882 results in DigitaltMuseum:

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslå

Fra inntaksområdet til Lillehammer lense ved Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa. Fotografiet ble tatt i 1937 fra Vingnes-sida (vestsida) av vassdraget, som ett av tre i en serie som fløtingsfunksjonærene monterte sammen til et vidvinkelmotiv. Dette bildet er tatt med kameraet vendt nordover med Hovemoen og Balbergkampen i bakgrunnen. På de øvrige bildene er kameraet vridd gradvis mer østover. Dette året var det innmeldt 236 509 stokker til fløting i ovenforliggende vassdrag som i prinsippet skulle passere denne lensa. I tillegg kom 609 stokker som lå igjen fra foregående år. Av dette skulle 192 324 stokker - om lag 81 prosent - til brukene ved Mjøsa. Dette tømmeret skulle sorteres etter påslåtte tømmermerker og «soppes» ved lenseanlegget, det som skulle til bedrifter lengre nede i Glommavassdraget ble fløtet sams til det hadde passert Minnesund. Tirsdag 3. august 1937 kunne leserne av Opland Arbeiderblad lese følgende om fløtingsvirket i Mjøsregionen, der bortimot halvparten av kvantumet passerte Lillehammer lense: «Tømmerkvantumet i Mjøsvassdraget 33 prosent større enn fjorårets. Borregård avtar 40 prosenrt av hele distriktets tømmerproduksjon. Efter de opgaver som nu foreligger er der til fløtning i Mjøsvassdraget innmerket ialt 1 330 771 stokker, svarende til ca. 265 000 kbm. Ved Lillehammer lense passerer 112 143 kbm., eller ca. 46 prosent av det hele kvantum. I de øvrige elver til Mjøsa er innmerket 331 230 stokker og rundt Mjøsstranden 414 330 stokker. Av det samlede tømmerkvantum skal 627 200 stokker eller 47 prosent avleveres til brukene rundt Mjøsa, mens resten skal viderebefordres. Den største avtager er Borregård som tar 522 851 stokker eller ca. 40 prosent av distriktets samlede tømmerproduksjon.»

Stokke bru over Stokkeelva, som var grense mellom daværende

Stokke bru over Stokkeelva, som var grense mellom daværende Vardal og Biri herreder i Oppland. Dette var ei forholdsvis høy, men smal, hvelvet bru, murt av kvadret naturstein. Den ble sprengt av norske militære i et forsøk på å bremse de tyske okkupasjonsstyrkenes frammarsj i april 1940. Hvelvet ble sprengt i toppen, og totalt ødelagt. Bare sidemurene (landkarene) sto igjen. Så snart okkupantene hadde tatt kontroll over regionen ble det et høyt prioritert mål å få kommunikasjonsårene i stand igjen. Over Stokkeelva fikk de tyske militære raskt bygd ei provisorisk bru. Under testing tålte den trykket av en 5-tonns lastebil, men alt den 7. mai kunne Oppland Arbeiderblad fortelle at denne konstruksjonen hadde gitt tapt for den flomstore Stokkeelva. Følgelig måtte tyskerne bygge nok ei ny og mer solid provisorisk bru. Derfor forberedte de publikum på at vegen kom til å bli stengt ei stund. I januar 1941 lovte overingeniøren ved Oppland vegkontor at den provisoriske Stokkebrua ville bli ferdig i løpet av vinteren. Den andre provisoriske Stokkebrua ble åpnet for trafikk tidlig på sommeren. Dette fotografiet er tatt høsten 1940, etter at arbeidet hadde startet med å reise et trestillas for som skulle brukes i dette byggeprosjektet. Det andre provisoriet holdt, men konstruksjonen skapte problemer for tømmerfløtinga, og kunne av den grunn ikke bli permanent. Et annet problem var at brua trafikalt sett lå litt vanskelig til, med skarpe svinger på tllstøtende veg, noe som bidro til en del trafikkuhell. Etter krigen ble det derfor prosjektert ei ny Stokkebru, ei buebru av betong som man arbeidet med i 1947-48. Nybrua over Stokkeelva ble åpnet for trafikk seinhøstes i 1948.

Share to