9,480 results in DigitaltMuseum:

Lysestake

Registreringen av SJF.15276 er kopiert fra SJF.08648: Lysestake eller såkalt «ljosvar», antatt laget i furu med klaff av bjørk. Betegnelsen ljosvar henspiller på at dette ikke bare var en lysestake, men også et etui for oppbevaring av lys. Tidligere eier har i registeret til gardsmuseet sitt skrevet følgende om denne gjenstanden, nr. 37: «Lysestake til, bruk i ferdesreiser.» Gjenstanden er 21,3 centimeter lang , 5,2 centimeter bred i den ene enden og 3,8 centimeter i den andre. Den er sammensatt av tre hovedkomponenter, en beholder, et lokk og en klaff. I beholderen er det uthulet et rom som er 14,4 centimeter langt, 3,3 centimeter bredt i den nedre enden og 3,1 centimeter bredt i den øvre. Dybden er om lag 2,9 centimeter på midten. I dette rommet var det altså mulig å oppbevare talglys under et lokk som er dreibart rundt en treplugg i den nedre enden. Lokket har også en dreibar klaff som strekker seg omtrent til midten av lokket hvor det er gjennombrutt et hull. Lokkets er skåret til en trekantform i den øvre enden, og skyves mot en tilsvarende utskjæring øverst på ljosvaret. I den øvre enden av ljosvaret er det boret et hull, der det gikk an å plassere et lys når ljosvaret sto på høykant. Veden rundt dette hullets overkant er noe forkullet, og dette tyder vel på at minst ett slikt lys har fått brenne helt ned, og dermed vært nær ved å forårsake brann. På ljosvarets en side er initialene «P.T.B.» skåret inn.

Patroneske

Eske av papp med sju gjenværende patroner. Esken er lagd av papp. Den er 12,8 centimeter lang, 2,6 centimeter bred og 5,9 centimeter høy. Sannsynligvis har esken hatt et lokk, som var borte da den ble innlemmet i Norsk skogmuseums samling. Inne i esken er det plassert ei ramme, som også er lagd av papp, og som skulle hindre at partronene gnisset mot hverandre. På en av den grå eskens bredsider er det pålimt en lyserød etikett med bilde av en patron og teksten «38-55 SMOKELESS SOFT POINT CENTER FIRE CARTRIDGES PAT. DEC. 14,1888 255 GRAIN SOFT POINT BULLETS 11-15 For WINCHESTER, MARLIN, BALLARD AND SAVAGE RIFLES». I esken ligger det sju patroner, alle i hovedsak lagd av messing. Seks av disse er like, en har noe avvikende lengde og form. De seks er cirka 6,5 centimeter lange. I den bakre enden er det ei sirkelrund endeplate med 12,7 millimeters diameter. I sentrum av disse platene er det plassert fenghetter med om lag 6 millimeters diameter, og langs ytterkantene er produsentens initialer - «W,R.A.CO» - og kaliberinformasjon - «38-55». På de nevnte endeplatene er det montert sylindriske messinghylser som er cirka 5,2 centimeter lange. I den fremre enden av disse er det innsatt stålkrager, og sentralt i disse sitter de egentlige prosjektilene, som er av bly. Den sjuende patronen er noe lengre enn de øvrige. Her har endeplata en diameter på 12,2 millimeter. På denne er det montert eio «flaskeformet» hylse, med sylindrisk kropp (snaut 1,2 centimeters diameter), skrå skulder (4,1-4,6 centimeter fra botnplata) og en cirka 8 millimeter lang sylindrisk hals med 7,5 millimeters ytre diameter. I denne halsen er det innstukket ei 13,5 millimeter lang stålhylse, og i tupen av denne ser vi det egentlige prosjektilet, som er av bly.

Bok

Den guds mands Dr Morten Luthers ypperlige forklaring over den 51. Davids salme, (..) til trykken befordret af N Alnæss. Christiania, 1857. Halvbind med skinnrygg og -hjørner, dekorert papirovertrekk.

Dreiebenk

Dreiebenk i fem deler (en benk, to motorer, dreiehjul og en treramme).

Bogtre

Et par bogtre dekormalt med akantusranker. Et årstall er malt, og initialer er påsvidd og malt.

Vest

Framstykker og ytterkrage av damasklignende stoff i brun bomull og rødfiolett ullgarn. Fôr i framstykkene av hvitt bomullslerret. Rygg og kragefôr av brungrått bomullslerret. Innlegg i framstykkene av ullerret. Ei stolpelomme nede på hvert framstykke. Lommefôr av bomullslerret. Enkelknapping med 8 knapphull på venstre framstykke og 7 messingknapper på høyre. Fem av knappene har støpt stjernedekor og to har gravert dekor. En knapp mangler. Nedbretta krage. Ryggen er i enkelt stoff. Høyde rygg: 45,5 cm, bredde rygg: 39,5 cm, høyde framkant: 43 cm.

Dørslag

Dørslag, altså et beger med perforert botn, brukt til å skille enkelte kokte matvarer fra kokevannet, til å skille av kok fra faste partikler som ikke skulle være med i videre tilberedningsprosesser eller til å skylle matvarer som skulle konsumeres i rå tilstand. Dette dørslaget er lagd av aluminium. Begerets botn har en diameter på 12 centimeter. Ved overkanten, som er utoverfalset, er diameteren 14,8 centimeter. Sideveggene er med andre ord noe utoverskrånende mot overkanten. Botnen er skålformet og perforert med hull som har 2 millimeters diameter. Hullene er plassert i et konsentrisk mønster om botnflatas sentruk. På yttersida er det påklinket et 14 centimeter langt støpt aluminiumshandtak med et gjennombrutt, hjerteformet hull, antakelig for oppheng, i den ytre enden. På motsatt side, diametralt overfor handtaket, er det påklinket en aluminiumskrok som kunne legges på for eksempel en grytekant når dørslaget var i bruk Dette dørslaget er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.

Globus

Rund jordklode, sett på stativ.

Flaske

Treflaske - en sylindrisk, lagget beholderen. Beholderen er sammensatt av to runddreide sideplater og ni såkalte staver - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Stavene er 13,6 centimeter lange. Ved ytterendene av de konkave innsidene av stavene er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med de to sideplatenes ytterkanter i disse sporene, slik at flaska har blitt en sylindrisk beholder. De utvendige diametermålet er 23,0 centimeter. Stavene holdes på plass av tre band eller gjorder, lagd av kvister som er kløvd i to og «låst» i ringformer ved hjelp av innskårne hakk i de krysslagte ytterendene. Tidligere har det antalelig vært fire gjorder, men en later til å ha løsnet og falt av før flaska ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Registrator antar at de tre gjenværende gjordene kan være sekundære. Ettersom gjordene har noe vekslende tjukkelse er de ikke inkludert i det nevnte diametermålet, som er tatt mellom ytterkantene på stavene på diametralt motstående sider av flaska. Påføring og tapping av flytrende substanser fra flaska ble gjort via et noenlunde kvadratisk hull sentralt på en av stavene. Over dette hullet er det montert ei jernbøyle som er lagd av ei vridd stålstang. Denne bøyla er antakelig plassert slik fordi det var viktig at flaska ble båret eller opphengt med spunshullet oppovervendt. Denne flaska ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum med en 7,5 centimeter lang spuns eller tapp med rektangulært tverrsnitt. Den enden som skal stikkes inn i flaska er kon, mens den enden man skal gripe i er konkav. Tappen passer ikke overbevisende godt til åpningen i den flaska, Yttersidene av sideplatene og stavene er malt med en rødbrun farge. På den ene sideplata aner vi konturene av en seksbladet figur, innrisset med passer, Den andre sideflata er påfallende bulkete, og har en sprekk som later til å være forsøkt tettet med et pålimt tekstilt materiale. På samme side av flaska later et lekkasjepunkt i «laggen» til å være forsøkt tettet på tilsvarende måte. På denne flaska er det påspikret ei lita pappskive med tallt «38». Dette nummeret refererer antakelig til ei aksesjonsliste som Iver Eide utarbeidet før han testamenterte samlinga si til Norsk Skogbruksmuseum.

Tine

Tine, altså en oval beholder, lagd av trematerialer i såkalt sveipeteknikk. Botnen på beholderen er 34,2 centimeter lang og 19,5 centimeter bred. Sideveggene er lagd av planhøvlete, 13,7 centimeter brede og cirka 0,5 centimeter tjukke treskier, som der bøyd rundt en oval mal og festet til hverandre ved hjelp av ovale tegersømmer der hvor endeflatene overlapper hverandre. Tinas sidevegger er festet til botnen ved hjelp av skråstilte trenagler. Disse sammenføyingene er - sannsynligvis sekundært - forsterket ved hjelp av to påspikrete, vinklete blikkband på yttersidene av beholdferen. I de endene av tina som er krappest krummet er det påsatt pinner med spaltete nederender, sdom er tredd over overkanten og spikret fast til sideveggene. Den ene av disse endepinnene har et rundt hode og tjener som hengslingspunkt for et lokk, som også er lagd av tre. Lokket er 40,2 centimeter langt og bortimot 20,1 centimeter bredt på midten. Her, på tvers av lengderetningen, er det inngradet er trehandtak med profilert overkant og med et gjennombrutt hull på midten, som det gikk an å stikke et par fingre inn i når tina skulle løftes. I den «frie» enden av lokket er det ei spalte som, når lokket løftes litt og deretter senkes i en posisjon der den dekker beholderen, vil omslutte de andre endepinnen. Denne pinnen har et hull på den innovervendte sida, som antakelig skulle tjene som forankringspunkt for en låsemekanisme, som ikke lenger er intakt. Der den har vært montert er det to jernkramper som innslått på tvers av ei litt oppfliset spalte som strekker seg cirka 8,5 centimeter videre innover langs lokkets sentralakse i lengderetningen. De utvendige delene av tina er innsatt med rødbrun maling. På overkanten av handtaket på lokket er bokstavkonstellasjonen «CHB» innskåret. Dette er antakelig initialer, men vi vet ikke hvilken person de kan referere til. På undersida av botnflata er initialene «PTS». Dette kan ha vært initialene til Peder Tollevsen (1796-1871), som eide og drev Bekken på Tolga, hvor dene tina kommer fra, sammen med kona Ingeborg Helgesdatter (1800-1880) på midten av 1800-tallet.

Sukkersaks

Sukkersaks, altså et redskap til å dele opp sukkerkladder i mindre biter. Gjenstanden er bygd som ei åpen kasse med den nevnte saksa montert på overkanten. Beholderen er bygd på ei treplate som måler 24,7 X 20,4 og er cirka 7 millimeter tjukk. På dette underlaget er det påspikret ei kasse med 9 millimeter tjukke sidevegger, som er sinket sammen i de vinkelrette hjørnene. Veggene i kassa er 8,3 centimeter høye i den fremre enden og 13,8 centimeter høy i den bakre enden. Disse høydemålene er tratt innvendig, ned mot botnplatas overside. Sjølve saksa er montert på tvers, om lag midt på den åpne kassa. Den består av to smijernsbøyler som er hengslet sammen ved hjelp av et beslag, bestående av to jernplater, ei på hver side av bøylenes ytterender, som er festet med klinknagler. Den bedre bøyla er skrudd fast til beholderens yttervegger, med den konvekse sida nedovervendt. Sentralt på den oppvervendte, konkave sida av denne bøyla er det ei oppoverpekende tann. Den øvre bøyla er montert med den konvekse sida oppovervendt. Også her er det ei forholdsvis kvass tann sentralt på den nedovervendte konvekse sida. I den ikke fasthengslete enden av den øvre bøyla er det et 9,4 centimeter langt treskaft. Den som skulle dele opp de store sukkerklumpene kunne altså heve dette handtaket, plassere sukkeret, som hun eller han holdt med venstre hånd over den lave delen av beholderen og presse den øvre bøyla nedover ved hjelp av høyrehånd. På denne måte ble sukkerklumpen kløyvd i to eller flere biter. Beholderens yttervegger og de øvre delene av innerveggene er malt med rosa maling.

Bøtte

Bøtte - et lagget trekar - til å bære vann og andre væsker i. Beholderen er bygd rundt ei runddreid botnplate av granvirke. Sideveggene består av femten såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er 24,8 centimeter lange. Nederst på den konkave innsida av stavene er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botnplatas ytterkant i disse sporene, slik at butten har blitt en rund beholder som er noe videre i overenden enn i botnen. Stavene holdes på plass av to jernband, gjorder, ett nederst og ett forholdsvis høyt oppe på buttens yttersider (cirka 6-7,5 centimeter fra overkanten). Over det øverste bandet, plassert diametralt overfor hverandre på bøttas ytterflate, finner vi jernkramper, som er hengslingspunkter for en ståltrådhank med snaut 4 millimeters diameter. Midt på denne handtaksbøyla er det inntappet en sylindrisk pinne med 2 centimeters diameter, åpenbart for å unngå at handtaket skulle gnage i handa til den som bar bøtta eller spannet. Yttersidene av stavene og jernbanda som holder dem på plass er blåmalte.

Vidjeband

Garnvinde

Til oppnøsting av garn. Står på fire ben og har to tromler. Justerbar høyde med skrue av tre.

Trau

Trau, altså et forholdsvis stort, avlanget trefat som ble brukt under matlaging, i dette tilfellet på gardsbruket Lillebekken eller Bekken på Tolga i Nord-Østerdalen. Trauet er 67,4 centimeter langt og 35,2 centimeter bredt på midten, 31,5 og 29,8 centimeter i ytterendene. Høyden fra bordplata (underlaget) til ytterkanten er 14 centimeter (målt i en av tverrendene). Trauet er lagd av et emne fra en grov stokk, antalig en furukabbe som er splittet i to. Den ene halvparten er utholdet fra margsida, mens yteveden er bearbeidet slik at den har fått en avrundet form med ei oval standflate (cirka 26,5 X 15 centimeter). I ytterendene er det avsatt 3-4 centimeter lange, om lag 3 centimeter tjukke kanter, som trauet kunne løftes i. Den ene kvisten som finnes i emnet er plassert ved en av disse ytterkantene. Yttersida av trauet er malt med rødbrun maling. Oversidene av «løftekantene» i ytterendene av trauet er merket med bokstavkonstellasjonene «IND» og «TPSB», påført med svijernstempler. Dette er antakelig initialene til tidligere eiere. Ut fra det vi vet om proveniensen til trauet er det nærliggende å anta at «IND» refererer til Ingeborg Nilsdatter, f. cirka 1770 på Nesset, gift med Tollef Pedersen (f. 1771) på Lillebekken i Tolga prestegjeld i Nord-Østerdalen.

Ski

Ett par ski. De er dekorerte med geometriske mønstre rissa i treet. Begge skiene har bevarte bindinger og stykker med pels.

Sykkel

Sykkel med bagasjebrett og redskapstaske. De originale felgene i tre er bevart. I dag er en felg i metall montert bak.

Korg

Sveipa korg med håndtak og svidd dekor. Botn mangler.

Stamp

Stamp med fem brede gjorder (vidjeband). Et kryss er skåret ut på toppen av det ene håndtaket og viser til plasseringa av lokket.

Stamp

Stamp med brede vidjebånd som gjorder, påmalte og utskårne årstall og initialer, to håndtak og et hull til spuns. Innsida er farga svart av det som har vært i stampen (sannsynligvis øl).