DigitaltMuseum

Komfyr tilhenger

Komfyr tilhengeren er i emaljert jern. Den har en sort plate i jern øverst, der det kan stå gryter og panner. Den har sorte bein i jern. Ellers er den i hvit-emaljert jern. Den har tre innføringslemmer på fronten ned håndtak i galvanisert stål. Den øverste er til å putte inn ved og koks. Den mitrerste har en tremmelem og kan brukes til å regulere trekket i ovnen. Den nederste lemmen fører inn til askeskuffen, som er løs og kan tas ut. På siden av ovnen finnes et rørhul som kan brukes til å koble komfyrtilhengeren til et røykuttrekk.

Elektrisk snelleanlegg

Elektrisk lysanlegg (kjelleranlegg), med porselensisolatorer (sneller), koblingsbokser, 3 lysarmaturer (takoppheng), 2 tilførselsrør, bryter og ledning (A), 3 stk koblingsbokser (B-D), 1 stk skjøtestykke i porselen (E), 5 stk. ledningsklemmer (F-J) 5 skruer (K-O). Snellene er festet til ledningen med beisling (surret med lintråd). Anlegget har spor av flere malingslag fra taket der det har vært montert. Bryter (med tilhørende, sveiset rør) er nyere (antagelig 1950-60-talls). Anlegget har enkeltledninger (ikke tvinnet) - vanlig i kjeller og på loft.

Stubber av gamle pæler som antakelig har inngått i en eldre fløtingsinnretning. Fotografiet er tatt ved Årnestangen i Rælingen, altså i den nordvestre enden av innsjøen Øyeren en vinterdag i 1937, da pælerestene stakk opp gjennom isen og snøen. Jfr. SJF.1989-03942.

Fløtingsformann Carl Sand (1879-1952) fra Enebakk, fotografert på ski ved Årnestangen, på vestsida av innsjøen Øyerens nordende, i Rælingen. Sand var kledd i dress med vest og slips, og han hadde ei skyggelue på hodet.

Fløtingsformann Carl Sand (1879-1952) fra Enebakk, fotografert på ski ved Årnestangen, på vestsida av innsjøen Øyerens nordende, i Rælingen. Sand var kledd i dress med vest og slips, og han hadde ei skyggelue på hodet. Bak Sand, sentralt i bildet, stakk det opp en del pælestubber, antakelig etter en fløtingsinnretning.

Fra flommen på Nedre Romerike i midten av mai 1934. Fotografiet er tatt fra en veg gjennom et villastrøk, der en mann moret seg med å ro der folk ellers gikk og syklet, og hvor noen få hadde begynt å kjøre bil. Vannet sto inntil grunnmurene på husene, men hadde foreløpig ikke nådd opp til trekonstruksjonene. Det antydes at dette fotografiet kan være tatt i Rælingen, men den oppgitte adressen ligger i hellende terreng, så dette er mildt sagt usikkert.

Flom, bru, båter på vannet.

Rælingen kirke

Ruse

Opprinnelig beskrivelse basert på innførsel i protokoll og kartotekkort: Rusa er hjemmelaget. Rusa er 2,70 m lang og har 5 ovale treringer festet med mellomrom. Den største er 85 x 71 cm, så blir de mindre og mindre til den minste og ytterste som er 59 x 53 cm. Det er brukt gran i ringene. Rusa er på en måte dobbelt med sammensurring innvendig ved hver ring. Ytterst er den knytt sammen i en spiss. Den har to kiler som er ca. 55 cm lange og med en åpning på ca. 14 x 14 cm for den ytterste og 12 x 12 cm for den innerste. Garnet som er brukt i rusa er ca 1, 5 mm tykt og det som er brukt i ledearmene er ca. 1 mm tykt. Garrnet er laget av bomullstråd. Ledarmene har over- og undertelne av hamptau, 1 cm tykt. Hver ledearm blir holdt utspent av fire 84 cm lange lekter. Rusa ender i en åpning som under bruk lukkes ved at tauet den festes med slås rundt enden med ei renneløkke. Rusa er brukt under fiske i Øyeren.

Fiskeredskap

Beskrivelse fra protokoll og kartotekkort: Redskapet består av et ca 270 cm langt snøre av hestetagl. Snøret er ikke fletta, men laget av hestetagl i hele lengder, knyttet sammen på tre steder for å få snøret langt nok. Det er brukt ca 35 hestetagl i tykkelsen. Kroken er meget solid, hjemmesmidd og 10, 5 cm lang. Tvers over gapet er den 1,7 cm. Ca 75 cm fra kroken er det festa et fløyt av furubark, 11,5 cm x 6 cm. Tykkelsen er opptil 2,5 cm. Snøret går gjennom to hull og er sydd fast til fløytet med lintråd. Snøret er festet til enden av en 65 cm lang hasselkjepp. Museets kontaktmann Jørgen Jahr, Rælingen skriver bl. a.: "Redskapen er ganske sikkert brukt til gjeddefiske fra båt eller flåte. Det er da sannsynligvis brukt en liten fisk som agn idet kroken er så solid. " Kjeppen som fiskeredskapet er festet til, er sannsynligvis ikke den opprinnelige. Opprinnelig kjepp var cirka 64 cm lang, nåværende kjepp er kun cirka 55 cm lang. Denne kjeppen, pinnen, er sannsynligvis tillaget når redskapet ble montert i museets fiskeutstilling. I forbindelse med utstilling av fiskeredskapet, er det også festet en pappfisk til kroken. Denne pappfisken skal illustrere agnfisk.

Kniv

Kniv med blad som er smidd av Olav H. Wåle (1928-2012) fra Notodden og med skaft og slire som er lagd av Bjarne Delbekk (1935-2010) fra Romerike. Kniven ble lagd til Norsk Skogbruksmuseums konkuranse «Skogskniven» i 1985. Kniven oppnådde 3. pris. Kniven er 21,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre enden av skaftet. Bladet er om lag 9,9 centimeter langt, målt fra spissen i ytterenden til møtet mellom brystningen og skaftet på eggsida. Tjukkelsen på bladet er cirka 3,8 millimeter ved den nevnte brystningen, men den avtar noe framover mot spissen. Bakerst på bladryggen er det en liten «smellopp». Videre framover er bladryggen konkavt buet. Smeden har plassert stempelet sitt - initialene «O.H.W.» bakerst og øverst på det som når redskapet holdes i arbeidsstilling vil være høyre bladside. Skaftet er lagd av brunbeiset og linoljebehandelet flammebjørk. Det er buet i lengderetningen. Tverrsnittet er ovalt. Den fremre skaftenden er skrått avskåret - skaftet er med andre ord noe lengre på ryggsida enn på buksida. Den midtre skaftdelen er konveks. I den bakre enden buer skaftet noe nedover, en detalj som antakelig skulle gi brukeren et optimalt grep om redskapet. I den bakre tverrenden er ytterenden av tangen - jernteinen som er tappet gjennom den sentrale delen av skaftet - stuket mot en 5,8 millimeter høy profilert knapp. Slira er sydd av brunt lær. Den er 15,3 centimeter lang. Beltestroppen inngår ikke i dette lengdemålet. Slireformen er noe krummet, slik bladet også er. Sliresømmen er plassert på den sida som, nær knivstellet bæres i beltet, vil vende inn mot kroppen. Sliremunningen er fortsterket med en munningsholk av nysølv. På denne holken er det loddet et hesteskoliknende ornament i opphøyet relieff. Ellers har slira pautete linjemønstere i læret i overgangssona mellom den øvre, rundovale delen, som skal omslutte den nedre delen av knivskaftet, og den nedre, mer flattrykte delen, som skal beskytte knivbladet. På baksida av sliras overdel er produksjonsåret «1985» innpautet. På baksida av munningsholken er det påloddet ei bøyle. Denne tjener som hengslingspunkt for en 1,5 centimeter bred beltestropp. I forkant av sjølve beltestroppen er det en lærflik med ei spalte som skal tres over knappen i ytterenden av knivskaftet, for å sikre at kniven ikke løsner fra slira.

Best bensinstasjon Hektnerveien Fjerdingby Rælingen

Esso bensinstasjon Nedre Rælingsvei Fjerdingby Rælingen

Teppe

Renning lin, veft lin og ullgarn, grønt hvitt, rødt og gulbrunt, rutemønster, sammensydd på midten.

Stillas i hoppbakke (Furukollen?)

Mangletre

Garn

Garn, fiskegarn, av lin med tilhørende nettsikke (garnstikke). Beskrivelse fra protokoll/kartotekkort: "Avstanden mellom fløtene er ca. 40 cm. Som fløyt er brukt runde skiver av furubark, 4, 5 cm i diameter og 0, 5 cm tykke. Avstanden mellom senkene er ca 65 cm. Som senker er brukt ca. 4 cm lange steiner sydd inn i strie. Garnet skal være laget ca. 1860 av Thorvald Tveterhagens far. Materialet til garnet skal være laget på gården." Nettsikka er utformet i ett stykke tre med et tilnærmet rektangulært håndtak i ene enden og en pinne til å henge garnet på i den andre enden. Pinnen er skåret slik at den den gradvis smalner og munner ut i en spiss.