242 results in DigitaltMuseum:

Brev

Brev

Skriv frå 1601 som omhandlar overdraging av eigendom i Sør-Aurdal. Govt omsett og tolka omhandlar teksten «Jeg, Harell Østensønn, boende på Hede vid Flaa sogen udi Hallingdal». Med sin «kiere hustru Beret Joensdatter vilje og samtykke» har han seld «jordeparter, som er "hallfparten wid Tholsrrødt, och hallfparten wid Erestaed og Skalle, som ligger udi Renlij Sogen udi Wallers». Skrivet seier at denne eigendommen skal bli «Andres Tholsøn og hans arvinger, til evige eiendom», inkludert «fiske og fuglle, wand och wedsteder». Betalinga er «atten gode fullwectige gangbare rixdaler» . Vidarere spesifiserer skrivet forhold ved eigendommen som angår Jon Helgsesøn, Morten Jenssøn og Ragnhild Siversdatter. Av myndigheiter er nemnd «erlige mender, Oluff gabe Kiend och Erik Offuesterød, laugrettens mend i Flaa sogn». Til slutt om beseglinga av avtala; «det stadfester jeg, Harell Østensøn, med mit jndzegell, her under, trykket». Siste linje i teksten syner datoen: «then 25 Nouembr anno domij 1601». I tillegg er det flere påskriftar på baksida. Brevet har i lang tid vært oppbevart på garden Nordre Wold i Bagn. Det er usikkert hvilket århundre brevet ble flyttet dit. Transkripsjon av heile skrivet: Kiendis, jeg harell Østersnønn boende paa Hede wdi Flaa sogen wdi hallingdall Och Giøre wacherligt for alle at ieg haffr med min frij vilje och welberaad hough, och Samledes med min Kiere hustru berette Joens datter, villie och samtycket, Ther til, at wii haffr Opladet och aff hendt frae oss, och vores arffuinger, och acher wunder Andres Tholsøn och hans arffuinger, thill Ewige Eigedom, desse Effter schreffne Jorde parter, som er Hallf parten wdj Thorsrødt, och hallf patrten wdi Erstaed, och Skaelle, som ligger wdi Reinli Sogen ij Wallers, med alle lutum och lundum, baade wdi fiske og fauglle wand och wedsteder, wdi bygt och wbygd Jntet wden Thagendes, wdj Nogen maade, som thill forne Jorde parter, ligger och ligget haffuer, aff arels tid, Kiendes ieg forbemeldte harell Østensøn och berette Joens datter, wdj same Kiøb och handeband, at wij haffuer Annamet, och Oppe boret, aff forne Anders Tholsøn første peninger, och alle, som oss well at Nøge, som var Atten gode fullwectige gangbare Rixdaller, och huer daller god for 4 [tegnet for mark] norske, och aff Joen helgesøn huos Sall, gud Nu haffuer forbemeldte, min afdøde Kiere Fader, forschreffne Jordeparter, med Morten Jenssøn, och Ragnild Siuffers datter loff och Samtøckes ther till at forne Jon helgesøn haffuer thill Sig Jnd kiøffdt som wde sted, wdi wskijlde Eedet, och er forne Morten Jenssøn, Hans gamlle frelse Odall, Kiendes wij Oss forbemeldte Morten Jenssøn och Ragnhild Siffuers datter at wij haffuer, med begges wores frij willie, och welberaad hough, ther thill, at wij med en god frij willie winde, och Effter laede, forne anders tholsøn, for bemeldte Jorde parter, fra oss och woris børn och sande arffuinger, och wnder anders tholsøn, och hans arffuinger, Thiill Ewige Eigedom, at saa wbrødligen holdes sckal med alle Sinne panter, och artickel som fore schreffuet staar, det stafester ieg forne harell Østensøn, med mit Jndzegell, her wnder, Trijket och ieg morten Jensøn Mit Seuanligen boe merke her wnder schreffuet, och Kierlig tilbeden Erlige mender, Oluff gabe Kiend och Erick Offuesterød, laugrettens mend ij Flaa sogn, dette wordt offne breff, at bedzeglede, som giordt war paa forne hede then 25 Nouembr anno domij 1601.

Skrin

Skrin

Reiseskrin i furu. Antakelig fra Lesja som identisk skrin LBY0325. Nøkkelhullslås med beslag på fremside. Skrinsider holdt sammen med hjørnekantbeslag utvendig. Skrinsider gjæret. Bunn består av 2 bord, festet til skrinramme med tre- og jernnagler; bunn-skrinramme venstre side er i tillegg forsterket med 2 mindre jernbeslag. Lokk består av ett bord; jernbeslag rundt hele lokket; 2 sidelister. Lokket har 2 hengselbeslag på innsiden av lokk og 2 stk. ned langs utsiden på bakstykket. Alle beslag festet med jernnagler. Jernhandtak på venstre og høyre side. DEKOR. Beslag festet med store dekorative jernnagler. Flatskurd med geometriske former og seksbladrosetter; tilhører flatskurdtradisjonen i Gudbrandsdalen ca. 1650-1750. Skrinet har identisk skurdmønster med skrin LBY0325 fra Lesja og antas derfor også å være fra Lesja. Skurden er malt i grønn, gul og rød med brun bunnfarge. Fargebruken er av yngre dato og kan tyde på at skrinet er malt om. Den brune bunnfargen ble f.eks. først vanlig fra 1780-tallet. Inskripsjonen på innsiden av lokket har årstallet F 1874, sannsynligvis eiers fødselsdato. Skrinet kan likevel værer produsert før dette og ev. ha tilhørt tidligere generasjoner. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Høvre

Høvre

"A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av selvvokst emne. To huller gjennom treet for tømmeringer; 2 x 2 hull for feste av seleballer (seleputer). To jernkroker for feste av oppholdsreimer. Krone på toppen, formet som et hode, utskåret som del av høvretreet. Fem hull i treet under kronen på fremsiden, ett hull samme sted på baksiden, bruk uviss. Spiker slått inn over og under ene festehull for seleball på høyre fremside. DEKOR. Utskåret krone formet som hode med øyne, munn, nese og hår og med bladformet mønster på bakhode, nakke og hals. Opprinnelig malt i hvit, rød og mørkblå. Blåfargen fremstår nå som blågrønn, falmet og er bare bevart på mindre områder. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.

Skrin

Skrin

"Ferdaskrin. 8 bladroser i 4 kvadratiske ruter paa loket. Paa sidene stiliserte tre. Fargen grøn. Sjeldsynt arbeid. Frå Lesja". (Jf. Katalog for Lom Bygdesamling, 1925). Skrinsider blir holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag. LOKKET: består av 2 bord, holdt sammen av sidelister på underside og jernbeslag på overside; hengslet med 2 hengselbeslag på utsiden av bakstykke og med to på innsiden av lokk. BUNN: satt sammen av 3 bord, festet med trenagler; opprinnelig i tillegg holdt på plass av sidebeslag festet til skrinbunn. BESLAG. Jernbeslag på lokk langs kanter samt henover midten i lengde- og bredderetning. Beslag omkring hjørner og midt på sider. Nøkkelhullslås med beslag på fremside. Alle beslag festet med jernnagler. Naglene er større enn vanlig på skrin og antakelig brukt som et dekorelement. Metallhandtak på lengdesider. Lokket er låst. Ingen nøkkel. DEKOR. Flatskurd med bladmotiv. Dekorstilen hører hjemme i flatskurdtradisjonen som fortsatt var levende i Gudbrandsdalen helt opp til midt på 1700-tallet. Bunnfarge og beslag er overmalt med grønnfarge. Orangsjerød maling under grønnfarge. Grønnfargen er antakelig av nyere dato enn skurden. Grønnfargen sammen med brun og hvit ble på begynnelsen av 1800-tallet den ny trend for bakgrunnsfarger. Kvadratiske felt med profilterte kanter og stiliserte blomster med 3 blader + stilk på sider. På lokk tilsvarende felt, men med blomster med 6 blader. Blomstene på lokket har en jernnagle som sentrum. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Skrin

Skrin

"Ferdaskrin. Umalt. Over heile skrinet går det beslag med innhogga stjerner og hjerter. Fra Østre Gausdal. Merknad 2, også kalla Føringsskrin" (Jf. Katalog for Lom Bygdesamling, 1925). Skrinet har 1 rom. LOKK: satt sammen av 3 bord, holdt sammen av sidelister på innsiden og jernbeslag langs sidekanter på oversiden. Hengslet med 2 hengselbeslag på innsiden og 2 på utsiden av bakstykke. 1 stk. låsbeslag på innsiden av lokk. SKRINSIDER: gjæra sammen, holdt sammen av hjørnekantbeslag utvendig; profilerte toppkanter. BUNN: satt sammen av 2 bord, festet til skrinrammen med trenagler. Er i tillegg opprinnelig holdt på plass av 10 beslag festet til skrinbunn og sidestykker. Jernhandtak på hver side. BESLAG: 5 jernbeslag i lengderetning på lokk. Tilsvarende 3 beslag og 2 hjørnebeslag på front og sider. Alle beslag er festet med jernnagler. DEKOR. Ingen skurd- eller malingdekor. Skrinet har i stedet jernbeslag med utskårne hjerte- og stjerneformer som dekor. Muligvis fra 1600-tallet der treskurden ikke var fremherskende. Liknende dekor ses på LBY0319. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Skrin

Skrin

"Ferdaskrin. Utskjeringi er smøygde band. Brunfarga på grøn botn. Fraa Dovre".((Jf. Katalog for Lom Bygdesamling, 1925). Metallbeslag langs kanter på lokk, midt på forside og rundt hjørnekanter bak. Front høyre og venstre side mangler kantbeslag. Alle beslag festet med jernnagler. Har nøkkeklhullslås på forside med låsbeslag på innsiden av lokk. 1 stk. metallhandtak på hver lengdeside. Skrinsider er gjæra sammen og festet med trenagler. Lokket er satt sammen av 2 bord holdt på plass av sidelister på underside og kantbeslag på overside. Hengslet med to beslag på innsiden av lokk og 2 på innsiden av bakstykke. Skrinbunn er satt sammen av 3 bord, festet til skrinramme med trenagler. 2 merkelapper påklistret der det står hhv. Otta og Ilgods. DEKOR. Rødbrun farge på skurddekoren, grønn bunnfarge. Flatskurd med symmetriske ranker med spiralopprullede blad og greiner i Lesjaskurdstil antyder at skrinet kan være fra perioden 1650-1750. Frontpartiet har antydninger av ovale former i bruskbarokkstil. På lokk enkel fletteskurd. Hovedmotivet i Lesjaskurden var ensformige, flate og glatte ranker og rankestubber. De spiralopprullede blad er for det meste omgjort til småspiraler eller rundinger på stilk. Flatskurdtradisjonen holdt seg i Gudbrandsdalen til langt inn på 1700-tallet. Likhet med skurdstil på skrin VHV0486. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Skrin

Skrin

"Ferdaskrin. Paa loket utgrave eit stilisert tre med topp i hjarteform. Paa sidene krullskorne, heilranda bladformer. Sjeldsynt type. Alder uviss. Fra Nordberget, Skjaak".(Jf. Katalog for Lom Bygdesamling, 1925). To handtak av jern på sider. Lokk hengslet innvendig med 2 jernbeslag i hele lokket sin høyde; beslagene holder i tillegg sammen de 2 bordene som lokket består av. Hengselbeslag på bakstykket sin innside er trukket ut over og festet til bunnstykket i en rett vinkel. Skrinsider er festet med spiker, forsterket med beslag utvendig. Bunnen er i tillegg festet til sidene innvendig med 2 små vinkelbeslag. Utvendige beslag er festet med jernnagler. Nøkkel og innvendig låsbeslag mangler. DEKOR. Bunnfarge og dekor har vært blå med mye svart i. Rester av rød farge under blåfargen på lokk. Nesten all farge er borte. Flatskurd med spinkel ranke i renessansestil indikerer at skrinet kan være «Lesjaskurd» kanskje fra siste halvdel av 1600-tallet eller begynnelsen på 1700-tallet. Hovedmotivet i Lesjaskurden var ensformige, flate og glatte ranker og rankestubber. Bladformene var ofte spiralopprullede blad, for det meste omgjort til småspiraler eller rundinger på stilk. Flatskurdtradisjonen holdt seg i Gudbrandsdalen til langt inn på 1700-tallet. Et annet dekorelement brukt på skrinet er systematiske «hakk/prikker» i bunnflaten på frontparti, sider og lokk. Dette var mye brukt av Estin Guttormson Kjørrn (1727-1805). Om produsenten er Estin Kjørrn er usikkert. Det må i så tilfelle være et ganske tidlig arbeid fra 1750-tallet. Kanskje det er mer nærliggende at Kjørnn på et seinere tidspunkt har gjort dette stilelementet til sitt. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Share to