DigitaltMuseum

Veggpanel

Dekormalte veggpaneler fra Hommelneset. Totalt 16 veggpaneler.

Ingeborg Kristine Myklebu (f.1870 - d.1890), datter av T.N.Mykleby /Tollef Nilsen Mykleby/. På bakside av bilde er noter av "Sørgemarsch" skrevet av T.N.Mykleby - DGA.0689_1.

Ski

Dobble lineærte linjer. Skiene er rett avskåret bak. Ingen rygg eller stei. Svak bøy med en liten utskjæring på tuppen. Skiene er meget slitte, styreranden på det ene skiet er nesten nedslitt. Bindingen er av reimer som er tredd gjennom remmehullet, ant. både tå- og hælbinding litt usikkert den er meget deffekt. Skiene kommer fra Nordre Skavern i Osen.

Ski

Teknikk: Skia er høvlet, Lærbindinga er tvunnet og stukket gjennom et rektangulært hull i skia Neverunderlaget for foten er spikret på. Form: Rektangulær Blomster, vaser. Barneski med enkel binding av lær. Hælstroppen er påmontert, men det har trolig også vært en tåstropp. Under skoen har det vært et underlag laget av never som er festet med lærremmer. Langs sidene på skia er det høvlet et spor. På andorer ble elg- skinnet festet her. Toppen er høy og bred. Innskriftene er ikke identifisert. Se merknad om overdragelsen og eierforholdet til denne skia under SJF-7054.

Ski

Teknikk: Skia er høvlet, blikkbeslag påsskrudd, metallspenna i patentbindinga er støpt, hælbindinga er påsydd lærhylser Form: Rektangulær Parallelle streker langs hele skia. Patentbinding bestående av et støpt beslag som hælbindinga er stukket inn og hvor lengden på denne kan reguleres. Bakbindinga består av to trespiler trukket med lær. Tåstroppen er stukket gjennom skia i et retangulært hull. Skia har et blikkbeslag ved overgangen til tuppen. Se merknad om eierforholdet til denne skia under SJF-7054.

Rena stasjon på Rørosbanen

Gevær

På geværet er bakre del av avtrekkerbøylen gjort av horn. Låsmekanismen er børsemaker Eberhardt Kokkins (1856-1920) patent fra 17. mars 1882, hvoretter munnladningsrifler kan forandres til bakladning. I patentstyrets komentar heter det at "konstruksjonen ligner i det vesentlige flere andre forandrings systemer med gangjern og fremoverfallende sluttstykke, f. eks. det amerikanske springfieldsystem Albinis og Milbank-Amsters. Den inneholder dog enkelte detailler, der ikke vides forhen således anordnet ved disse systemer, f. ex anordningen af stængeren samt fjæren under slutstykket, hvorved det i almindelighed angbrakte håndtag skulle kunne undværes". Dette gevær kan i sin helhet være bygget av Eberhardt Kokkin. Men han kan også bare ha bygget om ei perkusjonsrifle til sin patent. Giverens bror, Peter Kokkin, kjøpte geværet i sin tømmermerketid i Østerdalen. E. Kokkins patent finnes også på geværet SJF 3335.

dåpskjole

Smalsporet damplokomotiv type VII nr. 16 med stor frontplog ved godshuset på Rena stasjon

Tau

Tau, reip, antatt olreip, skåret av dyrehud (lær) med reiphelle (reipstrammer) av ask. Beskrivelse fra protokoll/kartotekkort: «Hudrep, olrep, med rephelle, opprinnelig fra gården N. Ilsås, Åmot, Hedmark, senere brukt på gården Segla i Løten, Hedmark, hvor giveren har bodd og som nå (1971) er overlatt til en sønn. Etter givers opplysning er reipet laget av elghud, men dette er noe tvilsomt. Det er tvunnet av tre totter. Reiphella, "snørkæillen", er laget av ask. En hjemmesmidd spiker holder den sammen i krysset. Giverens far, Carsten Ilsaas (f. 25/6 1849 på Ilsaas) eide garden til 1902, og flyttet da til Løten. Repet er trolig fra ca 1880-90. Det er brukt til å surre høylass med, repet ble festet i kanten på våskiene og gikk på kryss og tvers over lasset.»

T.N.Myklebys /Tollef Nilsen Mykleby/ familieorkester 1890.

T.N.Mykleby /Tollef Nilsen Mykleby/ og hans tre barn : Ragnhild, Olav og Asbjørn (eller Tollef) med musikkinstrumenter.

Vass-så

Lampe

Kole av støpejern

Minneplate

Minneplate i form av en 35,4 centimeter lang og 12,3 centimeter bred bordbit med innskåren tekst: «L.P.S.M Druknede den 19/5 95. Jenfantes den 5/6 95 Begravet den 8/5 95». På overkanten av den nevnte bordbiten er det påspikret en cirka 6,54 centimeter bred bordbit, med samme lengde som den underliggende. Den sistnevnte komponenten skulle skjerme den underliggende innskårne teksten. Minneplata er likevel værslitt. Den innskårne teksten refererer til Lars Pedersen Muruåsen, som skal ha blitt slengt i fossen av en roterende tømmerstokk. Lars druknet og ble først gjenfunnet etter tre uker. Minneplata ble gjenfunnet på et grantre ved Nedre Tverrenfallet 90 år etter ulykka. På dette tidspunktet var dette det eneste dødsfallet som i den lokale tradisjonen kunne knyttes til fløtinga i Tverrena. Lars Pedersen Muruåsen gikk også under navnet «Snekker-Lars». I forbindelse med begravelsen i Nordre Osen kirke 8. juni 1895 ble han innført som «Lars Persen, Husmand paa Muruaasen.» Her opplyses det at han var født i Furnes på Hedmarken 19. februar 1828. Kirkeboka for Furnes har ingen Lars Pedersen eller Lars Persen som er født på denne datoen. Derimot finnes det en Lars Pedersen, født 19. februar 1827 som sønn av gjørtler Peder Larsen og hustru Marte Larsdatter Nyhuseiet i kirkeboka for Nes på Hedmarken. Folketellingslistene fra 1891 bekrefter at Lars var født på Nes i 1827. Han bodde på dette tidspunktet på det midtre bruket i Muruåsen sammen med kona Kerste og sønnene Peter og Kristian. Yrkesrubrikken i folketellinglista er ikke utfylt.

Myntapparat

Kasse for myntbetaling av telefonsamtaler, konstruert og patentert av Eberhard Kokkin (1856-1920) i 1895. Innretningen er lagd som en rektangulær blikkboks - 18,2 X 12,5 X 7,3 centimeter, med tre glassvinduer på den flatsida som skal vende fram. Bak det øverste av dem er det innlagt et ark med følgende trykte tekst: «Telefontid: Hverdage 8-8, Søn- og Helligdage 9-10 og 3-5. Til andre Tider betales 20 Øre pr. Centralstation. Ikke-Abonnenter maa for hver Samtale betale 20 Øre. Overtrædelser heraf kan medføre Bøder af indtil 10 Kroner. Undgaa unødig lange Samtaler og afstæng Telefonen i Tordenveir. Betal først naar Samtalen er endt og Høretelefonen lagt paa sin Plads. Opringningssignal langt. Afringningssignal kort.» Det midtre glassvinduet gir bare et innblikk i ei mørk kasse, antakelig der myntene skulle lande. Det nedre vinduet viser inn på ei skrå flate med et ark hvor det står «Har» og «betalt». Mellom disse ordene er det ei renne for mynt. På denne renna er det plasser en liten lapp med ordet «ikke». I den nedre enden av kassa er det en beholder av blikk - 12,2 X 7,3 X 7,2 centimeter - med en messingknapp av en type som ofte ble brukt på skuffefronter sentralt på undersida. I tverrendene av den ytre kassa og skuffen er det rektangulære spalter for en 14,7 centimeter lang jerntein som stikkes gjennom, og låses ved hjelå av et lite hengelås av messing i et hull i enden av jernteinen. Nøkkel til låset er vedhengt. På innsida av skuffens ene endevegg er det for øvrig ei lita trakt, som skal gjøre det enklere å stikke teinen inn riktig. På toppen av kassa er det ei innkastspalte for mynter. Diagonalt på den ene sida av kassa er det et rør som omslutter ei ståltrådhekte. På baksida av kassa er det påloddet fire bandjern med hull for oppskruing på vegg. Sentralt på frontens nedre del har konstruktøren loddet på en liten mynt med teksten «E. KOKKOIN PATENT AASTA ST.» Ytterflatene på kassa er svartlakkerte, med inntak av fronten, som er gullfarget.