Koia ved Jursjødammen, som lå ved utløpet av Jursjøen, et lite vatn lengst nord i Nord-Odal i Hedmark, ved grensa mot nabokommunen Våler. Herfra renner Tannåa sørvestoiver og sørover inntil den forenes med Juråa i Mo i Nord-Odal, hvor vassdraget etter hvert faller ut i Storsjøen. Jursjøen var regulert med sikte på å magasinere vann som, når dammen ble helt eller delvis åpnet, økte vannføringa i den nedenforliggende åa, slik at fløtingstømmeret lettere kunne flyte over store steiner, grusører og andre hindringer. Koia var tilholdssted for karene som hadde dammen som arbeidssted i fløtingssesongen. Det dreide seg om ei lita, laftet bu med stikketekket saltak og dør ved enden av den langveggen som her vendte mot fotografen. Sannsynligvis var det et vindu i den gavlveggen som vendte mot dammen, som ikke er synlig på dette bildet, slik at damfløterne lett kunne holde øye med fyllingsgraden. Koia var reist med den andre gavlveggen inntil en diger steinblokk. I bakgrunnen aner vi et myrete terreng med spredte furutrær.