3,691 results in DigitaltMuseum:

Skogskonflikten Rena i 1933

Skogskonflikten Rena i 1933

Tømmer i elva.

Tømmer i elva.

Terskeldam, tømmer over dammen.

Terskeldam, tømmer over dammen.

Tømmergangen gj. kanalen under tappingen.

Tømmergangen gj. kanalen under tappingen.

Tømmer i elva.

Tømmer i elva.

Tømmer i elva.

Tømmer i elva.

Tømmergangen gj. kanalen under tappingen.

Tømmergangen gj. kanalen under tappingen.

"Osmund" elveutløp, sandskråninger, snø.

"Osmund" elveutløp, sandskråninger, snø.

Godstog til Tynset på Rena stasjon. Toget trekkes av damplok

Godstog til Tynset på Rena stasjon. Toget trekkes av damplokomotiv type 26c nr. 414. Godstog til Hamar i spor 3, kryssende persontog i spor 1.

Skifting på Elverum stasjon. Damplok type 27a nr. 220 skifte

Skifting på Elverum stasjon. Damplok type 27a nr. 220 skifter sammen persontog 373 til Rena.

Kanal fra Valmtjern til den nye Osdammen ved Osensjøen, Nord

Kanal fra Valmtjern til den nye Osdammen ved Osensjøen, Nordre Osen. Skådam.

Den gamle tømmerslepebåten Trysilknut, fotografert 29. juli

Den gamle tømmerslepebåten Trysilknut, fotografert 29. juli 2023 under Osendagene. Dette er et årlig arrangement, der Trysilknut pleier å gå fra sin base på Sørlistøa til Nord-Osen, der frammøtte tilbys en liten båttur, før Trysilknut returnerer til Sørlistøa, fulgt av en båtparade der mange av fritidsbåteierne i Osen deltar. Dette fotografiet ble tatt idet man forberedte seg til denne båtparaden. Osensjøen er om lag 28 kilometer lang og bortimot 3 kilometer bred. Slepebåten Trysilknut ble kontrahert ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad med sikte på at man skulle kunne mekanisere bukseringa av tømmeret over det 47 kvadratkilometer store vannspeilet. Komponentene ble transportert med jernbanen til Rena stasjon på Rørosbanen, og derfra ble de kjørt videre til Nordre Osen på hestesleder. Der ble komponentene klinket og skrudd sammen, slik at fartøyet kunne sjøsettes så snart isen var gått i 1914. Fra starten av hadde Trysilknut dampmaskin med en yteevne på 75 hestekrefter. Vinteren 1957-58 ble fikk båten dieselmotor med 135 hestekrefter. Tømmerfløtinga i denne delen av Glommavassdraget ble avviklet i 1984. Året etter kjøpte Norsk Skogbruksmuseet fløtingssenteret Sørlistøa med sikte på å etablere en filial der. «Osensjøsamlingene - Sørlistøa fløtermuseum» ble åpnet i 1989 med Trysilknut som en sentral attraksjon. Museet tilbød publikum korte turer på sjøen. Seinere har det vært foretatt mindre reparasjoner på skroget med bistand fra Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter i Kristiansand, mens Hardanger fartøyvernsenter ved Morten Hesthammer som hovedansvarlig restaurerte interiøret i 2011-2012.

Fra salongen under dekk på slepebåten Trysilknut (Trysil-Knu

Fra salongen under dekk på slepebåten Trysilknut (Trysil-Knut). Fotografiet viser et av mannskapsmedlemmene, som slappet av med et ukeblad på ei køye, bak en vinklet sittebenk og et spisebord. Dette fotografiet ble antakelig tatt i 1984, den siste sesongen det foregikk tømmerfløting på Osensjøen. Denne innsjøen er om lag 28 kilometer lang og bortimot 3 kilometer bred. Slepebåten Trysilknut ble kontrahert ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad med sikte på at man skulle kunne mekanisere bukseringa av tømmeret over det 47 kvadratkilometer store vannspeilet. Komponentene ble transportert med jernbanen til Rena stasjon på Rørosbanen, og derfra ble de kjørt videre til Nordre Osen på hestesleder. Der ble komponentene klinket og skrudd sammen, slik at fartøyet kunne sjøsettes så snart isen var gått i 1914. Fra starten av hadde Trysilknut dampmaskin med en yteevne på 75 hestekrefter. Vinteren 1957-58 ble fikk båten dieselmotor med 135 hestekrefter. Samtidig ble både eksteriøret og interiøret en helt ombygd. Den nye innredningen, som vi ser noe av her, ble levert av Iver Hagens båtbyggeri på Hjelset ved Molde.

To av mannskapet på slepebåten Trysilknut (Trysil-Knut) foto

To av mannskapet på slepebåten Trysilknut (Trysil-Knut) fotografert i styrhuset, antakelig i 1984, den siste sesongen det foregikk tømmerfløting på Osensjøen. Begge sto med ansiktene framovervendt, og den ene betjente rattet. Osensjøen er om lag 28 kilometer lang og bortimot 3 kilometer bred. Slepebåten Trysilknut ble kontrahert ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad med sikte på at man skulle kunne mekanisere bukseringa av tømmeret over det 47 kvadratkilometer store vannspeilet. Komponentene ble transportert med jernbanen til Rena stasjon på Rørosbanen, og derfra ble de kjørt videre til Nordre Osen på hestesleder. Der ble komponentene klinket og skrudd sammen, slik at fartøyet kunne sjøsettes så snart isen var gått i 1914. Fra starten av hadde Trysilknut dampmaskin med en yteevne på 75 hestekrefter. Vinteren 1957-58 ble fikk båten dieselmotor med 135 hestekrefter. Samtidig ble både eksteriøret og interiøret en helt ombygd. Den nye innredningen, som vi ser noe av her, ble levert av Iver Hagens båtbyggeri på Hjelset ved Molde.

Fra salongen under dekk på slepebåten Trysilknut (Trysil-Knu

Fra salongen under dekk på slepebåten Trysilknut (Trysil-Knut). Fotografiet viser to av mannskapsmedlemmene, sittende på en vinklet benk ved et bord med askebeger, kaffekopper og - kjele. Akkurat da dette fotografiet ble tatt var Nikolai Myrene, som var maskinist, i ferd med å skjenke kaffe fra en kvitemaljert kjele. Dette fotografiet ble antakelig tatt i 1984, den siste sesongen det foregikk tømmerfløting på Osensjøen. Denne innsjøen er om lag 28 kilometer lang og bortimot 3 kilometer bred. Slepebåten Trysilknut ble kontrahert ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad med sikte på at man skulle kunne mekanisere bukseringa av tømmeret over det 47 kvadratkilometer store vannspeilet. Komponentene ble transportert med jernbanen til Rena stasjon på Rørosbanen, og derfra ble de kjørt videre til Nordre Osen på hestesleder. Der ble komponentene klinket og skrudd sammen, slik at fartøyet kunne sjøsettes så snart isen var gått i 1914. Fra starten av hadde Trysilknut dampmaskin med en yteevne på 75 hestekrefter. Vinteren 1957-58 ble fikk båten dieselmotor med 135 hestekrefter. Samtidig ble både eksteriøret og interiøret en helt ombygd. Den nye innredningen, som vi ser noe av her, ble levert av Iver Hagens båtbyggeri på Hjelset ved Molde.

Tømmerbom, fotografert fra akterdekket, over styrhuset på sl

Tømmerbom, fotografert fra akterdekket, over styrhuset på slepebåten Trysilknut (Trysil-Knut). Dette fartøyet bukserte tømmer på Osensjøen, som ligger i grensetraktene mellom Åmot og Trysil kommuner i Hedmark, drøyt 430 meter over havet. Innsjøen har et nedslagsfelt på om lag 1 300 kvadratkilometer, og på om lag halvparten av dette arealet vokser det produktiv skog. Tømmeret fra disse skogene ble lenge kjørt til sjøen vinterstid eller fløtet dit på tilløåpselvene når våren kom. Osensjøen er om lag 28 kilometer lang og bortimot 3 kilometer bred. Slepebåten ble kontrahert ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad med sikte på at man skulle kunne mekanisere bukseringa av tømmeret over det 47 kvadratkilometer store vannspeilet. Komponentene ble transportert med jernbanen til Rena stasjon på Rørosbanen, og derfra ble de kjørt videre til Nordre Osen på hestesleder. Der ble komponentene klinket og skrudd sammen, slik at fartøyet kunne sjøsettes så snart isen var gått i 1914. Fra starten av hadde Trysilknut dampmaskin med en yteevne på 75 hestekrefter. Vinteren 1957-58 ble fikk båten dieselmotor med 135 hestekrefter. Samtidig gjennomgikk både eksteriøret og interiøret en betydelig ombygning. Når våren kom ble tømmeret samlet i ringbommer, som den vi ser på dette fotografiet, og buksert langsomt mot Valmen i den nordvestre enden av innsjøen, for videre fløting i rennende vann i elvene Søndre Osa, Rena og Glomma. Som vi ser av fotografiet hang tømmerbommen bak Trysilknut i ei lang slepeline som var forankret i en krok på akterdekket. Dette fotografiet er tatt i Valmen, antakeli i 1984, som ble den siste fløtingssesongen på Osensjøen. Her skulle slepet ble løsnet og bommen skulle åpnes, slik at tømmeret kunne fløtes videre på rennende vann nedover Søndre Osa, Rena og Glomma. Da dette fotografiet ble tatt kan det virke som om man forsøkte å skyve tømmeret mot Osdammen ved hjelp av baugen på Trysilknut. Bildet ble antakelig tatt i 1984, som var den siste fløtingssesongen i denne delen av Glommavassdraget,

Fra akterdekket på slepebåten Trysilknut (Trysil-Knut), der

Fra akterdekket på slepebåten Trysilknut (Trysil-Knut), der et av mannskapsmedlemmene løsnet trossa som hadde vært brukt under bukseringa av tømmer på Osensjøen. Denne innsjøen ligger i grensetraktene mellom Åmot og Trysil kommuner i Hedmark, drøyt 430 meter over havet. Innsjøen har et nedslagsfelt på om lag 1 300 kvadratkilometer, og på om lag halvparten av dette arealet vokser det produktiv skog. Tømmeret fra disse skogene ble lenge kjørt til sjøen vinterstid eller fløtet dit på tilløåpselvene når våren kom. Osensjøen er om lag 28 kilometer lang og bortimot 3 kilometer bred. Slepebåten ble kontrahert ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad med sikte på at man skulle kunne mekanisere bukseringa av tømmeret over det 47 kvadratkilometer store vannspeilet. Komponentene ble transportert med jernbanen til Rena stasjon på Rørosbanen, og derfra ble de kjørt videre til Nordre Osen på hestesleder. Der ble komponentene klinket og skrudd sammen, slik at fartøyet kunne sjøsettes så snart isen var gått i 1914. Fra starten av hadde Trysilknut dampmaskin med en yteevne på 75 hestekrefter. Vinteren 1957-58 ble fikk båten dieselmotor med 135 hestekrefter. Samtidig gjennomgikk både eksteriøret og interiøret en betydelig ombygning. Når våren kom ble tømmeret samlet i ringbommer, flytende ringer av sammenlenkete tømmerstokker som omsluttet en mengde løstømmer. Slik ble fløtingsvirket buksert langsomt mot Valmen i den nordvestre enden av innsjøen, for videre fløting i rennende vann i elvene Søndre Osa, Rena og Glomma. Trossa mellom slepebåten og tømmerbommen måtte være ganske lang, for ellers ville bevegelsene i «propellvannet» bremse bommen under buksering. Når slepet nådde den ytre enden av Valmen, der Søndre Osa rant ut av sjøen, ble bommen løsnet og åpnet, slik at tømmeret kunne fløtes videre på rennende vann nedover Søndre Osa, Rena og Glomma. Bildet ble antakelig tatt i 1984, som var den siste fløtingssesongen i denne delen av Glommavassdraget,

Maskinist Nikolai Myrene (1931-2002) fotografert i luka på a

Maskinist Nikolai Myrene (1931-2002) fotografert i luka på akterdekket på slepebåten Trysilknut (Trysil-Knut), der det var mulig å klatre ned i eller opp fra maskinrommet. Myrene var arbeidskledd, med dongerijakkeog skyggelue. Trysilknut ble kontrahert ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad med sikte på at man skulle kunne mekanisere bukseringa av tømmeret over det 47 kvadratkilometer store vannspeilet på Osensjøen, i grensetraktene mellom Åmot og Trysil kommuner i Hedmark. Komponentene til fartøyet ble transportert med jernbanen til Rena stasjon på Rørosbanen, og derfra ble de kjørt videre til Nordre Osen på hestesleder. Der ble komponentene klinket og skrudd sammen, slik at fartøyet kunne sjøsettes så snart isen var gått i 1914. Fra starten av hadde Trysilknut dampmaskin med en yteevne på 75 hestekrefter. Vinteren 1957-58 ble fikk båten dieselmotor med 135 hestekrefter. Samtidig gjennomgikk både eksteriøret og interiøret en betydelig ombygning. I sampperioden måtte Glomma fellesfløtingsforening hyre skippere og maskinister med sertifikater og fartstid, som oftes fra Fredrikstad-regionen. Etter at båten fikk dieseldrift ble den drevet med lokalt mannskap. Nikolai Myrene var en av disse.

Tømmerbom, fotografert fra akterdekket på slepebåten Trysilk

Tømmerbom, fotografert fra akterdekket på slepebåten Trysilknut (Trysil-Knut). Dette fartøyet bukserte tømmer på Osensjøen, som ligger i grensetraktene mellom Åmot og Trysil kommuner i Hedmark, drøyt 430 meter over havet. Innsjøen har et nedslagsfelt på om lag 1 300 kvadratkilometer, og på om lag halvparten av dette arealet vokser det produktiv skog. Tømmeret fra disse skogene ble lenge kjørt til sjøen vinterstid eller fløtet dit på tilløåpselvene når våren kom. Osensjøen er om lag 28 kilometer lang og bortimot 3 kilometer bred. Slepebåten ble kontrahert ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad med sikte på at man skulle kunne mekanisere bukseringa av tømmeret over det 47 kvadratkilometer store vannspeilet. Komponentene ble transportert med jernbanen til Rena stasjon på Rørosbanen, og derfra ble de kjørt videre til Nordre Osen på hestesleder. Der ble komponentene klinket og skrudd sammen, slik at fartøyet kunne sjøsettes så snart isen var gått i 1914. Fra starten av hadde Trysilknut dampmaskin med en yteevne på 75 hestekrefter. Vinteren 1957-58 ble fikk båten dieselmotor med 135 hestekrefter. Samtidig gjennomgikk både eksteriøret og interiøret en betydelig ombygning. Når våren kom ble tømmeret samlet i ringbommer, som den vi ser på dette fotografiet, og buksert langsomt mot Valmen i den nordvestre enden av innsjøen, for videre fløting i rennende vann i elvene Søndre Osa, Rena og Glomma. Som vi ser av fotografiet hang tømmerbommen bak Trysilknut i ei lang slepeline som var forankret i en krok på akterdekket. Dette fotografiet er tatt i Valmen, antakeli i 1984, som ble den siste fløtingssesongen på Osensjøen. Her skulle slepet etter hvert løsnes og bommen skulle åpnes, slik at tømmeret kunne fløtes videre på rennende vann nedover Søndre Osa, Rena og Glomma. Som vi ser hang tømmerbommen bak Trysilknut i ei lang slepeline som var forankret i en krok på akterdekket. Stor avstand mellom akterenden på båten og tømmerbommen var viktig for å unngå at bevegelser i «propellvannet» skulle bremse bommen. To robåter han på slep bak Trysilknut, slik at mannskapet lett kunne ta seg over til bommen om det var behov for det. Bildet ble antakelig tatt i 1984, som var den siste fløtingssesongen i denne delen av Glommavassdraget,

Flyfotografi av slepebåten Trysilknut (Trysil-Knut) med tømm

Flyfotografi av slepebåten Trysilknut (Trysil-Knut) med tømmerslep på Osensjøen, som ligger i grenseområdet mellom Åmot og Trysil kommuner i Hedmark. Dette fotografiet ble antakelig tatt i 1984, som var den siste fløytingssesongen i denne delen av Glommavassdraget. Trysilknut ble bygd ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad. Komponentene ble transportert med jernbanen til Rena stasjon på Rørosbanen, og derfra ble de kjørt videre til Nordre Osen på hestesleder. Der ble komponentene klinket og skrudd sammen, slik at fartøyet kunne sjøsettes så snart isen var gått i 1914. Fra starten av hadde Trysilknut dampmaskin med en yteevne på 75 hestekrefter. Vinteren 1957-58 ble fikk båten dieselmotor med 135 hestekrefter. Samtidig gjennomgikk både eksteriøret og interiøret en betydelig ombygning. Osensjøen er 28 kilometer lang og har et vannspeil på om lag 47 kvadratkilometer. Tømmer fra omkringliggende skoger ble dels fløtet til sjøen på elvene som hadde utløp i sjøen, dels levert på isen på ettervinteren. Når våren kom ble tømmeret samlet i ringbommer, som den vi ser på dette fotografiet, og buksert langsomt mot Valmen i den nordvestre enden av innsjøen, for videre fløting i rennende vann i elvene Søndre Osa, Rena og Glomma. Som vi ser av fotografiet hang tømmerbommen bak Trysilknut i ei lang slepeline som var forankret i en krok på akterdekket. Stor avstand mellom akterenden på båten og tømmerbommen var viktig for å unngå at bevegelser i «propellvannet» skulle bremse bommen. Slepehastigheten måtte uansett være lav, for ellers ville løstømmeret lett smyge under bommen, som var en ring, lagd av sammenkjedete tømmerstokker.