239 results in DigitaltMuseum:

Fra Molensa i Storsjøen i Nord-Odal, der tømmer som kom fra

Fra Molensa i Storsjøen i Nord-Odal, der tømmer som kom fra skogene langs Juråa ble samlet opp med sikte på bomming videre sørover innsjøen. Dette er imidlertid et vinterbilde, tatt på et tidspunkt da det lå snødekt is på Storsjøen. Opp fra isen stakk det høye, nesten loddrette påler - i den fløtingstekniske faglitteraturen kalt duc'dalber - som skulle holde lensa og beholdningen av løstømmer på plass. I 1969 rykket Glomma fellesfløtingsforening inn en annonse i lokalavisene, der det blant annet ble varslet om opphør av fløtinga i dette distriktet: «STORSJØEN I ODALEN med tillliggende sjøer samt Størja og Opstadåa nedlegges som hovedvassdrag etter avsluttet fløting 1970. I 1970 kan tømmeret bare leveres over utislagsplassene ved Mo og Sand, tillegningsplassene Kuggerud og Delpvika og barkeplassene Molensa og Hee.» Etter at fløtinga i Juråa opphørte ble det etablert en «barkeplass» der Molensa hadde vært, en terminalplass dit det ble kjørt ubarket tømmer. Barkinga ble utført med en motorisert ringbarkemaskin. Glomma fellesfløtingsforening fortsatte å motta tømmer ved Molensa også etter at fløtinga på Storsjøen opphørte etter 1970-sesongen. Etter at også terminalfunksjonen opphørte har det tidligere lenseområdet vært en populær badeplass.

Bomtrekking sørover Storsjøen i Odalen sommeren 1957. Dette

Bomtrekking sørover Storsjøen i Odalen sommeren 1957. Dette slepet skulle bukseres fra Mo i nordenden av innsjøen til Seimsjøen i sør, der strømmen i Oppstadåa skulle føre det videre mot Glomma ved Skarnes. Bommen var en ring, lagd av sammenkjedete stokker, som i dette tilfellet omsluttet cirka 3 500 kubikkmeter løstømmer fra skogene i Nord-Odal. Bommen ble trukket av en båt som lokalt ble kalt «Storsjø», men som offisielt hette «Varpebåt 1». Glomma fellesfløtingsforening hadde nemlig en noe større slepebåt i Storsjøen i Rendalen som offisielt hette «Storsjø», Når «Varpebåt 1» ble satt i bevegelse samlet tømmeret seg i det som da ble den bakre enden av bommen, men så lenge hastigheten var langsom og vinden noenlunde spak, holdt det seg der. Dette er et todelt opptak, tatt fra akterdekket på slepebåten.

Bomtrekking sørover Storsjøen i Odalen sommeren 1957. Dette

Bomtrekking sørover Storsjøen i Odalen sommeren 1957. Dette slepet skulle bukseres fra Mo i nordenden av innsjøen til Seimsjøen i sør, der strømmen i Oppstadåa skulle føre det videre mot Glomma ved Skarnes. Bommen var en ring, lagd av sammenkjedete stokker, som i dette tilfellet omsluttet cirka 3 500 kubikkmeter løstømmer fra skogene i Nord-Odal. Bommen ble trukket av en båt som lokalt ble kalt «Storsjø», men som offisielt hette «Varpebåt 1». Glomma fellesfløtingsforening hadde nemlig en noe større slepebåt i Storsjøen i Rendalen som offisielt hette «Storsjø», Når «Varpebåt 1» ble satt i bevegelse samlet tømmeret seg i det som da ble den bakre enden av bommen, men så lenge hastigheten var langsom og vinden noenlunde spak, holdt det seg der. Dette er tatt fra akterdekket på slepebåten med Gardviklandet i bakgrunnen.

Bomtrekking sørover Storsjøen i Odalen sommeren 1957. Dette

Bomtrekking sørover Storsjøen i Odalen sommeren 1957. Dette slepet skulle bukseres fra Mo i nordenden av innsjøen til Seimsjøen i sør, der strømmen i Oppstadåa skulle føre det videre mot Glomma ved Skarnes. Bommen var en ring, lagd av sammenkjedete stokker, som i dette tilfellet omsluttet cirka 3 500 kubikkmeter løstømmer fra skogene i Nord-Odal. Bommen ble trukket av en båt som lokalt ble kalt «Storsjø», men som offisielt hette «Varpebåt 1». Glomma fellesfløtingsforening hadde nemlig en noe større slepebåt i Storsjøen i Rendalen, og den båten hette «Storsjø», Når «Varpebåt 1» ble satt i bevegelse samlet tømmeret seg i det som da ble den bakre enden av bommen, men så lenge hastigheten var langsom og vinden noenlunde spak, holdt det seg der. Dette er tatt fra akterdekket på slepebåten med Gardviklandet i bakgrunnen.

Tømmervase mot Stor Svarten. ( Veslefossen ?)

Tømmervase mot Stor Svarten. ( Veslefossen ?)

Tømmervase. Mot Vesle Svarten. ( Veslefossen ?)

Tømmervase. Mot Vesle Svarten. ( Veslefossen ?)

Tømmervase i elv. Mot Stor Svarten (Veslefossen ?).

Tømmervase i elv. Mot Stor Svarten (Veslefossen ?).

Tannåa etter omlegging og steinsetting. Nord-Odal, Hedmark.

Tannåa etter omlegging og steinsetting. Nord-Odal, Hedmark.

Tømmertillegging ved Fløytdammen i Trautåa [Trøftåa] i Nord-

Tømmertillegging ved Fløytdammen i Trautåa [Trøftåa] i Nord-Odal. Fotografiet er tatt i april 1960. Det viser hvordan tømmeret var lagt på de skrånende strendene mot den fortsatt delvis islagte dammen, klart til å rulles uti. Tømmeret var barket, slik at det skulle få en forsiktig tørk, noe som reduserte faren for at det ble søkketømmer på sin veg nedover i fløtingsvassdraget. Det året dette fotografeiet ble tatt var det innmeldt 75 768 tømmerstokker med et samlet volum på 6 954 kubikkmeter til fløting i Trautåa.

Varpebåt på Storsjøen, Nord-Odal.

Varpebåt på Storsjøen, Nord-Odal.

Tømmertillegging ved Kvidammen i Løvsetåa i Nord-Odal våren

Tømmertillegging ved Kvidammen i Løvsetåa i Nord-Odal våren 1960. De barkete tømmerstokkene la parallelt, i enkle floer i snøen langs dammens strender. Det året dette fotogrfiet ble tatt ble det innmeldt 34 980 tømmerstokker til fløting i Løvsetåa. Dette utgjorde snaut 5 prosent av fløtingstømmeret i Odalsvassdraget i 1960.

Tømmertillegging i Løsetåa i Nord-Odal, like ovenfor Kvidamm

Tømmertillegging i Løsetåa i Nord-Odal, like ovenfor Kvidammen, som skimtes i bakgrunnen til høyre. De barkete stokkene lå i floer, parallelt med strømretningen, klart til å rulles ut i strømmen når vårflommen kom. Da dette fotografiet ble tatt, i midten av april 1960, var tømmeret ennå delvis nedsnødd. Det året dette fotografiet ble tatt var det innmeldt 34 980 tømmerstokker til fløting i Løvsetåa, cirka 5 prosent av fløtingsvirket i Odalsvassdraget.

Tømmerkistekar, fundamentsarbeid. Lillesvarten, Nord-Odal, H

Tømmerkistekar, fundamentsarbeid. Lillesvarten, Nord-Odal, Hedmark.

Tømmerkistekar, fundamentsarbeid. Lillesvarten, Nord-Odal, H

Tømmerkistekar, fundamentsarbeid. Lillesvarten, Nord-Odal, Hedmark.

Påsetting av lensebeslag ved Stormo lense, altså ved Juråas

Påsetting av lensebeslag ved Stormo lense, altså ved Juråas utløp i Storsjøen i Nord-Odal før fløtingssesongen i 1955. Fotografiet er tatt ved ei lunne med lensestokk som ble gjenbrukt sesong etter sesong. Stormolensa var et flytende stengsel som skulle samle opp tømmeret som kom flytende fra Juråas nedslagsfelt, Stengselet besto altså av tømmerstokker som skulle lenkes sammen ende mot ende ved hjelp av korte lensekjettinger som ble bundet gjennom hull i stokkendene. For å hindre at veden mellom hullene og stokkendene sprakk, slik at kjettingene løsnet og lesa brast, ble det påspikret V-formete jernbeslag. Mannen som utførte dette arbeidet var kledd i dongerijakke og -bukse, og hadde sixpencelue på hodet.

Tilløp til settdannelse under en fløtingsdam i elva Trøa i N

Tilløp til settdannelse under en fløtingsdam i elva Trøa i Nord-Odal i Hedmark, et vassdrag som har sitt utløp ved Gardvik på østsida av Storsjøen. Fotografiet er tatt i medstrøms retning, fra en posisjon på dambrua, Da dette fotografiet ble tatt sto dammen åpen, slik at vann og barkete tømmerstokker fosset ned i det nedenforliggende elveløpet, der stokkene filtret seg ihop i tilsynelatende ble liggende, til tross for den kraftige strømmen. Dette kunne bli et stengsel som fikk løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget til å pakke seg sammen i en diger haug. Elvefaret nedenfor dammen kan se ut til å ha vært bearbeidet ved hjelp av en bulldoser som har skjøvet steinmasser som hindret fløtingsvirkets frie flyt opp på elvebreddene. I bakgrunnen skimter vi et gardstun på en bakkekam. I 1958, da dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 28 723 tømmerstokker med et samlet volum på 2 396 kubikkmeter til fløting i dette forholdsvis lille vassdraget. Det ble fløtet tømmer i Trøa til og med 1968-sesongen.

Tilløp til settdannelse under en fløtingsdam i elva Trøa i N

Tilløp til settdannelse under en fløtingsdam i elva Trøa i Nord-Odal i Hedmark, et vassdrag som har sitt utløp ved Gardvik på østsida av Storsjøen. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, fra en posisjon på østre elvebredd, like nedenfor den gråsteinsmurte dammen, der sjølve løpet hadde betongstøpte vanger. Da dette fotografiet ble tatt sto dammen åpen, slik at vann og barkete tømmerstokker fosset ned i en nedenforliggende kulp, der mange av dem la seg i bakevjene mot elvebreddene. Noen stokker hadde også filtret seg ihop i den sentrale delen av elveløpet. Dette kunne, om det ikke ble fjernet, bli et stengsel som fikk løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget til å pakke seg sammen i en diger haug. På damkrona skimter vi fem menn, antakelig fløtere som passet på at tømmeret fløt inn i og gjennom damløpet. I 1958, da dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 28 723 tømmerstokker med et samlet volum på 2 396 kubikkmeter til fløting i dette forholdsvis lille vassdraget. Det ble fløtet tømmer i Trøa til og med 1968-sesongen.

Tilløp til settdannelse under en fløtingsdam i elva Trøa i N

Tilløp til settdannelse under en fløtingsdam i elva Trøa i Nord-Odal i Hedmark, et vassdrag som har sitt utløp ved Gardvik på østsida av Storsjøen. Fotografiet er tatt i medstrøms retning, fra en posisjon på dambrua, Da dette fotografiet ble tatt sto dammen åpen, slik at vann og barkete tømmerstokker fosset ned i det nedenforliggende elveløpet, der stokkene filtret seg ihop og tilsynelatende ble liggende, til tross for den kraftige strømmen. Dette kunne bli et stengsel som fikk løstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget til å pakke seg sammen i en diger haug. Elvefaret nedenfor dammen kan se ut til å ha vært bearbeidet ved hjelp av en bulldoser som har skjøvet steinmasser som hindret fløtingsvirkets frie flyt opp på elvebredden. I forgrunnen ser vi endene av betongstøpte vanger som omsluttet den nedre delen av damløpet. I 1958, da dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 28 723 tømmerstokker med et samlet volum på 2 396 kubikkmeter til fløting i dette forholdsvis lille vassdraget. Det ble fløtet tømmer i Trøa til og med 1968-sesongen.

Tannsjødammen i elva Tannåa, Nord-Odal, Hedmark. Lukedam i b

Tannsjødammen i elva Tannåa, Nord-Odal, Hedmark. Lukedam i betong.

Tannsjødammen i elva Tannåa, Nord-Odal, Hedmark. Lukedam i b

Tannsjødammen i elva Tannåa, Nord-Odal, Hedmark. Lukedam i betong.