DigitaltMuseum

Motorsag

Motorsag av typen Jo-Bu Junior. Saga er bygd opp omkring et rammeverk som dels er av støpt metall (aluminium?), dels av stål. Sverdet har en arbeidslengde på 46 cm, og bredden er 9,6 cm inkludert kjedet. Kjedeleddene er klinket parvis mot hverandre, slik at de «rir» på en forholdsvis smal tange langs sverdets ytterkanter. I fronten er det montert et trinsehjul med diameter ca. 5,8 cm. Kjedet har rette, men skråttstilte tenner, - ikke skovler som på nyere sagmodeller. Motordelen og sylinderen er plassert bak sverdfestet. Sylinderen har toppmontert plugg og kjøleribber, men den er dels skjermet av et aluminiumsdeksel som er ført over mot viftehuset. Startsnora er for øvrig montert gjennom ei spalte i dekselet foran det samme viftehuset. Mens oljetanken er montert til venstre over kjedefestet, sitter drivstofftanken på et særskilt dreibart ledd bakerst på saga. Bensintanken er sylindrisk, og den er montert i liggende stilling. Under tanken finner vi et gummiforet handtak som ble betjent av skogsarbeiderens høgre hand. Den delen av saga som bensintanken og dette handtaket er montert til, kan for øvrig dreies og på den måten tilpasses sagas arbeidsstilling. For å kunne bruke saga i ulike kappstillinger er venstrehandshandtaket lagd som ei U-formet bøyle som omslutter hele venstre del av sagkroppen. Bøyla er grønnmalt og dels utstyrt med en svart gummiholk, dels med tverrstilte vulster, som antakelig skulle hindre at saga gled i hendene på brukeren. Saga, som ifølge et stempelmerke på oljetankens venstre sideflate, har produksjonsnummer 14 av denne modellen, virker ganske intakt slik den må ha vært da den var ny. Unntaket er det blålakkerte lokket på den samme oljetanken, som antakelig er flyttet over fra en yngre sagmodell. Handtaket til startsnora er borte, og snora er kveilet rundt forgasseren, noe som tyder på at tilbaketrekkingsmekanismen er defekt.

Filklemme

Filklemme (klo), filklo, for bruk under filing av sagblader (svansblader). Innretningen består av to V-formete jernstenger som er montert med flatsidene mot hverandre på et «kløftet understell». Til dette understellet er det festet to U-formete komponenter som er lagd av runde jernstenger. Disse kan føres inn på en bordkant og festes ved hjelp av vingemuttere fra undersida. Apparatet har også vingemuttere for justering og stramming av forbindelsen mellom sagblad og kloa. Ved bruk av dette redskapet antar vi at sagbladet ble ført ned i spalta mellom de to langsgående jernene med ryggsida ned og fastskruvd der, inntil det oppsto behov for forskyvninger i lengderetningen eller vendig av bladet, som jo gjerne skulle files «med viggen».

Regnestav

Regnestav, antakelig utviklet med sikte på utregninger i forbindelse med landmålingsarbeid. Redskapet er støpt i kvit plast og består av to deler. Hoveddelen er 4, 8 centimeter bred og 0, 7 centimeter tjukk. Langs midten av denne delen er det et 0, 4 centimeter djupt langsgående spor som er 2, 4 centimeter bredt i øverkant og 3, 2 centimeter bredt i nederkant. De overhengene som denne breddeforskjellen innebærer på begge sider danner et spor for den skyvbare sliden som brukes ved beregningene. Overgangssonene mellom sliden og hoveddelen har tallskalaer. Ved bruk av regnestaven stilles antakelig faktorene i oppgaven i et bestemt forhold til hverandre, og deretter leses svarene av på nærmere definerte steder. I den høyre ytterenden av sliden er det en opphøyet knast som gjør det lettere å gripe og bevege denne delen av redskapet. Skalaene på denne regnestaven avviker noe fra den mer allment brukte, og ut fra den påtrykte teksten ved skalaene er det naturlig å tenke seg at dette må være en spesialregnestav for landmålings- og kartarbeid. Påtrykte innskrifter på regnestaven tyder på at modellen ble utviklet av J. K. Lindheim i Gvarv i 1914. På baksida av regnestaven er det påklistret en liten kvit lapp, tilnærmet rektangulær, men med avrundete hjørner. Lappen har påskriften "108, -". Dette er antakelig en kronepris, og dersom lappen er autentisk, er det naturlig å anta at regnestaven må være innkjøpt på 1960- eller begynnelsen av 1970-tallet. Når regnestaven legges på ei plan flate ser en tydelig at ytterendene buer oppover. Ettersom både hoveddelen og sliden er bøyd på samme måte, skaper dette neppe noen ulemper ved bruk av redskapet. Form: Lang og smal rektangulær stav med skyvbar slide.

Kornrådet på besøk på Rosendal mølle i Brandbu 14. august 1935.

Greinsaks

Greinsaks, lagd med henblikk på at brukeren skal kunne kappe greiner på stående trær med sikte på å oppnå bedre virkeskvalitet. Redskapet er lagd av diverse sammensveisede og sammenskrudde jernkomponenter. Hovedaksen er et rør med rektangulært tverrsnitt og yttermål 2, 5 X 1, 6 centimeter. I enden av dette røret er det påsveiset en sylindrisk endeholk, øyensynlig for å ha mulighet for å sette redskapet på et skaft som kunne gi større rekkevidde. Det ovennevnte rektangulære røret fungerer som sleide for et mindre rør av samme type (2 X 1 centimeter). I enden av dette røret er det festet et hakeformet jernbeslag, som igjen via to stag og et fjærsystem er forbundet med det "utvendige" røret. Ved å hekte hakebeslaget på ei greinrot og trekke til vil et fjærbelastet kniv- eller sakseblad føres mot haken og kappe greina, - hvis den har en overkommelig dimensjon. Det ytre røret eller sleiden er utstyrt med en sølvblank etikett med følgende tekst: "ADVARSEL! TRÆK LIGE NED I STANGEN HOLD SAMME FODSTILLING: Vrid ikke saksen, det kan beskadige kniven. Juster og efterspænd ofte saksen. ETR. Service. - Odensevej 63 - DK 5750 Ringe - tlf. 09-622722"'

Vestoppland folkehøgskule. 3 sløydgrupper

Grimsrud gård ved Randsfjorden.

Snerydding i Oppland 1930-1931 brøyting med forplog og sideplog

Snerydding i Oppland 1930-1931

Ekteparet Grimsrud ved bord foran huset.

Ekteparet Grimsrud foran huset.

Flaske med sprøytemiddel

Flaske som inneholder et flytende kjemisk middel som er beregnet på ugrasbekjempelse. Flaska er støpt i kvit plast. Den har en tilnærmet rekatangulær for, enten den betraktes fra sidene eller ovenfra. Kantene er imidlertid noe avrundete. Midt på flaskas toppstykke er det festet en rund skrukapsel med en forseglingsring nederst. Forseglinga later ikke til å være brutt. Oppå kapselen er produsentens navn påført i opphøyet relieff. Oppå denne igjen er det festet en gul etikett med påskriften "02-88" [antakelig produsjonsmåned- og år] "511200. " På ei av flaskas bredsider er det påklistret en papiretikett som dels er kvit, dels grønn og dels oransje med svarte bokstaver. Etiketten angir i tillegg til produktnavn middelets kjemiske sammensetning, advarsel om farligjet, produsentnavn og importørnavn (A/S Plantevern-Kjemi, Huggenes gård, 1580 Rygge". Nettoinnholdet er 1 liter. Flaska er solgt og oppbevart i en pappeske som i hovedsak er grønn, delvis også kvit og oransje, med svart tekst. Form: Rekatangulær flaske med sylindrisk kapsel, pakket i rektangulær pappkartong Farge: Kvit flaske med etikett som er kvit, grønn, svart og orasj, pappkartong som utvendig er grønn og kvit med svart og oransje trykk

Boks med sprøytemiddel

Plastboks med lokk, bygd for å romme et kjemisk plantevernmiddel i pulverform. Boksen er støpt i kvit plast. Den har en sylindrisk form, som riktignok skråner noe innover mot standflata og lokket. Lokket er utført i svart plast og formet slik at det tetter godt når det trykkes ned over beholderens øverkant. Sideflata på beholderen er påtrykt produktinformasjon med svart tekst, dels på kvit, dels på oransje botn. Her spesifiseres produktnavn og kvantum. Det informeres også om at preparetet består av 485 g/kg simazin, 15 g/kg andre traziner og 500 g/kg fyllstoffer. Preparetet er klassifisert i fareklasse C. Det skal hest brukes tidlig om våren før plantene spirer. Det røres ut i vann, og det anslås at det bør tynnes i minst 30 liter løsning per dekar. Middelet skal drepe ugras som har røtter i det øverste jordlaget. Ugrasmiddelet framstår som et kvitt pulver. Oppi beholderen ligger for øvrig en liten sylindrisk beholder, som antakelig har vært brukt som måleenhet ved utdosering av ugrasmiddelet. Form: Sylindrisk

Høydemåler

Høydemåler for stående trær, utført i messing. Måleinstrumentet er formet som en todelt linjal med innskårne hakk og påtrykte måltall mot begge tverrflater. De to linjaldelene er hengslet sammen ved hjelp av ei messingnagle som er stuket mot messingskiver på begge sider av instrumentet. For å sikre at høydemåleren holdes strakt utspent under bruk er det en liten messingtapp i den øvre halvdelen som føres inn i et hakk i sideflata på den nedre delen av gjenstanden. I begge ender av høydemåleren er det gjennombrudte hull for oppheng. I det øvre av disse hullene er det innsatt ei cirka 10 centimeter lang hyssinghempe for oppheng. Ved dette hempefestet er produsentens navn og tilholdssted innstemplet i messingen. Den nederste delen av høydemåleren er påstemplet "S: 5 METER". Dette betyr at høydemåleren skal brukes i kombinasjon med ei målestang som er 5 meter lang (jfr. teksten fra 1935 nedenfor). På baksida av den øvre delen er det påskrevet noe som antas å ha vært et navn med svart tusj. Påskriften later seinere til å være overstrøket. K. K. Hejes "Lomme-Almanak for Skogbrukere" fra 1935 har følgende beskrivelse av instrumentets virkemåte: "Høidemåleren er en messinglinjal med 2 faste armer i 30 cm. s avstand. Ved målingen brukes en 5 (eller 4) m. s stang, som settes mot det tre man vil måle. Man stiller sig på passende avstand fra treet så man kan innsikte roten i overkant av nedre arm og toppen i underkant av øvre arm. Linjalen må holdes loddrett, dette opnåes best ved å holde den fritt hengende i en snor. I det øieblikk man ved å føre linjalen frem og tilbake foran øiet har fått denne innsiktet, avleser man direkte på linjalen på det punkt siktelinjen fra toppen av 5-meterstangen treffer denne, treets høide i meter. Ved litt øvelse kan stor nøiaktighet opnåes. Enkelte linjaler er beregnet på 4 m. s stang, dette står da inngravert på linjalen. For å undgå den lange 5 m. s stang, kan man bruke en på 2 1/2 m., den avleste høide blir da å dividere med 2. " Tidligere rektor ved Statens Skogskole Brandbu, Torstin Dahl, forteller at målestanga som ble brukt sammen med høydemåleren vanligvis var av bambus. Det å skulle dra med seg ei så lang bambusstang i tett skog var ikke alltid like enkelt. For øvrig berømmer han Christens høydemåler for at den gav muligheter for forholdsvis nøyaktige målinger, langt på veg like nøyaktige som de man oppnår ved hjelp av mer moderne Sunto-målere. Form: Linjalform (tilnærmet rektangulær, lang)

Regnestav

Gjenstanden består av to deler: regnestav og etui. Regnestav for løsning av numeriske regneoperasjoner, som multiplikasjon, divisjon, potensering og rotutdragning. Sjølve regnestaven består av tre komponenter: en hoveddel, en skyvbar slide og en skyvbar markør med strek som stilles ved beregningsresultatet. Hoveddelen er 3, 9 centimeter bred. Langs den ene langsida er det ei 0, 7 centimeter bred forholdsvis tynn linjalflate med centimetermål fra 0 til 27. For øvrig er regnestavens hoveddel om lag 0, 5 centimeter tjukk, men langs midtaksen i lengderetningen er det støpt eller fest et 0, 4 cm djupt spor som er 1, 4-1, 7 centimeter bred. Breddeforskjellen innebærer at det her er lagd spor som holder den binder den bevegelige sliden til hoveddelen. Sliden har for øvrig samme lengde som hoveddelen. På oversida av hoveddelen og på begge flatsidene av sliden er det påtrykt tallinjer med svarte (og unntaksvis røde) typer, dels på lysegrønn botn. Ved utregninger forskyves skalaene på hoveddelen og sliden i forhold til hverandre. Den logaritmiske inndelinga gjør det deretter mulig å lese av svarene på bestemte punkter, avhengig av hva slags regneoperasjoner som utføres. For å lese av og fiksere beregningsresultatene har regnestaven en markør i klar plast med svarte tverrlinjer. Denne markøren går i spor i hoveddelens langsgående tverrsider. For å hindre alt for hyppige forskyvninger er markøren utstyrt med ei innvendig stålfjær som forebygger skliing. På baksida er det risset inn et personnavn (se innskriftrubrikken) samt et par formler. Regnestaven oppbevares i et etui som er støpt i glassklar plast. Etuiet består av to deler, der den korteste skyves inn over den åpne endeflata på den lengste. For å lette åpninga av etuiet er det en halvsirkelformet forsenkning for brukerens tommelfinger ved endeflata på den lengste etuidelen. Regnestaver av denne typen var vanlige blant litt eldre skoleelver i etterkrigsåra. Registratoren fikk utdelt en regnestav av samme type da han begynte på ungdomsskolen i 1972, og han brukte den også litt i gymnastida. Da begynte imidlertid mange å skaffe seg moderne lommekalkulatorer, som i mange sammenhenger gav mer eksakte svar (flere desimaler i oppgaver som ikke "gikk opp"). På skogskolene antar vi at regnestavene ble brukt i forbindelse med opplæring i karttegnings- og takseringsarbeid. Form: Lang og smal rektangulær stav med skyvbar slide, plastetui med samme form.