5 results in DigitaltMuseum:

Kapping, såkalt aptering, av felt og kvistet grantre i Våler

Kapping, såkalt aptering, av felt og kvistet grantre i Våler i Hedmark vinteren 1912. I forgrunnen ser vi to arbeidskledde, unge menn som ved hjelp av ei stokksag kappet den nevnte stokken, antakelig etter å ha målt seg fram til en lengde som gav optimal uttelling hos kjøperne. De som trengte slipvirke og de som kjøpte skurtømmer eller finértømmer hadde ulike lengdepreferanser. Et godt skjønn for hva stokkene egnet seg best for, og hva som ville gi skogeieren den beste prisen, skulle følgelig ligge til grunn for denne prosessen. Rotstokkene gikk ofte til skurlast ved sagbrukene, toppstokkene vanligvis til slipvirke i treforedlingsindstrien. Den lange, rettvokste og forholdsvis grove grana på dette fotografiet hadde ubetinget skurvirkekvalitet. Fra gammelt av ble så vel felling som kapping utført med øks, men i og med at en med dette reskapet måtte hogge V-formete skår i stammen på kappestedene, innebar den betydelige virkestap. Derfor foretrakk skogeiere og skogfunksjonærer at kappinga ble gjort med sag. Ofte brukte karene bogesag, men her arbeides det altså med ei stokksag, et langt blad med et pinnehandtak i hver ende. Også denne sagtypen var mye brukt mot tidlig på 1900-tallet. Kapping la vanligvis beslag på cirka 10 prosent av skogsarbeidernes arbeidstid. Da dette fotografiet ble tatt sto tre arbeidskamerater ved rotenden av stokken og så på de to som arbeidet med stokksaga. Dette var neppe vanlig i et arbeidsmiljø der det var om å gjøre å få størst mulig utbytte av hoggerakkorden.

Share to