216 results in DigitaltMuseum:

Pæletårn eller pælebukk på flåte. Fotografiet er tatt ved Gl

Pæletårn eller pælebukk på flåte. Fotografiet er tatt ved Glennetangen i Nedre Glomma, som her var grense mellom Skiptvet og Varteig kommuner. Fotografiet ble tatt vinteren 1937, da det ble bygd et nytt lenseanlegg her, hvor det tømmeret som skulle gå i Glommas østre løp, mot Sarpsborg, ble skilt fra det som via det vestre løpet skulle til bedrifter i Fredrikstad-distriktet og til trefordlingsanlegg andre steder ved Oslofjorden. De flytende stengslene i lenseanlegget måtte ha faste anleggspunkter i form av pæler, også kalt dopper eller duc d’alber. Disse ble drevet loddrett fire til seks meter ned i elvebotnen med rotendene nedovervendt. Pælestokkene måtte være lange nok til at toppendene stakk godt opp over vannspeilet. Her skulle diameteren være minst 15 centimeter, gjerne større. Pælene ble drevet ned i elvebotnen ved hjelp av et pæletårn – et høyt stativ med ei trinse i toppen. Over denne trinsa gikk det et tau eller en vaier, og i enden av denne var det et tungt lodd – i dette tilfellet en grov, rettvokst tømmerstokk. Ved å heve denne stokken, for deretter å la den falle ned på toppenden av pålen, gang etter gang, fikk man den etter hvert til å stå godt nok. Pælinga ble vanligvis utført vinterstid, ofte med pælebukken stående direkte på tjukk is. Her var isen antakelig for tynn og usikker, så det ble brukt en pælebukk som var montert i akterenden på en bred og stabil pram, som det også var et hus på.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra 1935, bare tre år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra innløpet til sorteringslensa, som skal ha vært nykonstruert da fotografiet ble tatt i 1934, bare tre-fire år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra innløpet til sorteringslensa, som skal ha vært nykonstruert da fotografiet ble tatt i 1934, bare tre-fire år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra innløpet til sorteringslensa, som skal ha vært nykonstruert da fotografiet ble tatt i 1934, bare tre-fire år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på bruer og flåteganger, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, hvor det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet ble tatt i 1935, bare tre år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker fra enden av en flåtegang, en av arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) hvor tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, der det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra innløpet til sorteringslensa, som skal ha vært nykonstruert da fotografiet ble tatt i 1934, bare tre-fire år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi to lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på en av bruene mellom flåtegangene, arbeidsplattformer som også fungerte som ytterkanter for «rennene» (kanalene) der tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget. I bakgrunnen ser vi noe som antas å ha vært ei flytende spise- og kvilebrakke.

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mel

Fra Nes lense i Nedre Glomma, som akkurat her var grense mellom Skiptvet og Eidsberg kommuner. Neslensa var ei sorteringslense, bygd etter det såkalte «kanalsystemet», som ble brukt i store, stilleflytende vassdrag med mye tømmer. Løstømmeret som kom drivende med strømmen ble fanget opp i ei beholdningslense i den øvre enden av anlegget. Derfra ble stokkene sluppet i kontrollerte mengder inn i sorteringsanlegget, der det drev langsomt nedover med strømmen. Neslensa hadde to sideornete avdelinger, bygd to og to, parvis. Langsmed «rennene» i disse avdelingene sto det lensearbeidere med fløterhaker og trakk stokker med samme påhogde kjøpermerke inn i de samme «lommene», «båser» på sidene av de langsgående renneløpene. Etter hvert som lommene ble fulle, ble de åpnet, slik at innholdet fløt ned mot mosemaskinene. Der ble tømmeret presset ihop ved hjelp av vinsjdrevne moseapparater og bundet ihop ved hjelp av vaiere. Deretter ble «mosene» - buntene - sluppet ut på nedsida av lenseanlegget og fortøyd, i påvente av at det kom en slepebåt for å buksere tømmerslep, enten mot Oppsund ved Sarpsborg i det østre elveløpet eller mot Isnesfjorden og tømmertunnelen i det vestre løpet. Dette fotografiet skal være fra innløpet til sorteringslensa, som skal ha vært nykonstruert da fotografiet ble tatt i 1934, bare tre-fire år før Nes lense ble avviklet til fordel for et nytt anlegg ved Furuholmen eller Glennetangen, noen kilometer lengre nede i vassdraget. Her ser vi lensearbeidere i aktivitet med fløterhaker på flåtegangene, arbeidsplattformene langs «rennene» (kanalene) der tømmeret fløt langsomt videre nedover i anlegget.

Share to