Vigdesjådammen ved utløpet av tjernet Vigdesjå i Kviteseid i Vest-Telemark. Dammen er bygd av hoggen naturstein med krone av betong. Dambrua har jernrekkverk på medstrøms side og ei stålramme for damlukene på motstrøms side. Her ved utløpet av Vigdesjå renner Bygdaråi øst- og etter hvert nordøstover i bergrikt lende med Damåsan på nordsida og Kolakosi på sørsida, mot Høgfossen og Kolbjørnsrudfossen, Fotografiet viser dammen omgitt av et landskap med blandingsskog og bergflater med lav- og lyngvegetasjon. Konservator Bjørn Bækkelund fra Norsk Skogmuseum sto på dambrua med blikket vendt mot lukekonstruksjon da bildet ble tatt.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Skjefstadfossen, løftedam med tømmervase. Oversikt.

Skjefstadfossen, løftedam med tømmervase. Oversikt. Bru, person

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Kanalen ble tatt i bruk i et av 1900-tallets betydeligste flomår i Glomma, noe vi kan ane på dette fotografiet. Vi ser utløpet av den cirka 360 meter lange kanalen i Glomma nedenfor kraftanlegget. Vi ser at så vel hovedelva som det forholdsvis bratte utløpet av tømmerkanalen går kvitskummende. I forgrunnen ser vi en støpt betongmur som skulle hindre at tømmeret i kanalen kom på avveger. Langs elvebreddene i bakgrunnen vokste det barskog med enkelte lysninger i form av små gardsbruk.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet er tatt nederst i den cirka 360 meter lange kanalen, som i dette partiet var forholdsvis bratt (1:3). På grunn av hellingsgraden hadde ingeniørene som planla den nye kanalen funnet det nødvendig å gi den nedre delen forholdsvis høye, loddrette sidevegger av betong, og disse er godt synlige på dette fotografiet. Vi ser også at kanalen fikk noe av en ilddåp, i og med at den første driftssesongen, 1927, falt sammen med et av de betydeligste flomårene i Glomma på 1900-tallet. Fotografiet viser at både tømmerkanalen og hovedløpet gikk flomstore og kvitskummende.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet er tatt nederst i den cirka 360 meter lange kanalen, som i dette partiet var forholdsvis bratt (1:3). På grunn av hellingsgraden hadde ingeniørene som planla den nye kanalen funnet det nødvendig å gi den nedre delen forholdsvis høye, loddrette sidevegger av betong, og disse er godt synlige på dette fotografiet. Helt til høyre i bildet ser vi noe av en transportbane med skinnegang, antakelig for skinnegående vogner ("vagger") som ble brukt til transport av byggemateriell. Vi ser også at kanalen fikk noe av en ilddåp, i og med at den første driftssesongen, 1927, falt sammen med et av de betydeligste flomårene i Glomma på 1900-tallet. Fotografiet viser at både tømmerkanalen og hovedløpet gikk flomstore og kvitskummende.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet er tatt nederst i den cirka 360 meter lange kanalen, der det 12 meter brede løpet var sprengt gjennom en bergknaus. På den ene sida (til venstre på dette bildet) var det lagt en tømmerskjerm som forblending mot den ujevne sprengflata, antakelig for å hindre at tømmerstokker skulle hekte seg fast i denne nedre, forholdsvis bratte delen av renna.

Johannesen, Johs.

Opphopning av tømmer i dammen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold (nedre Glomma) under storflommen i 1927. Fotografiet viser hvordan tømmeret har stuvet seg sammen, hulter til bulter, med enkelte stokkender ragende til værs. I bakgrunnen skimter vi fløtere som arbeidet med å løse opp det sammenvasete tømmeret langs ytterkanten mot åpent vann. I bakgrunnen en skogkledd ås med et par bygninger.

Johannesen, Johs.

Fra lensa ved inntaket til den nye tømmerkanalen som ble bygd ved kraftanlegget Vamma i Askim i Østfold i 1927. Dette fotografiet er tatt året etter, i 1928. Her er det brukt fagverkslenser av tømmer som stikker halvannen meter ned i vannet. For å holde lensene stabile er det, i stedet for pæler mot botnen på dammen, som taper styrke og stabilitet når det er flom og mye tømmer, montert jernbukker oppå lensa. Disse bukkene var ankringspunkter for vaiere, som skulle sikre at lensne lå stabilt, både i sideretning og lengderetning. Noen av vaierne ser vi i luftspennet over lensa. I vannflata på den innlensete sektoren fløt det en del tømmerstokker da dette fotografiet ble tatt. På bakkekammen i bakgrunnen skimtes et gardstun omgitt av åkrer.

Johannesen, Johs.

Kraftstasjonen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma), fotografert nedenfra (motstrøms) i 1928. I forgrunnen ser vi det oppkavete elveløpet med kvite skumtopper, og over en bergknatt til venstre i bildeflata skimter vi den nedre delen av den nye tømmerkanalen som sto ferdig i 1927. Den nedre delen av denne kanalen var temmelig bratt (1:3). Derfor er denne delen av kanalløpet omsluttet av loddrette betongvegger, og derfor går kanalvannet kvitskummende ned mot hovedelva. Den flotte kraftstasjonen og den store dammen framstår som litt sløret på dette fotografiet på grunn av vassrøyken fra det flomstore vassdraget. Kraftstasjonen ved Vamma ble oppført i regi av selskapet A/S Vamma Fossekompagni - et datterselskap av A/S Hafslund - perioden 1911-15. I tilknytning til dette anlegget ble det reist en dam som utnyttet en fallhøyde på om lag 27 meter fordelt på 8 stryk oppover mot det ovenforliggende kraftverket Kykkelsrud. Inntaksbassenget dekte ei flate på cirka 1 kvadratkilometer. Den 480 meter lange dammen ble utført i armert betong med granittsteinsforblending.

Johannesen, Johs.

Glomma, fotografert under vårflommen i 1928 fra et punkt på elvas østre bredd like nedenfor kraftstasjonen ved Vamma i Askim. Bak vegetasjonen helt i forgrunnen ser vi ei flomstor elv med dels kvitskummende overflate. På motsatt side av elveløpet ser vi deler av kraftverksdammen til høyre i bildet og den nedre delen av den da nye tømmerkanalen sentralt i bildet. Fotografiet er tatt på den tida da tømmerekspedisjonen forbi tømmerekspeisjonen forbi kraftstasjonen, etter mange problematiske og konfliktfylte år, fikk en varig løsning - se fanen «Opplysninger».

Johannesen, Johs.

Fra innløpet til tømmerkanalen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Fotografiet er tatt mot brua over kanalen og det noe bredere (cirka 35 meter) innløpet like ovenfor der vi aner at det er en underliggende terskel i form av ei undervanns sektorluke, som kunne brukes til å regulere vannføringa i kanalen etter skiftende vannstand i kraftverksdammen. Vi skimter også et par av kraftverksbygningene, utført i mur med valmete tak, samt bakenforliggende, skogkledde åser. Fotografiet er tatt på den tida da tømmerekspedisjonen forbi tømmerekspeisjonen forbi kraftstasjonen, etter mange problematiske og konfliktfylte år, fikk en varig løsning - se fanen «Opplysninger».

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Den innledende delen av arbeidet gjøres ved å plassere tømmerkister under bruspennene. Disse fylles med stein via trillebruer fra elvebredden. Deretter ble konstruksjonen på motstrøms side forblendet med vertikalstilt plank (jfr. SJF. 1989-04492). Arbeidet ble åpenbart gjort svært tidlig på våren, antakelig fordi vannføringa i elva på denne årstida var eksepsjonelt lav. Da fotografier ble tatt lå det ennå snøflekker langs land.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Den innledende delen av arbeidet gjøres ved å plassere tømmerkister under bruspennene. Disse fylles med stein via trillebruer fra elvebredden. Deretter ble konstruksjonen på motstrøms side forblendet med vertikalstilt plank (jfr. SJF. 1989-04492). Arbeidet ble åpenbart gjort svært tidlig på våren, antakelig fordi vannføringa i elva på denne årstida var eksepsjonelt lav. Da fotografier ble tatt lå det ennå snøflekker langs land. Nederst til venstre i bildeflata ser vi stavnen på en fløterbåt.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Den innledende delen av arbeidet gjøres ved å plassere tømmerkister under bruspennene. Disse fylles med stein via trillebruer fra elvebredden. På dette fotografiet ser vi at det er lagt en masse plank på tvers oppå brukonstruksjonen. Dette var antakelig materialer som skulle brukes til å kle konstruksjonen på motstrøms side slik at den ble "tett" og kunne fungere som skjerm eller skådam.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Som en innledende del av dette arbeidet ble det bygd lave, steinfylte tømmerkister under bruspennene, antakelig for å ha fundamenter å forankre den treskjermen som skulle bygges på motstrøms side i. Dette fotografiet viser hvordan det festes et rammeverk av spikerslag til brua. Oppå brukonstruksjonen skimtes to arbeidere. Helt til høyre, og på tvers av brua, ligger en haug med planker. Disse materialene skulle antakelig brukes til å kle brusida med, slik at den etter hvert kunne fungere som en skjerm (skådam).

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Som en innledende del av dette arbeidet ble det bygd lave, steinfylte tømmerkister under bruspennene, antakelig for å ha fundamenter å forankre den treskjermen som skulle bygges på motstrøms side i. Dette fotografiet viser hvordan det festes et rammeverk av spikerslag til brua. Oppå brukonstruksjonen skimtes to arbeidere. Helt til høyre, og på tvers av brua, ligger en haug med planker. Disse materialene skulle antakelig brukes til å kle brusida med, slik at den etter hvert kunne fungere som en skjerm (skådam).

Johannesen, Johs.

Ovafor Vamma (?) kraftverk. Kanal i forgr. Lense, Demning bak.

Johannesen, Johs.

Ovafor Vamma (?) kraftverk. Kanal i forgr. Lense, Demning bak.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble bygd i 1926 med sikte på åpning i 1927, etter at fløtinga i elleve sesonger hadde gått gjennom ei tømmerrenne som hadde for liten kapasitet i forhold til de tømmermengdene som gikk i denne delen av vassdraget. Sentralt i dette fotografiet ser vi en betongkonstruksjon, som antakelig var innløpet til den gamle tømmerrenna. I skogkanten like bakenfor ligger det ei hytte, som sannsynligvis hadde vært mannskapsbrakke for de fløterne som arbeidet med påstikking av tømmer der. Vi ser også at det er lagd en åpning i skjermen (skådammen) som tidligere ledet tømmeret mot den opprinnelige renna. På hver side skjermåpningen står en tømmerfløter. På den ene sida ligger det også en robåt. Nedenfor det gamle daminntaket, like inntil land, ligger en liten haug av fløtingstømmer.

Johannesen, Johs.