DigitaltMuseum

Medalje i etui

Denne sølvmedaljen fikk Ole Jacobsen Vestby (1875-1954) i 1914 på jubilæumsutstillingen som ble avviklet på Frogner i Oslo (da Kristiania), for å markere at det var 100 år siden Norge fikk sin egen grunnlov og dermed en betydelig selvstendighet, til tross for personalunionen med den svenske kongen som statsoverhode (fram til 1905). Medaljen er sirkelrund og overflater som er prydet med et relieffer. På den ene sida er det et motiv med to nakne mennesker, ei kvinne og en mann. Kvinna sitter på huk ved en sokkel som danner underlag for et kar som det kan se ut til å komme ildtungfer opp av. Kvinna holder et diger blad i den ene handa. Mannen står på den andre sida av sokkelen og holder en krans over over sokkelen. På den andre sida er riksvåpenet - et skjold med en stilisert stående løvefigur som holder ei øks i forlabbene - det sentrale motivet. Omkring dette heraldiske symbolet er flata utfylt med greiner av bartre med kongler. Øverst på denne bildeflata er årstallene 1814 og 1914 plassert. Nederst, under riksvåpenet er det et horisontalt bånd der mottakerens navn - OLE J. VESTBY - er inngravert. Jubileumsutstillingen skulle være en manifestasjon av kvaliteter som preget nasjonen Norge, og særlig næringslivsaktørene som var inviterte til å presentere seg, sine produkter og den samfunnsnytten de gjorde. Som mange utstillinger Dette er åpenbart en medalje som ble produsert i mange eksemplarer for pågravering av navnene til de som juryene fant verdige til å bli hedret. Ole Jacobsen hadde åpenbart spesielle håndverksferdigheter, og han arbeidet i et formspråk som fortsatt var trendy i 1914. I ettertid har flere antydet at årsaken til at Vestby ikke fikk gullmedalje, var at han ikke hadde smidd knivbladene sjøl. Det var det en smed i Romedal som hadde gjort. Bladene hadde en god håndverksmessig standard, men hadde ikke de spesielle kunstneriske kvalitetene som preget Vestbys slirer og skaft.

Etui

Etui med baufilblad. Baufila ble brukt til å sage ut dragestildekor på kniver som Vestby-karene laget, jfr. SJF.07571 (baufil). Etuiet er lagd av tre og består av to deler, en beholder og et lokk. Begge disse komponentene er dreide. Beholderen er drøyt 11,7 centimeter lang. Yttersida av botnenden er avrundet. Største ytre diameter er om lag 2,0 centimeter. Rundt munningen er det inndreid en om lag 1,3 centimeter bred tapp med om lag 2,5 millimeter mindre diameter enn den umiddelbart nedenforliggende delen av hylsteret. Denne delen har fungert som endetapp når lokket ble påsatt. Beholderens innvendige dybde er cirka 11,2 centimeter. Lokket er snaut 5,3 centimeter høyt og har en ytre diameter på 2,4 centimeter. Langs kanten mot munningen er det en om lag 3,5 millimeter bred vulst. De utvendige delene av lokket ser ut til å ha vært innsatt med en brunlig beis. Etuiet ble avlevert til museet med en bunt 13,2 centimeter lange, svært smale og tynne baufilblad. Form: Etui:sylindrisk

Holkmal

Holkmal, altsp et hjelperedskap som knivmakeren brukte når han skulle forme et beslag til knivskaft eller slirer. Dette eksemplaret oppgis å ha vært til øvre eller bakre skaftholk. Malen er lagd av et mørkt, hardt og antakelig eksotisk treslag. I den ene enden er det en presist formet cirka 3 centimeter lang oval tapp som er avrundet mot ytterenden. Tappen er en aning kon. Innerst er tverrmålet 3,1 X 1,7 centimeter.

Sliremal

Denne gjenstanden er innregistrert i Norsk Skogbruksmuseums samling som en sliremal - altså et hjelpeverktøy som ble brukt ved sying av lærslirer, som måtte han en form som passet perfekt slik at kniven satt godt i slira. Denne gjenstanden må i så fall ha vært brukt til å forme sliremunningen med. Det dreier seg om et 12,6 centimeter langt trestykke med ovalt tverrsnitt. Ovalen er noe flatere og spissere (2,5 X 1,1 centimeter) i den ene enden enn i den andre (2,7 X 1,7 centimeter).

Syl

Syl, brukt til å lage hull for sømmen på knivslirerer eller kanskje også til å lage mønster i knivskaft og slire. Denne sylen har et treskaft som kun er 5,6 centimeter langt. Den fremre enden er rund og smal, den bakre enden er mer oval (2,6 X 1,7 centimeter). Her er det et 9 millimeter djupt V-formet innsnitt i endeflata. Iberegnet spissen er redskapet snaut 6,1 centimeter langt. Skaftet er grovt tilspikket med tollekniv. Sylspissen er 5,5 millimeter lang og har en diameter (innerst ved skaftet) på 0,8 millimeter. I opprinnelig registreringstekst heter det at dette redskapet «særlig ble brukt til laging av drageornamenter, som var Ole J. Vestbys spesialitet».

Lest

Lest, lagd med henblikk på produksjon av lærslirer til tollekniver. Lesten er lagd av et hardt treslag, antakelig ask eller hickory. Den er 24,1 centimeter lang. Den nedre delen er formet som et litt avrundet knivblad med konvedklst buet endeflata på eggsida. Mens den nedre delen er forholdsvis tynn, men likevel tjukkere enn et knivblad, har den øvre delen, som skulle brukes til å forme den delen av slira som skulle omslutte den fremre delen av knivskaftet, et mer ovalt tverrsnitt. Den aller øverste enden, som ikke skulle komme i kontakt med slirelæret i det hele tatt, er ikke overflatrebehandlet på samme måte som den øvrige lesten. Slirene sys på lesten for å få riktig størrelse og form.

Graverjern

Graverjern, brukt av knivmakeren Ole Jacobsen Vestby (1875-1954) fra Nord-Odal i Hedmark. Da denne gjenstanden ble registrert inn i Norsk Skogbruksmuseums samling skrev registrator: «Verktøy brukt til å gravere i både slire og skaft. Ble brukt til knivmaking. Særlig brukt til laging av dragornamenter. Som var Ole J. Vestby's spesialitet.» Redskapet er drøyt 9,0 centimeter langt. Det har et dreid handtak med avrundet ytterende. Her er diameteren snaut 2,8 centimeter. Den fremre delen av handtaket er snalere, først med 1,7 centimeters diameter, deretter med 1,3 centimeters diameter. I dette stålet er det tappet en ståltein med kvadratisk tverrsnitt - 3 X 3 millimeter. Denne komponenten er 4,9 centimeter lang, målt fra inntappingspunktet i treskaftet. Den øvre delen av stålet har ei hakket sideflate som kan ha fungert som rasp i en annen sammenheng.

Holkmal

Holkmal, altså et hjelpeverktøy som ble brukt til å forme beslag til tollekniver og knivslirer. Denne holkmalen er lagd av et hardt, mørkt eksotisk treslag. Den er 13,3 centimeter lang. Den midtre delen har et tilnærmet rektangulært tverrsnitt (3,4 X 2,1 centimeter) og er 7,1 centimeter lang. Fra denne, litt kantete midtdelens ytterender «vokser det ut» krumme «horn» med avkuttete ytterender, begge cirka 3,0 centimeter lange.

Sliremal

Denne gjenstanden er registrert inn i Norsk Skogbruksmuseums samling som «sliremal», altså som et redskap som ble brukt til å dimensjonere og forme slira til en tollekniv. Det må i så fall ha dreid seg om den nedre enden av slira, den som skulle skjerme den ytre enden av et tolleknivblad. Gjkenstanden er 10,9 centimeter lang. Den ene enden, i cirka 7,5 centimeters lengde, er presist utformet - noe kon med et flattrykt tverrsnitt og forholdsvis butt endestykke. Den andre enden er noe videre og har ei mer ruglete og ujevn overflate. I denne enden er det skåret et 3,5 millimeter djupt spor i «ovalens lengderetning».

Holkmal

Mal, brukt til å forme sølv- eller nysølvholker - beslag som ble brukt på knivskaft og slirer. Denne gjenstanden er lagd av et hardt, mørkt og eksotisk treslag. Den kan ved første øyekast se ut som et tilfeldig avkapp, men ved nærmere betraktning vil man oppdage at to av endeflatene er presist formet, antakelig for å kunne forme doppsko (endebeslag) på knivslirer. Den ene vil gi en form som er symmetrisk om midtaksen i høyderetningen, og som skal av avsluttes med en knapp i den nedre enden. Den andre har en krummet form. Det er vel grunn til å anta at denne malen ble festet i ei lita skrustikke mens man utførte det nevnte formgivingsarbeidet.

Graverjern

Graverjern, brukt av knivmakeren Ole Jacobsen Vestby (1875-1954) til å gravere mønster både på slirer og skaft. Skaftet på dette redskapet er løagd av en 7,2 centimeter lang pinne, der den fremre enden (mot graverstålet) er spikket noe konkavt med tollekniv. Den bakre enden har et hull som kan indikere at dette skaftet tidligere har vært skjeftet med et annet stål i motsatt ende av det nåværende. Det nåværende stålet er 1 millimeter tjukt og tiltar i bredde mot ytterenden, hvor det er ei skrå, 1,2 centimeter lang endeflate som er spiss i den fremre enden. I opprinnelig registreringstekst heter det at dette redskapet «særlig ble brukt til laging av drageornamenter, som var Ole J. Vestbys spesialitet».

Syl

Syl, brukt til å lage hull for sømmen på knivslirerer eller kanskje også til å lage mønster i knivskaft og slire. Denne sylen har et treskaft som kun er 5,7 centimeter langt og har en diameter på opptil 1,7 centimeter. Iberegnet spissen er redskapet 6,5 centimeter langt. Sett i lengderetningen er skaftet noe konvekst. Det er grovt tilspikket med topllekniv, og på overflata er det et svart stoff, antakelig bek. Sylspissen er drøyt 9 millimeter lang og har en diameter (innerst ved skaftet) på 1,3 millimeter. I opprinnelig registreringstekst heter det at dette redskapet «særlig ble brukt til laging av drageornamenter, som var Ole J. Vestbys spesialitet».

Syl

Syl, brukt til å lage hull for sømmen på knivslirerer eller kanskje også til å lage mønster i knivskaft og slire. Denne sylen har et treskaft som kun er 6,6 centimeter langt og har en diameter på opptil 1,8 centimeter. Iberegnet spissen er redskapet 8,7 centimeter langt. Sett i lengderetningen er skaftet noe konvekst. Det er tilspikket med tollekniv, og på overflata er det et svart stoff, antakelig bek. Sylspissen er 2,1 centimeter lang og har en diameter (innerst ved skaftet) på 2,5 millimeter. I opprinnelig registreringstekst heter det at dette redskapet «særlig ble brukt til laging av drageornamenter, som var Ole J. Vestbys spesialitet».

Perlemor

Perlemoren ble brukt til litt finere kniver. Ole J. Vestby laget mange kniver med kroner da brukte han perlemor i toppen for at det skulle se finere ut, det samme gjald når han laget blomster. Han skjærte et rom der han skulle ha perlemoren og deretter la han det nedi, resten av mønsteret ble lagt over og festet med små stifter. Les mere om Ole J. Vestby. Se referanse.

Perlemor

Perlemoren ble brukt til litt finere kniver. Ole J. Vestby laget mange kniver med kroner da brukte han perlemor i toppen for det skulle se finere ut, det samme gjaldt når han laget blomster. Han Skjærte et rom der han skulle ha perlemoren og deretter la det nedi, resten av mønseret ble lagt over og festet med små stifter. Les mere om Ole J. Vestby. Se referanse.

Hammer

Liten hammer med knekt skaft. Dette verktøyet har tilhørt knivmakeren Ole Jacobsen Vestby (1875-1954) fra Nord-Odal i Hedmark. Hammerhodet er 8,7 centimeter høyt. I den ene enden er det en sirkelrund slagdel, der banen har en diameter på 1,4 cenitimeter. Derfra avtar diameteren oppover mot hammerhodets midtparti, som har et rektangulært tverrrsnitt (1,5 X 1,3 centimeter) og et rektangulært «øye» (skafthull - 0,7 X 1,1 centimeter). I dette øyet sitter det et bruddstykke av et treskaft. Den øvre enden av hammerhodet består av en slakt bakoverskrånende penn som er 1,5 centimeter bred i yttrerenden.

Baufil

Stillbar baufil, altså et redskap til å kappe jern og andre harde materialer. Denne baufila er stillbar og kan følgelig brukes med blad som har noe varierende lengde. Den holdes i et dreid 11 centimeter langt trehandtak med diameter på opptil 2,3 centimeter. Den fremre delen av handtaket er konkav, den bakre konveks. Handtaket er tappet sammen med en ståltein. I den fremre enden av denne teinen er det en avsats med en vingeskrue og ei skive som brukes til å skru fast den ene bladenden. Vinkelrett på stålteinen, bak den festeskruen, er det en vinkelrett, oppovervendt arm som er 6,2 centimeter høy. Øverst på denne armen er det et endeledd med et gjennombrutt hull med rektangulært tverrsnitt, og med lengderetning som er parallell med handtaksleddets. Her er det innsatt ei vinklet stålbøyle som kan låses i ønsket posisjon ved hjelp av en vingeskrue på oversida av den oppovervendte armen på handtakselementet. Vinkelrett på ytterenden av den vinklete bøyla er det et sylindrisk endestykke der det er innsatt en skrue med et bladfeste av samme type som det som finnes på handtaksdelen. Dette leddet - og dermed strekket i bladet - kan strammes ved hjelp av en vingemutter i redskapets ytterende. Det bladet som satt i baufila da redskapet ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum er kun 0,2 millimeter bredt. I Ole Jacobsen Vestbys verksted ble dette redskapet brukt til å sage ut dekorelementer (drager og blomster) til kniver i drakestil.

Hånddrill

Hånddrill for små borstørrelser. Redskapet er 26,1 centimeter langt eller høyt. Isittende bor er ikke inkludert i dette målet. Redskapet består av ei støpejernsramme der det er montert koniske tannhjul, som kan rotere en såkalt kjoks med bor i den nedre enden, og som styres via et handtak i den øvre enden. Rammedelen på midten er cirka 14 centimeter høy. Den har vært svartlakkert. Sentralt på ramma er det montert et tannhjul med 7,8 centimeters diameter, med tennene vendt mot ramma. Dette hjulet roteres ved å dreie ei utvendiog sveiv med en treknapp i endeleddet. Dette forholdsvis store hjulet er montert mot et mindre tannhjul, som sitter i rammas sentralakse og har sidevendte tenner. Det store hjulet setter altså det mindre i bevegelse, noe som får en 3,7 centimeter lang stålblank kjoks i den nedre enden av redskapet til å rotere med et utskiftbart bor. Det boret som satt i drillen da den ble overlatt til museet har en diameter på 2 millimeter. I den øvre enden er det et rett, stålblankt handtak med cirka 8,5 centimeters lengde. Den nedre delen av dette handtaket er sylindrisk og har en diameter på 1,9 centimeter. Den øvre enden har en diameter på 2,3 centimeter. Her er det vertikalstilte hulkiler i overflata, som antakelig skulle gi handverkeren et godt grep om drillen og forebygge at den også roterte under boringa. Dette redskapet skal ha vært sentralt i den tidligere eierens arbeid med knivmaking. Drillen ble særlig brukt ved laging av drageornementer som var Ole Jacobsen Vestbys spesialitet.

Dyne

Dynen ble brukt til å lage holker til kniver. Den har to nedsenkete groper hvor det er formert for holken.

Holk

Ferdig laget holk som har tilhørt en kniv eller skal tilhøre en kniv. Den har også et lite mønster med streker. Les mere om Ole J. Vestby. Se referanse.