Ard
Dette redskapet er sammensatt av to deler, sjølve arden og det tilhørende draget. Arden er tappet sammen av to store trekomponenter: kroken og åsen. Kroken er lagd av krokvokst bjørkemateriale. Den nedre delen av denne redskapsdelen er jernbeslått på undersida. Den arbeidende delen - veksnet - er montert på oversida av denne redskapsdelen. Veksnet er festet til kroken ved hjelp av en gjennomgående bolt (foran) og ei jernkrampe (bak). Veksnet er sammensatt av to jernkomponenter: grima (på sidene) og en midtspong (på midten). Grimene er sveiset fast til midtspongen foran og klinket sammen med den bak. I øverenden av kroken på arden er det påspikret og påskrudd en kakk (handtakskrok).
Arden har en rett ås som er tappet inn i kroken og låst med en liten treplugg i bakenden av tappen. I tillegg er den en kile i tapphullet som til en viss grad regulerer vinkelen mellom åsen og kroken, noe som hadde betydning for redskapets arbeidsdybde. Arbeidsstillingen kunne justeres ytterligere ved hjelp av ristillen, en jerntein som er tappet gjennom veksnet og stuket på undersida, og som også er tappet gjennom åsen på arden. Den øvre delen av ristillen har seks gjennombrudte hull, og vinkelen på veksnet kan stilles ved å plassere en smidd jerntein med mothake i ett av disse hullene. Et jernbeslag rundt ristillhullet på oversida av åsen hindrer slitasje. Ristilljernet har slagmerker i øverenden. Foran på åsen er det to tappehull for draget.
Draget har to kveler (tverrtrær) av tre (på enkelte andre arder er det bakerste av jern). Det bakerste kvelet er buet og sammentappingspunktene mot skjekene er forsterket med bandjern. Det fremre kvelet har et sirkelrundt hull som ble tredd inn på ardåsen, der det ble låst fast ved hjelp av to forholdsvis lange tretapper. Kvelet har slitespor etter slike tapper, men de originale tappene på denne arden mangler. Draget virker smalt, og kan knapt ha vært beregnet på noen følldiger merr, sjøl om tappinga med det bakerste kvelet er såpass romslig at det gir visse justeringsmuligheter. Bortsett fra en del rust på veksnet og sålebeslaget er redskapet godt bevart.
Dette er opprinnelig en redskapstype som på indre Østlandet ble brukt til å molde opp alle slags åkrer for å gjøre dem luftige og mottakelige for sæd, og for å forstyrre ugrasspiringa om våren. Seinere (fra slutten av 1800-tallet og fram til 1930-40-åra) ble arden mest brukt til hypping av potetåkrer. I mellomkrigstida kom det andre hypperedskaper som var lettere å kjøre med, men mange foretrakk likevel å bruke ard fortsatt fordi dette redskapet løftet jorda på en måte som gjorde at det dannet seg spisse, fine potetfårer.