2 results in DigitaltMuseum:

Den såkalte «Grini-gipen» i fossen mellom holmen Hoggtveita

Den såkalte «Grini-gipen» i fossen mellom holmen Hoggtveita og Numedalslågens østre, berglendte bredd i Lardal i Vestfold. Dette fiskeredskapet består av en kassekonstruksjon, lagd av spiler. Den er senket ned i fossen like ved ei uvanlig kraftig bakevje. Når laksen, som kjemper seg oppover i den stride strømmen, når den nevnte strømvirvelen, som plutselig fører den framover, mister fisken kontrollen og slynges inn i gipen. Der kan den, på grunn av den stride strømmen, raskt bli ødelagt. Derfor har brukerne av Grini-gipen kontinuerlig vakthold fra en platting i bergskrenten ovenfor, hvor de har godt overblikk ned i dette innstengingsredskapet. Når det er fisk i gipen, klatrer man ned og tar opp fisken før den påføres skade. Her ser vi en mann som holder en laks han nettopp har tatt opp og avlivet, for deretter å bære den opp igjen. En annen mann sitter på plattingen høyere oppe i bergskrenten. I Norsk Skogbruksmuseums «Fører til samlingene», med blant annet ferskvannsfiskeutstillingen fra 1973, heter det: «Enda dette redskapet kan synes uanselig, er det tatt over 100 lakser der på en dag. » I den nevnte utstillingen hadde Skogmuseet en eldre Grini-gip, som var innlånt fra Norsk Folkemuseum. I forbindelse med demontering av den nevnte utstillingen med sikte på å bygge en ny, ble denne gjenstanden returnert til Folkemuseet. I 1980 skrev konservator Åsmund Eknæs ved Norsk Skogmuseum en liten artikkel om grinigipen i lokalavisene. Teksten er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Den såkalte «Grini-gipen» i fossen mellom holmen Hoggtveita

Den såkalte «Grini-gipen» i fossen mellom holmen Hoggtveita og Numedalslågens østre, berglendte bredd i Lardal i Vestfold. Dette fiskeredskapet består av en kassekonstruksjon, lagd av spiler. Den er senket ned i fossen like ved ei uvanlig kraftig bakevje. Når laksen, som kjemper seg oppover i den stride strømmen, når den nevnte strømvirvelen som plutselig fører den framover, mister fisken kontrollen og slynges inn i gipen. Der kan den, på grunn av den stride strømmen, raskt bli ødelagt. Derfor har brukerne av Grini-gipen kontinuerlig vakthold fra en platting i bergskrenten ovenfor, hvor de har godt overblikk ned i dette innstengingsredskapet. Når det er fisk i gipen, klatrer man ned og tar opp fisken før den påføres skade. Her ser vi en mann sitte på plattingen høyere oppe i bergskrenten. i påvente av at det skal gå laks i Grini-gipen. Noe høyere opp i terrenget er det bygd et lite skur med pulttak. I Norsk Skogbruksmuseums «Fører til samlingene», med blant annet ferskvannsfiskeutstillingen fra 1973, heter det: «Enda dette redskapet kan synes uanselig, er det tatt over 100 lakser der på en dag. » I den nevnte utstillingen hadde Skogmuseet en eldre Grini-gip, som var innlånt fra Norsk Folkemuseum. I forbindelse med demontering av den nevnte utstillingen med sikte på å bygge en ny, ble denne gjenstanden returnert til Folkemuseet. Våren 1980 skrev konservator Åsmund Eknæs ved Norsk Skogmuseum en liten artikkel om grinigipen i lokalavisene. Teksten er gjengitt under fanen "Opplysninger".

Share to