Inndelingsseddel
Teknikk: Trykket og skrevet på papir, innrammet med to trerammer som er limt mot hverandre, og med glass på begge sider, slik at både for- og baksida av dokumentet er leselig.
Form: Rektangulær ramme, dokmumentet har også vært rektangulært, men har uregelmessige avrivinger øverst og nederst.
Inndelingsseddel eller plakat, trykt på papir som nå er gulnet. Plakaten er trykt tosidig på et papirark som har vært rektangulært. Både øverkanten og nederkanten er avrevet, og har derved fått en uregelmessig form. En tidligere eier har montert plakaten i et rammesystem. Egentlig er det to trerammer med halvsirkelformet tverrsnitt som er limt mot hverandre. Begge rammene har glass, slik at plakaten er leselig fra begge sider. Rammelistene er innsatt med en mørkebrun lakk, som sannsynligvis skal gi inntrykk av at ramma er av nøttetre. Midt på den øvre rammekanten er det montert en øyeskrue med opphengsring av messig. Plakaten har følgende tekst:
Udi underdanigste Følge af Hands Kongl. Majests. allernaadigste Resolution og Forordning dateret Friderichsberg dend 18de November 1738 er Gaardens Rødsruud Westre og Østre udj Nummedal i Opdals Annex beliggende, tilhørende Skov, som efter sin Situation med No. 421 og efter Matriculen med No. 75 findes bemerket, af os udi 60 Deele bleven inddeelt, deraf een hver Deel holder efter Skovens Længde 40 Ruhter eller Maal, og dends Bredde 66 Ruhter eller Maal, a Ruhte eller Maal til 8 Alen beregnet. Thi haver Skovens sande Eyermand med dend første 1/60 Deels rette Skov-hugst nærværende Aar 1739 paa dend Kant hvor dend ældske Skov staar at begynde og siden Aarligen med een anden 1/60 Deel at fortfare.
Hvorved dette bliver Interessenterne til Efterretning bekiendtgiort, at det efter den Kongel. allernaadigste Forordning dennem er tilladt, at et hvert Træ, som findes udi saadanne Deel, maa fældes til det, hvortil Naturen haver det dannen og skikket, hvad Sorte det end monne være, saaledis, at pr. Exemp. Master ey hugges til Lodbielker, Lodbielke ikke hugges til Saugtømmer, og saa fremdeles. Da altsaa, som meldt, i allerhøystbemeldte Kongel. Allernaadigste Forordning bliver tilladt, at eenhver Interessent Aarlig paa saadan een Deel, det derpaa staaende Tømmer maae aptere og forbruge til det, hvortil Naturen selv kand have det dannet og skikket; Saa bliver her ved dette Tømmer alle her i Landet brugelige Ordnings-mæssige Laster forstaaet, hvilke Sorter da Skov-Eyeren saa vel som og ellers alle Vindfald, Læeger, fortørrede, beskadigede, saa og det sletteste af de alt for tæt paa hinanden staaende Træer, paa disse Deele Aarlig til smaae eller ringere Last maae udhugge. Hvorimod atterbemelte Skovs-Eyere for den nærværende og efterkommende Tiids Gafn og Bæste, alle unge i deres Vext staaende Træer og hvoraf mand med Frem-Tiiden kand have nogen Forhaabning, bør alldeeles at spare og ikke at needfældes. indtil det har opnaaet sin Fuldkommenhed.
Forst-COMMISSIONEN
Kongsberg den 4. Julj 1739
J. G. von Langen J. A. Stukenbrok L. H. Weichhart
Tidsskriftet Norsk Skogbruk publiserte i nr. 9 1964 en avbildning og avskrift av dokumentet. I den forbindelse ble dokumentet omtalt som en «driftsplan». Begrepet henspeiler antakelig på den første delen av dokumentet, der eiendommen deles opp i ruter med sikte på roterende avvirkning av ei rute hvert år gjennom ei omløpstid på 60 år. Dette er driftsprinsipper som ble brukt i Tyskland (flatefagverk), og også i mange andre land som var influert av tysk forstfaglig kompetanse.
Johan Georg von Langen var leder av Det eldre Generalforstamt 1739-46. Han fikk dette oppdraget av Kristian VI i 1737, og det første han tok fatt på var å få kartlagt og beskrevet skogene med henblikk på vekstforhold og omløpstider. Med utgangspunkt i silke vurderinger skulle man så definere hvor mye som kunne avvirkes år for år uten at det gikk ut over skogeiendommenes reproduksjonsevne. Generalforstamtets stab var altfor liten til at dette prinsippet kunne realiseres i hele skog-Norge. I området rundt Kongsberg, der etaten hadde en stor stab av forstkyndige, ble mange skogeiendommer gjort til gjenstand for forstlige analyser av den typen som ligger til grunn for dette dokumentet.
Den foreliggende "driftsplanen" gjelder eiendommen Rustrud i Numedal i 1739. På plakaten e
