64 results in DigitaltMuseum:

Interiør fra Sandar kirke - tidligere Sandeherred kirke elle

Interiør fra Sandar kirke - tidligere Sandeherred kirke eller Fredriks kirke – oppkalt etter den seinere Fredrik VI (1768-1839), som da bygningen ble reist var kronprins, men likevel regent fordi faren hans, Kristian VII (1749-1808), var sinnsjuk. I dag ligger Sandar kirke i Sandefjord by i Vestfold. Dette er ei diger korskirke, i hovedsak oppført av laftetømmer. Fotografiet er tatt fra en posisjon sentralt i i kirkerommet mot «det søndre kors» (den sørvestre fløyen på kirkas grunnplan) med koret og alteret, og med ei atertavle som blikkfang, et maleri spm framstiller kvinnene ved Kristi kors. Maleriet er montert under en frontispis som tilsynelatende bæres av to forgylte korintiske søyler. Det er utført av kunstmaleren Frederik Petersen (1759-1825). Sonen framfor alteret er omgitt av et «knefall» med røde, stoppede fløyelsputer og jernrekkverk. Bak altertavla går det trapper mot reposer i hjørnene med videre trappeforbindelser til søylebårne «stoler». På den vestre sida (til høyre i bildet) er det utbygd en oval prekestol. Den østre (til venstre på bildet) er utstyrt med et frontspeil med initalene «F.A.L.» – Frederik Ahlefeldt-Laurvig (1761-1832) – som var greve og kirkeeier da denne bygningen ble reist. Greven bodde i Danmark, og besøkte grevskapet bare en gang. Om han ved denne anledningen også deltok i messe i denne kirka eller besiktiget bygningen er noe usikkert. Fredrik Ahlefeldt-Laurvig ble den siste Larvik-greven. Han gikk konkurs i 1805. De innvendige veggene og interiørobjektene i Sandar kirke er malt i gråtoner, men med gullfargete dekordetaljer. De ovale himlingene (innertaket) har en noe kvitere farge, men med gullfarget belistning der takflatene møtes. Fargesettinga har sannsynligvis vært endret flere ganger. I 1873 heter det at de innvendige tømmerveggene var gulmalte. Taket var også på dette tidspunktet kvitt. Kirkebenkene var den gang malt i en teknikk som imiterte eiketrestruktur. Her er de også blitt grå, men med røde puter. Noen av de fremste benkene er fjernet til fordel for et flygel og en sandfylt båtmodell hvor det er mulig å plassere brennende stearinlys. Midt i taket henger ei diger lysekrone. Denne kirkebygningen ble reist i perioden 1790-1792, som erstatning for ei mindre steinkirke som man antar var fra middelalderen. Årsaken til at man valgte å oppføre en ny kirkebygning var at den gamle var dårlig vedlikeholdt og at stigende folketall hadde ført til at menigheten vokste fra kirka. Arbeidet med den nye bygningen ble påbegynt av byggmester Horn, som skal ha blitt avskjediget og erstattet av kollegaen Hans Christian Lind. Det var sistnevnte som ledet arbeidet med interiøret som i stor grad er bevart. I et branntakstdokument fra 1868 heter det at «Kirkens Bygning er opført af saa gode Materialier at det vil blive vanskeligt herefter at faa kjøbt lignende Materialier, og at saadanne ialfald maa indkjøbes fra langt fraliggende Skovdistricter til desto større Udgifter i Tilfælde nye Kirke i sin Tid skulde blive at opføre.» Likevel ble det utført betydelige ombyggingsarbeider allerede i 1869, men bortsett fra at det lille orgelet som hadde stått ved sida av alteret ble erstattet av et større i motsatt ende av kirkerommet, berørte dette i liten grad den delen av kirka som vises på dette fotografiet.

Maleri av den gamle Sandar-kirka (Sandeherred kirke) og Sand

Maleri av den gamle Sandar-kirka (Sandeherred kirke) og Sandar prestegård, slik maleren så for seg at bygningene så ut i 1775. Den gamle Sandar-kirka var en steinbygning, ei lita langkirke med rektangulært skip og et nesten kvadratisk, apsidialt kor. Denne siste detaljen kan det diskuteres om maleren har fått med seg. Han har sannsynligvis brukt andre bevarte middelalderkirker i stein som modell, for gamle abildninger fantes ikke. Den gamle Sandar-kirka ble nemlig revet for å gi plass til den nåværende kirkebygningen, som ble reist i 1790-1792. Dette ble gjort dels fordi den gamle Sandar-kirka hadde vært dårlig vedlikeholdt etter at den ble rammet av et lynnedslag i 1745, og på grunn av en befolkningsvekst som gjorde at kirkerommet ble for lite. Prestegården var kirkas nærmeste naboeiendom – her malt med et stort kvitt våningshus og en noe mindre, rødmalt driftsbygning til høyre i bildeflata. Til høyre i forgrunnen ser vi hjørnet av en laftet bygning, muligens en kirkestall. Maleren har ellers markert at kirka og prestegården var sentrale steder i bygda ved å plassere en god del mennesker i bildet. I forgrunnen ser vi hester og svartkledde kirkefolk. Framfor våningshuset på prestegården var det oppstilt en del uniformerte soldater som ble inspisert av underoffiserene sine. Maleriet er utført af Lauritz Larsen Bryn (1881-1954), som var fotograf i Sandefjord og meget interessert i lokalhistorie. Hvilke kilder han kan ha hatt å bygge på da han malte dette bildet for å antyde hvordan kirka og prestegården kan ha sett ut, vet vi ikke. Under fanen opplysninger finnes transkripsjoner av et par dokumenter - besiktigelsesforretninger - fra slutten av 1700-tallet, som forteller noe om kirka og prestegården i den perioden dette maleriet refererer til.

Kirkeblokk - altså ei bøsse til å legge almisser i - i Sanda

Kirkeblokk - altså ei bøsse til å legge almisser i - i Sandar kirke (tidligere Sandeherred kirke) i Sandefjord. Denne kirkeblokken er i sin helhet et smijernsprodukt som er festet til veggen i kirkas våpenhus ved hjelp av et vinkeljern. Den er sylindrisk og har et lokk som er hengslet i bakkant. På den fremre delen av lokket er det ei vinklet smijernsbøyle med spalteåpning for et omvendt U-formet jernbeslag på framsida den sylindriske beholderen. Her kunne blokken låses ved hjelp av et hengelås, som ikke er intakt på dette eksemplaret. Sentralt på lokkets overside er det ei rektangulær trakt som skulle bidra til at myntene falt ned i beholderen. Den ene sida av kirkeblokken har innhamrede initilaler - «CNS». Over blikken henger det ei rektangulær, innrammet plate med profilert toppstykke. Plata har følgende tekst: «Til Fattige Matros Enker. Hav Tak du skiulte giver, Sin Lykke ey borte bliver.» Her markeres det altså at mynter som ble lagt i denne bøssa skulle gå til noen som hadde det økonomiske vanskelig - matrosenkene - samtidig som man appellerte til givernes samvittighet og takket. Disse gjenstandene henger i våpenhuset, som befinner seg i foten av det nye kirketårnet Sandar kirke fikk i 1869. Vi vet dessverre ikke hvor gamle gjenstandene er.

Share to