14 results in DigitaltMuseum:

Interiør fra Sandar kirke - tidligere Sandeherred kirke elle

Interiør fra Sandar kirke - tidligere Sandeherred kirke eller Fredriks kirke – oppkalt etter den seinere Fredrik VI (1768-1839), som da bygningen ble reist var kronprins, men likevel regent fordi faren hans, Kristian VII (1749-1808), var sinnsjuk. I dag ligger Sandar kirke i Sandefjord by i Vestfold. Dette er ei diger korskirke, i hovedsak oppført av laftetømmer. Fotografiet er tatt fra en posisjon sentralt i i kirkerommet mot «det søndre kors» (den sørvestre fløyen på kirkas grunnplan) med koret og alteret, og med ei atertavle som blikkfang, et maleri spm framstiller kvinnene ved Kristi kors. Maleriet er montert under en frontispis som tilsynelatende bæres av to forgylte korintiske søyler. Det er utført av kunstmaleren Frederik Petersen (1759-1825). Sonen framfor alteret er omgitt av et «knefall» med røde, stoppede fløyelsputer og jernrekkverk. Bak altertavla går det trapper mot reposer i hjørnene med videre trappeforbindelser til søylebårne «stoler». På den vestre sida (til høyre i bildet) er det utbygd en oval prekestol. Den østre (til venstre på bildet) er utstyrt med et frontspeil med initalene «F.A.L.» – Frederik Ahlefeldt-Laurvig (1761-1832) – som var greve og kirkeeier da denne bygningen ble reist. Greven bodde i Danmark, og besøkte grevskapet bare en gang. Om han ved denne anledningen også deltok i messe i denne kirka eller besiktiget bygningen er noe usikkert. Fredrik Ahlefeldt-Laurvig ble den siste Larvik-greven. Han gikk konkurs i 1805. De innvendige veggene og interiørobjektene i Sandar kirke er malt i gråtoner, men med gullfargete dekordetaljer. De ovale himlingene (innertaket) har en noe kvitere farge, men med gullfarget belistning der takflatene møtes. Fargesettinga har sannsynligvis vært endret flere ganger. I 1873 heter det at de innvendige tømmerveggene var gulmalte. Taket var også på dette tidspunktet kvitt. Kirkebenkene var den gang malt i en teknikk som imiterte eiketrestruktur. Her er de også blitt grå, men med røde puter. Noen av de fremste benkene er fjernet til fordel for et flygel og en sandfylt båtmodell hvor det er mulig å plassere brennende stearinlys. Midt i taket henger ei diger lysekrone. Denne kirkebygningen ble reist i perioden 1790-1792, som erstatning for ei mindre steinkirke som man antar var fra middelalderen. Årsaken til at man valgte å oppføre en ny kirkebygning var at den gamle var dårlig vedlikeholdt og at stigende folketall hadde ført til at menigheten vokste fra kirka. Arbeidet med den nye bygningen ble påbegynt av byggmester Horn, som skal ha blitt avskjediget og erstattet av kollegaen Hans Christian Lind. Det var sistnevnte som ledet arbeidet med interiøret som i stor grad er bevart. I et branntakstdokument fra 1868 heter det at «Kirkens Bygning er opført af saa gode Materialier at det vil blive vanskeligt herefter at faa kjøbt lignende Materialier, og at saadanne ialfald maa indkjøbes fra langt fraliggende Skovdistricter til desto større Udgifter i Tilfælde nye Kirke i sin Tid skulde blive at opføre.» Likevel ble det utført betydelige ombyggingsarbeider allerede i 1869, men bortsett fra at det lille orgelet som hadde stått ved sida av alteret ble erstattet av et større i motsatt ende av kirkerommet, berørte dette i liten grad den delen av kirka som vises på dette fotografiet.

Share to