253 results in DigitaltMuseum:

Floret tømmer ved Nøkktjernet, som er et av flere små vatn A

Floret tømmer ved Nøkktjernet, som er et av flere små vatn Austvassåa i Nord-Odal renner gjennom. Bildet ble tatt i mai 1954, mens det ennå lå snø i terrenget rundt tjernet, om lag 320 meter over havet. Det som har fanget fotografens interesse her er tømmertillegginga. I løpet av vinteren hadde tømmerkjørerne lagt opp virket de hadde hentet fra hogstteigene rundt Nøkktjernet i såkalte strøvelter i skråningen mot vassdraget. I slike velter ble stokkene lagt parallelt i floer - lag - med et par mellomliggende strøstokker, som lå vinkelrett i forhold til tømmeret i floene. Strøstokkene gjorde tømmerveltene luftige, og det innebar at tømmeret i løpet av ettervinteren og de første vårukene fikk en forsiktig tørk, noe som reduserte faren for at de seinere skulle synke på sin ferd nedover i fløtingsvassdragene. Strøveltene var dessuten greie å arbeide med ved utislag når fløtingssesongen startet. Ettersom stokkene i floene lå parallelt med strømretningen i vassdraget, kunne fløterne bare rulle dem med fløterhakene sine, slik at de etter hvert falt ut i vassdraget hvor oppdriften i vannet skulle bære fløtingsvirket videre. Høyden på veltene var betinget av hvor store leveranser som kom til de enkelte velteplassene, og av terrenget langs vassdraget var. Jo mer tømmer, og jo smalere strandbremmen var, jo høyere måtte veltene stables. Her later det til å ha hått galt i den forstand at noe av tømmeret fra toppen av velta til venstre i bildet har rullet ned og blitt liggende ved og til dels i elveløpet lenge før vannføringa var stor nok til at fløtinga kunne starte. Austvassåa, kommer fra Nøklevatnet, som er en snau kvadratkilometer stort og ligger om lag 420 meter over havet i grensetraktene mellom Nord-Odal, Hof og Grue. Derfra renner dette vassdraget sørvestover, gjennom flere små vatn, som i likhet med Nøklevatnet var regulert med fløtingsdammer, inntil det etter om lag 17 kilometer renner ut i Storsjøen fra øst, like sør for garden Austvatn, som altså har gitt vassdraget navn. Tidligere skal også navnet Bergsåa ha vært brukt. Det refererer til en gard som ligger sørøst for utløpet i Storsjøen. I det året dette fotografiet ble tatt ble 9,8 prosent av de tømmerstokkene som ble innmeldt til fløting i Odalsvassdraget levert ved Austvassåa. Målt i tømmervolum var andelen 8,9 prosent. Dette betyr at tømmeret som ble levert ved dette vassdraget var under gjennomsnittlig grovt.

Utrast brukar på den brua som krysset Løsetåa ved Stampehuse

Utrast brukar på den brua som krysset Løsetåa ved Stampehuset i Nord-Odal. Fotografiet ble tatt i juni 1955, antakelig like etter at skaden hadde oppstått. Dette var ei bjelkebru, der sjølve brua var lagd av rundtømmer med en bane av planker oppå. Bruas ytterender kvilte på støpte kar, men brubyggerne hadde spart på betongen. De hadde øyensynlig reist forskaling tett inntil en bratt elveskråning og fylt den med betong som var drøyet med stein fra elvefaret. Seinere later det til at Løsetåa, i flomperioder, hadde vasket vekk mye av grusen rundt den nedre delen av brukaret, som dermed delvis ble hengende i løse lufta før det kollapset på medstrøms side. På dette fotografiet, som er tatt i motstrøms fra en pisisjon sentralt i elveløpet ser vi også at elveskråningen på «yttersida» av den svingen elveløpet gjorde like ovenfor brustedet var skjermet med en støpt mur, en slags skådam. På samme sida av elveløpet, mellom fotografen og brua, kan det se ut til å vært en lavere skjerm med triangulært tverrsnitt. Da dette fotografiet ble tatt hadde den veltet ut i elveløpet, og stein, grus og buskas fra den bakenforliggende elveskråningen hadde rast etter. Det året dette fotogrfiet ble tatt ble det innmeldt 57 241 tømmerstokker til fløting i Løvsetåa. Dette utgjorde snaut 7 prosent av fløtingstømmeret i Odalsvassdraget i 1955.

Share to