12 results in DigitaltMuseum:

Jegere ved en nyfelt elgokse i glissen granskog. En av kare

Jegere ved en nyfelt elgokse i glissen granskog. En av karene satt på dyret med børsa si i fanget mens en jaktkamerat i bakgrunnen sannsynligvis forberedte seg til å foreta feltbehandling. En tredje mann stakk hodet fram mellom greinene på ei gran til høyre i bildet. Navnene Magne Nyhus og Håkon Bakken knyttes til dette bildet.

Notkast etter krøkle ved Langodden i Furnesfjorden i Mjøsa.

Notkast etter krøkle ved Langodden i Furnesfjorden i Mjøsa. Fotografiet er tatt fra strandlinja. I en robåt 10-15 meter utenfor ser vi to menn, en som ror og en annen som står og kaster nota overbord. I forgrunnen til høyre ser vi det ene nottauet, som det antakelig var en fisker der som holdt. Det andre nottauet ble seinere rodd i land etter at nota var kastet. Ved inndraing ble den til en U-formet nettpose som fanget opp fisk i den innenforliggende strandsonen. Dette notkastet var nok et rekonstruksjonsforsøk knyttet til noe som hadde vært et tradisjonelt vårfiske i Furnesfjorden, antakelig fram til disse karenes barndom. En del større garder hadde hevd på å drive såkalt «langrevfiske», en ferskvannsvariant av linefiske, utenfor sine strandlinjer. I dette fisket brukte man levende krøkle som agn på langrevens kroker. Krøkla ble fanget i nøter, som den vi ser på dette fotografiet, når den kom inn mot strendene for å gyte om våren. Denne formen for fiske opphørte etter at det ble forbudt å bruke levende agnfisk. Karene på fotografiet hadde følgelig neppe vært med på notdraing etter krøkle. De hadde imidlertid med seg en 90-årig veteran, som nok kunne fortelle hvordan det ble gjort (jfr. SJF-F. 007189). Dette stedet ved Langodden skal ha vært et av Mjøsas beste krøklevarp. Fiskeredskapen var antakelig utlånt fra boet etter brødrene Hans (1900-1966) og Martin (1904-1960) Storihle på garden Stor-Ile i Furnes. Fra denne garden ble det drevet et omfattende fiske i Mjøsa, til dels med sikte på videresalg av fisk til kjøpmenn på Hamar og i Oslo. Garden har fortsatt fiskerhytte på Langodden.

Notkast etter krøkle ved Langodden i Furnesfjorden i Mjøsa.

Notkast etter krøkle ved Langodden i Furnesfjorden i Mjøsa. Fotografiet er tatt fra strandlinja. I en robåt 10-15 meter utenfor ser vi to menn, en som ror og en annen som står og kaster nota overbord. I forgrunnen til høyre ser vi det ene nottauet, som det antakelig var en fisker der som holdt. Det andre nottauet ble seinere rodd i land etter at nota var kastet. Ved inndraing ble den til en U-formet nettpose som fanget opp fisk i den innenforliggende strandsonen. Dette notkastet var nok et rekonstruksjonsforsøk knyttet til noe som hadde vært et tradisjonelt vårfiske i Furnesfjorden, antakelig fram til disse karenes barndom. En del større garder hadde hevd på å drive såkalt «langrevfiske», en ferskvannsvariant av linefiske, utenfor sine strandlinjer. I dette fisket brukte man levende krøkle som agn på langrevens kroker. Krøkla ble fanget i nøter, som den vi ser på dette fotografiet, når den kom inn mot strendene for å gyte om våren. Denne formen for fiske opphørte etter at det ble forbudt å bruke levende agnfisk. Karene på fotografiet hadde følgelig neppe vært med på notdraing etter krøkle. De hadde imidlertid med seg en 90-årig veteran, som nok kunne fortelle hvordan det ble gjort (jfr. SJF-F. 007189). Dette stedet ved Langodden skal ha vært et av Mjøsas beste krøklevarp. Fiskeredskapen var antakelig utlånt fra boet etter brødrene Hans (1900-1966) og Martin (1904-1960) Storihle på garden Stor-Ile i Furnes. Fra denne garden ble det drevet et omfattende fiske i Mjøsa, til dels med sikte på videresalg av fisk til kjøpmenn på Hamar og i Oslo. Garden har fortsatt fiskerhytte på Langodden.

En mann viser nota som ble brukt under krøklefangst på garde

En mann viser nota som ble brukt under krøklefangst på garden Stor-Iles grunn i ved Furnesfjorden. Nota hadde finmasket vev og overtelna var utstyrt med flyteelementer av kork. Dette bildet ble tatt i 1972. På det tidspunktet var det nok slutt med det tradisjonelle langrevfisket i Mjøsa, men Stor-Ile-arvingen Ole Erik Storihle tillot noen entusiaster å foreta prøvefiske med det gamle utstyret. Notkastet som trolig var gjort like før dette fotografiet ble tatt var nok et forsøk med noe som hadde vært et tradisjonelt vårfiske i Furnesfjorden, antakelig fram til disse karenes barndom. En del større garder hadde hevd på å drive såkalt «langrevfiske», en ferskvannsvariant av linefiske, utenfor sine strandlinjer. I dette fisket brukte man levende krøkle som agn på langrevens kroker. Krøkla ble fanget i nøter, som den vi ser på dette fotografiet, når den kom inn mot strendene for å gyte om våren. Denne formen for fiske opphørte etter at det ble forbudt å bruke levende agnfisk. Karene på fotografiet hadde følgelig neppe vært med på notdraing etter krøkle. De hadde imidlertid med seg en 90-årig veteran, som nok kunne fortelle hvordan det ble gjort (jfr. SJF-F. 007189). Dette stedet ved Langodden skal ha vært et av Mjøsas beste krøklevarp. Fiskeredskapen var antakelig utlånt fra boet etter brødrene Hans (1900-1966) og Martin (1904-1960) Storihle på garden Stor-Ile i Furnes. Fra denne garden ble det drevet et omfattende fiske i Mjøsa, til dels med sikte på videresalg av fisk til kjøpmenn på Hamar og i Oslo. Garden har fortsatt fiskerhytte på Langodden.

To veteraner som var tilkalt for å instruere da det i 1972 b

To veteraner som var tilkalt for å instruere da det i 1972 ble gjort forsøk med krøklefangst med ei gammel not på Storilestranda i Furnesfjorden i Mjøsa i 1972. Mannen til venstre hette Johan Bakke (1882-1976) og hadde bakgrunn fra en av husmannsplassene under garden Storile, som tradisjonelt hadde drevet et betydelig langrevfiske med levende krøkle som agn. Hvem mannen til høyre var, vet vi foreløpig ikke.

Trekking av krøklenot på Storile-stranda ved Furnesfjorden.

Trekking av krøklenot på Storile-stranda ved Furnesfjorden. Bildet viser to karer som sto med cirka tre meters innbyrdes avstand nede ved vannlinja og trakk hver sin ende av overtelna inn på stranda. På det tidspunktet da dette bildet ble tatt var det etter korkelementene som fløt i vannskorpa å dømme bare en liten del av nota som fortsatt lå i vannet, og dermed nærmet karene seg det tidspunktet da fangsten skulle landes. På motsatt side av fjorden ser vi mot Bangsberg. Notkastet som trolig var gjort like før dette fotografiet ble tatt var nok et forsøk med noe som hadde vært et tradisjonelt vårfiske i Furnesfjorden, antakelig fram til disse karenes barndom. En del større garder hadde hevd på å drive såkalt «langrevfiske», en ferskvannsvariant av linefiske, utenfor sine strandlinjer. I dette fisket brukte man levende krøkle som agn på langrevens kroker. Krøkla ble fanget i nøter, som den vi ser på dette fotografiet, når den kom inn mot strendene for å gyte om våren. Denne formen for fiske opphørte etter at det ble forbudt å bruke levende agnfisk. Karene på fotografiet hadde følgelig neppe vært med på notdraing etter krøkle. De hadde imidlertid med seg en 90-årig veteran, som nok kunne fortelle hvordan det ble gjort (jfr. SJF-F. 007189). Dette stedet ved Langodden skal ha vært et av Mjøsas beste krøklevarp. Fiskeredskapen var antakelig utlånt fra boet etter brødrene Hans (1900-1966) og Martin (1904-1960) Storihle på garden Stor-Ile i Furnes. Fra denne garden ble det drevet et omfattende fiske i Mjøsa, til dels med sikte på videresalg av fisk til kjøpmenn på Hamar og i Oslo. Garden har fortsatt fiskerhytte på Langodden.

Johan Bakke (1882-1976), som var tilkalt for å instruere da

Johan Bakke (1882-1976), som var tilkalt for å instruere da det i 1972 ble gjort forsøk med krøklefangst med ei gammel not på Storilestranda i Furnesfjorden i Mjøsa i 1972. Bakke hadde bakgrunn fra en av husmannsplassene under garden Storile, som tradisjonelt hadde drevet et betydelig langrevfiske med levende krøkle som agn.

Notkast etter krøkle ved Langodden i Furnesfjorden i Mjøsa.

Notkast etter krøkle ved Langodden i Furnesfjorden i Mjøsa. Fotografiet er tatt fra strandlinja. I en robåt 10-15 meter utenfor ser vi to menn, en som ror og en annen som står og kaster nota overbord. I forgrunnen til høyre ser vi det ene nottauet, som det antakelig var en fisker der som holdt. Det andre nottauet ble seinere rodd i land etter at nota var kastet. Ved inndraing ble den til en U-formet nettpose som fanget opp fisk i den innenforliggende strandsonen. Dette notkastet var nok et rekonstruksjonsforsøk knyttet til noe som hadde vært et tradisjonelt vårfiske i Furnesfjorden, antakelig fram til disse karenes barndom. En del større garder hadde hevd på å drive såkalt «langrevfiske», en ferskvannsvariant av linefiske, utenfor sine strandlinjer. I dette fisket brukte man levende krøkle som agn på langrevens kroker. Krøkla ble fanget i nøter, som den vi ser på dette fotografiet, når den kom inn mot strendene for å gyte om våren. Denne formen for fiske opphørte etter at det ble forbudt å bruke levende agnfisk. Karene på fotografiet hadde følgelig neppe vært med på notdraing etter krøkle. De hadde imidlertid med seg en 90-årig veteran, som nok kunne fortelle hvordan det ble gjort (jfr. SJF-F. 007189). Dette stedet ved Langodden skal ha vært et av Mjøsas beste krøklevarp. Fiskeredskapen var antakelig utlånt fra boet etter brødrene Hans (1900-1966) og Martin (1904-1960) Storihle på garden Stor-Ile i Furnes. Fra denne garden ble det drevet et omfattende fiske i Mjøsa, til dels med sikte på videresalg av fisk til kjøpmenn på Hamar og i Oslo. Garden har fortsatt fiskerhytte på Langodden.

Utgreiing av krøklenot etter notkast fra Langodden i Furnesf

Utgreiing av krøklenot etter notkast fra Langodden i Furnesfjorden i Mjøsa i mai 1972. Vi ser to karer på ei steinete strand som står noen få meter fra hverandre og løfter overtelna på den finmaskete nota omtrent i hodehøyde. Overtelna var utstyrt med flytelegemer av kork, tilsynelatende med en drøy halvmeters innbyrdes avstand. Notkastet som trolig var gjort like før dette fotografiet ble tatt var nok et forsøk med noe som hadde vært et tradisjonelt vårfiske i Furnesfjorden, antakelig fram til disse karenes barndom. En del større garder hadde hevd på å drive såkalt «langrevfiske», en ferskvannsvariant av linefiske, utenfor sine strandlinjer. I dette fisket brukte man levende krøkle som agn på langrevens kroker. Krøkla ble fanget i nøter, som den vi ser på dette fotografiet, når den kom inn mot strendene for å gyte om våren. Denne formen for fiske opphørte etter at det ble forbudt å bruke levende agnfisk. Karene på fotografiet hadde følgelig neppe vært med på notdraing etter krøkle. De hadde imidlertid med seg en 90-årig veteran, som nok kunne fortelle hvordan det ble gjort (jfr. SJF-F. 007189). Dette stedet ved Langodden skal ha vært et av Mjøsas beste krøklevarp. Fiskeredskapen var antakelig utlånt fra boet etter brødrene Hans (1900-1966) og Martin (1904-1960) Storihle på garden Stor-Ile i Furnes. Fra denne garden ble det drevet et omfattende fiske i Mjøsa, til dels med sikte på videresalg av fisk til kjøpmenn på Hamar og i Oslo. Garden har fortsatt fiskerhytte på Langodden.

Robåt, fotografert i forbindelse med notkast etter krøkle ve

Robåt, fotografert i forbindelse med notkast etter krøkle ved Langodden i Furnesfjorden i Mjøsa. Da dette fotografiet var båten anslagsvis 15-20 meter fra land, og karene i båten var antakelig klare til å kaste den finmaskete krøklenota overbord. Det ene nottauet befant seg på land, og det andre skulle antakelig ros i land etter at nota var kastet. Ved inndraing ble den til en U-formet nettpose som fanget opp fisk i den innenforliggende strandsonen. Notkastet man forberedte her var nok et forsøk med noe som hadde vært et tradisjonelt vårfiske i Furnesfjorden, antakelig fram til disse karenes barndom. En del større garder hadde hevd på å drive såkalt «langrevfiske», en ferskvannsvariant av linefiske, utenfor sine strandlinjer. I dette fisket brukte man levende krøkle som agn på langrevens kroker. Krøkla ble fanget i nøter, som den vi ser på dette fotografiet, når den kom inn mot strendene for å gyte om våren. Denne formen for fiske opphørte etter at det ble forbudt å bruke levende agnfisk. Karene på fotografiet hadde følgelig neppe vært med på notdraing etter krøkle. De hadde imidlertid med seg en 90-årig veteran, som nok kunne fortelle hvordan det ble gjort (jfr. SJF-F. 007189). Denne lokaliteten ved Langodden skal ha vært ett av Mjøsas beste krøklevarp. Fiskeredskapen var antakelig utlånt fra boet etter brødrene Hans (1900-1966) og Martin (1904-1960) Storihle på garden Stor-Ile i Furnes. Fra denne garden ble det drevet et omfattende fiske i Mjøsa, til dels med sikte på videresalg av fisk til kjøpmenn på Hamar og i Oslo. Garden har fortsatt fiskerhytte på Langodden.

Forberedelser til notkast etter krøkle ved Langodden i Furne

Forberedelser til notkast etter krøkle ved Langodden i Furnesfjorden i Mjøsa. Fotografiet viser tre karer som legger nota i en robåt, som nota nok skulle kastes fra. Vi aner at den finmaskete nota har store korkbiter som flytelegemer på overtelna og noe mindre søkker på undertelna. Notkastet man forberedte her var nok et forsøk med noe som hadde vært et tradisjonelt vårfiske i Furnesfjorden, antakelig fram til disse karenes barndom. En del større garder hadde hevd på å drive såkalt «langrevfiske», en ferskvannsvariant av linefiske, utenfor sine strandlinjer. I dette fisket brukte man levende krøkle som agn på langrevens kroker. Krøkla ble fanget i nøter, som den vi ser på dette fotografiet, når den kom inn mot strendene for å gyte om våren. Denne formen for fiske opphørte etter at det ble forbudt å bruke levende agnfisk. Karene på fotografiet hadde følgelig neppe vært med på notdraing etter krøkle. De hadde imidlertid med seg en 90-årig veteran, som nok kunne fortelle hvordan det ble gjort (jfr. SJF-F. 007189). Fiskeredskapen var antakelig utlånt fra boet etter brødrene Hans (1900-1966) og Martin (1904-1960) Storihle på garden Stor-Ile i Furnes. Fra denne garden ble det drevet et omfattende fiske i Mjøsa, til dels med sikte på videresalg av fisk til kjøpmenn på Hamar og i Oslo. Garden har fortsatt fiskerhytte på Langodden. Aktører i Furnes historielag har sett på fotografiet, men har ikke greid å gjenkjenne karene, som til dels er fotografert bakfra, og som framstår som silhuetter mot det lyse vannspeilet. Om mannen til venstre sies det at det bådem kan ha vært «Hagen i Rørsvika» og Jørgen Bakken.

Forberedelser til notkast etter krøkle ved Langodden i Furne

Forberedelser til notkast etter krøkle ved Langodden i Furnesfjorden i Mjøsa. Fotografiet viser en robåt, som krøklenota nok skulle kastes fra. Bildet ble tatt idet båten seg ut fra land med en mann stående i baugen, der nota lå klar på båtripa, og en mann som var i ferd med å få årene på plass i kipene bakenfor. I vannet innenfor båten aner vi et nottau, som det antakelig var en mann på land som holdt i, og som etter hvert skulle brukes ved inndraing av redskap og potensiell fangst. Notkastet karene på dette fotografiet var i innledningsfasen til, var nok et rekonstruksjonsforsøk knyttet til noe som hadde vært et tradisjonelt vårfiske i Furnesfjorden, antakelig fram til disse karenes barndom. En del større garder hadde hevd på å drive såkalt «langrevfiske», en ferskvannsvariant av linefiske, utenfor sine strandlinjer. I dette fisket brukte man levende krøkle som agn på langrevens kroker. Krøkla ble fanget i nøter, som den vi ser på dette fotografiet, når den kom inn mot strendene for å gyte om våren. Denne formen for fiske opphørte etter at det ble forbudt å bruke levende agnfisk. Karene på fotografiet hadde følgelig neppe vært med på notdraing etter krøkle. De hadde imidlertid med seg en 90-årig veteran, som nok kunne fortelle hvordan det ble gjort (jfr. SJF-F. 007189). Fiskeredskapen var antakelig utlånt fra boet etter brødrene Hans (1900-1966) og Martin (1904-1960) Storihle på garden Stor-Ile i Furnes. Fra denne garden ble det drevet et omfattende fiske i Mjøsa, til dels med sikte på videresalg av fisk til kjøpmenn på Hamar og i Oslo. Garden har fortsatt fiskerhytte på Langodden.