Sag
Grindsag, antakelig lagd med henblikk på bruk av mekanisk trekkraft i forbindelse med vedkapping. Saga er byd opp omkring en midtbom, som er utført i relativt kvistfattig og seinvokst gran. I den ene ytterenden av bommen er det tappet inn en sagarm. Denne sagarmen er forankret ved hjelp av spiker, som på den ene sida er ført inn via en liten påspikret lask. Den andre sagarmen er tappet gjennom et rektangulært hull i bommen. Denne "bakre" sagarmen holdes noenlunde vinkelrett på bommen ved hjelp av et skråstag som er ført omtrent fra bladets festepunkt til sagarmen og bakover på den delen av bommen som antas å ha fungert som skaft eller forbindelsesledd til kraftkilden som ble nyttet når saga var i funksjon. Både sagarmene og dette skråstaget er utført i bjørkemateriale. I den ytterste enden av bommen er det to hull med en diameter på 2 centimeter og en innbyrdes avstand på 12 centimeter. Det er grunn til å anta at disse hullene har vært festepunkter for en mekanisk kraftkilde.
Sagbladet har rett tanning og cirka 5, 5 cm høge tenner. Tanninga går over et spenn på 89 centimeter. Bladet er festet i innsagete spor i sagarmenes ytterender og festet ved hjelp av jernstifter som er ført gjennom hull i sagbladets ytterender og forankret i spor på sagarmenes ytterkanter. Det hele holdes i spenn av ei strekkstang på motsatt side av sagramma. Strekkstanga er oppgjenget i den ene enden, der den har strammemutter med en utsmidd cirka 12 centimeter lang hendel som brukes under justering av stramminga. Mellom mutteren og sagarmen er det innlagt to kvadratiske skiver, den innerste av bjørketre, den ytterste av jern.
Saga ble levert som avfall ved Hornmoen gjenvinningsstasjon i Elverum på forsommeren 2001. Frode Pedersen, som er en av stasjonens observante medarbeidere, varslet museet om saga, som han oppfattet som spesiell og dermed interessant. Bjørn Bækkelund reiste da til Hornmoen og hentet saga.
