Tore Fossum (1926-2017), fotografert i forbindelse med tildelinga av kongens fortjenstmedalje i gull 18. mars 1993. Seremonien fant sted på Norsk Skogbruksmuseum 18. mars 1993. Det var fylkesmann Odvar Nordli som overrakte medaljen og et tilhørende diplom. Fossum fikk denne utmerkelsen for sitt store arbeid med å utvikle museet, like før han etter 32 år som museumsleder skulle bli pensjonist. Tilstede ved overrekkelsen var deler av personalgruppa, museets styre, representanter for Landbruksdepartementet, Hedmark fylkeskommune, Elverum kommune, Norges skogeierforbund og Norskog.
Tore Fossum ble født i Elverum. Etter å ha tatt artium ved Hamar Katedralskole i 1945 gikk han blant annet Statens skogskole på Evenstad i Stor-Elvdal og Tekniska Skogs- och Sågverksskolan i Härnösand, før han i 1951 ble tatt opp som student på skogbrukslinja ved Norges Landbrukshøgskole. Derfra ble han uteksaminert i 1954. Etter ett år ved Statens skogsforskningsinstitut i Stockholm ble han så ansatt som herredsskogmester i hjemkommunen Elverum. I 1961 ble han tilbudt stillingen som konservator ved det da forholdsvis nyetablerte Norsk Skogbruksmuseum, som besto av 10-11 små husvær i friluftsmuseet på Prestøya og ei gjenstandssamling med snaut 500 objekter. Konservatoren var den eneste ansatte. Fossum tok fatt i utviklingsoppgaver på mange plan. Da han gikk av som museumsdirektør ved Norsk Skogbruksmuseum i 1993 besto museet av et museumsbygg på drøyt 12 000 kvadratmeter fordelt på tre plan, et friluftsmuseum med om lag 40 antikvariske bygninger i Elverum og 9 på filialavdelingen Sørlistøa fløtermuseum. Museet hadde store samlinger av gjenstander, fotografier og arkivalia. Fossum engasjerte seg også i kulturhistorisk dokumentasjon og forskning, og var pådriveren bak 12 årbokutgivelser og en rekke kulturhistoriske dokumentasjonsfilmer. For denne innsatsen ble han tildelt kongens fortjenstmedalje i gull i 1993. Som pensjonist bisto Tore Fossum museet med ledelse av filialavdelingen Sørlistøa fram til og med 2001, og han engasjerte seg i Elverum historielag, der han var en sentral aktør i redaksjonskomiteen for årboka «Alfarheim» fra 1986 til 2010. Fossum hadde for øvrig en bred interesse for kultur, og bidro sterkt til at Norsk Skogbruksmuseum fikk en gallerifunksjon. På musikkfeltet var han i midten av 1970-åra en sentral skikkelse i organiseringa av Festspillene i Elverum rundt Ungdomssymfonikernes sommerseminar.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Norsk Skogbruksmuseums styreleder Dieter Oswald og museumsdirektør Tore Fossum, fotografert 18. mars 1993, da sistnevnte fikk kongens fortjenstmedalje i gull for sitt 32-årige arbeid for å utvikle museet. Fossum ble ansatt som konservator ved museet i 1961. På dette tidspunktet var han den eneste fast ansatte. Ti år seinere, da Norsk Skogbruksmuseum med sju ansatte flyttet inn i en ny bygning, ble tittelen justert til museumsbestyrer. I 1982 ble tittelen nok en gang endret, denne gangen til museumsdirektør. Da dette fotografiet ble tatt, det året Fossum skulle bli pensjonist, hadde museet 27 faste stillinger. Som pensjonist fortsatte Tore Fossum å arbeide med Skogbruksmuseets filialavdeling i nabokommunen Åmot, Sørlistøa fløtermuseum, fram til 2001. Han var dessuten meget aktiv i Elverum historielags årboksarbeid. Litt mer informasjon om Tore Fossums virke som museumsmann finnes under fanen «Opplysninger». Dieter Oswald var styreleder ved Norsk Skogbruksmuseum i perioden 1991-1995. I denne perioden var han ellers direktør i AT-skog, skogeiersamvirket i Agder og Telemark.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått positiv omtale for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer.
Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, to sentrale ledere i det norske skogeiersamvirket, som begge også var styreledere i Norsk Skogbruksmuseum. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da leder for innvielseskomitéen, mens Oswald var leder for museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer.
Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått anerkjennende omtale for innsatsen de gjorde i Norsk Skogmuseums styrende organer.
Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogmuseums styrende organer.
Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogmuseums styrende organer.
Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge gjorde en god innsats i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer.
Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge gjorde en innsatsen det står respekt av i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer.
Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer.
Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Tore Fossum (1926-2017), fotografert i forbindelse med tildelinga av kongens fortjenstmedalje i gull 18. mars 1993. Seremonien fant sted på Norsk Skogbruksmuseum 18. mars 1993. Det var fylkesmann Odvar Nordli som overrakte medaljen og et tilhørende diplom. Fossum fikk denne utmerkelsen for sitt store arbeid med å utvikle museet, like før han etter 32 år som museumsleder skulle bli pensjonist. Tilstede ved overrekkelsen var deler av personalgruppa, museets styre, representanter for Landbruksdepartementet, Hedmark fylkeskommune, Elverum kommune, Norges skogeierforbund og Norskog.
Tore Fossum ble født i Elverum. Etter å ha tatt artium ved Hamar Katedralskole i 1945 gikk han blant annet Statens skogskole på Evenstad i Stor-Elvdal og Tekniska Skogs- och Sågverksskolan i Härnösand, før han i 1951 ble tatt opp som student på skogbrukslinja ved Norges Landbrukshøgskole. Derfra ble han uteksaminert i 1954. Etter ett år ved Statens skogsforskningsinstitut i Stockholm ble han så ansatt som herredsskogmester i hjemkommunen Elverum. I 1961 ble han tilbudt stillingen som konservator ved det da forholdsvis nyetablerte Norsk Skogbruksmuseum, som besto av 10-11 små husvær i friluftsmuseet på Prestøya og ei gjenstandssamling med snaut 500 objekter. Konservatoren var den eneste ansatte. Fossum tok fatt i utviklingsoppgaver på mange plan. Da han gikk av som museumsdirektør ved Norsk Skogbruksmuseum i 1993 besto museet av et museumsbygg på drøyt 12 000 kvadratmeter fordelt på tre plan, et friluftsmuseum med om lag 40 antikvariske bygninger i Elverum og 9 på filialavdelingen Sørlistøa fløtermuseum. Museet hadde store samlinger av gjenstander, fotografier og arkivalia. Fossum engasjerte seg også i kulturhistorisk dokumentasjon og forskning, og var pådriveren bak 12 årbokutgivelser og en rekke kulturhistoriske dokumentasjonsfilmer. For denne innsatsen ble han tildelt kongens fortjenstmedalje i gull i 1993. Som pensjonist bisto Tore Fossum museet med ledelse av filialavdelingen Sørlistøa fram til og med 2001, og han engasjerte seg i Elverum historielag, der han var en sentral aktør i redaksjonskomiteen for årboka «Alfarheim» fra 1986 til 2010. Fossum hadde for øvrig en bred interesse for kultur, og bidro sterkt til at Norsk Skogbruksmuseum fikk en gallerifunksjon. På musikkfeltet var han i midten av 1970-åra en sentral skikkelse i organiseringa av Festspillene i Elverum rundt Ungdomssymfonikernes sommerseminar.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Norsk Skogbruksmuseums styreleder Dieter Oswald og museumsdirektør Tore Fossum, fotografert 18. mars 1993, da sistnevnte fikk kongens fortjenstmedalje i gull for sitt 32-årige arbeid for å utvikle museet. Fossum ble ansatt som konservator ved museet i 1961. På dette tidspunktet var han den eneste fast ansatte. Ti år seinere, da Norsk Skogbruksmuseum med sju ansatte flyttet inn i en ny bygning, ble tittelen justert til museumsbestyrer. I 1982 ble tittelen nok en gang endret, denne gangen til museumsdirektør. Da dette fotografiet ble tatt, det året Fossum skulle bli pensjonist, hadde museet 27 faste stillinger. Som pensjonist fortsatte Tore Fossum å arbeide med Skogbruksmuseets filialavdeling i nabokommunen Åmot, Sørlistøa fløtermuseum, fram til 2001. Han var dessuten meget aktiv i Elverum historielags årboksarbeid. Litt mer informasjon om Tore Fossums virke som museumsmann finnes under fanen «Opplysninger». Dieter Oswald var styreleder ved Norsk Skogbruksmuseum i perioden 1991-1995. I denne perioden var han ellers direktør i AT-skog, skogeiersamvirket i Agder og Telemark.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått positiv omtale for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer.
Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, to sentrale ledere i det norske skogeiersamvirket, som begge også var styreledere i Norsk Skogbruksmuseum. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da leder for innvielseskomitéen, mens Oswald var leder for museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer.
Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått anerkjennende omtale for innsatsen de gjorde i Norsk Skogmuseums styrende organer.
Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogmuseums styrende organer.
Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogmuseums styrende organer.
Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge gjorde en god innsats i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer.
Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge gjorde en innsatsen det står respekt av i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer.
Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer.
Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein