15 results in DigitaltMuseum:

Kornrådet på befaring på garden Asphol i Bolsøy 21. august 1

Kornrådet på befaring på garden Asphol i Bolsøy 21. august 1938.

Maskineriet som drev rammesaga på eiendommen Mek eller Kvam

Maskineriet som drev rammesaga på eiendommen Mek eller Kvam (gnr. 22. bnr. 1) i Bolsøy (som fra 1964 ble innlemmet i Molde kommune) i Møre og Romsdal. Driftsvann til anlegget skal ha vært hentet fra Mekelva. Lokalilteten ligger 4-5 kilometer vest for Molde sentrum. Fotografiet er tatt i saghusets underetasje, der vi ser veivakslingen med flere reimskiver som er montert på ei ramme av kraftige, firskråne bjelker. Reimene var ikke intakte da dette fotografiet ble tatt. I mørket noe lengre inne i saghusets underetasje skimter vi et digert hjul som neppe står i sin opprinnelige posisjon. Det kan synes som om en del stein fra en utenforliggende mur har rast inn mot den øvre delen av konstruksjonen maskineriet er montert på. Saganlegget var med andre ord preget av forfall da dette fotografiet ble tatt. Eiendommen Mek skal ha hatt en av de beste furuskogene i Ytre Bolsøy gjennom hundrevis av år. Alt i 1618 skal en kar ved navn Rasmus Paulsen ha drevet sagbruk her. Den saga vi ser på dette fotografiet er imidlertid langt yngre. Den skal være bygd av [Richard] Jalles Møller (1830-1909). Han var sønn av konsul Peter Richardus Møller (1792-1849) på Moldegård, og kom altså fra en familie som hadde god økonomi. Dette må ha vært bakgrunnen for at Jalles Møller fikk skjøte på eiendommen i 1853, bare 18 år gammel. Da hadde for øvrig Ole Larsen Qvam (1782-1844) fra Hafslo i Sogn, som kjøpte Mek i 1812, omdøpt garden etter sitt fødested, noe bygdefolket i Bolsøy langsomt aksepterte. Jalles Møller tok vel vare på eiendommen og forvaltet ressursene der i tråd med sin samtids økonomiske idealer. I Jørgen Olafsen-Holms andre bind av Bolsøyboka (1948) heter det blant annet at «Jalles Møller var en interessert og kyndig gårdbruker. Særlig var han forstandig skogeier, som passet godt på gårdens verdifulle skog, hvis avvirkning han i stor utstrekning foredlet selv på eget sagbruk og omsatte i sin betydelige trelastforretning, som han drev i mange år.» Denne virksomheten ble overtatt og videreført av sønnen Thoralf Møller (1873-1943). I 1967 fikk fotografen som tok dette fotografiet oppgitt at Kvamsaga skulle rives påfølgende år. Se mer informasjon om Kvamsaga under fanen «Opplysninger».

Saghus på eiendommen Mek eller Kvam (gnr. 22. bnr. 1) i Bols

Saghus på eiendommen Mek eller Kvam (gnr. 22. bnr. 1) i Bolsøy (som fra 1964 ble innlemmet i Molde kommune) i Møre og Romsdal. Driftsvann til anlegget skal ha vært hentet fra Mekelva. Lokalilteten ligger 4-5 kilometer vest for Molde sentrum. Fotografiet er tatt fra en bakkekam like ovenfor saghuset (på nordsida). Det var oppført i bindingsverk med horisontal bordkledning på langveggen mot vest og med vertikal bordkledning i røstet. Saghuset hadde et relativt bratt saltak som var tekket med skiferstein, i hovedsak lappskifer, men fasettskifer over den ytre enden. Da dette fotografiet ble tatt, i 1967, var saghuset i tydelig forfall. Taket over den øvre delen av huset var i ferd med å rase ned da fotografiet ble tatt, tydeligvis på grunn av svikt i underliggende bærekonstruksjoner. Veggkledningen på langsida var også i tydelig forfall. Også tilgroinga av småskog rundt bygningen tyder på at det var noen år siden saga hadde vært i drift. I bakgrunnen skimtes en del høye fjelltopper, antakelig på sørsida av Moldefjorden. Eiendommen Mek skal ha hatt en av de beste furuskogene i Ytre Bolsøy gjennom hundrevis av år. Alt i 1618 skal en kar ved navn Rasmus Paulsen ha drevet sagbruk her. Den saga vi ser på dette fotografiet er imidlertid langt yngre. Den skal være bygd av [Richard] Jalles Møller (1830-1909). Han var sønn av konsul Peter Richardus Møller (1792-1849) på Moldegård, og kom altså fra en familie som hadde god økonomi. Dette må ha vært bakgrunnen for at Jalles Møller fikk skjøte på eiendommen i 1853, bare 18 år gammel. Da hadde for øvrig Ole Larsen Qvam (1782-1844) fra Hafslo i Sogn, som kjøpte Mek i 1812, omdøpt garden etter sitt fødested, noe bygdefolket i Bolsøy langsomt aksepterte. Jalles Møller tok vel vare på eiendommen og forvaltet ressursene der i tråd med sin samtids økonomiske idealer. I Jørgen Olafsen-Holms andre bind av Bolsøyboka (1948) heter det blant annet at «Jalles Møller var en interessert og kyndig gårdbruker. Særlig var han forstandig skogeier, som passet godt på gårdens verdifulle skog, hvis avvirkning han i stor utstrekning foredlet selv på eget sagbruk og omsatte i sin betydelige trelastforretning, som han drev i mange år.» Denne virksomheten ble overtatt og videreført av sønnen Thoralf Møller (1873-1943). I 1967 fikk fotografen som tok dette fotografiet oppgitt at Kvamsaga skulle rives påfølgende år. Se mer informasjon om Kvamsaga under fanen «Opplysninger».

Saghus på eiendommen Mek eller Kvam (gnr. 22. bnr. 1) i Bols

Saghus på eiendommen Mek eller Kvam (gnr. 22. bnr. 1) i Bolsøy (som fra 1964 ble innlemmet i Molde kommune) i Møre og Romsdal. Driftsvann til anlegget skal ha vært hentet fra Mekelva. Lokalilteten ligger 4-5 kilometer vest for Molde sentrum. Fotografiet er tatt fra nedenfra, mot søndre gavl og vestre langvegg. Saghuset var oppført i bindingsverk med horisontal bordkledning på langveggen mot vest og med vertikal bordkledning i røstet. Saghuset hadde et relativt bratt saltak som var tekket med skiferstein. Langveggen mot vest hadde horisontal bordkledning (vestlandspanel) mens røstet mot sør hadde vertikalstilt låvepanel. Ellers var konstruksjonen på denne sida upanelt. Da dette fotografiet ble tatt, i 1967, var terrenget omkring saghuset ganske gjengrodd, noe som tyder på at det var noen år siden anlegget hadde vært i drift. Et tydelig bygningsmessig forfall understreker dette inntrykket. Eiendommen Mek skal ha hatt en av de beste furuskogene i Ytre Bolsøy gjennom hundrevis av år. Alt i 1618 skal en kar ved navn Rasmus Paulsen ha drevet sagbruk her. Den saga vi ser på dette fotografiet er imidlertid langt yngre. Den skal være bygd av [Richard] Jalles Møller (1830-1909). Han var sønn av konsul Peter Richardus Møller (1792-1849) på Moldegård, og kom altså fra en familie som hadde god økonomi. Dette må ha vært bakgrunnen for at Jalles Møller fikk skjøte på eiendommen i 1853, bare 18 år gammel. Da hadde for øvrig Ole Larsen Qvam (1782-1844) fra Hafslo i Sogn, som kjøpte Mek i 1812, omdøpt garden etter sitt fødested, noe bygdefolket i Bolsøy langsomt aksepterte. Jalles Møller tok vel vare på eiendommen og forvaltet ressursene der i tråd med sin samtids økonomiske idealer. I Jørgen Olafsen-Holms andre bind av Bolsøyboka (1948) heter det blant annet at «Jalles Møller var en interessert og kyndig gårdbruker. Særlig var han forstandig skogeier, som passet godt på gårdens verdifulle skog, hvis avvirkning han i stor utstrekning foredlet selv på eget sagbruk og omsatte i sin betydelige trelastforretning, som han drev i mange år.» Denne virksomheten ble overtatt og videreført av sønnen Thoralf Møller (1873-1943). I 1967 fikk fotografen som tok dette fotografiet oppgitt at Kvamsaga skulle rives påfølgende år. Se mer informasjon om Kvamsaga under fanen «Opplysninger».

Interiør fra saghus på eiendommen Mek eller Kvam (gnr. 22. b

Interiør fra saghus på eiendommen Mek eller Kvam (gnr. 22. bnr. 1) i Bolsøy (som fra 1964 ble innlemmet i Molde kommune) i Møre og Romsdal. Driftsvann til anlegget skal ha vært hentet fra Mekelva. Lokalilteten ligger 4-5 kilometer vest for Molde sentrum. Fotografiet er tatt inne i saghuset, som var preget av at bærekonstruksjonen i det sørøstre hjørnet hadde sviktet, og av at taktroa og skifertekket på den østre sida tydeligvis var demontert. Også deler av plankegolvet i saghuset (til venstre i forgrunnen) var fjernet. Fotografiet gir likevel et tydelig inntrykk av et saghus som var reist av lokalt, telgjet virke med ei rammesag der mekanikken later til å være lagd av støpestål. Sagramma har antakelig hatt flere blad, men disse var ikke intakte da dette fotografiet ble tatt. Vi ser imidlertid hvor de har vært festet. Når saga var i drift beveget sagramma seg hurtig opp og ned i «slider» på de to kraftige vertikale bjelkene den er montert på. Stokkene som skulle skjæres til trelast ble lagt på ei «vogn», oftest med toppenden foran, og ført langsomt mot sagramma. Foran denne ramma ble stokken fastklemt mellom to valser, fødevalsene, hvorav den underste hadde ei riflet overflate. Også på motsatt side av sagramma var det et tilsvarende valsepar, som førte det skårne virket mot ei «vogn» som tok det videre. Denne vogna ser ikke ut til å ha vært intakt da dette fotografiet ble tatt, men vi skimter skinnegangen den må ha gått på. Eiendommen Mek skal ha hatt en av de beste furuskogene i Ytre Bolsøy gjennom hundrevis av år. Alt i 1618 skal en kar ved navn Rasmus Paulsen ha drevet sagbruk her. Den saga vi ser på dette fotografiet er imidlertid langt yngre. Den skal være bygd av [Richard] Jalles Møller (1830-1909). Han var sønn av konsul Peter Richardus Møller (1792-1849) på Moldegård, og kom altså fra en familie som hadde god økonomi. Dette må ha vært bakgrunnen for at Jalles Møller fikk skjøte på eiendommen i 1853, bare 18 år gammel. Da hadde for øvrig Ole Larsen Qvam (1782-1844) fra Hafslo i Sogn, som kjøpte Mek i 1812, omdøpt garden etter sitt fødested, noe bygdefolket i Bolsøy langsomt aksepterte. Jalles Møller tok vel vare på eiendommen og forvaltet ressursene der i tråd med sin samtids økonomiske idealer. I Jørgen Olafsen-Holms andre bind av Bolsøyboka (1948) heter det blant annet at «Jalles Møller var en interessert og kyndig gårdbruker. Særlig var han forstandig skogeier, som passet godt på gårdens verdifulle skog, hvis avvirkning han i stor utstrekning foredlet selv på eget sagbruk og omsatte i sin betydelige trelastforretning, som han drev i mange år.» Denne virksomheten ble overtatt og videreført av sønnen Thoralf Møller (1873-1943). I 1967 fikk fotografen som tok dette fotografiet oppgitt at Kvamsaga skulle rives påfølgende år. Se mer informasjon om Kvamsaga under fanen «Opplysninger».

Interiør fra saghus på eiendommen Mek eller Kvam (gnr. 22. b

Interiør fra saghus på eiendommen Mek eller Kvam (gnr. 22. bnr. 1) i Bolsøy (som fra 1964 ble innlemmet i Molde kommune) i Møre og Romsdal. Driftsvann til anlegget skal ha vært hentet fra Mekelva. Lokalilteten ligger 4-5 kilometer vest for Molde sentrum. Fotografiet er tatt inne i saghuset, som var preget av at bærekonstruksjonen i det sørøstre hjørnet hadde sviktet, og av at taktroa og skifertekket på den østre sida tydeligvis var demontert. Fotografiet gir likevel et tydelig inntrykk av et saghus som var reist av lokalt, telgjet virke med ei rammesag der mekanikken later til å være lagd av støpestål. Sagramma har antakelig hatt flere blad, men disse var ikke intakte da dette fotografiet ble tatt. Vi ser imidlertid hvor de har vært festet. Når saga var i drift beveget sagramma seg hurtig opp og ned i «slider» på de to kraftige vertikale bjelkene den er montert på. Stokkene som skulle skjæres til trelast ble lagt på ei «vogn», oftest med toppenden foran, og ført langsomt mot sagramma. Foran denne ramma ble stokken fastklemt mellom to valser, fødevalsene, hvorav den underste hadde ei riflet overflate. Også på motsatt side av sagramma var det et tilsvarende valsepar, som førte det skårne virket mot ei «vogn» som tok det videre. Denne vogna ser ikke ut til å ha vært intakt da dette fotografiet ble tatt, men vi ser tydelig skinnene vognene på begge sider av ramma gikk på. Eiendommen Mek skal ha hatt en av de beste furuskogene i Ytre Bolsøy gjennom hundrevis av år. Alt i 1618 skal en kar ved navn Rasmus Paulsen ha drevet sagbruk her. Den saga vi ser på dette fotografiet er imidlertid langt yngre. Den skal være bygd av [Richard] Jalles Møller (1830-1909). Han var sønn av konsul Peter Richardus Møller (1792-1849) på Moldegård, og kom altså fra en familie som hadde god økonomi. Dette må ha vært bakgrunnen for at Jalles Møller fikk skjøte på eiendommen i 1853, bare 18 år gammel. Da hadde for øvrig Ole Larsen Qvam (1782-1844) fra Hafslo i Sogn, som kjøpte Mek i 1812, omdøpt garden etter sitt fødested, noe bygdefolket i Bolsøy langsomt aksepterte. Jalles Møller tok vel vare på eiendommen og forvaltet ressursene der i tråd med sin samtids økonomiske idealer. I Jørgen Olafsen-Holms andre bind av Bolsøyboka (1948) heter det blant annet at «Jalles Møller var en interessert og kyndig gårdbruker. Særlig var han forstandig skogeier, som passet godt på gårdens verdifulle skog, hvis avvirkning han i stor utstrekning foredlet selv på eget sagbruk og omsatte i sin betydelige trelastforretning, som han drev i mange år.» Denne virksomheten ble overtatt og videreført av sønnen Thoralf Møller (1873-1943). I 1967 fikk fotografen som tok dette fotografiet oppgitt at Kvamsaga skulle rives påfølgende år. Se mer informasjon om Kvamsaga under fanen «Opplysninger».

Mann ved uvanlig diger furustamme. Mannen er Ivar Tolaas (1

Mann ved uvanlig diger furustamme. Mannen er Ivar Tolaas (1931-2015), som er vinterkledd med vindjakke og topplue. Han står tett inntil treet, med hodet og brystkassa foran og skuldrene skjult bak stammen. Fotografiet viser likevel at mannen blir liten ved siden av denne furua. I bakgrunnen en snødekt skråning. Fotografiet er tatt på Langåsen i Bolsøy i Romsdalen, der det var et mindre bestand med gammelskog som ble avvirket tidlig i 1950-åra (jfr. SJF-F. 002819)

Interiør fra kvernhus ved elva Røa i Bolsøy i Romsdalen. Bi

Interiør fra kvernhus ved elva Røa i Bolsøy i Romsdalen. Bildet viser den traktformete kornbeholderen ("kværnteina") som henger på slinder fra raftstokkene. Trakta fører ned mot en "sko" (ei lita trerenne) som står i forbindelse med en vertikalstilt pinne som ligger an mot kvernsteinen. Når steinen roterer, vil pinnen få den nevnte "skoen" til å vibrere, slik at korn fra beholderen drysser langsomt ned i øyet på oversteinen. Den roterende oversteinen og den faste understeinen er omsluttet av en tresidig bordkarm på en benk i det laftete kvernhuset. Eieren av kvernhuset, Ivar Tolaas, forteller at det er nevnt ei lita kvern i Røa alt i et skatteregnskap fra 1623. Tolaas mener at dette kvernhuset, som ble oppført av bestefaren hans i 1916, kan være det tredje som står på dette stedet. Han har restaurert huset og utstyrt det med en ny kvernkall som har 2" spjell, og som er cirka 40 centimeter høy og bred. Den ytre diameteren er 115 centimeter. Kvernsteinene er fra Selbu kvernsteinsgruve. De har en diameter på 130 centimeter og ble innkjøpt for 170 kroner i 1889. Garden Tollås hadde for øvrig også oppgangssag i den samme elva.

Traktor (Ferguson Gråtass) med halvbelter, fotografert under

Traktor (Ferguson Gråtass) med halvbelter, fotografert under snøbrøyting på Tollås i Bolsøy i Romsdalen i midten av 1950-åra. Vi ser bare den øvre delen av traktoren, hvilket gir grunnlag for å anta at snødybden må ha vært over en meter. Traktoren har et presenningtrekk som er lagt over den bakre delen av motorkassa og ei skråstilt frontrute som i noen grad beskyttet føreren mot klimaet, men ingen hytte eller veltebøyle. Bak rattet sitter Ivar Tolaas. Bak kjøredoningen ser vi to karer, Nils Tolaas (1893-1973) og Peder Tollås (1897-1972). Sistnevnte var siste husmann på Tollås. Han brukte plassen Haugen og drev dessuten litt som skomaker. Bak dem igjen, til venstre i bildet, ser vi gavlveggen og sideinngangen til våningshuset på Tollås.

Gardbruker og skogeier Ivar Tolaas (1931-2015) fra Tollås i

Gardbruker og skogeier Ivar Tolaas (1931-2015) fra Tollås i Skåla i Romsdal med motorsag på Langåsen. Ivar har vindjakke på overkroppen, topplue på hode og øreklokker som gir hørselen hans en viss beskyttelse mot motorstøyen fra saga, en Partner-modell han skaffet seg etter å ha brukt en Jo-Bu Junior noen år. Ellers har han ingen form for verneutstyr. Her arbeider han med saga i horisontal stilling, nesten i brysthøyde.

To uvanlig digre, rettvokste furustokker som er kvistet og f

To uvanlig digre, rettvokste furustokker som er kvistet og framkjørt uapterte. Her ligger de ved siden av hverandre og gjør absolutt et imponerende inntrykk. Stokken til venstre er fra «Grønli-tolla» (jfr. SJF-F. 002812), den til høyre fra ei diger furu på Langåsen i Bolsøy. Begge stokkene var cirka 25 meter lange, og volumet var til sammen på cirka 9 kubikkmeter. Begge stokkene ble levert til Bolsønes Verft. Ved hogsten dette fotografiet er tatt fra ble den høgeste furua på Grønnlifeltet gjensatt som frøtre. Dette treet gikk overende under orkanen 1. januar 1992. Furua var cirka 30 meter lang. Båtbygger Gunnar Eldjarn fra Tromsø brukte rotstokken fra dette treet til bord («plank») i en vikingskipkopi han lagde. Rotstokken var 14 meter lang og hadde en toppdiameter på 50 centimeter.

Interiør fra kvernhus ved elva Røa i Bolsøy i Romsdalen. Vi

Interiør fra kvernhus ved elva Røa i Bolsøy i Romsdalen. Vi ser gavlen med inngangsdøra til den lille bordkledde bygningen (jfr. SJF-F. 002820) og i bakgrunnen til høyre ser vi den kvitskummende elva som gav kraft til kvernkallen som drev kverna. Eieren av kvernhuset, Ivar Tolaas, forteller at det er nevnt ei lita kvern i Røa alt i et skatteregnskap fra 1623. Tolaas mener at dette kvernhuset, som ble oppført av bestefaren hans i 1916, kan være det tredje som står på dette stedet. Han har restaurert huset og utstyrt det med en ny kvernkall som har 2" spjell, og som er cirka 40 centimeter høy og bred. Den ytre diameteren er 115 centimeter. Kvernsteinene er fra Selbu kvernsteinsgruve. De har en diameter på 130 centimeter og ble innkjøpt for 170 kroner i 1889. Garden Tollås hadde for øvrig også oppgangssag i den samme elva.

Traktorvinsj fra Tollås i Bolsøy i Romsdalen. Eieren av vin

Traktorvinsj fra Tollås i Bolsøy i Romsdalen. Eieren av vinsjen, Ivar Tolaas, forteller at ideen om et slikt redskap ble lansert av Even Mauset, som periodevis arbeidet i skogen på Tollås, omkring 1950. Even hadde ved flere anledninger vært på selfangst ved Svalbard og Grønland. I forbindelse med slepedraing av en spesielt stor furustokk skal han ha uttalt: «Vi skulle hatt eit spel som vi hadde på ishavsskutene». Et slikt «spel» kom med denne vinsjen. Ivar Tolaas har skrevet følgende kommentar til dette fotografiet: «Du vil sjå kraftuttak med kjedehhjul og dobbel ¾" kjede - så går kjeden opp venstre til kjedehjul over bakakselhylse. (Vi ser øvre venstre løftearm - staget ned mot trekkarm var tatt bort då bildet ble tatt. Vi ser eit universalledd til høgre for kjedehjul - akslingen fortsatte på venstre side på skrå ned under Clytspedal, så universalledd og videre aksling fram til pinjong og kronhjul for vinsjtrommel. Vinsjen hadde knekobling og nedveksla så den drog med samme fart som 1. giret. Den måtte ha 10 mm vaier for å holde.»

Traktorvinsj fra Tollås i Bolsøy i Romsdalen. Eieren av vin

Traktorvinsj fra Tollås i Bolsøy i Romsdalen. Eieren av vinsjen, Ivar Tolaas, forteller at ideen om et slikt redskap ble lansert av Even Mauset, som periodevis arbeidet i skogen på Tollås, omkring 1950. Even hadde ved flere anledninger vært på selfangst ved Svalbard og Grønland. I forbindelse med slepedraing av en spesielt stor furustokk skal han ha uttalt: «Vi skulle hatt eit spel som vi hadde på ishavsskutene.» Et slikt «spel» kom med denne vinsjen. Ivar Tolaas har skrevet følgende kommentar til dette fotografiet: «Bildet viser sett ovenfrå og ned på vinsjkjede og universalledd på akslingen.»

Felleskår på ualminnelig digert furutre. Bildet er tatt und

Felleskår på ualminnelig digert furutre. Bildet er tatt under en hogst i Almelia i Bolsøy i Romsdalen omkring 1950. Fotografen har lagt ei øks inne i skåret, på tvers av treets lengderetning. På denne måten har han fått vist at diameteren på treet langt overstiger lengden på øksa. Etter hogsten ble det plantet gran på dette feltet. Granskogen har vokst seg stor og frodig.