DigitaltMuseum
EN
EN
Bokmål
Nynorsk
Svenska
English
Log in
Your page
Your image order
0
Search
Advanced search
Content types
Museums
Collections
Map
Virtual experiences
Articles
Names
Folders
Exhibitions
Timeline
Today
7 days
30 days
Explore virtual experiences
Schools and Kindergartens
Menu
0
Close
Search
Advanced search
Show filters
2 types
photograph
41
thing
5
Go back
70 topics
vassdrag
18
tømmerfløting
14
foss
7
jernverk
6
kulturminne
6
landskap
6
befaring
5
bogstad gård
5
damanlegg
5
tømmerrenne
5
skådam
4
dammer
3
jernproduksjon
3
lagerhus
3
mannsdrakter
3
masovn
3
murverk
3
poststempel
3
rekreasjon
3
ruin
3
skog
3
teknologi
3
trekull
3
utflukter
3
våningshus
3
bebyggelse
2
bro
2
bygdekultur
2
demninger
2
folkekunst
2
foreninger
2
innsjøer
2
jakt
2
prestegårder
2
17. mai
1
arbeidsliv
1
arkitektur
1
biler
1
biltransport
1
bilturer
1
boforhold
1
bygging
1
bygningsdetaljer
1
dam
1
drakt
1
drikkestell
1
flagg
1
frakker
1
gardstun
1
gruppebilder
1
guttedrakter
1
innsjø
1
jakt, fangst, misdannelser
1
jentedrakter
1
kister
1
kortesjer
1
kvinnedrakter
1
lukedam
1
mat
1
oppbevaringsmøbler
1
skogbruk
1
skogfunksjonærer
1
støvler
1
treskjæring
1
treskurd
1
tømmerkjøring
1
tømmertransport
1
tømmervelte
1
utislag
1
velteplass
1
Show all
Go back
Any place
norge
1293129
østlandet
682072
telemark
30742
siljan
7
1
bamble
382
brevik
41
bø t
1421
drangedal
644
eidanger
3
furuheim
1
fyresdal
830
gjerpen
2
gransherad
27
heddal
95
hjartdal
1299
klyve
1
kragerø
1458
kviteseid
804
langesund
12
lunde
101
mo t
15
nissedal
446
nome
917
notodden
2814
porsgrunn
1970
rauland
68
sannidal
43
sauherad
1660
seljord
2267
skien
2353
skåtøy
2
solum
4
stathelle
2
store mæla
1
telemark
79
tinn
3011
tokke
4223
ukjent
1
vinje t
1753
Show all
Go back
3 periods
21th century
6
20th century
29
16th century
1
Go back
46 results
in
DigitaltMuseum:
More options
Advanced search
Save search
Saved
Any collection
A
B
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
R
S
T
U
V
Á
Å
Ø
Any collection
Aluminiummuseet
Alvøen Hovedbygning
Anders Svor-museet
Anno Domkirkeodden
Anno Eidskog museum
Anno Glomdalsmuseet
Anno Kirsten Flagstad Museum
Anno Kongsvinger Museum
Anno Kvinnemuseet
Anno Musea i Nord-Østerdalen
Anno Norsk skogmuseum
30
Anno Norsk utvandrermuseum
Anno Odalstunet
Anno Trysil Engerdal museum
Anno – Museene i Hedmark
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger - Foto
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger - Gjenstand
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
Arquebus krigshistorisk museum
Atlungstad brenneri
Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem
Aust-Agder museum og arkiv IKS
Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN
Bagn Bygdesamling
Bautahaugen samlinger
Bergans museum
Bergen Brannhistoriske Stiftelse
Bergen Skolemuseum
Bergens Sjøfartsmuseum
Berger museum
Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem
Bjørn West Museet
Bogstad Gård
5
Borgarsyssel Museum
Breidablikk
Brudavolltunet
Buskerud fylkesfotoarkiv
Buskerudmuseet
Bymuseet i Bergen
Bø Museum
Dalane Folkemuseum
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Deanu ja Várjjat Museasiida / Tana og Varanger Museumssiida
Deanu Musea / Tana Museum
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene
Det Internasjonale Barnekunstmuseet
DEXTRA Photo
Drammen kommune
Drammens Museum
Drangedal Bygdetun
Egge Museum
Eidsvoll 1814
Evju Bygdetun
Falstadsenteret
Festo postmuseum
Finnmark Fylkesbibliotek
Folkenborg Museum
Forsvarets museer
Fortidsminneforeningen
Fotballmuseet
Fredrikstad kommunes kunstsamling – Nettgalleri
Fredrikstad Museum
Gamle Bergen Museum
Gol bygdearkiv
Grenselandmuseet
Grieg Kunstsamling
Gudbrandsdalsmusea
Hadeland Bergverksmuseum
Hadeland Folkemuseum
Halden historiske Samlinger
Hallingdal Museum
Hallingdal museum fotosamling
Hardanger og Voss Museum
Haugalandmuseet
Haugar Kunstmuseum
Haugesund Billedgalleri
Haugum Mølle i Overhalla
Helgeland Museum
Hemsedal Bygdearkiv
Herdla Museum
Historielagene i Hordaland
Historielagene i Vestfold
Historiske Foto- Marnardal og Audnedal
Hol Bygdearkiv
Holmeegenes-samlingen (MUST)
Hordamuseet
Hovedorganisasjonen KA
Håkonshallen og Rosenkrantztårnet
IBSEN Museum & Teater
Industrimuseum - det digitale nettverksmuseet
Ishavsmuseet Aarvak
Jernverket Eidsfoss
Jugendstilsenteret og KUBE
Justismuseet
Jærmuseet
Jødisk Museum i Oslo
Jødisk museum, Trondheim
Kistefos-Museet
Kode
Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum
Kongsberg Historielag
KORO
Kraftmuseet
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Antikken og Egypt
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologi
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Etnografi
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Myntkabinettet
Kulturhistoriske samlinger (MUST)
Kunstmuseet NordTrøndelag
Kystmuseet Hvaler
Kystmuseet i Sogn og Fjordane
Kystmuseet i Sør-Trøndelag
Kystmuseet i Øygarden
Kystmuseet Norveg
Lands Museum
Larvik Museum
Lepramuseet St. Jørgens hospital
Levanger Fotomuseum
Lierne Museer
Lillehammer Kunstmuseum
Lillesand by- og sjøfartsmuseum
Lindesnes Bygdemuseum
Lindesnes Fyrmuseum
Luohtearkiiva
Lågdalsmuseet
Maihaugen
Midt-Troms Museum
Mjøsmuseet
Moss by- og industrimuseum
Mossebibliotekene
Munchs hus
Musea i Møre og Romsdal
Musea i Sogn og Fjordane
Museene Arven
Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS
Museene i Akershus
Museene i Sør-Trøndelag
Museet kystens arv
Museet Midt
Museum Nord
Museum Stavanger
Museum Vest
Museumssenteret i Hordaland
Møbelmuseet
Namdalsmuseet
Namsskogan Bygdesamlinger
Naturhistoriske samlinger (MUST)
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
Nils Aas Kunstverksted
Nord-Jarlsbergmuseene
Nord-Troms Museum
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
Nordfjord Folkemuseum
Nordlandsmuseet
Nordmørsmusea
Nordnorsk Kunstmuseum
Nordsjøfartmuseet
Norges arktiske universitetsmuseum
Norges arktiske universitetsmuseum, Arkeologiske samlinger
Norges arktiske universitetsmuseum, Mynt og Medalje
Norges Fiskerimuseum
Norges musikkhøgskole
Norges Olympiske Museum
Norges Postmuseum
5
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk barnemuseum
Norsk Bergverksmuseum
Norsk Farmasihistorisk Museum
Norsk Folkemuseum
6
Norsk grafisk museum
Norsk hermetikkmuseum
Norsk Industriarbeidermuseum
Norsk institutt for bunad og folkedrakt
Norsk Jernbanemuseum
Norsk Kartmuseum
Norsk Luftfartsmuseum
Norsk Maritimt Museum
Norsk Oljemuseum
Norsk Reiselivsmuseum
Norsk Sagbruksmuseum
Norsk Teknisk Museum
Norsk Tollmuseum
Norsk vegmuseum
Nynorsk kultursentrum
Næs Jernverksmuseum
Oppdalsmuseet
Orkla Industrimuseum
Oslo byarkiv
Oslo Museum
Oslo Skolemuseum
Perspektivet Museum
Porsgrunn Kommune Historie
Porsgrunn Kommunes Kunstsamling
Porsgrunn Kommunes samlinger
Preus museum
Randsfjordmuseet as
RiddoDuottarMuseat
Rindal Skimuseum
Ringerikes museum
Ringve Musikkmuseum
Rockheim
Romsdalsmuseet
Ryfylkemuseet
Rørosmuseet
Samlingsavdelingen
Sarpsborg kommunes fotosamling
Saviomusea / Saviomuseet
Setesdalsmuseet
SFKM - Sogn og Fjordane Kunstmuseum
Sigdal Museum
Sivert Aarflot-museet
Skien kommunes kunstsamling
Skimuseet i Holmenkollen
Slottsfjellsmuseet
Soga
Sporveismuseet
Stavanger byarkiv
Stavanger kunstmuseum
Stavanger maritime museum
Stavanger skolemuseum
Stiftelsen Bymuseet i Bergen
Stiftelsen Lenken - Gestapohuset og Espeland fangeleir
Stiftelsen Lillehammer museum
Stiftelsen Lásságámmi
Stiftelsen Saemien Sijte
Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS
Stjørdal museum Værnes
Stortingets kunstsamling
Sunnfjord Museum
Sunnhordland Museum
Sunnmøre Museum
Svalbard museum
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Sykkylven naturmuseum
Søgne Bygdemuseum
Sør-Troms Museum
Telemark Museum
Telenor Kulturarv
Trondheim kunstmuseum
Universitetet i Oslo, Kunstsamling (UIOK)
Universitetsmuseet i Bergen, Arkeologibasen
Universitetsmuseet i Bergen, Fotobasen
Universitetsmuseet i Bergen, Mynt- og Medaljebasen
Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen
Vadsø museum - Ruija kvenmuseum
Valdres Folkemuseum
Valdresmusea
Varanger museum IKS
Vardø Museum
Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS
Vest-Agder-museet
Vest-Telemark Museum
Vestfoldarkivet
Vestfoldmuseene IKS
Vitenparken Campus Ås
VITI
Várdobáiki samisk senter
Várjjat Sámi Musea / Varanger Samiske Museum
Våle historielag
Árran Julevsáme guovdásj Lulesamisk senter
Ådnatun
Østfold fylkes billedarkiv
Østfoldmuseene
Any content
Any content
Has media
Has picture
Has video
Has audio
No media
Any license
Any license
Free reuse
Public domain (PDM)
No rights reserved (CC0)
Attribution alone (BY)
Attribution + ShareAlike (BY-SA)
Limited reuse
Attribution + NonCommercial (BY-NC)
Attribution + NonCommercial + ShareAlike (BY-NC-SA)
Attribution + NoDerivatives (BY-ND)
Attribution + NonCommercial + NoDerivatives (BY-NC-ND)
No reuse
All rights reserved (Copyright)
Sort
Relevance
Order by relevance
Order by title
Order by place
Order by production date
Order by producer
Order by identifier
Order by date published
Order by date updated
z-a
Ascending order
Descending order
Table
Grid
Table
Images
Timeline
Map
Save search
Saved
Kiste
Furu, umalt, med svakt buet lokk og karveskurddekor på lokk og sider
Ølfugl
Grunnmurene etter Fritzøe jernverks kullhus på Moholt i Siljan. Fotografiet er tatt fra murkrona i den vestre enden av de mosegrodde steinmurene som en gang var fundamenter for en for sin tid svært stor lagebygning, utført i bordkledd bindingsverk. Fritzøe-verkets anlegg ble reist tidlig i 1730-åra. Det var gjenstand for større ombyggingsarbeider i perioden 1809-17, og jernproduksjonen på dette stedet ble avviklet i 1867. Innenfor et så langt tidsspenn kan det naturligvis ha vært foretatt ombygging og nybygging som det er vanskelig å finne daterbare spor etter i terrenget i dag. En branntakstbeskrivelse fra 1777 forteller at den daværende stangjernshammeren på Moholt hadde et kullhus som var 102 alen (64 meter langt) og 16 alen (10 meter bredt). Det ble ikke tatt mål av ruinene da dette fotografiet ble tatt en vårdag i 2021, men rent skjønnsmessig virker det sannsynlig at dette kan være det som er igjen etter 1700-tallets kullhus på Moholt. Det som er borte er en bordkledd bindingsverksjonstruksjon med kjørebru i røstet, altså en trebygning som kan ha stått oppå disse murene. Alle Fritzø-verkets produksjonsanlegg på 1700-tallet (som i tillegg til Moholt var masovnen ved Barkevik i Brunlanes, et gammelt og et noe nyere hammerverk ved Hagenes i Hedrum og masovnene og hammerne ved hovedanlegget i Larvik) hadde kullhus, men dette var det største. Til gjengjeld hadde de andre anleggene flere kullhus. Som vi ser har denne kjelleren i det som må ha vært en uvanlig lang bygning i sin tid hatt tre rom med to innvedige murvegger og døråpninger langs husets sentralakse. De innvendige murveggene har sannsynligvis tjent som fundamenter for stolper som støttet kjørebrua som gikk i røstet på bygningen, og som tjente som arbeidsplattform når kolleveransene skulle fordeles i det store bygningsvolumet. I vår tid gror det tett skog på Moholt, men de tydeligste sporene etter den metallurgiske produksjonen som foregikk her på 1700- og 1800-tallet er tilgjengelige for interesserte. Litt mer informasjon om virksomheten på Moholt finnes under fanen «Opplysninger».
Grunnmurene etter Fritzøe jernverks kullhus på Moholt i Siljan. Fotografiet er tatt i den vestre enden av de mosegrodde steinmurene som en gang var fundamenter for en for sin tid svært stor lagebygning, utført i bordkledd bindingsverk. Herfra gikk det veg å skrånende terreng ned mot elvesletta der det først lå en stangjernshammer, seinere en masovn. Fritzøe-verkets anlegg ble reist tidlig i 1730-åra. Det var gjenstand for større ombyggingsarbeider i perioden 1809-17, og jernproduksjonen på dette stedet ble avviklet i 1867. Innenfor et så langt tidsspenn kan det naturligvis ha vært foretatt ombygging og nybygging som det er vanskelig å finne daterbare spor etter i terrenget i dag. En branntakstbeskrivelse fra 1777 forteller at den daværende stangjernshammeren på Moholt hadde et kullhus som var 102 alen (64 meter langt) og 16 alen (10 meter bredt). Det ble ikke tatt mål av ruinene da dette fotografiet ble tatt en vårdag i 2021, men rent skjønnsmessig virker det sannsynlig at dette kan være det som er igjen etter 1700-tallets kullhus på Moholt. Det som er borte er en bordkledd bindingsverksjonstruksjon med kjørebru i røstet, altså en trebygning som må ha stått oppå disse murene. Alle Fritzø-verkets produksjonsanlegg på 1700-tallet (som i tillegg til Moholt var masovnen ved Barkevik i Brunlanes, et gammelt og et noe nyere hammerverk ved Hagenes i Hedrum og masovnene og hammerne ved hovedanlegget i Larvik) hadde kullhus, men dette var det største. Til gjengjeld hadde de andre anleggene flere kullhus. Som vi ser har denne kjelleren i det som må ha vært en uvanlig lang bygning i sin tid hatt tre rom med to innvedige murte delevegger med døråpninger langs husets sentralakse. De innvendige murveggene har sannsynligvis tjent som fundamenter for stolper som støttet kjørebrua som gikk i røstet på bygningen, og som tjente som arbeidsplattform når kolleveransene skulle fordeles i det store bygningsvolumet. I vår tid gror det tett skog på Moholt, men de tydeligste sporene etter den metallurgiske produksjonen som foregikk her på 1700- og 1800-tallet er tilgjengelige for interesserte. Litt mer informasjon om virksomheten på Moholt finnes under fanen «Opplysninger».
Ruinen etter Fritzøe jernverks masovn på Moholt i Siljan. Fotografiet er tatt fra sør. Det rennende elvevatnet som drev blåsebelgene som tilførte den metallurgiske prosessen som foregikk her nok oksygenrik luft til at temperaturen inne i ildstedet ble høy nok, er her skjult bak ruinen og krattskogen langs elvebredden. Masovnteknologien ble innført i Norge tidlig på 1600-tallet. Det dreide seg om digre, høye steinovner som hadde noenlunde runde brennkamre. Når en slik ovn skulle settes i drift, ble den fylt med trekol, som ble antent og fikk stå å gløde 3-4 uker før konstruksjonen var varm nok. Tilstrekkelig høy varme ble oppnådd ved hjelp av oksygentilførsel fra et par blåsebelger som ble drevet ved hjelp av vannkraft fra elva. Etter at ovnen hadde stått full av glødende trekull et par uker, var murverket varmt nok til at den metallurgiske produksjonsprosessen kunne starte. Det ble gjort ved «påsettinga» av trekol og malm, lag for lag, fra «krona», overkanten på masovnmuren. Slik kunne masovnen holdes i kontinuerlig drift gjennom et par år før det ble nødvendig å avslutte fyringa og skifte ut steinene i de mest varmeeksponerte delene av brennkammeret. Dette forutsatte naturligvis at verket hadde gode lagere av malm og trekol. Mens prosessen pågikk ble det stadig tappet råjern gjennom et hull - «stellet» - i den nedre delen av ildstedet. Dette jernet kunne enten brukes i støpejernsprodukter umiddelbart, eller det kunne bearbeides videre til smidigere smijern i en «hammer». På Moholt ble det bygd et hammerverk tidlig i 1730-åra. Hit transpporterte man forholdsvis små volumer av råjern fra Fritzøe-verkets hovedanlegg i Larvik med ferger over innsjøen Farris, i stedet for å frakte store volumer av trekull den motsatte vegen. Under napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet økte etterspørselen etter jern. I denne perioden hadde det vist seg vanskelig å skaffe nok trekull til masovnen i Barkevik i Brunlanes. Derfor bestemte ledelsen i Fritzøe-verket at noe av råjernproduksjonen skulle flyttes til Moholt, der man hadde bedre tilgang på trekull fra skogene i Siljan. Dette var bakgrunnen for at man bygde den masovnen vi ser på dette fotografiet i perioden 1809-1817. Årsaken til at byggeprosessen tok så lang tid var at de varmeresistente steinene som skulle være i området rundt stellet måtte importeres, noe som var vanskelig i en periode med krig og blokader av skipsfarten. Masovnen på Moholt var i drift i en 50-årsperiode, fra 1817 til 1867. Den var omgitt av ei smeltehytte, en bordkledd bindingsverkskonstruksjon, som vi ser noen av fundamentene til i forgrunnen på dette bildet. Dette kulturminnet er tilgjengeliggjort for interesserte med informasjonsskilt og tilstøtende rasteplass. Klatring i ovnsruien er ikke ønskelig. Den er derfor skjermet ved hjelp av et enkelt kjettingstengsel. Litt mer historisk informasjon om den metallurgiske virksomheten på Moholt finnes under fanen «Opplysninger».
Ruinen etter Fritzøe jernverks masovn på Moholt i Siljan. Fotografiet er tatt fra vest. Det rennende elvevatnet som drev blåsebelgene som tilførte den metallurgiske prosessen som foregikk her nok oksygenrik luft til at temperaturen inne i ildstedet ble høy nok, er her skjult bak ruinen, til venstre i bildet. Masovnteknologien ble innført i Norge tidlig på 1600-tallet. Det dreide seg om digre, høye steinovner som hadde noenlunde runde brennkamre. Når en slik ovn skulle settes i drift, ble den fylt med trekol, som ble antent og fikk stå å gløde 3-4 uker før konstruksjonen var varm nok. Tilstrekkelig høy varme ble oppnådd ved hjelp av oksygentilførsel fra et par blåsebelger som ble drevet ved hjelp av vannkraft fra elva. Etter at ovnen hadde stått full av glødende trekull et par uker, var murverket varmt nok til at den metallurgiske produksjonsprosessen kunne starte. Det ble gjort ved «påsettinga» av trekol og malm, lag for lag, fra «krona», overkanten på masovnmuren. Slik kunne masovnen holdes i kontinuerlig drift gjennom et par år før det ble nødvendig å avslutte fyringa og skifte ut steinene i de mest varmeeksponerte delene av brennkammeret. Dette forutsatte naturligvis at verket hadde gode lagere av malm og trekol. Mens prosessen pågikk ble det stadig tappet råjern gjennom et hull - «stellet» - i den nedre delen av ildstedet. Dette jernet kunne enten brukes i støpejernsprodukter umiddelbart, eller det kunne bearbeides videre til smidigere smijern i en «hammer». På Moholt ble det bygd et hammerverk tidlig i 1730-åra. Hit transpporterte man forholdsvis små volumer av råjern fra Fritzøe-verkets hovedanlegg i Larvik med ferger over innsjøen Farris, i stedet for å frakte store volumer av trekull den motsatte vegen. Under napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet økte etterspørselen etter jern. I denne perioden hadde det vist seg vanskelig å skaffe nok trekull til masovnen i Barkevik i Brunlanes. Derfor bestemte ledelsen i Fritzøe-verket at noe av råjernproduksjonen skulle flyttes til Moholt, der man hadde bedre tilgang på trekull fra skogene i Siljan. Dette var bakgrunnen for at man bygde den masovnen vi ser på dette fotografiet i perioden 1809-1817. Årsaken til at byggeprosessen tok så lang tid var at de varmeresistente steinene som skulle være i området rundt stellet måtte importeres, noe som var vanskelig i en periode med krig og blokader av skipsfarten. Masovnen på Moholt var i drift i en 50-årsperiode, fra 1817 til 1867. Den var omgitt av ei smeltehytte, en bordkledd bindingsverkskonstruksjon, som vi ser noen av fundamentene til i forgrunnen på dette bildet. Dette kulturminnet er tilgjengeliggjort for interesserte med informasjonsskilt og tilstøtende rasteplass. Klatring i ovnsruien er ikke ønskelig. Den er derfor skjermet ved hjelp av et enkelt kjettingstengsel. Litt mer historisk informasjon om den metallurgiske virksomheten på Moholt finnes under fanen «Opplysninger».
Ruinen etter Fritzøe jernverks masovn på Moholt i Siljan. Fotografiet er tatt fra sør. Det rennende elvevatnet som drev blåsebelgene som tilførte den metallurgiske prosessen som foregikk her nok oksygenrik luft til at temperaturen inne i ildstedet ble høy nok, er her skjult bak ruinen. Masovnteknologien ble innført i Norge tidlig på 1600-tallet. Det dreide seg om digre, høye steinovner som hadde noenlunde runde brennkamre. Når en slik ovn skulle settes i drift, ble den fylt med trekol, som ble antent og fikk stå å gløde 3-4 uker før konstruksjonen var varm nok. Tilstrekkelig høy varme ble oppnådd ved hjelp av oksygentilførsel fra et par blåsebelger som ble drevet ved hjelp av vannkraft fra elva. Etter at ovnen hadde stått full av glødende trekull et par uker, var murverket varmt nok til at den metallurgiske produksjonsprosessen kunne starte. Det ble gjort ved «påsettinga» av trekol og malm, lag for lag, fra «krona», overkanten på masovnmuren. Slik kunne masovnen holdes i kontinuerlig drift gjennom et par år før det ble nødvendig å avslutte fyringa og skifte ut steinene i de mest varmeeksponerte delene av brennkammeret. Dette forutsatte naturligvis at verket hadde gode lagere av malm og trekol. Mens prosessen pågikk ble det stadig tappet råjern gjennom et hull - «stellet» - i den nedre delen av ildstedet. Dette jernet kunne enten brukes i støpejernsprodukter umiddelbart, eller det kunne bearbeides videre til smidigere smijern i en «hammer». På Moholt ble det bygd et hammerverk tidlig i 1730-åra. Hit transpporterte man forholdsvis små volumer av råjern fra Fritzøe-verkets hovedanlegg i Larvik med ferger over innsjøen Farris, i stedet for å frakte store volumer av trekull den motsatte vegen. Under napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet økte etterspørselen etter jern. I denne perioden hadde det vist seg vanskelig å skaffe nok trekull til masovnen i Barkevik i Brunlanes. Derfor bestemte ledelsen i Fritzøe-verket at noe av råjernproduksjonen skulle flyttes til Moholt, der man hadde bedre tilgang på trekull fra skogene i Siljan. Dette var bakgrunnen for at man bygde den masovnen vi ser på dette fotografiet i perioden 1809-1817. Årsaken til at byggeprosessen tok så lang tid var at de varmeresistente steinene som skulle være i området rundt stellet måtte importeres, noe som var vanskelig i en periode med krig og blokader av skipsfarten. Masovnen på Moholt var i drift i en 50-årsperiode, fra 1817 til 1867. Den var omgitt av ei smeltehytte, en bordkledd bindingsverkskonstruksjon, som vi ser noen av fundamentene til i forgrunnen på dette bildet. Dette kulturminnet er tilgjengeliggjort for interesserte med informasjonsskilt og tilstøtende rasteplass. Klatring i ovnsruien er ikke ønskelig. Den er derfor skjermet ved hjelp av et enkelt kjettingstengsel. Litt mer historisk informasjon om den metallurgiske virksomheten på Moholt finnes under fanen «Opplysninger».
Grunnmurene etter Fritzøe jernverks kullhus på Moholt i Siljan. Fotografiet er tatt fra murkrona i den vestre enden av de mosegrodde steinmurene som en gang var fundamenter for en for sin tid svært stor lagebygning, utført i bordkledd bindingsverk. Fritzøe-verkets anlegg ble reist tidlig i 1730-åra. Det var gjenstand for større ombyggingsarbeider i perioden 1809-17, og jernproduksjonen på dette stedet ble avviklet i 1867. Innenfor et så langt tidsspenn kan det naturligvis ha vært foretatt ombygging og nybygging som det er vanskelig å finne daterbare spor etter i terrenget i dag. En branntakstbeskrivelse fra 1777 forteller at den daværende stangjernshammeren på Moholt hadde et kullhus som var 102 alen (64 meter langt) og 16 alen (10 meter bredt). Det ble ikke tatt mål av ruinene da dette fotografiet ble tatt en vårdag i 2021, men rent skjønnsmessig virker det sannsynlig at dette kan være det som er igjen etter 1700-tallets kullhus på Moholt. Det som er borte er en bordkledd bindingsverksjonstruksjon med kjørebru i røstet, altså en trebygning som kan ha stått oppå disse murene. Alle Fritzø-verkets produksjonsanlegg på 1700-tallet (som i tillegg til Moholt var masovnen ved Barkevik i Brunlanes, et gammelt og et noe nyere hammerverk ved Hagenes i Hedrum og masovnene og hammerne ved hovedanlegget i Larvik) hadde kullhus, men dette var det største. Til gjengjeld hadde de andre anleggene flere kullhus. Som vi ser har denne kjelleren i det som må ha vært en uvanlig lang bygning i sin tid hatt tre rom med to innvedige murte delevegger med døråpninger langs husets sentralakse. De innvendige murveggene har sannsynligvis tjent som fundamenter for stolper som støttet kjørebrua som gikk i røstet på bygningen, og som tjente som arbeidsplattform når kolleveransene skulle fordeles i det store bygningsvolumet. I vår tid gror det tett skog på Moholt, men de tydeligste sporene etter den metallurgiske produksjonen som foregikk her på 1700- og 1800-tallet er tilgjengelige for interesserte. Litt mer informasjon om virksomheten på Moholt finnes under fanen «Opplysninger».
Fra Forstmandsforeningens utflukt til Fritzøe i Larvik. Bilkortesjen har stoppet ved innsjøen Mykle i Siljan. Fotografert juni 1924.
Demning, antagelig ved Mykledammen i Siljan. Fotografert juni 1924 i forbindelse med Forstmandsforeningens utflukt til Fritzøe.
Medlemmer av Forstmandsforeningen på utflukt til Mykle dam i Siljan, Telemark. Fotografert juni 1924.
Festkledde barn og voksne samlet 17. mai 1917 foran stort våningshus, antagelig ved Kiste i Siljan, Telemark. Helt til venstre står Nini Egeberg og Anna Treschow.
Gorningen dam i Siljan, Telemark, under bygging. Fotografert mai 1917.
Stempelkatalog 3710 Siljan, Siljan kommune, Telemark (Slemdal 1888)
Lommebok
Høvre
Damslipp ved Børten i Siljan i Telemark, der familieselskapet Trechow Fritzøe i Larvik var skogeiere. Fotografiet er tatt i medstrøms retning. Vi ser mot damåpningen, der en del tømmer, tilstynelatende både bartrevirke og bjørk, fløt mot det nedenforliggende elveløpet. Det later til at fløterne hadde lagt ei ledelense – et stengsel av sammenkjedete tømmerstokker – langs det landet fotografiet er tatt fra mot damåpningen. Det dreier seg om en steinfylt tømmerkistedam med ett løp. Dammen hadde lukestengsel, men da dette fotografiet ble tatt var lukene trukket opp og lagt på dambrua. På den samme brua sto en fløter med hake, antakelig for å kunne rette eventuelle stokker som la seg på tvers i damløpet før de rakk å sperre for annet tømmer. Da dette fotografiet ble tatt var det til sammen åtte menn ved dammen. Om lag halvparten av disse var, etter klærne å dømme, representanter for fløtingsadministrasjonen som var på befaring.
1
Tømmervelte ved Grorud eller Grorød i Siljan i Telemark vinteren 1951. I forgrunnen ligger tømmer i floer, tett i tett, parallelt med elvas strømretning. Floene ligger på underlagsstokker som ligger vinkelrett på elvebredden, slik at det flolagte tømmeret lett kan rulles mot fløtingsvassdraget når tida er inne. Helt til høyre i bildet ser vi en kar som legger ut mer tømmer. Vassdraget gikk åpent da fotografiet ble tatt, sjøl om det lå mye snø i terrenget omkring. Noe høyere oppe skimter vi ei bru, og like ved brua rager den øvre delen av en husgavl opp fra snøen. Dette er Hustupet, en av Treschows skogsarbeiderboliger. Omkring vassdraget vokste det tett granskog da dette fotografiet ble tatt.
1
Stempelkatalog 3718 Søland, Siljan kommune, Telemark
Tømmerfløting ved Børten, i nærheten av Sandavannet (Sandavatnet) i Siljan i Telemark. Fotografiet later til å være tatt fra ei bru nedover det flomstore vassdraget, der det fløt tømmer i vannskorpa. Tømmeret later til å ha vært a nokså dårlig kvalitet – små dimensjoner og til dels krokvokst virke. På begge sider av elveløpet sto det tett barskog.
0
collections
0
museums
0
names
0
exhibitions
0
virtual experiences
41
photographs
5
things
0
artdesign
0
fineart
0
architecture
0
buildings
0
stories
0
articles
0
investigations
0
school
0
folders
0
media
•••
Show all
Share to
social--facebook
Created with Sketch.
or tell a friend by email
0
objects
Keep collecting in Untitled or
save and exit