189 results in DigitaltMuseum:

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i juni 1940. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. I forgrunnen og til høyre i bildet ser vi turbinrøret, som skulle lede vann fra et basseng i enden av nedover mot kraftstasjonen ved Brufallet. Røret hadde et rundt tverrsnitt og var lagd av bord som ble holdt ihop av tettsittende jerngjorder. Det kvilte på betongfundamenter i en forsenkning som stedvis var nedsprengt i berget på sørøstre side av elveløpet.

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i juni 1940. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt gikk det tømmer på elva. En del av stokkene ble liggende i det kvitskummende strømkavet i fallsona under dammen. Litt mer informasjon om kraftutbygginga i Søndre Osa, og om anlegget ved Kvernfallet spesielt, finnes under fanen «Opplysninger».

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i juni 1940. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt gikk det tømmer på elva. En del av stokkene ble liggende i det kvitskummende strømkavet i fallsona under dammen. Litt mer informasjon om kraftutbygginga i Søndre Osa, og om anlegget ved Kvernfallet spesielt, finnes under fanen «Opplysninger».

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i juni 1940. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt gikk det tømmer på elva. En del av stokkene ble liggende i det kvitskummende strømkavet i fallsona under dammen. Litt mer informasjon om kraftutbygginga i Søndre Osa, og om anlegget ved Kvernfallet spesielt, finnes under fanen «Opplysninger».

Osdammen som ble bygd i 1936-1938 ved elva Søndre Osas utløp

Osdammen som ble bygd i 1936-1938 ved elva Søndre Osas utløp fra Osensjøen i Åmot i Hedmark. Dette var en solid betongkonstruksjon som ble bygd som erstatning for en eldre tømmerkistedam, som primært hadde vært bygd for å magasinere fløtingsvann til det umiddelbart nedenforliggende elveløpet. Den Osdammen vi ser på dette fotografiet skulle magasinere atskillig større mengder vann som kunne slippes utover vinteren og våren for å holde kraftverkene i drift også i perioder med beskjedent tilsig av vann til elvene i Glommavassdraget. Den skulle også kunne holde igjen vann i perioder med flomvannføring. Likevel skulle den ikke være til hinder for skogbrukets behov for å bruke vassdraget som transportåre for tømmer som ble solgt til trelast- og papirindustri i mer kystnære strøk. Dette fotografiet, som er tatt fra søndre elvebredd, viser dammen slik den så ut i juni 1940. Mer informasjon om reguleringa av Osensjøen i slutten av 1930-åra finnes under fanen «Opplysninger». Damprosjektet skapte også muligheter for ei bru som åpnet for gjennomgangstrafikk langs Osensjøens vestside. Etter forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening om veg på damkrona vedtok fylkesvegstyret i 1937 å betale de merutgiftene dette var kalkulert å ville påførte utbyggerne – 12 010 kroner – over tre år.

Osdammen, reguleringsdammen ved Osensjøens utløp i elva Sønd

Osdammen, reguleringsdammen ved Osensjøens utløp i elva Søndre Osa i Åmot, Hedmark, fotografert i juni 1940. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, fra en posisjon ved nordre elvebredd nedenfor den da nye dammen. Den var utført i armert betong, med fire løp, hvorav de fire søndre [her ser vi egentlig bare tre av dem] var stengt med «nåler» - planker som var stilt loddrett, tett i tett på motstrøms side av dammen. Den hevbare stålluka i tømmerløpet sto åpen da dette bildet ble tatt, slik at oppmagasinert vann og tømmer falt ned i et kvitskummende parti like nedenrfor dammen. En del stokker var også skylt inn mot land på nordsida av elva (til venstre i dette bildet). Damprosjektet skapte også muligheter for ei bru som åpnet for gjennomgangstrafikk langs Osensjøens vestside. Etter forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening om veg på damkrona vedtok fylkesvegstyret i 1937 å betale de merutgiftene dette var kalkulert å ville påførte utbyggerne – 12 010 kroner – over tre år.

Tømmerslipp gjennom Osdammen, der elva Søndre Osa renner et

Tømmerslipp gjennom Osdammen, der elva Søndre Osa renner et av Valmen i den nordvestre delen av Osensjøen i Åmot, Hedmark. Fotografiet er tatt i juni 1940, fra en posisjon ved elvas søndre bredd, like nedenfor dammen. Det viser den betongstøpte reguleringsinnretningen, med bru på damkrona, omgitt av jernrekkverk. Vi ser også hvordan de to løpene til høyre i bildet var stengt med «nåler» - vegger av loddrette, tettstilte planker på motstrøms side av dammen. Tømmerløpet (til venstre) sto derimot åpent. Her fosset vannet ut av den regulerte sjøen og førte med seg tømmerstokker, som etter å ha passert damterskelen landet i et strømkav nedenfor dammen. Damprosjektet skapte også muligheter for ei bru som åpnet for gjennomgangstrafikk langs Osensjøens vestside. Etter forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening om veg på damkrona vedtok fylkesvegstyret i 1937 å betale de merutgiftene dette var kalkulert å ville påførte utbyggerne – 12 010 kroner – over tre år.

«Nydammen» ved Osfallet i elva Søre Osa i Åmot i Hedmark, fo

«Nydammen» ved Osfallet i elva Søre Osa i Åmot i Hedmark, fotografert i 1924. Denne dammen ble reist som erstatning for den opprinnelige kraftverksdammen på dette stedet, som ble fullstendig ødelagt under flom i mai 1916, bare to år etter at den ble satt i drift (jfr. fanen «Opplysninger»). Den avbildete dammen var langt mindre og et enklere provisorium, bygd for å få i gang igjen eletrisitetsforsyninga til bygdesenteret Rena og den treforedlingsbedriften som var under etablering der. Fotografiet viser en armert betongdam med kraftige sidevanger. Vi ser også hvordan vannmassene, etter å ha passert damterskelen, falt ned i et kvitskummende strømkav der tømmerstokkene kunne få hard medfart.

Etter det katastrofale dambruddet ved Osfallet i Søndre Osa

Etter det katastrofale dambruddet ved Osfallet i Søndre Osa i Åmot i Hedmark våren 1916 brøt elva seg et nytt løp. Den opprinnelige kraftverksdammen lot seg ikke restaurere. I stedet ble det bygd en ny betongdam i det nye løpet elva hadde grav etter dambruddet, «Nydammen». Dette var en kraftig, armert betongkonstruksjon. Da dette fotografiet ble tatt gikk Søndre Osa strid gjennom damåpningen, og en del fløtingstømmer var blitt presset sammen i en haug på nordvestsida av damløpet. Vi ser også rasflatene i sand- og grusmassene der vannmassene hadde gravd et nytt elveløp året før dette fotografiet ble tatt. Ei avskrift av fløtingsskjønnet som ble avviklet i forbindelse med bygginga av dette nye damløpet finnes under fanen «Opplysninger».

Osdammen, der vannet fra Osensjøen (Valmen) renner over i el

Osdammen, der vannet fra Osensjøen (Valmen) renner over i elva Søndre Osa, som etter 17 kilometer går over i elva Rena som i sin tur renner ut i Glomma. Søndre Osa skal ha hatt kjøpmannsfløting siden 1811. Den første dammen på dette stedet skal ha vært oppført i 1850 og ombygd i 1860-åra. Da dette fotografiet ble tatt hadde dammen sju løp med mellomliggende steinfylte tømmeristekar. Mellom karene går det bru med rekkverk. Bildet viser fire menn som inspiserer dammen. Den avbildete dammen ble avløst av en moderne regulerings- og fløtingsdam av betong i 1938.

Tømmerfløting i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fo

Tømmerfløting i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt våren 1936, ved den da nybygde kraftverksdammen ved Kvernfallet. I forgrunnen ser vi hvordan vannet og tømmerstokkene fløt over den avrundete damkrona. Noen av stokkene reiste seg i strømkavet under dammen, før de fløt videre. Den underliggende konstruksjonen, som vi ikke ser på dette bildet, var utført i armert betong. I 1936 var det innmeldt 383 088 tømmerstokker til fløting fra Osensjøen og tilflytende vassdrag. 28 prosent av stokkene ble levert ved Slemma, 10 prosent ved Nordre Osa, 7 prosent ved Brøa, 13 prosent ved Ena med Ulvsjøvassdraget, 7 prosent ved Tverrena og resten, 35 prosent, ble levert ved Osensjøens strender. Alt dette tømmeret. pluss noe av et kvantum på 72 506 stokker som var levert ved Søndre Osa, skulle passere den nye kraftverksdammen ved Kvernfallet. Aktørene i fløtinga var naturlig nok spente på om dammen kom til å bli et hinder der stokkene satte seg fast på eller like nedenfor dammen. Fallhøyden var heller ikke så stor at de stokkene som landet med ei av endeflatene under dammen ble påført skader. Kvernfalldammen kom ikke til å skape nevneverdige problemer for tømmerfløtinga.

Tømmerfløting i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fo

Tømmerfløting i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt våren 1936, skrått i motstrøms retning, fra søndre elvebredd mot den da nybygde kraftverksdammen ved Kvernfallet. I forgrunnen ser vi hvordan vannet og tømmerstokkene fløt over den avrundete damkrona. Noen av stokkene reiste seg i strømkavet under dammen, før de fløt videre. Den underliggende konstruksjonen, som vi ikke ser på dette bildet, var utført i armert betong. I 1936 var det innmeldt 383 088 tømmerstokker til fløting fra Osensjøen og tilflytende vassdrag. 28 prosent av stokkene ble levert ved Slemma, 10 prosent ved Nordre Osa, 7 prosent ved Brøa, 13 prosent ved Ena med Ulvsjøvassdraget, 7 prosent ved Tverrena og resten, 35 prosent, ble levert ved Osensjøens strender. Alt dette tømmeret. pluss noe av et kvantum på 72 506 stokker som var levert ved Søndre Osa, skulle passere den nye kraftverksdammen ved Kvernfallet. Aktørene i fløtinga var naturlig nok spente på om dammen kom til å bli et hinder der stokkene satte seg fast på eller like nedenfor dammen. Fallhøyden var heller ikke så stor at de stokkene som landet med ei av endeflatene under dammen ble påført skader. Kvernfalldammen kom ikke til å skape nevneverdige problemer for tømmerfløtinga.

Tømmerfløting i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fo

Tømmerfløting i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt våren 1936, ved den da nybygde kraftverksdammen ved Kvernfallet. I forgrunnen ser vi hvordan vannet og tømmerstokkene fløt over den avrundete damkrona. Noen av stokkene reiste seg i strømkavet under dammen, før de fløt videre. Den underliggende konstruksjonen, som vi ikke ser på dette bildet, var utført i armert betong. Fallhøyden var heller ikke så stor at de stokkene som landet med ei av endeflatene under dammen ble påført skader. Kvernfalldammen kom ikke til å skape nevneverdige problemer for tømmerfløtinga. Til venstre i bildet skimter vi den nedre delen av et trestillas, et skråplan med skinnegang for vogner som antakelig hadde vært brukt i anleggsperioden. Til høyre i bakgrunnen sto det en stubbebryter.

Fra dammen ved Kvernfallet i elva Søndre Osa, like ved gards

Fra dammen ved Kvernfallet i elva Søndre Osa, like ved gardsbruket Ulvåvollen i Åmot. Fotografiet er antakelig tatt fra elvas søndre bredd med et støpt landkar av betong helt til høyre i bildet og ei damkrone som skaper en anslagsvis to meter høy, avrundet terskel i vassdraget. Da bildet ble tatt var elva preget av vårflom om mye fløtingsvirke. Vi ser hvordan stokkene gled over damkrona. Bildet viser også at det var i ferd med å danne seg en vase (haug) i strømkavet nedenfor dammen, til venstre i bildeflata. Langs elvebreddene ovenfor dammen sto barskogen tett langs elvebredden.

Kvernfallet i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark, fotografert

Kvernfallet i elva Søndre Osa i Åmot i Hedmark, fotografert i 1936. Bildet er tatt fra søndre elvebredd mot den da nybygdge terskeldammen, som skulle stuve opp vann til et nedenforliggende kraftverk. Bildet er tatt på et tidspunkt da det var betydelig vannføring i elvefaret. Bildet viser hvordan fløtingstømmeret fløt over damkrona og falt ned i det kvitskummende strømkavet under dammen, før det fløt videre med elvestrømmen.

Tømmervase i damløp ved Kvernfallet i elva Søndre Osa, som r

Tømmervase i damløp ved Kvernfallet i elva Søndre Osa, som renner vestover fra Osensjøen til den faller ut i nedre del av elva Rena. Denne elvestrekningen er om lag 17 kilometer lang. Høydeforskjellen mellom utløpet fra Valmen i Osensjøen og møtet med Rena-elva er drøyt 200 meter. På den nedre delen av denne elvestrekningen var det to fossefall, der det på 1900-tallet ble bygd kraftverk, Osfallet og Kvernfallet. Dette fotografiet er fra Kvernfallet. Vi ser et damløp med støpte sidevanger der det hadde blitt liggende igjen en tømmerhaug. I det nedenforliggende elveløpet gikk elva flomstor og kvitskummende ved damarm av betong. Dette fotografiet ble tatt i 1938, drøyt halvannet år etter at kraftverket ved Kvernfallet ble åpnet.

Tømmervase i damløp ved Kvernfallet i elva Søndre Osa, som r

Tømmervase i damløp ved Kvernfallet i elva Søndre Osa, som renner vestover fra Osensjøen til den faller ut i nedre del av elva Rena. Denne elvestrekningen er om lag 17 kilometer lang. Høydeforskjellen mellom utløpet fra Valmen i Osensjøen og møtet med Rena-elva er drøyt 200 meter. På den nedre delen av denne elvestrekningen var det to fossefall, der det på 1900-tallet ble bygd kraftverk, Osfallet og Kvernfallet. Dette fotografiet er fra Kvernfallet. Vi ser et damløp med støpte sidevanger der det hadde blitt liggende igjen en tømmerhaug. I det nedenforliggende elveløpet gikk elva flomstor og kvitskummende ved damarm av betong. Dette fotografiet ble tatt i 1938, drøyt halvannet år etter at kraftverket ved Kvernfallet ble åpnet.

Tømmerfløtere nedenfor Nydammen i Søndre Osa, Åmot, Hedmark.

Tømmerfløtere nedenfor Nydammen i Søndre Osa, Åmot, Hedmark. Dammen har armer av betong. Fløtere, tømmer på land.

Tømmervase. Kraftverksdam, nedenfor Osfallet i Søndre Osa, Å

Tømmervase. Kraftverksdam, nedenfor Osfallet i Søndre Osa, Åmot.

Renne ved Osfallet kraftverk i elva Søndre Osa, Åmot, Hedmar

Renne ved Osfallet kraftverk i elva Søndre Osa, Åmot, Hedmark.