Meddragsjern
Meddrag, et smidd jernredskap som ble brukt under lafting av hus. Dette redskapet er 30,7 centimeter langt. Redskapet har en 22 centimeter lang akse med en ellipseformet åpning (5,7 X 1,8 centimeter). Vinkelrett på den ene enden av denne aksen er det påsveiset ei 7,3 centimeter lang dobbelt klo, der spissene ble brukt til å risse med. Avstanden mellom spissene er 2,5 og 1,7 centimeter. To av spissene er kvasslipte, to er slitte og butte. I den andre ytterenden av redskapet er det to armer der godset er tynnere. Disse virker noe deformerte.
Med meddraget kan tømmermannen lage ei stripe i en overliggende veggstokk som markerer linjeføringa på oversida av den underliggende stokken. Deretter hogg de en hulkil på undersida av den overliggende stokken, medfaret, som skulle få stokkene til å slutte tett inntil hverandre med tetningsmiddel (såkalte husmoser på Østlandet og torvmoser på Vestlandet). Når stokkene ble lagt på hverandre var mosen svært fuktig, men etter hvert som den tørket tok lufta den plassen vannet hadde hatt, noe som gav mosen god isolasjonseffekt.
Tømreren, arkitekten og kulturhistorikeren Halvor Vreim (1894-1966) skrev følgende om meddrag i boka «Laftehus – tømring og torvtekking» (her fra 5. utgave, 2. opplag fra 1975):
«Den synlege delen av laftehogget skal vera tett, fella heilt godt saman i kantane. I den usynlege delen av hogget skal det vera litt opning, så det vert rom til tettemidlet som skal liggja mellom stokkane. Utan det vert ikkje huset heilt tett endå om tømringa er aldri så godt gjord. Stokkane er hogne nøye på kvarandre, méddregne, så huset er heilt tett i veggmotet eller sua. Det vil sia at det i underkanten av stokkane er hoggi ei renne som gjerne vert kalla méddrag eller grøypning. På sine stader sa dei at dette skulle vera så godt gjort at de kvasse kantane skulle klyppa av den mosen som kom utanfor méddraget når dei sli på stokken med øks. Mose var gjerne tettingsmidlet, god rein husmose som ikkje tverra i hop for mykje. …»
