72 results in DigitaltMuseum:

Tullreindammen Skasvassdraget i Kongsvinger, fotografert i 1

Tullreindammen Skasvassdraget i Kongsvinger, fotografert i 1961. Damkarene til denne fløtingsdammen hadde damkar som var konstruert som steinfylte tømmerkister med ei ovenpåliggende bru med bane av bord. På denne brua lå det fire lemmer, antakelig luker som ble brukt til å stenge damløpet. Da dette fotografiet ble tatt sto det tre mann i samtale på dambrua. En av disse skal ha vært Torgersrud, en lokal skogeier. En av de andre mennene på bildet var ingeniør Rognald Øvrebø, som Glomma fellesfløtings inspektør i 3. og 4. distrikt. I bakgrunnen ser vi et myrlandskap, omgitt av slake høydedrag med barskog.

Tullreidammen Skasvassdraget i Brandval (Kongsvinger), fotog

Tullreidammen Skasvassdraget i Brandval (Kongsvinger), fotografert i 1961. Damkarene til denne fløtingsdammen hadde damkar som var konstruert som steinfylte tømmerkister med ei ovenpåliggende bru med bane av bord. På denne brua lå det (til venstre i forgrunnen) fire lemmer, antakelig luker som ble brukt til å stenge damløpet. Da dette fotografiet ble tatt sto det tre mann i samtale på dambrua. En av disse skal ha vært Torgersrud, en lokal skogeier. En av de andre karene er ingeniøren Rognald Øvrebø, som var Glomma fellesfløtings inspektør i 3. og 4. distrikt. I bakgrunnen ser vi et myrlandskap, omgitt av slake høydedrag med barskog.

Tre tømmerfløtere (Karlot Engebakken, Auden Nyen og Hans Ham

Tre tømmerfløtere (Karlot Engebakken, Auden Nyen og Hans Hamid Rasmussen) i arbeid i ei bakevje ved en bergnabb som stikker ut i Norsfossen i Glomma, en lokalitet i nordre del av Brandval, cirka 15 kilometer nord for Kongsvinger by. Karene vi ser her arbeidet med den såkalte «sluttrensken» – de skulle sørge for at tømmer som hadde lagt seg i bakevjer, mot elvebreddene eller på steinskjær eller grusører ute i elveløpet ble trukket ut i de strømmende vannmassene igjen. De viktigste arbeidsredskapene var fløterhakene, som ble brukt til å bende stokkene løs og dra eller skyve dem i ønsket retning. Dette fotografiet viser hvordan de tre karene arbeidet med en del småtømmer som hadde lagt seg i bakevja ovenfor bergnabben, og som de forsøkte å trekke ut i de strømmende vannmassene i elveløpet igjen. 1985 var siste fløtingssesong i Glomma. Da ble det bare fløtet fra Glomstadmora i Åmot kommune og sørover, og bare i hovedvassdraget. Fløtingskvantumet var også svært beskjedent i forhold til det som hadde vært vanlig i Glomma noen tiår tidligere. Følgelig ble det en kort sesong. Utislaget startet så seint som 3. juni, og sluttrensken nådde Norsfossen etter en drøy måned, 4. juli, da dette bildet ble tatt.

Fra «sluttrensken» i Glomma i 1985. Sluttrensken dreide seg

Fra «sluttrensken» i Glomma i 1985. Sluttrensken dreide seg om å få stokker som hadde lagt seg inn i bakevjer eller mot elvebreddene, eller som hadde hektet seg fast i steinskjær eller strandet på grusører ute i elveløpet, tilbake til de strømmende vannmassene som kunne bære dem videre. Her ser vi en ung mann med bar overkropp vasse i vann til godt opp på magen ved elvebredden, der en del maskinbarket sliptømmer hadde blitt liggende innunder under greinene på lauvkrattet som hang over vannet. Fløteren holdt skaftet på fløterhaken sin i venstre hånd. Fotografiet er tatt ved Norsfossen i Brandval, cirka 15 nord for Kongsvinger by. 1985 var siste fløtingssesong i Glomma. Da ble det bare fløtet fra Glomstadmora i Åmot kommune og sørover, og bare i hovedvassdraget. Fløtingskvantumet var også svært beskjedent i forhold til det som hadde vært vanlig i Glomma noen tiår tidligere. Følgelig ble det en kort sesong. Utislaget startet så seint som 3. juni, og sluttrensken nådde Norsfossen etter en drøy måned, 4. juli, da dette bildet ble tatt.

Tømmerfløteren Karlot Engebakken på en liten bergnabb på ves

Tømmerfløteren Karlot Engebakken på en liten bergnabb på vestsida av Norsfossen i Glomma, i nordre del av gamle Brandval herred, cirka 15 kilometer nord for Kongsvinger by. Engebakken var kledd i dongeribukser og rutete flanellskjorte, og han hadde langskaftete gummistøvler på beina. I høyre hånd holdt han en fløterhake, som han brukte til å bende løs tømmerstokker og skyve eller dra dem tilbake mot de strømmende vannmassene. Engebakken sto med blikket vendt mot en av robåtene fløterne brukte under «sluttrensken», da alle stokker som hadde blitt liggende stille ved elvebreddene, i bakevjer, ved steinskjær eller på grusører i elveløpet, skulle løsnes slik at de kunne flyte videre. 1985 var siste fløtingssesong i Glomma. Da ble det bare fløtet fra Glomstadmora i Åmot kommune og sørover, og bare i hovedvassdraget. Fløtingskvantumet var også svært beskjedent i forhold til det som hadde vært vanlig i Glomma noen tiår tidligere. Følgelig ble det en kort sesong. Utislaget startet så seint som 3. juni, og sluttrensken nådde Norsfossen etter en drøy måned, 4. juli, da dette bildet ble tatt.

Fra «sluttrensken» under tømmerfløtinga i Glomma i 1985. Fo

Fra «sluttrensken» under tømmerfløtinga i Glomma i 1985. Fotografiet er tatt på vestsida av Norsfossen i Brandval, som ligger cirka 15 kilometer nord for Kongsvinger by. Her er det et par terskler i elveleiet med et samlet fall på drøyt tre meter, etter at elva har flytt stille i flere mil. Sluttrensken dreide seg om å løsne tømmer som hadde blitt liggende stille ved elvebreddene, i bakevjer, ved steinskjær eller på grusører i elveløpet, slik at de kunne flyte videre på de strømmende vannmassene. På dette fotografiet ser vi hvordan to fløtere (Karlot Engebakken og Auden Nyen) i en robåt forsøkte å få med seg det sliptømmeret som hadde blitt liggende stille under greinene på krattskogen langs elvebredden. 1985 var siste fløtingssesong i Glomma. Da ble det bare fløtet fra Glomstadmora i Åmot kommune og sørover, og bare i hovedvassdraget. Fløtingskvantumet var også svært beskjedent i forhold til det som hadde vært vanlig i Glomma noen tiår tidligere. Følgelig ble det en kort sesong. Utislaget startet så seint som 3. juni, og sluttrensken nådde Norsfossen etter en drøy måned, 4. juli, da dette bildet ble tatt.

Fra «sluttrensken» under tømmerfløtinga i Glomma i 1985. Fo

Fra «sluttrensken» under tømmerfløtinga i Glomma i 1985. Fotografiet er tatt på vestsida av Norsfossen i Brandval, som ligger cirka 15 kilometer nord for Kongsvinger by. Her er det et par terskler i elveleiet med et samlet fall på drøyt tre meter, etter at elva har flytt stille i flere mil. Sluttrensken dreide seg om å løsne tømmer som hadde blitt liggende stille ved elvebreddene, i bakevjer, ved steinskjær eller på grusører i elveløpet, slik at de kunne flyte videre på de strømmende vannmassene. På dette fotografiet ser vi hvordan to fløtere i robåt i ei bakevje mellom to bergnabber som stikker ut i fossen. Den ene av dem (Karlot Engebakken) holdt båten i ro ved hjelp av årene, mens arbeidskameraten (Auden Nyen) forsøkte å skyve et par tømmerstokker ut mot de strømmende vannmassene. En tredje fløter (Jørgen K. Strand [Eftasverdsstrand]) fulgte oppmerksomt med fra bergnabben til høyre i forgrunnen. Karene var kledd i dongeribukser og rutete flanellskjorter, og de hadde langskaftete gummistøvler på beina. 1985 var siste fløtingssesong i Glomma. Da ble det bare fløtet fra Glomstadmora i Åmot kommune og sørover, og bare i hovedvassdraget. Fløtingskvantumet var også svært beskjedent i forhold til det som hadde vært vanlig i Glomma noen tiår tidligere. Følgelig ble det en kort sesong. Utislaget startet så seint som 3. juni, og sluttrensken nådde Norsfossen etter en drøy måned, 4. juli, da dette bildet ble tatt.

Fra «sluttrensken» under tømmerfløtinga i Glomma i 1985. Fo

Fra «sluttrensken» under tømmerfløtinga i Glomma i 1985. Fotografiet er tatt på vestsida av Norsfossen i Brandval, som ligger cirka 15 kilometer nord for Kongsvinger by. Her er det et par terskler i elveleiet med et samlet fall på drøyt tre meter, etter at elva har flytt stille i flere mil. Sluttrensken dreide seg om å løsne tømmer som hadde blitt liggende stille ved elvebreddene, i bakevjer, ved steinskjær eller på grusører i elveløpet, slik at de kunne flyte videre på de strømmende vannmassene. På dette fotografiet ser vi hvordan to fløtere i en robåt forsøkte å få med seg det sliptømmeret som hadde blitt liggende stille under greinene på krattskogen langs elvebredden. 1985 var siste fløtingssesong i Glomma. Da ble det bare fløtet fra Glomstadmora i Åmot kommune og sørover, og bare i hovedvassdraget. Fløtingskvantumet var også svært beskjedent i forhold til det som hadde vært vanlig i Glomma noen tiår tidligere. Følgelig ble det en kort sesong. Utislaget startet så seint som 3. juni, og sluttrensken nådde Norsfossen etter en drøy måned, 4. juli, da dette bildet ble tatt.

Fra «sluttrensken» i Glomma i 1985. Sluttrensken dreide seg

Fra «sluttrensken» i Glomma i 1985. Sluttrensken dreide seg om å få stokker som hadde lagt seg inn i bakevjer eller mot elvebreddene, eller som hadde hektet seg fast i steinskjær eller strandet på grusører ute i elveløpet, tilbake til de strømmende vannmassene som kunne bære dem videre. Her ser vi en ung mann med bar overkropp vasse i vann til godt opp på magen ved elvebredden, der en del maskinbarket sliptømmer hadde blitt liggende innunder under greinene på lauvkrattet som hang over vannet. Fløteren holdt skaftet på fløterhaken sin i venstre hånd. Fotografiet er tatt ved Norsfossen i Brandval, cirka 15 nord for Kongsvinger by. 1985 var siste fløtingssesong i Glomma. Da ble det bare fløtet fra Glomstadmora i Åmot kommune og sørover, og bare i hovedvassdraget. Fløtingskvantumet var også svært beskjedent i forhold til det som hadde vært vanlig i Glomma noen tiår tidligere. Følgelig ble det en kort sesong. Utislaget startet så seint som 3. juni, og sluttrensken nådde Norsfossen etter en drøy måned, 4. juli, da dette bildet ble tatt.

Fra «sluttrensken» i Glomma i 1985. Sluttrensken dreide seg

Fra «sluttrensken» i Glomma i 1985. Sluttrensken dreide seg om å få stokker som hadde lagt seg inn i bakevjer eller mot elvebreddene, eller som hadde hektet seg fast i steinskjær eller strandet på grusører ute i elveløpet, tilbake til de strømmende vannmassene som kunne bære dem videre. Her ser vi en ung mann med bar overkropp vasse i vann til godt opp på magen. Han trosset det kalde vannet i et forsøk på å få en del maskinbarket sliptømmer hadde blitt liggende ved elvebredden tilbake mot de strømmende vannmassene. Fløteren holdt skaftet på fløterhaken sin i venstre hånd. Fotografiet er tatt ved Norsfossen i Brandval, cirka 15 nord for Kongsvinger by. 1985 var siste fløtingssesong i Glomma. Da ble det bare fløtet fra Glomstadmora i Åmot kommune og sørover, og bare i hovedvassdraget. Fløtingskvantumet var også svært beskjedent i forhold til det som hadde vært vanlig i Glomma noen tiår tidligere. Følgelig ble det en kort sesong. Utislaget startet så seint som 3. juni, og sluttrensken nådde Norsfossen etter en drøy måned, 4. juli, da dette bildet ble tatt.

Tre tømmerfløtere i arbeid i ei bakevje ved en bergnabb som

Tre tømmerfløtere i arbeid i ei bakevje ved en bergnabb som stikker ut i Norsfossen i Glomma, en lokalitet i nordre del av Brandval, cirka 15 kilometer nord for Kongsvinger by. Karene vi ser her arbeidet med den såkalte «sluttrensken» – de skulle sørge for at tømmer som hadde lagt seg i bakevjer, mot elvebreddene eller på steinskjær eller grusører ute i elveløpet ble trukket ut i de strømmende vannmassene igjen. De viktigste arbeidsredskapene var fløterhakene, som ble brukt til å bende stokkene løs og dra eller skyve dem i ønsket retning. 1985 var siste fløtingssesong i Glomma. Da ble det bare fløtet fra Glomstadmora i Åmot kommune og sørover, og bare i hovedvassdraget. Fløtingskvantumet var også svært beskjedent i forhold til det som hadde vært vanlig i Glomma noen tiår tidligere. Følgelig ble det en kort sesong. Utislaget startet så seint som 3. juni, og sluttrensken nådde Norsfossen etter en drøy måned, 4. juli, da dette bildet ble tatt. Fløterne på fotografiet er Hans Hamid Rasmussen (til venstre, med Fetsuns-hake), Karlot Engebakken og Jørgen K. Strand.

Tre tømmerfløtere i arbeid i ei bakevje ved en bergnabb som

Tre tømmerfløtere i arbeid i ei bakevje ved en bergnabb som stikker ut i Norsfossen i Glomma, en lokalitet i nordre del av Brandval, cirka 15 kilometer nord for Kongsvinger by. Karene vi ser her arbeidet med den såkalte «sluttrensken» – de skulle sørge for at tømmer som hadde lagt seg i bakevjer, mot elvebreddene eller på steinskjær eller grusører ute i elveløpet ble trukket ut i de strømmende vannmassene igjen. De viktigste arbeidsredskapene var fløterhakene, som ble brukt til å bende stokkene løs og dra eller skyve dem i ønsket retning. Dette fotografiet viser hvordan de tre karene arbeidet med en tung, vasstrukken stokk, som de forsøkte å få ut av bakevja og tilbake i de strømmende vannmassene. 1985 var siste fløtingssesong i Glomma. Da ble det bare fløtet fra Glomstadmora i Åmot kommune og sørover, og bare i hovedvassdraget. Fløtingskvantumet var også svært beskjedent i forhold til det som hadde vært vanlig i Glomma noen tiår tidligere. Følgelig ble det en kort sesong. Utislaget startet så seint som 3. juni, og sluttrensken nådde Norsfossen etter en drøy måned, 4. juli, da dette bildet ble tatt. Fløterne på bildet er Hans Hamid Rasmussen, Jørgen K. Strand og Karlot Engebakken.

To tømmerfløtere, Jørgen K. Strand og Karlot Engebakken, i a

To tømmerfløtere, Jørgen K. Strand og Karlot Engebakken, i arbeid på et steinskjær i Norsfossen i Glomma, en lokalitet som ligger nord i gamle Brandval herred, cirka 15 kilometer nord for Kongsvinger by. Karene vi ser her arbeidet med den såkalte «sluttrensken» – de skulle sørge for at tømmer som hadde lagt seg i bakevjer, mot elvebreddene eller på steinskjær eller grusører ute i elveløpet ble trukket ut i de strømmende vannmassene igjen. Det viktigste arbeidsredskapet var fløterhakene, som ble brukt til å bende stokkene løs og dra eller skyve dem ut i strømmen igjen. Akkurat på det stedet der dette fotografiet ble tatt kan det se ut til at hakeskaftene var i korteste laget, slik at fløterne bare så vidt hadde den nødvendige rekkevidden for å nå stokkene uten sjøl å måtte begi seg ut i strømkavet. 1985 var siste fløtingssesong i Glomma. Da ble det bare fløtet fra Glomstadmora i Åmot kommune og sørover, og bare i hovedvassdraget. Fløtingskvantumet var også svært beskjedent i forhold til det som hadde vært vanlig i Glomma noen tiår tidligere. Følgelig ble det en kort sesong. Utislaget startet så seint som 3. juni, og sluttrensken nådde Norsfossen etter en drøy måned, 4. juli, da dette bildet ble tatt.

Kvilestund for fløterlaget som var ansvarlig for «sluttrensk

Kvilestund for fløterlaget som var ansvarlig for «sluttrensken» under fløtinga i Glomma gjennom Solør i 1985. Fotografiet er tatt på et av steinskjærene i Norsfossen i Brandval, der elva, etter å ha flytt stille i over tre mil, passerte to terskler som ved lavvann skapte et fall på drøyt 3 meter. Dette fotografiet viser hvordan tømmerfløterne, på en dag med lav vannføring, brukte denne lokaliteten som kvilested. Vi ser til sammen seks tjærebredde robåter av tre, hvorav de fleste hadde påhengsmotorer. Et par av fløterne kvilte i båtene, men størstedelen av gruppa samlet seg på det nevnte steinskjæret, der vi også skimter en skådam av tre.

Fløterbåt ved Norsfossen i Glomma i begynnelsen av juli 1985

Fløterbåt ved Norsfossen i Glomma i begynnelsen av juli 1985. Denne lokaliteten lå i den nordre delen av gamle Brandval herred, cirka 15 kilometer nord for Kongsvinger by. De to fallene i Norsfossen har en høyde på drøyt tre meter ved lavvann. Høydeforskjellen mellom ovenforliggende og nedenforliggende elveløp ble noe mindre i flomperioder. Nedenfor Norsfossen fløt Glomma stille i cirka 8 kilometer, før vannmassene nådde neste fall, Gjølstadfossen. Fotografiet viser en mann som nettopp hadde rodd gjennom et av strykene i denne fossen. Mannen var en tømmerfløter i en av Glomma fellesfløtingsforenings robåter. Han var en del av det laget som arbeidet med «sluttrensken». Det innebar at de skulle få alt tømmer som hadde lagt seg mot elvebreddene eller strandet mot steinskjær eller på grunner ute i elveløpet til å flyte videre med strømmen. Dette fløterlaget fulgte «bakenden» – de siste stokkene – nedover elveløpet. I bakgrunnen, ved elvebredden, skimter vi en fløter som sto i vann til langt oppover beina. 1985 var siste fløtingssesong i Glomma. Da ble det bare fløtet fra Glomstadmora i Åmot kommune og sørover, og bare i hovedvassdraget. Fløtingskvantumet var også svært beskjedent i forhold til det som hadde vært vanlig i Glomma noen tiår tidligere. Følgelig ble det en kort sesong. Utislaget startet så seint som 3. juni, og sluttrensken nådde Norsfossen etter en drøy måned, 4. juli, da dette bildet ble tatt.

Tre tømmerfløtere i arbeid i ei bakevje ved en bergnabb som

Tre tømmerfløtere i arbeid i ei bakevje ved en bergnabb som stikker ut i Norsfossen i Glomma, en lokalitet i nordre del av Brandval, cirka 15 kilometer nord for Kongsvinger by. Karene vi ser her arbeidet med den såkalte «sluttrensken» – de skulle sørge for at tømmer som hadde lagt seg i bakevjer, mot elvebreddene eller på steinskjær eller grusører ute i elveløpet ble trukket ut i de strømmende vannmassene igjen. De viktigste arbeidsredskapene var fløterhakene, som ble brukt til å bende stokkene løs og dra eller skyve dem i ønsket retning. Dette fotografiet viser hvordan de tre karene bendte og brøt på en tung, vasstrukken stokk, som de forsøkte å få ut av bakevja og tilbake i de strømmende vannmassene. 1985 var siste fløtingssesong i Glomma. Da ble det bare fløtet fra Glomstadmora i Åmot kommune og sørover, og bare i hovedvassdraget. Fløtingskvantumet var også svært beskjedent i forhold til det som hadde vært vanlig i Glomma noen tiår tidligere. Følgelig ble det en kort sesong. Utislaget startet så seint som 3. juni, og sluttrensken nådde Norsfossen etter en drøy måned, 4. juli, da dette bildet ble tatt.

Tre tømmerfløtere (Karlot Engebakken, Auden Nyen og Hans Ham

Tre tømmerfløtere (Karlot Engebakken, Auden Nyen og Hans Hamid Rasmussen) i arbeid i ei bakevje ved en bergnabb som stikker ut i Norsfossen i Glomma, en lokalitet i nordre del av Brandval, cirka 15 kilometer nord for Kongsvinger by. Karene vi ser her arbeidet med den såkalte «sluttrensken» – de skulle sørge for at tømmer som hadde lagt seg i bakevjer, mot elvebreddene eller på steinskjær eller grusører ute i elveløpet ble trukket ut i de strømmende vannmassene igjen. De viktigste arbeidsredskapene var fløterhakene, som ble brukt til å bende stokkene løs og dra eller skyve dem i ønsket retning. Dette fotografiet viser hvordan de tre karene arbeidet med en tung, vasstrukken stokk, som de forsøkte å få ut av bakevje og tilbake i de strømmende vannmassene. 1985 var siste fløtingssesong i Glomma. Da ble det bare fløtet fra Glomstadmora i Åmot kommune og sørover, og bare i hovedvassdraget. Fløtingskvantumet var også svært beskjedent i forhold til det som hadde vært vanlig i Glomma noen tiår tidligere. Følgelig ble det en kort sesong. Utislaget startet så seint som 3. juni, og sluttrensken nådde Norsfossen etter en drøy måned, 4. juli, da dette bildet ble tatt.

Kvilestund for fløterlaget som var ansvarlig for «sluttrensk

Kvilestund for fløterlaget som var ansvarlig for «sluttrensken» under fløtinga i Glomma gjennom Solør i 1985. Fotografiet er tatt på et av steinskjærene i Norsfossen i Brandval, der elva, etter å ha flytt stille i over tre mil, passerte to terskler som ved lavvann skapte et fall på drøyt 3 meter. Dette fotografiet viser hvordan tømmerfløterne, på en dag med lav vannføring, brukte denne lokaliteten som kvilested. Vi ser til sammen seks tjærebredde robåter av tre, hvorav de fleste hadde påhengsmotorer. Et par av fløterne kvilte i båtene, men størstedelen av gruppa samlet seg på det nevnte steinskjæret, der vi også skimter en skådam av tre.

«Sluttrensk» ved Norsfossen i Glomma sommeren 1985. Denne l

«Sluttrensk» ved Norsfossen i Glomma sommeren 1985. Denne lokaliteten ligger i den nordre delen av gamle Brandval herred, cirka 15 kilometer nord for Kongsvinger by. Da dette fotografiet ble tatt var tre fløtere i en båt i ferd med å trekke en lensebom – en kjede av tømmerstokker – langs land, antakelig med sikte på at de skulle dra løstømmeret mot hovedstrømmen i elveløpet, slik at stokkene kunne flyte videre mot treforedlingsindustrien i Sarpsborg. 1985 var siste fløtingssesong i Glomma. Da ble det bare fløtet fra Glomstadmora i Åmot kommune og sørover, og bare i hovedvassdraget. Fløtingskvantumet var også svært beskjedent i forhold til det som hadde vært vanlig i Glomma noen tiår tidligere. Følgelig ble det en kort sesong. Utislaget startet så seint som 3. juni, og sluttrensken nådde Norsfossen etter en drøy måned, 4. juli, da dette bildet ble tatt. Fløterne i båten er Kenth Mokkelbost, Åge Kilen og Jan Steinar Kokkin.

«Sluttrensk» ved Norsfossen i Glomma sommeren 1985. Denne l

«Sluttrensk» ved Norsfossen i Glomma sommeren 1985. Denne lokaliteten ligger i den nordre delen av gamle Brandval herred, cirka 15 kilometer nord for Kongsvinger by. Under sluttrensken skulle mannskapene sørge for at alle stokker som hadde lagt seg mot land eller strandet mot steinskjær eller på grusører i elveløpet fløt videre med strømmen. Til venstre i dette fotografiet ser vi en fløter (Tor Engebretsen)i båt med påhengsmotor, og med en stokk på tvers av båten. Stokken skulle antakelig fraktes til et sted der det var mer strøm, slik at den kunne flyte videre med vannmassene. I bakgrunnen skimter vi også et par andre fløterbåter. 1985 var siste fløtingssesong i Glomma. Da ble det bare fløtet fra Glomstadmora i Åmot kommune og sørover, og bare i hovedvassdraget. Fløtingskvantumet var også svært beskjedent i forhold til det som hadde vært vanlig i Glomma noen tiår tidligere. Følgelig ble det en kort sesong. Utislaget startet så seint som 3. juni, og sluttrensken nådde Norsfossen etter en drøy måned, 4. juli, da dette bildet ble tatt.