55 results in DigitaltMuseum:

Fløting Urstrømsfossen

Fløting Urstrømsfossen

Fløterlaget 1961

Fløterlaget 1961

Fløting i elva Einunna i Folldal i 1939. Fotografiet er tatt

Fløting i elva Einunna i Folldal i 1939. Fotografiet er tatt i medstrøms retning, på et sted der elva er bred, men grunn og steinete. Ovenfor ei øy med bjørkeskog hadde det lagt seg en del tømmer på den steinete, grunne elvebotnen, der seks fløtere med haker i hendene arbeidet med å løsne tømmeret, stokk for stokk, og fikk det til å flyte videre med strømmen ved sida av øya. I 1939 var det innmeldt 2 973 tømmerstokker til fløting i Einunna. Etter endt fløtingssesong var det bare 4 av disse stokkene som ikke var utfløtte.

Fotavtrykk

Fotavtrykk

Tømmerfloke ved bru

Tømmerfloke ved bru

Fløting Urstrømfossen 1961

Fløting Urstrømfossen 1961

Fra Aumas dalføre. Inneliggende tømmer i elva.

Fra Aumas dalføre. Inneliggende tømmer i elva.

Bildet er tatt for å dokumentere områder som var problematis

Bildet er tatt for å dokumentere områder som var problematiske i forbindelse med tømmerfløtingen i Glomma. Dokumentasjonen ble gjennomført med tanke på eventuelle utbedringer for å lette fløtingen i vassdraget. Bildet er tatt i Alvdal, Hedmark.

Bildet er tatt for å dokumentere områder som var problematis

Bildet er tatt for å dokumentere områder som var problematiske i forbindelse med tømmerfløtingen i Glomma. Dokumentasjonen ble gjennomført med tanke på eventuelle utbedringer for å lette fløtingen i vassdraget. Bildet er tatt i Alvdal, Hedmark.

Fløtingstømmer på Glåma eller Glomma, like nedenfor Kveberg

Fløtingstømmer på Glåma eller Glomma, like nedenfor Kveberg bru i Alvdal i Nord-Østerdalen. Dette er ei hengebru som ble reist i 1936 etter at flom med isgang og tømmer hadde revet med seg den forrige brua her, ei fagverksbru som ble understøttet av et par steinkar i elveløpet. Med slike erfaringer var det viktig at neste bru fikk en vid åpning der det var god plass for isgang og tømmer. Her ble tårnavstanden 89 meter. Mens den forrige brua var delfinansiert av beboerne i området med bidrag fra Christiania Tømmerdirektion, delte Staten og Hedmark fylke kostnadene da den nye brua skulle reises. Budsjettet var på sdnaut 50 000 kroner. Egga med gardsbruk som skimtes over brua kalles Synsegga. Dette fotografiet inngår i en bildeserie som ble tatt for å dokumentere lokaliteter som der det hadde lett for å oppstå problemer under fløtinga, og hvor det følgelig var aktuelt å gjøre såkaltre «elveforbedringstiltak» som skulle gagne fløtinga. Her er det nærliggende å anta at det var ei steinør like nedenfor brustedet, der det hadde strandet en del tømmer, det var aktuelt å fjerne ved hjelp av bulldoser. Staken i forgrunnen, med innskriften «G.A.5» refererte antakelig til ei liste over slike lokaliteter.

Bildet er tatt for å dokumentere områder som var problematis

Bildet er tatt for å dokumentere områder som var problematiske i forbindelse med tømmerfløtingen i Glomma. Dokumentasjonen ble gjennomført med tanke på eventuelle utbedringer for å lette fløtingen i vassdraget. Bildet er tatt i Alvdal, Hedmark. Tømmer langs land.

Bildet er tatt for å dokumentere områder som var problematis

Bildet er tatt for å dokumentere områder som var problematiske i forbindelse med tømmerfløtingen i Glomma. Dokumentasjonen ble gjennomført med tanke på eventuelle utbedringer for å lette fløtingen i vassdraget. Bildet er tatt i Alvdal, Hedmark. Tømmer langs land.

Utsikt over Glåmas eller Glommas løp et sted som oppgis å væ

Utsikt over Glåmas eller Glommas løp et sted som oppgis å være i Alvdal kommune. Vi vet foreløpig ikke hvilket sted, men er dette i Alvdal, så må det være i den søndre delen av byda. Fotografiet er tatt fra ved en velteplass der det lå tømmer som etter hvert skulle slås ut i elva og fløtes mot industrien ved den nedre delen av vassdraget. Stokkene i forgrunnen på dette fotografiet virker gamle og sprukne og kan neppe ha hatt nevneverdig omsetningsverdi. Lengre nede ser vi imidlertid ferskere tømmer som er lagt i såkalte strøvelter der stokkene lå lagvis, tett inntil hverandre i flak eller floer, parallelt med vassdragets strandlinje, men med mellomliggende strøstokker som lå vinkelrett på det øvrige virket mellom floene. På denne måten fikk tømmeret en forsiktig tørk gjennom ettervinteren og første del av våren, før det ble rullet ut i vassdraget som skulle bære det mot lensene lengre nede i vassdraget. Dette bildet er tatt for å dokumentere områder som var problematiske i forbindelse med tømmerfløtinga i Glåma. Dokumentasjonen ble gjennomført med tanke på «elveforbedringsarbeider», tiltak som skulle endre elvetopografien til beste for fløtingsvirksomheten. Glomma fellesfløtingsforening (og Christiania Tømmerdirektion tidligere) hadde gjennom mange år organisert sprening av større steinskjær som tømmeret hadde lett for å sette seg fast i. I 1960-åra fikk man også tilgang til ny teknologi - bulldoserkraft - som kunne skyve stein- og grusører inn på elvebreddene slik at tømmeret lettere kunne flyte fritt. I forgrunnen på dette fotografiet, på tømmervelta, står en bordstubb med innskriften «G.F.20». Dette var antakelig en referanse til ei liste over lokaliteter der fløtingsfunksjonærene foreslo slike tiltak.

Utsikt over Glåmas eller Glommas løp et sted som oppgis å væ

Utsikt over Glåmas eller Glommas løp et sted som oppgis å være i Alvdal kommune. Vi vet foreløpig ikke hvilket sted. Fotografiet er tatt fra en elvebredd mot vassdraget, som akkurat her var forholdsvis stilleflytende. Til venstre i bildet ser vi en ørliten holme, egentlig ei grusør som stakk såpass høyt opp at det vokste krattskog langs på den sentrale delen. Slike oppstikkende ører var hindere for fløtingsvirket. Dette bildet er tatt for å dokumentere områder som var problematiske i forbindelse med tømmerfløtinga i Glåma. Dokumentasjonen ble gjennomført med tanke på «elveforbedringsarbeider», tiltak som skulle endre elvetopografien til beste for fløtingsvirksomheten. Glomma fellesfløtingsforening (og Christiania Tømmerdirektion tidligere) hadde gjennom mange år organisert sprening av større steinskjær som tømmeret hadde lett for å sette seg fast i. I 1960-åra fikk man også tilgang til ny teknologi - bulldoserkraft - som kunne skyve stein- og grusører inn på elvebreddene slik at tømmeret lettere kunne flyte fritt. I forgrunnen på dette fotografiet står en mann med ryggen mot fotografen og holder opp et kvitt ark med innskriften «G.F.18». Dette var sannsynligvis en referanse til ei liste over lokaliteter der fløtingsfunksjonærene foreslo slike tiltak. eventuelle utbedringer for å lette fløtingen i vassdraget. Her kan fløtingsfunksjonærene ha tenkt at det ville vært greit å få fjernet den nevnte holmen.

Utsikt over Glåmas eller Glommas løp et sted som oppgis å væ

Utsikt over Glåmas eller Glommas løp et sted som oppgis å være i Alvdal kommune. Vi vet foreløpig ikke hvilket sted. Fotografiet er tatt fra en elvebrink mot vassdraget i medstrøms retning. Et stykke nedenfor opptaksstedet skimter vi noen skumtopper som antakelig skyldes oppstikkende steiner på et sted der det var forholdsvis strid strøm. På slike steder kunne fløtingsvirket, når vannføringa i elva sank ytterligere, lett dette seg fast og presses sammen i hauger eller vaser som det ville bli vanskelig å tidkrevende å "rive" igjen. På motsatt elvebredd lå det fortsatt en voll av isflak etter foregående vårs isgang i vassdraget. Isen var ispedd en del tømmer. Dette bildet er tatt for å dokumentere områder som var problematiske i forbindelse med tømmerfløtinga i Glåma. Dokumentasjonen ble gjennomført med tanke på «elveforbedringsarbeider», tiltak som skulle endre elvetopografien til beste for fløtingsvirksomheten. Her er det nærliggende å anta at man vurderte å få fjernet steinene som skapte den nevnte strømvirvelen. I forgrunnen på fotografiet sto det en mann med ryggen mot fotografen og holdt opp et ark med innskriften «G.F.17» Dette kan ha vært en referanse til ei liste med forslag til «elveforbedringsarbeider». Glomma fellesfløtingsforening (og Christiania Tømmerdirektion tidligere) hadde gjennom mange år organisert sprening av større steinskjær som tømmeret hadde lett for å sette seg fast i. I 1960-åra fikk man også tilgang til ny teknologi - bulldoserkraft - som kunne skyve stein- og grusører inn på elvebreddene slik at tømmeret lettere kunne flyte fritt.

Utsikt over Glåmas eller Glommas løp et sted som oppgis å væ

Utsikt over Glåmas eller Glommas løp et sted som oppgis å være i Alvdal kommune. Vi vet foreløpig ikke hvilket sted. Fotografiet er tatt fra en bakkekam ned mot vassdraget, som akkurat her gikk i en slak sving og videt seg ut litt omkring ei øy, der det var et engareal på midten og lauvskog langs ytterkantene. I forlengelsen av øya var det ei sand- og grusør, som antakelig sto under vann i flomperioder, men ble tørrlagt når vannstanden sank igjen, slik vi ser på dette fotografiet. Med synkende vannføring hektet fløtingstømmeret seg fast på slike grunner, og etter hvert ble det liggende på tørt underlag. Dermed måtte fløterne som arbeidet med sluttrensken ta seg ut på ørene og bære stokkene tilbake til strømmende vann, noe som naturligvis kostet tid og krefter. Dette bildet er tatt for å dokumentere områder som var problematiske i forbindelse med tømmerfløtinga i Glåma. Dokumentasjonen ble gjennomført med tanke på «elveforbedringsarbeider», tiltak som skulle endre elvetopografien til beste for fløtingsvirksomheten. Glomma fellesfløtingsforening (og Christiania Tømmerdirektion tidligere) hadde gjennom mange år organisert sprening av større steinskjær som tømmeret hadde lett for å sette seg fast i. I 1960-åra fikk man også tilgang til ny teknologi - bulldoserkraft - som kunne skyve stein- og grusører inn på elvebreddene slik at tømmeret lettere kunne flyte fritt. I forgrunnen på dette fotografiet står en mann med et kvitt ark med innskriften «G.F.12». Dette var antakelig en referanse til ei liste over lokaliteter der fløtingsfunksjonærene foreslo slike tiltak. eventuelle utbedringer for å lette fløtingen i vassdraget.

Utsikt over Glåmas eller Glommas løp et sted som oppgis å væ

Utsikt over Glåmas eller Glommas løp et sted som oppgis å være i Alvdal kommune. Vi vet foreløpig ikke hvilket sted. Fotografiet er tatt fra en bakkekam ned mot vassdraget. Nede på elvesletta, rett framfor fotografen, var det et jorde, og til høyre skimter vi ei øy der det vokste lauvskog langs ytterkantene mot elveløpet. På motsatt side av elva vokste det grandominert skog med tydelige spor etter flatevis avvirkning. Vi skimter også tunet på et småbruk. I Glåmas «sideløp» ved den nevnte øya skimter vi en del tømmer som antakelig hadde blitt liggende igjen på tørre sand- og grusører da vannføringa i elveløpet sank. Dette innebar at fløterne fikk en del arbeid med å bære stokkene ut i det strømmende vannet igjen. Slike problemer forsøkte de ofte å unngå ved å legge lenser som ledet tømmeret utenom og forbi slike partier.

Utsikt over Glåmas eller Glommas løp et sted som oppgis å væ

Utsikt over Glåmas eller Glommas løp et sted som oppgis å være i Alvdal kommune. Vi vet foreløpig ikke hvilket sted, men er det i Alvdal, så er det antakelig i den søndre delen av kommunen. Fotografiet er tatt fra en bakkekam ned mot vassdraget, som akkurat her gikk i en slak sving. Både ute i elvefaret og langs elvebredden på motsatt side kan vi skimte tømmerstokker som tilsynelatende hadde hektet seg fast og blitt liggende etter at vannføringa hadde begynt å avta. Dette bildet er tatt for å dokumentere områder som var problematiske i forbindelse med tømmerfløtinga i Glåma. Dokumentasjonen ble gjennomført med tanke på «elveforbedringsarbeider», tiltak som skulle endre elvetopografien til beste for fløtingsvirksomheten. Glomma fellesfløtingsforening (og Christiania Tømmerdirektion tidligere) hadde gjennom mange år organisert sprening av større steinskjær som tømmeret hadde lett for å sette seg fast i. I 1960-åra fikk man også tilgang til ny teknologi - bulldoserkraft - som kunne skyve stein- og grusører inn på elvebreddene slik at tømmeret lettere kunne flyte fritt. I forgrunnen på dette fotografiet står en mann og holder et kvitt ark med innskriften «G.F.19». Dette var antakelig en referanse til ei liste over lokaliteter der fløtingsfunksjonærene foreslo slike tiltak. Her er det nærliggende å tenke seg at det var grunna som bandt tømmer sentralt i elveløpet de gjerne ville ha fjernet.

Parti fra Glåma eller Glomma, i følge fotografens notater et

Parti fra Glåma eller Glomma, i følge fotografens notater et sted i Alvdal i Nord-Østerdalen. Fotografiet tatt skrått over elveløpet. På den andre sida ser vi (til venstre) driftsbygningen på et småbruk, nederst i ei skogkledd li. Noe som sannsynligvis har interessert fotografen, som var fløtingsfunksjonær mer, er noen små tømmerhauger som hadde bygd seg opp ved oppstikkende stein på motsatt side av elveløpet. Bildet ble nemlig tatt i 1964, i en serie som skulle dokumentere lokaliteter der tømmeret møtte naturlige hindringer mens det fløt med strømmen nedover vassdraget. Dette dokumentasjonsarbeidet ble gjennomført som ledd i planlegging av såkalte «elveforbedringer», fysiske inngrep i elvetopografien som skulle gagne fløtinga. I 1960-åra ble det aktuelt å sette inn bulldoser, som kunne skyve grus- og steinører fra elveløpet inn mot elveskråningene for å bidra til friere passasjer for fløtingsvirket. De stedene der det lå små tømmerhauger på dette fotografiet var antakelig blant dem der det ble vurdert å gjøre elveforbedringstiltak.

Glomma eller Glåma, fotografert en vårdag i 1964, et sted i

Glomma eller Glåma, fotografert en vårdag i 1964, et sted i Alvdal i Nord-Østerdalen. Elva gikk flomstor, til dels gjennom kvitskummende stryk, gjennom et ubebodd område med mye barskog. Til venstre i forgrunnen ser vi en steinete elvebredd der noen tømmerstokker (skipvirke) hadde strandet. På dette stedet hadde noen reist en bordstubb med innskriften «G.B.4» på et bless i den øvre enden. Bildet ble antakelig tatt for å dokumentere områder der det var hindringer for tømmerfløtinga i Glomma. Dokumentasjonen ble gjennomført med tanke på såkalte «elveforbedringer», fysiske tiltak som skulle endre elvetopografien til beste for fløtinga i vassdraget. «G.B.4» refererer antakelig til ei liste med foreslag om hva som burde gjøres på ulike lokaliteter.