1 result in DigitaltMuseum:

Vinsj

Per Iglands Fabrikk A. S.

Totromlet vinsj med lunnepanne, produsert ved Per Iglands fabrikk i Grimstad. Redskapet har vært brukt til stammelunning av tømmer med landbrukstraktor. Sjølve lunnepanna er lagd av ei rektangulær stålplate som er bøyd på fire steder slik at den i en viss grad føyer seg etter formen på traktorens bakpart, der denne redskapstypen ble montert under bruk. Lunnepanna er 183 cm bred og 60 cm høg. Den nedre kanten er forsterket med ei 3 cm tjukk og 7, 5 cm høg stålstang, som er sveiset fast på den sida av redskapet som har vendt mot traktorens bakpart. På øverkanten av lunnepanna er det påsveiset ei bakovervendt, horisontal stålplate med avrundet bakkant (i lunneretningen). Denne plata synes å ha hatt to funksjoner: Overhenget i forhold til lunnepanna har hindret at stokkendene ble slått opp og tok vegen i retning av traktorens førerhus, og platas overside har tjent som feste for rullene som har styrt inn- og utkjøring av vinsjekablene. Rulleinnretningene er montert på ei ramme som er lagd av cirka 1 cm tjukt stål. Ramma er sveiset sammen og deretter sveiset fast til lunnepannas topplate. I rammeverket er det innhengslet rullevalser, som er lagd av runde stålrør med utvendig diameter 6 cm. Poenget har vært at vaierne skulle kunne trekkes inn og ut fra tromlene på en kontrollert måte og uten fare for vesentlig punktslitasje. De horisontale valsene er montert nærmest tromlene, de vertikale bakenfor. Rulleportene har åpninger på cirka 10X10 cm. Tromlene er 20 cm brede og har en diameter på 30 cm. De er montert på en spesiell brakett på topstaget for tilkopling til traktoren. Herfra er det en kjedeforbindelse som har hentet trekkraft fra traktorens overføringsaksel. Bremse- og kløtsjspakene har plasthandtak som er slitte etter langvarig bruk. Tromlene har cirka 1 centimeter tjukke stålvaiere. Under snaring holdes stokkene inntil vaieren av kortere rennesnarekjettinger. Ettersom vinsjen kom til museet uten slike kjettinger, ble det innkjøpt ny snarekjetting da redskapet skulle vises i utstillingen Tid for Skog. For å sikre denne delen av utstillingsmontasjen måtte for øvrig et par punkter på lunnepanna sveises fast til jernbeslag som er skrudd fast i museets golv. På baksida av lunnepanna er det på hver side av midtaksen (32-43 cm fra) påsveist tre 14-20 cm høge beslagstenger med festehull for orepinner av stål. Disse beslagene har tjent som festepunkter for traktorens trekkstenger. Disse stengene kan heves og senkes ved hjelp av traktorens hydraulilske system, og dermed kan lunnepannas arbeidsstilling justeres i tråd med varierende driftsforhold. Verken lunnepanna eller vinsjen har synlig merking. Modellen likner imidlertid mye på det som gjennom fagtidsskrifter ble markedsført som "Igland 2-tromlet Kompakt 3000". Dette var en vinsjtype som var beregnet på traktorer med mer en 50-60 hestekrefter. Maksimum trekkraft ble oppgitt til 3000 kilo per vaier. Hver trommel skulle kunne ta 65 meter 10 millimeter tjukk stålvaier, men denne kapasiteten er sannsynligvis ikke fullt utnyttet her. Med en omdreiningshastighet på kraftuttaket på 500 omdreininger i minuttet kunne vaierhastigheten nå fra 1-1, 7 meter per sekund. Disse siste opplysningene er hentet fra et udatert brosjyreark som finnes i museets bibliotek. Vinsjen og lunnepanna har vært brukt på Hofoss i Brandval, en eiendom med cirka 2100 mål skog.

Anno Norsk skogmuseum

View timeline 1 result

1 result in Anno Norsk skogmuseum:

1 result in Anno – Museene i Hedmark:

Share to