9 results in DigitaltMuseum:

Beltebil som ble brukt i firmaet And. H. Kiær & Co. Ltds for

Beltebil som ble brukt i firmaet And. H. Kiær & Co. Ltds forsøk med bruk av motorkjøretøy til tømmertransport i første halvdel av 1950-åra. Fotografiet er tatt mot fronten av kjøretøyet. Den ser ut som en lastebil, med motorkasse, skjermer, lykter og gummihjul på forstillingen, som på en vanlig lastebil. Bakparten av kjøretøyet gikk på belter. Bilen hadde ikke overbygde førerplasser, men ei todelt frontrute. Bak denne ser vi to karer. Bakenfor skimtes den spesialbygde rustningen, en todelt tømmerslede med kraftige stålstaker på sidene. På denne sleden sitter skogsbestyrer Ole P. Sandbæk. Vi er usikre på identiteten til e to karene som sitter på kjøretøyet. Jørgen Salberg og Semming Andreassen var imidlertid også med på forsøksdriftene med motorisert tømmertransport i Stor-Elvdal. Fagbladet «Skogeieren» hadde i 1950 en reportasje der de fulgte ei tømmervending hvor det ble transportert 80 stokker med et slikt kjøretøy, som i motsetning til tilsvarende doninger for hest, hadde kraftige stålstaker på sidene og et eget ståldrag i fronten. I tillegg til det tømmeret som befant seg på sleden, var det altså vanlig at kjørerne la «etterslått», en serie av tømmerfloer som ble slept på den snøpakkete vegen bak beltekjøretøyet og rustningen. Det lasset fagbladet «Skogeieren» fulgte besto til sammen av 145 stokker og hadde et volum på 18,7 kubikkmeter. Denne transportmåten skal ikke ha vært like hemmet av snøfall eller mildvær med klabbeføre som sledekjøring med hest. Forstmannen Hans Berger, som var skogsbestyrer hos And. H. Kiær & Co. Ltd. og hadde ansvaret for en del av beltebildriftene, rapporterte om at de både gjorde det mulig å hente tømmer fra steder som var langt på veg utilgjengelige med hest, og at driftskostnadene per kubikkmeter ble noe lavere med motorisert transport (jfr. notat som er gjengitt under fanen «Opplysninger»). Gunnar Garen har i en kommentar til presentasjonen av dette motivet på nettstedet «DigitaltMuseum» (2. mai 2015) skrevet følgende: «Dette er en kanontrekkvogn fra ca. 1940, trolig en 3 tonner fra Sveitsiske Saurer, men mange lagde disse. Kunne trekke en kanon på 3 tonn. Største kunne trekke 12 tonns kanon.» Seinere har vi mottatt følgende spesifikasjon: "Sveitsisk Saurer halvbelter, Sd.Kfz. 10 - Sonder-Kraftfahzeuge 10 (løpenummer) fra 2. verdenskrig, produsert av ulike fabrikker for tyske Wehrmacht. Også kalt Zugkraftwagen 1 t - lettere trekkvogn for 1-tonns trekkraft i terreng." Høsten 2020 kom følgene kommentar fra Asbjørm Rolseth: «Ikke bland Sveits inn i dette. Sveits var et nøytralt land under 2. verdenskrig og produserte aldri krigsmateriell for tyske Wehrmacht. Moderfirmaet Saurer i Sveits var medeier i Österreichische Saurer-Werke AG, etablert i 1914, men solgte seg ut i 1937. Saurer i Østerrike fortsatte som eget firma og ble involvert i tysk krigsproduksjon etter at Østerrike ble tilsluttet Tyskland i 1938. Saurer i Østerrike var en av seks produsenter av denne typen halvbeltebil. Bilen på bildet kan like godt være produsert av en av de andre.» Mer informasjon om And. H. Kiær & Co's bruk av beltebilen finnes, som nevnt, under fanen «Opplysninger».

Tømmer lesses på lastebil med kran. Tømmertransport med last

Tømmer lesses på lastebil med kran. Tømmertransport med lastebil. Fra Rognvola, Stor-Elvdal, Hedmark. Østerdalen.

Beltebil brukt i forsøksdrifter med framkjøring av tømmer i

Beltebil brukt i forsøksdrifter med framkjøring av tømmer i vanskelig terreng i traktene omkring Myklebysætra i Stor-Elvdal i begynnelsen av 1950-åra. Her er kjøretøyet fotografert forfra under kjøring på snøpakket veg i forholdsvis flatt lende i granskog. Fronten på beltebilen minner om lastebiler fra midten av 1900-tallet, med motorkasse, skjermer, lykter og forstilling med gummihjul. Bakparten av kjøretøyet hadde beltedrift, som ikke er synlig på dette fotografiet. Fagbladet «Skogeieren» hadde i 1950 en reportasje der de fulgte ei tømmervending hvor det ble transportert 80 stokker med et slikt kjøretøy, som i motsetning til tilsvarende doninger for hest, hadde kraftige stålstaker på sidene og et eget ståldrag i fronten. I tillegg til det tømmeret som befant seg på sleden, var det altså vanlig at kjørerne la «etterslått», en serie av tømmerfloer som ble slept på den snøpakkete vegen bak beltekjøretøyet og rustningen. Det lasset fagbladet «Skogeieren» fulgte besto til sammen av 145 stokker og hadde et volum på 18,7 kubikkmeter. Denne transportmåten skal ikke ha vært like hemmet av snøfall eller mildvær med klabbeføre som sledekjøring med hest. Forstmannen Hans Berger, som var skogsbestyrer hos And. H. Kiær & Co. Ltd. og hadde ansvaret for en del av beltebildriftene, rapporterte om at de både gjorde det mulig å hente tømmer fra steder som var langt på veg utilgjengelige med hest, og at driftskostnadene per kubikkmeter ble noe lavere med motorisert transport (jfr. notat som er gjengitt under fanen «Andre opplysninger»).

Velteplass for tømmer ved Bergeflotningen i Stor-Elvdal, ant

Velteplass for tømmer ved Bergeflotningen i Stor-Elvdal, antakelig i begynnelsen av 1950-åra. Bildet er tatt oppover ei svakt oppoverskrånende, snødekt snauflate der det ligger store mengder tømmer. Til venstre i bildet, ovenfor tømmervelta, ser vi to karer og to dølahester. På bakkekammen bakenfor står det en del høye grantrær. Da dette fotografiet ble tatt drev firmaet And. H. Kiær & Co. Ltd forsøk med tømmertransport med beltebil nettopp fra dette stedet.

Lessing av tømmer for transport med beltebil på Bergeflotnin

Lessing av tømmer for transport med beltebil på Bergeflotningen i traktene ved Myklebysætra i Stor-Elvdal en vinter i første halvdel av 1950-åra. Vi ser to karer, den ene med ei tømmersaks i handa, den andre i ferd med å slå fast en pjekskjetting som skulle forbinde to floer med «etterslått» tømmer. Et godt stykke bak de to karene skimtes et stort tømmerlass på en spesialbygd rustning, en todelt tømmerslede, og en beltebil som ble brukt som trekkraft. Fagbladet «Skogeieren» hadde i 1950 en reportasje der de fulgte ei tømmervending hvor det ble transportert 80 stokker med et slikt kjøretøy, som i motsetning til tilsvarende doninger for hest, hadde kraftige stålstaker på sidene og et eget ståldrag i fronten. I tillegg til det tømmeret som befant seg på sleden, var det altså vanlig at kjørerne la «etterslått», en serie av tømmerfloer som ble slept på den snøpakkete vegen bak beltekjøretøyet og rustningen. Det lasset fagbladet «Skogeieren» fulgte besto til sammen av 145 stokker og hadde et volum på 18,7 kubikkmeter. Denne transportmåten skal ikke ha vært like hemmet av snøfall eller mildvær med klabbeføre som sledekjøring med hest. Forstmannen Hans Berger, som var skogsbestyrer hos And. H. Kiær & Co. Ltd. og hadde ansvaret for en del av beltebildriftene, rapporterte om at de både gjorde det mulig å hente tømmer fra steder som var langt på veg utilgjengelige med hest, og at driftskostnadene per kubikkmeter ble noe lavere med motorisert transport (jfr. notat som er gjengitt under fanen «Andre opplysninger»).

Lunnedoning, antakelig konstruert på oppdrag fra firmaet And

Lunnedoning, antakelig konstruert på oppdrag fra firmaet And. H. Kiær & Co. Ltd. i begynnelsen av 1950-åra. Redskapet er i sin helhet lagd av stål. Det er formet som et akebrett. Oppi brettet er det innsveiset en stålbjelke. På midten av denne bjelken er det fastskrudd en dreibar bank med en sagtannet stålkam på toppen og med hylser for benningskjetting i ytterendene. I fronten av redskapet var det montert et triangulært drag med hull for en bolt for kopling til kjøretøyet som skulle være trekkraft. I bakgrunnen skimter vi den nedre delen av kroppen til en mann med nikkersbukser og dressjakke, samt en rustning – en todelt tømmerslede. Det var en svensk snekker som fant opp denne sledetypen på slutten av 1800-tallet, og den ble brukt også i norsk e skogsdrifter fra begynnelsen av 1900-tallet. Den gangen ble sledene lagd av tre med jernbeslag, og det ble brukt hest som trekkraft. Sleden på dette fotografiet var en forsterket versjon av stål, som i likhet med lunneredskapet i forgrunnen antakelig var lagd for motorisert trekkraft. Dette materiellet inngikk antakelig i And. H. Kiær & Co. Ltd. s forsøk med modernisering av tømmertrapsporten, sjøl om lunnedoningen ikke er nevnt i redegjørelsen om dette under fanen «Andre opplysninger».

Hjulgående lunneredskap av stål, antakelig lagd for bruk på

Hjulgående lunneredskap av stål, antakelig lagd for bruk på barmark med motorisert trekkraft, antakelig på oppdrag fra firmaet And. H. Kiær & Co. Ltd, som i åra etter 2. verdenskrig eide om lag 350 000 mål skog i kommuner langs Glommavassdraget. Redskapet er bygd på ei stålplate som er buet i forkant og påsveiset en vertikal platekant. Midt i fronten er det festet ei trekkstang av stål. I den bakre delen av botnplata er det utskåret to rektangulære hull for hjulene. To hjulpar er forankret i triangulære stålbeslag oppå botnplata. På toppen av disse beslagene ligger det en stålbjelke. På denne er det, ved hjelp av en kraftig bolt på midten, festet en annen stålbjelke, en dreibar «bank» med sagtannet «kam» på toppen. Denne komponenten skulle tjene som anlegg for tømmerstokkene som skulle hentes fra hogstteigene. I ytterendene av den nevnte «banken» er det beslag med benningskjettinger. En sjablongmalt tekst på baksida av «banken» tyder på at redskapet er produsert av firmaet «Arne L. Mathisen, Sandvika». Dette materiellet inngikk antakelig i And. H. Kiær & Co. Ltd. s forsøk med modernisering av tømmertrapsporten, sjøl om lunnedoningen ikke er nevnt i redegjørelsen om dette under fanen «Andre opplysninger».

«Hankekjøring i teig nr. 10, Imslia, Stor-Elvdal, Hest, mars

«Hankekjøring i teig nr. 10, Imslia, Stor-Elvdal, Hest, mars 1962»

«Hankekjøring i teig nr. 10, Imslia, Stor-Elvdal, Hest, mars

«Hankekjøring i teig nr. 10, Imslia, Stor-Elvdal, Hest, mars 1962»