra gammelt av hadde tømmerfløting. Det fantes fire fløtingsdammer i dette elveløpet, samt to kverndammer, som tidvis også ble brukt til å regulere vannføringa etter fløtingas behov. Ved hjelp av vann fra disse dammene greide fløterne som regel å få fløtet nesten alt innmeldt fløtingsvirke ned til Råsen i løpet av noen hektiske vårdager. I 1954, det året dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 60 809 tømmerstokker til fløting i Løsetåa.

Barket tømmer, lagt i såkalte «flakvelter» på myrer langs de

Barket tømmer, lagt i såkalte «flakvelter» på myrer langs den nedre delen av Løsetåa i Nord-Odal kommune i Hedmark. Lokaliteten ble kalt Klengerudvelta etter en gard som ligger like nordøst for Løvsetåa. Flakveltene besto av et par underlagsstokker (strøstokker) på bakken med ei flo (ett lag) av tømmerstokker vinkelrett oppå. Denne tilleggingsmåten gjorde tømmeret lett tilgjengelig for måling og merking, og den gav god tørk, noe som reduserte faren for at stokkene skulle synke i løpet av påfølgende fløtingssesong. En slik tilleggingsmåte var imidlertid plasskrevende, så den ble vanligvis bare brukt på myrflater og ved tillegging på is. Fotografiet er tatt i 1954. Løsetåa, eller Bjørnstadelva, som den også har vært kalt, kommer fra Ottsjøen og Vesle Otten, to små sjøer i grensetraktene mellom Nord-Odal, Eidsvoll og Stange. Derfra renner den sørøstover, først gjennom skog- og sætertrakter, ned mot bygda ved Verket. Der passerer åa etter hvert gardene Løset og Bjørnstad, som har gitt vassdraget navn. Nedenfor Løkker bru og Brattfossen, forenes Løsetåa med Mørkåa og blir til Kilåa, som etter noen få hundrede meter renner ut i innsjøen Råsen. Løvsetåa er tolv kilometer lang, hvorav de nederste åtte fra gammelt av hadde tømmerfløting. Det fantes fire fløtingsdammer i dette elveløpet, samt to kverndammer, som tidvis også ble brukt til å regulere vannføringa etter fløtingas behov. Ved hjelp av vann fra disse dammene greide fløterne som regel å få fløtet nesten alt innmeldt fløtingsvirke ned til Råsen i løpet av noen hektiske vårdager. I 1954, det året dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 60 809 tømmerstokker til fløting i Løsetåa.

Share to