2,052 results in DigitaltMuseum:

Sykkel

Veltepetter i med hjul av tre og stang av metall. Justerbart sete og pedaler. Sete trukket i lær. Styreholker av tre.

Lue

Sateng av brun bomull og svart silke. Fôr av bomullslerret. Framstykket har søm midt foran og midt bak med en skjøt på hver side av midt bak. Pullen har seks enveisfolder på hver side foran, motfold midt framme. Resten av pullen er rynka. Framstykket og pullen er sydd ferdig med skjult sømmon før de syes til hverandre med to rader kastesting. Spilsøm på framstykket midt bak. Midt foran på framstykket er hovedstoff og fôr sydd sammen hver for seg. Langs ytterkanten er fôret sydd til hovedstoffet med faldesting, ca 6 sting pr. cm., som vises som prikkesting på retta. Ekstra prikkestingsrad 0,35-0,4 cm inn fra ytter- kanten. Sytråd: svart totrådet silke. Svart silkeband med smal lerrets- stripe på ytterkant og sateng innenfor som er festa rundt pullen, sløyfe midt foran. Bobinettblonde sydd glatt til framkanten og delvis rynka og motfoldelagt rundt framspissen og langs hele nedre kant. Svarte bomullsbendelband til knytting, trulig sekundære. Bredde midt framme: 8,5 cm. Høgde søm midt bak: 6 cm. Høgde pull: ca. 27 cm. Bredde band: 5,2 cm. Bredde blonde: 5 cm.

Barkespade

Helsmidd, sepesalkonstruert, barkespade uten skaft. Bladet er tykt og smalt, og istedenfor for å bli tynnere fram mot eggen er bladet her tykt, nærmest å sammenligne med ryggen på et økseblad. Det ser ut som om stålet er oppvarmet og brettet bakover for så å bli sveiset sammen til dobbel tykkelse. Skaftholken er 8,5 centimeter lang. I denne holken er det gjennombrutt to hull som gjør det mulig å feste barkespaden med spiker eller skrue til skaftet.(Det er ikke tenkt at denne barkespaden skal brukes til barking.) Denne spesialkonstruerte barkespaden er brukt under opplæring i arbeidsteknikk - presisjonstrening, spikerbarking - ved skogskolen på Sønsterud i Åsnes. Det er grunn til å tro at redskapet er tilvirket av skogskolens personale.

Klatresko

Klatresko som spennes fast med reimer til brukerens fottøy. Klatreskoen brukes blant annet i forbindelse med montering av utstyr til taubaner og kabelkraner i kvisfrie trestammer som brukes som mastetrær. (Se Samset, 1981, s.82) Kaltreskoen er laget av et smidd flattjern, cirka 45 cm langt og 2,5 cm bredt, med en cirka 7 centimeter lang skråstilt pigg (klatrepigg) på ene siden. Det er denne piggen som føres inn i trestammmen. Jernet er i ene enden bøyd vinkelrett til et fotjern. I enden av fotjernet, steget, er det festet en smidd ring. Øverst, på ene siden av jernet, er det fastsveiset en bøyle av rundtjern. (Kaltreskoen regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)

Uthusbygningen på eiendommen Breidablikk på Flisa i Åsnes kommune i Hedmark, fotografert i 1934, etter at Glomma fellesfløtingsforening hadde kjøpt dette stedet. Bygningen ble bygd for trelasthandler Emil Elseth (1869-1934), sannsynligvis tidlig på 1900-tallet. På fotografiet framstår dette som en toetasjes bygning med utvendig bordkledning. De har saltak. Til venstre på bildet er det en endefløy med møneretning vinkelrett på hovedfløyen. Her er det en åpen veranda mot gardstunet i 2. etasje. Til høyre er det også en fløy vinkelrett på hovedvolumet. Også denne bygningsdelen har saltak, med todelt port i gavlen og oppkjørselsbru fra gardstunet. Mellom endefløyen og arken ser vi en stolpebåren del, og i førsteetasje under denne en inntrukket vegg med en dobbelt port og ei enkelt dør. Under oppkjørselsbrua var det et hus med pulttak og med todelt dør. Hoveddelen av bygningen skal ha vært 20,5 meter lang, 7,9 meter bred og drøyt 4,25 meter høy. Fløyen til venstre i bildet var drøyt 10,2 meter lang. Den inneholdt opprinnelig drengestue og handverkerrom, samt et ishus, i første etasje. I andre etasje var det bodrom bak den åpne verandaen. Den midtre delen av bygningen inneholdt vognskjul, et tom for seletøy og fôrgolv. I den delen av bygningen som ligger til høyre på bildet var det stall med tre spilltau, hønsehus, grisehus, skåle, materiallager, vedskåle og utedoer. Her var det høyrom overetasjen. Bygningen var dels oppført av reisverk, dels av murverk. I 1917-18 ble det tilbygd et fjøs av teglstein, antakelig i den enden av huset som ikke er synlig på dette bildet. Fjøset hadde fem båsplasser. Bilen til høyre i bildet er en Hudson fra 1929-30.

Måleklave

Skyveklave for diameter- og prisberegning av tømmer, altså en såkalt «prisklave». Redskapet er lagd av rustfritt stål. Klaven har en 40,5 centimeter lang, rett linjal med rektangulært tverrsnitt (3,6 X 0,3 centimeter). I den ene enden er det en rettvinklet 17,5 centimeter lang klavearm (målt langs innersida, 21,3 centimeter utvendig) som smalner noe mot ytterenden. Klaven har også en bevegelig arm med samme lengde og samme vinkling i forhold til linjalaksen. Denne armen er festet til en 8,9 centimeter lang fal, ei stålhylse, som omslutter klavelinjalen og tjente som handtak når den bevegelige klavearmen skulle posisjoneres under målingsarbeidet. Denne komponenten hindres fra å løsne ved hjelp av et påklinket messingbeslag i ytterenden av klavelinjalen. På begge sider av ståldekselet er tallene 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16 innstemplet. Disse tallene refererer antakelig til relevante lengdemål på tømmerstokker, oppgitt i halvmetere. Ved å sammenholde disse tallene med tallrekker på klavelinjalens plansider kunne man lese grunnprisinformasjon i hele kronebeløp. Over den ene av disse tabellene, mot linjalkanten, finner vi også ei tallrekke som gjorde det mulig å lese av stokkdiametere mellom 8 og 35 centimeter. Den ytre delen av linjalen er stempelmerket «BJØRNRUD & ARNESTAD OSLO RUSTFRITT STÅL 6-16». På den ene sida av stålfalen for den bevegelige klavearmen har noen risset inn tallet «30». Dette kan ha vært et nummer som refererte til Sønsterud skogskoles lister over materiell som ble stilt til elevenes disposisjon i forbindelse med praksisundervisninga.

Måleklave

Skyveklave for diameter- og prisberegning av tømmer, altså en såkalt «prisklave». Redskapet er lagd av rustfritt stål. Klaven har en 40,5 centimeter lang, rett linjal med rektangulært tverrsnitt (3,1 X 0,3 centimeter). I den ene enden er det en rettvinklet 17,5 centimeter lang klavearm (målt langs innersida, 20,7 centimeter utvendig) som smalner noe mot ytterenden. Klaven har også en bevegelig arm med samme lengde og samme vinkling i forhold til linjalaksen. Denne armen er festet til en 9,0 centimeter lang fal, ei stålhylse, som omslutter klavelinjalen og tjente som handtak når den bevegelige klavearmen skulle posisjoneres under målingsarbeidet. Denne komponenten hindres fra å løsne ved hjelp av et påklinket messingbeslag i ytterenden av klavelinjalen. På den ene sida av stålhylsa, ved kanten, er tallene 6, 7, 8, 9 innstemplet, på den andre sida fortsetter tallrekka med 11, 12, 13, 14, 15 og 16. Disse sifrene refererer antakelig til relevante lengdemål på tømmerstokker, oppgitt i halvmetere. Ved å sammenholde disse tallene med tallrekker på klavelinjalens plansider kunne man lese grunnprisinformasjon i hele kronebeløp. Over den ene av disse tabellene, mot linjalkanten, finner vi også ei tallrekke som gjorde det mulig å lese av stokkdiametere mellom 8 og 35 centimeter. Den ytre delen av linjalen er stempelmerket «BJØRNRUD & ARNESTAD OSLO RUSTFRITT STÅL 6-16». På den ene sida av stålfalen for den bevegelige klavearmen har noen risset inn bokstav- og tallkonstellasjonen «S.S.S. 48». Bokstavene er nok en forkortelse for Statens skogskole Sønsterud. Tallene kan ha vært et nummer som refererte til skogskoles lister over materiell som ble stilt til elevenes disposisjon i forbindelse med praksisundervisninga.

Dieselmotorvognsett type 92 med styrevogn BS 92 53 fremst, ved Åsnes kirke holdeplass på Solørbanen

Skap

Ståltau

Ståltau, øyespleis, i enden på en snurpeline. Øyespleisen er laget av personalet ved skogskolen på Sønsterud for å vise hvordan elevene kan lage en løkke i enden av ståltauet uten å bruke klemmer. Enden er bøyd tilbake og spleiset ("flettet") inn i vaieren slik at den dannes et øye (en løkke). Det er festet en hurtikobling (åpen løkke) til øyet. Ståltau som brukes i skogbruket består av 6 kordeller (strenger). (Snurpeline regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.) [For informasjon om ulike ståltautyper, riktig bruk og egenskaper, se Sigurd Eides bok: "Ståltau i skogbruket", Landbruksforlaget, 1990. På side 14 i boka ser en hvordan ståltauet er bygget opp med kjerne og omkringliggende kordeller. I skogbruket anvendes ståltau med 6 kordeller. Spleising av ståltau vises på sidene 77-100]

Spade

Spesialspade, utviklet med tanke på manuell skogplanting på pløyd myr. Spadebladet er lagd av 2 millimeter tjukk stålplate. Det er 30,3 centimeter langt og19,6 centimeter bredt. Overkanten og sidekantene er rette, mens fronten er konvekst buet og skarpslipt. Det spesielle med dette spadebladet er at det har «vinger» vinkelrett på de ytre delene av spadebladets langsider. De fremre kantene på disse vingene er skråstilte, men rettlinjete og skapslipte. Tanken var åpenbart at spaden skulle kunne skjære ut om lag 10 centimeter tjukke blokker eller terninger fra torva. I forlengelsen av spadebladets midtakse er det en cirka 18 centimeter lang og drøyt 4 centimeter bred forlengelse med buet tverrsnitt. På oversida av spadebladet er det påsatt et tilsvarende elenemt med et «avrundet triangulært» endestykke som er punktsveiset mot spadebladet. Sammen danner disse to elementene en fal for den nedre delen av spadeskaftet, som er festet ved hjelp av to gjennomgående jernnagler. Spaden har et runddreid treskaft. I den øvre enden av skaftet er det påsatt et Y-formet beslag av noenlunde robust jernblikk. Mellom ytterendene på dette beslaget er det innsatt et runddreid, noe konvekst trehandtak. Dette handtaket og beskaget det er festet i er grønnlakkert. Treskaftet er stemplet «NORGE REDSKAP», et varemerke som ble brukt på mye hageredskap. Det kan tenkes at dette er en masseprodusert hagespade som Skogforsøksvesenets mekaniklere har sveiset sideskjær - de nevnte «vingene» - på.

Ladestav

Ladestav, brukt i forbindelse med grøftesprening i skog og utmark, der man forsøkte å drenere vekk vann som virket veksthemmende på produksjonsskogen. Dette redskapet er 109,5 centimeter langt og består av en rett trestav med ovalt tverrsnitt, samt et 36 centimeter høyt sinkgalvanisert endebeslag, ei slags hylse, som omslutter den ene enden av staven. Ettersom denne delen av staven er litt kon, ser det ut til at beslaget egentlig er lagd av to komponenter med litt ulike diametere, Den øverste delen av beslaget har dessuten to sidespalter, som nok er en tilpasning til stavens noe økende tjukkelse fra ytterenden og oppover. Beslaget er forankret i trestaven ved hjelp av to gjennomgående nagler. Rundt den øvre enden av treskaftet er det viklet litt grå tape.

Plantebor

Såkalt plantebor, brukt under skogplanting. Redskapet er formet som en liten spade med et blad som er lagd av ei cirka 2 millimeter tjukk stålplate og har halvsirkelformet tverrsnitt. Bladet er 23,5 centimeter langt og drøyt 12 centimeter bredt. Ytterkanten har en avrundet form. Den øvre delen av bladet er forsterket med et om lag 5 millimeter tjukt, tverrstilt beslag, som er klinknaglet mot bladstålet. Sentralt på bladets overkant, mellom bladet og det nevnte beslaget, er skaftet innfestet. Det er lagd av et rett, galvanisert jernrør som er cirka 68,5 centimeter langt, målt fra øvre bladkant til endehandtaket, som er 34 centimeter langt. Skaftet er forresten anslagsvis 3 centimeter lengre en oppgitt, men denne nerderste enden er skjult mellom plata og kantbeslaget på spadebladet. Den nedre delen av skaftet har en sveiseskjøt som tyder på at det på et tidspunkt har vært reparert etter en skade. Mens skaftrøret har en diameter på drøyt 2,1 centimeter, er handtaksrøret noe tynnere (1,7 centimeter). På ytterendene av denne komponenten er det påtredd stumper av rød gummislange, antakelig for å gi brukeren et bedre grep ved bruk av planteboret. Med unntak av de nevnte gummiholkene har redskapet vært innsatt med lyseblå lakk, men mye av fargestoffet er vekkslitt. Sammenføyinga mellom skaftet og bladet er noe «lealaus». Litt informasjon om bruken av slike plantebor finnes under fanen «Opplysninger».

Ryddekniv

Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven er lagd som av et cirka 1,9 centimeter tjukt jernrør med et skråstilt blad i den ene enden og et krumt handtak i den andre. Det nevnte røret har i utgangspunktet vært om lag 85 centimeter langt. I den ene enden er røret rett i cirka 62 centimeter. Deretter er det krummet, slik at den bakre ytterenden danner en handtakskrok, som gjorde at brukeren fikk et godt grep når han eller hun brukte redskapet i et «nappende» bevegelsesmønster. Handtaksbøyla er påtredd en rød plastslange, og ytterenden er røret plombert med en melkehvis plastknapp. I den fremre skaftenden er det to gjennombrutte hull for festeskruene til bladet, som lett kan demonteres og remonteres dersom man har skiftenøkkel og skrutrekker. Bladet har en tange som er 11-12 centimeter lang og har et buet tverrsnitt, noe som gjør at den slutter godt inntil skaftrøret. Bladet skrår om lag 130 grader i for hold til tangens midtakse. Det har en forholdsvis rettlinjet egg som er slipt på et apparat som har avsatt små halvelipser med cirka 1 centimeters senteravstand på tvers av eggen. På denne måten har eggen fått en litt takkete struktur. Den bakre delen av bladryggen er rett, men den fremre buer ned mot fronten av egglinja. Rørskaftet er rødlakkert. På denne delen av redskapet har noen skrevet «KROKO» med svart tusj. Dette kan ha vært modellbetegnelsen på denne ryddekniven.

Ryddekniv

Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 3 millimeter tjukk stålplate. Begge langsidene og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkantene er blitt til kvasse egger med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet sveiset til en cirka 9 centimeter bred skaftholk om ovalt tverrsnitt som omslutter den fremre skaftenden. Denne holken har et gjennombrutt hull hvor det er innsatt en skrue som skulle forebygge at kniven løsnet fra skaftet. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et svakt buet økseskaft som ender i en delvis skrått avskåret skaftknopp. Den bakre delen av skaftet er malt med en rødoransje farge. Ifølge en lapp som fulgte dette redskapet skal det være en ryddekniv fra det norske selskapet JoBu, som egentlig var en motorsagfabrikk, men som også forhandlet en del andre typer skogsredskap.

Ladestav

Ladestav, brukt i forbindelse med grøftesprening i skog og utmark, der man forsøkte å drenere vekk vann som virket veksthemmende på produksjonsskogen. Redskapet består av et utvendig rør med et påsveiset handtak i overenden, og en noe lengre stålstav med tilsvarende endehandtak, som har stålrøret som sleide. «Rørdelen» er 101.6 centimeter lang, mens stålstaven er 109,5 centimeter lang. Røret har en utvendig diamenter på 3,5 centimeter. Stålstaven har en spiss endetapp, som i cirka 6 centimeters lengde har en diameter på 2,9 centimeter. Ellers er diamteren på denne komponenten 2,2 centimeter. Handtaket i toppenden er 12,5 centimeter langt og lagd av et 2,2 centimeter tjukt stålrør, som er sveset fast i 90 graders vinjel mot stålstavens overende. Rørdelen har samme diameter fra den nedre enden og opp til en om lag 5 centimeter brev mansjett i den øvre enden. Her er det påsviset et rørhandtak av samme type, og på samme måte, som det som er nevnt i forbindelse med stålstaven. Det er ellers verdt å merke seg at den øvre delen av røret har en rektangulær spalteåpning som er 13,5 centimeter lang og 3 centimeter. Registrator antar at den som stakk opp ladehullene for grøftedynamitten, etter å ha opparbeidet et hull med passende dybde, kunne løfte stålstaven, for deretter å føre patonen ned i hullet gjennom denne spalta, mens røret ennå sto i en posisjon hvor det fungerte som forskaling og hindret sigende torvmasser fra å tette hullet før ladningen vart på plass. De «utvendige» delene av redskapet har vært rødlakkerte, men mye av fargestoffet er vekkslitt.

Plantehakke

Plantehakke med hullpipe, antakelig konstruert med sikte på å skape et universalredskap for skogplanting i en peride da planteskolene tilbød både barrotplanter og pottebrett- eller pluggrotplanter. Barrotplantene hadde vært nesten enerådende fram til 1970-tallet, da de nevnte pottebrett- eller pluggrotplantene kom. De sistnevnte ble raskt dominerende, for de forenklet både produksjonsprosessene i skogplanteskolene og utplantingsarbeidet i marka. Det sentrale elementet på denne hakka er en oval fal, en skaftholk. På den ene sida av denne ovalen er det påsveiset ei lita plate med to gjennombrutte hull. Disse hullene er festepunkter for et trapesformet blad, som er 17 centimeter høyt, 6,3 centimeter bredt i den nedre enden og 9,2 centimeter bredt i den øvre enden. Bladet er skjerpet - sakeslipt - langs den nedre endeflata og langs der to lengste sideflatene. Hakkebladets midtakse er presset i en form som har gitt det en oppstående rygg på framsida, noe som antakelig virket avstivende med tanke på belastninger som kunne oppsdtå når redskapet var i bruk. Det er festet ved hjelp av to korte maskinskruer. På motsatt side av den nevnte skaftholken er det påsveiset et vinkeljern, og inni dette igjen er det påsveiset en 18,8 centimeter lang hullpipe. Den øvre delen av denne hullpipa (ca. 7,5 centimeter) er tynnvegget, og har antakelig vært sylindrisk. Den øvre delen har imidlertid fått et støt som gjør at den framstå soom noe innklemt. Den nedre delen av hullpipa er mer tjukkvegget og solid, og den har en kon form. Når den skulle trykkes ned i bakken for å etablere et plantehull, satte sannsynligvis plantøren foten på «baksida» av hakkebladet og tråkket til. Ved avleveringa til museet satt det igjen en del jord i denne redskapsdelen. Hakka har et 84,32 centimeter langt rett treskaft med ovalt tverrsnitt. Fremst på skaftets venstre side finnes en litt oppfrynset etikett hvor det sannsynligvis har stått «KOPPARFORS SKOGAR OCKELBO». Dette svenske selskapet var blant pionerene som eksperimenterte med pluggrotplanter. Stålkomponentene - med unntak av hullpipespissen - og den fremre delen av skaftet er malt med oransje maling. Denne fargen er antakelig valgt med sikte på å gjøre redskapet lett synbart når det ble slengt på bakken på plantefeltet.

Ryddekniv

Ryddekniv, konstruert for fjerning av tennong - oppskytende skudd av lauvtrearter - som ellers ville undertrykke de små bartreplantene som skulle bli framtidsskog. Kniven har et J-formet blad som er lagd av ei cirka 8 millimeter tjukk stålplate. Den ene langsida og den indre sida av endebuen er slipt slik at bladkanten er blitt til en kvass egg med slipefaser på to sider. Der hvor egglinja slutter er bladet antakelig videreføre som en tange som er innpasset i ei slisse i den fremre skaftenden. Sammenføyingspunktet ved skafetenden er omsløuttet av en cirka 12 centimeter bred skaftholk med ovalt terrsnitt. Skaftet på denne ryddekniven ser egentlig ut til å være et finsk økseskaft med den karakteristiske krumminga bakerst før det avsluttes i en noe avrundet, litt skråstilt skaftknopp. Ståldelene av denne ryddekniven er - med unntak av slipefasene - lakkert med oransje lakk.

Plantehakke

Tobladet plantehakke for skogkulturarbeid. Redskapet er bygd på et 100 centimeter langt jernrør med diameter 2,5 centimeter. I den fremre tverrendener det påsveiset et beslag, ei jernplate som er «brettet», slik at det har oppstått ei spalte der det er innsatt et 13,5 centimeter langt og 9,6 centimeter bredt blad, med eggretningen vinkelrett på skaftretningen. Dette bladet er festet ved hjelp av to korte maskinskruer. Det nevnte beslaget støttes av ei lita triangulær jernplate, som er påsveiset på den ytre enden av jernskaftet. På motsatt side av skaftets ytre ende er det også påsveiset et «brettet» jerneslag, her langs skaftets lengdeakse. I denne spalta er det festet et mer økseliknende blad med 22,4 centimeter lang konvekst buet egg, målt i rett linje mellom ytterendene. Også dette bladet er festet i beslagsspalta ved hjelp av to korte maskinskruer. Alle metalldeler har vært rødlakkerte, men en del av lakken er vekkslitt. I den bakre enden av hakkeskaftet er det påtredd en 12,4 centimeter lang gummiholk av den typen som ofte brukes på trillebårer.

Ladestav

Ladestav, brukt i forbindelse med grøftesprening i skog og utmark, der man forsøkte å drenere vekk vann som virket veksthemmende på produksjonsskogen. Redskapet består av et utvendig rør med et påsveiset handtak i overenden, og en noe lengre stålstav med tilsvarende endehandtak, og som har stålrøret som sleide. «Rørdelen» er 73 centimeter lang, mens stålstaven er 81,7 centimeter lang. Røret har en utvendig diamenter på 3,8 centimeter. Stålstaven har en spiss endetapp, som i cirka 10 centimeters lengde har en diameter på 3,1 centimeter. Dette endestykket er tappet inn på ei stålstaven, som ellers har en diameter på 2,5 centimeter. Handtaket i toppenden er 11,5 centimeter langt og lagd av et 2,5 centimeter tjukt stålrør, som er sveset fast i 90 graders vinjel mot stålstavens overende. Rørdelen har samme diameter fra den nedre enden og opp til den øvre enden, der den avsluttes i en påsveiset 1,5 centimeter tjukk U-formet jernklave. Når plantestaven skulle støtes ned i marka, kunne handtaket på stålstaven låses i en posisjon under denne klaven, som en forlengelse av handtaket på rørdelen, som er fastsveiset under det samme U-formete beslaget, men på motsatt side. Det er ellers verdt å merke seg at den øvre delen av røret har en rektangulær spalteåpning som er om lag 13,5 centimeter lang og 3,5 centimeter bred. Den nedre delen av denne spalta er skjermet av ei blikktrakt. Registrator antar at den som stakk opp ladehullene for grøftedynamitten, etter å ha opparbeidet et hull med passende dybde, kunne løfte stålstaven, for deretter å føre patonen ned i hullet gjennom denne spalta, mens røret ennå sto i en posisjon hvor det fungerte som forskaling og hindret sigende torvmasser fra å tette hullet før ladningen vart på plass. De «utverndige» delene av redskapet har vært grønnlakkerte, men på den nedre delen av rødelen er mye av fargestoffet vekkslitt.