23 results in DigitaltMuseum:

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kom

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet viser noen av plantesengene med bartreplaner Denne planteskolen ble etablert i 1914, da Bratsberg amts skogselskap leide 8,5 dekar jord av John Haatvedt til formålet. Klimaet her egnet seg godt for skogplanteproduksjon for fylkets lavereliggende områder, og beliggenheten ved et sentralt trafikknutepunkt, sentralt i fylket passet skogselskapet bra. Til høyre i bildet ser vi mannskapsbrakka for planteskolepersonalet og klengstua, som ble bygd i 1925 for å skaffe frø med riktige provenienser for planteproduksjonen i Telemark. I forgrunnen står fylkesskogmester Jørund Midttun og fire andre velkledde herrer, som antakelig var på befaring. Det er nærliggende å tenke seg at gjestene kan være fra styret i Telemark skogselskap. I 1930 besto dette styret av Jacob Gisholt fra Kilebygda (leder - til høyre på dette fotografiet), Halvor Folkestad fra Gvarv (nestleder), Harald Eidet fra Drangedal, Hans Kiland fra Fyresdal og Andres S. Rekå fra Sauherad. Noe mer informasjon om virksomheten ved Telemark planteskule finnes under fanen «Opplysninger».

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kom

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet viser noen av plantesengene med bartreplaner Denne planteskolen ble etablert i 1914, da Bratsberg amts skogselskap leide 8,5 dekar jord av John Haatvedt til formålet. Klimaet her egnet seg godt for skogplanteproduksjon for fylkets lavereliggende områder, og beliggenheten ved et sentralt trafikknutepunkt, sentralt i fylket passet skogselskapet bra. Til høyre i bildet ser vi arbeidsbrakka og redskapsbua for planteskolepersonalet og klengstua, som ble bygd i 1925 for å skaffe frø med riktige provenienser for planteproduksjonen i Telemark. Noe mer informasjon om virksomheten ved Telemark planteskule finnes under fanen «Opplysninger».

Interiør fra klengstua ved Telemark planteskule på Håtveit v

Interiør fra klengstua ved Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Dette fotografiet er tatt gjennom døra til et klenrom der det var bygd hjeller for trekasser med nettingbotn, for konglene som skulle klenges. Her ble konglene eksponert for 40-50 graders varme, noe som fikk kongleskjellene til å tørke og åpne seg, sik at frøet falt ut. Etterpå ble tomkonglene tømt i ei sjakt i golvet. Derfra trilte de ned i kjelleren, hvor de antakelig ble brukt som brensel ved videreføring av klengingsprosessen. Til venstre i bildet, like bak dørkarmen, skimter vi hodet ogu beina til en mann som sannsynligvis arbeidet med skogfrøproduksjonen. Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet. Noe mer informasjon om Telemark skogselskaps skogkulturaktiviteter finnes under fanen «Opplysninger».

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kom

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet viser noen av plantesengene med bartreplaner Denne planteskolen ble etablert i 1914, da Bratsberg amts skogselskap leide 8,5 dekar jord av John Haatvedt til formålet. Klimaet her egnet seg godt for skogplanteproduksjon for fylkets lavereliggende områder, og beliggenheten ved et sentralt trafikknutepunkt, sentralt i fylket passet skogselskapet bra. Til høyre i bildet ser vi arbeidsbrakka og redskapsbua for planteskolepersonalet og klengstua, som ble bygd i 1925 for å skaffe frø med riktige provenienser for planteproduksjonen i Telemark. Noe mer informasjon om virksomheten ved Telemark planteskule finnes under fanen «Opplysninger».

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kom

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet viser noen av plantesengene med bartreplaner Denne planteskolen ble etablert i 1914, da Bratsberg amts skogselskap leide 8,5 dekar jord av John Haatvedt til formålet. Klimaet her egnet seg godt for skogplanteproduksjon for fylkets lavereliggende områder, og beliggenheten ved et sentralt trafikknutepunkt, sentralt i fylket passet skogselskapet bra. Til høyre i bildet ser vi klengstua, som ble bygd i 1925 for å skaffe frø med riktige provenienser for planteproduksjonen i Telemark. Noe mer informasjon om virksomheten ved Telemark planteskule finnes under fanen «Opplysninger».

Interiør fra klengstua ved Telemark planteskule på Håtveit v

Interiør fra klengstua ved Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet er tatt mot en av veggene i klengrommet, der det var hjeller eller hyller med nettingbotnete kasser som konglene ble lagt i. Her ble de eksponert for 40-50 graders varme, slik at kongleskjellene åpnet seg og frøet falt ut. I sjakta under hjellene ser vi en del utklengete furukongler. Disse konglene ble sannsynligvis brukt som brensel i den videre driften av klengstua. Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet. Noe mer informasjon om Telemark skogselskaps skogkulturaktiviteter finnes under fanen «Opplysninger».

Interiør fra klengstua ved Telemark planteskule på Håtveit v

Interiør fra klengstua ved Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Dette fotografiet er tatt i kjelleretasjen, mot ei åpen dør. Gjennom døråpningen ser vi inn mot et skråplan som kom ned fra etasjen over. På dette skråplanet lå det furukongler med sprikende skjell. Dette ble eksponert for 40-50 graders varme åp hjeller med nettingbotnete klengkasser i etasjen over. Disse tomkonglene ble sannsynligvis brukt som brensel i den videre driften av klengstua. Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet. Noe mer informasjon om Telemark skogselskaps skogkulturaktiviteter finnes under fanen «Opplysninger».

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kom

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet viser noen av plantesengene med klengstua i bakgrunnen. Denne planteskolen ble etablert i 1914, da Bratsberg amts skogselskap leide 8,5 dekar jord av John Haatvedt til formålet. Klimaet her egnet seg godt for skogplanteproduksjon for fylkets lavereliggende områder, og beliggenheten ved et sentralt trafikknutepunkt, sentralt i fylket passet skogselskapet bra. Klengstua i bakgrunnen ble reist i 1925. Der ble det produsert frø til planteskoledriften med lokale kongler som råstoff. Noe mer informasjon om virksomheten ved Telemark planteskule finnes under fanen «Opplysninger».

Interiør fra klengstua ved Telemark planteskule på Håtveit v

Interiør fra klengstua ved Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet er tatt mot en av veggene i klengrommet, der det var hjeller eller hyller som konglene ble lagt i. Her ble de eksponert for 40-50 graders varme, slik at kongleskjellene åpnet seg og frøet falt ut. Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet. Noe mer informasjon om Telemark skogselskaps skogkulturaktiviteter finnes under fanen «Opplysninger».

Plantegning av førsteetasjen i klengstua ved Telemark plante

Plantegning av førsteetasjen i klengstua ved Telemark planteskules anlegg på Håtveit ved Gvarv i Sauherad i Telemark. Bygningen er en laftekonstruksjon, reist på en støpt kjellermur. Til høyre på tegninga ser vi trappa og inngangsdøra til et 12 kvadratmeter stort gangrom, som også kunne brukes til sorteringsarbeid. Den kvadratiske ruta i hjørnet ved inngangsdøra er kellerlemmen over trappa som førte ned i underetasjen. Ved siden av gangen (nederst til venstre side) hadde tegneren planlagt et kontorrom med en liten vedkomfyr. Ved siden av kontoret (nederst til venstre) ser vi klengrommet, der tegneren har antydet hyllereolene der konglene ble ble varmebehandlet og tørket, slik at frøet falt ut. Dette rommet hadde ei grunnflate på 18 kvadratmeter. Øverst til venstre på tegninga ser vi et 12 kvadratmeter stort arbeidsrom med vedovn. Bygningens grunnflate er på 61 kvadratmeter. Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet.

Snittegning som viser et av hjørnene av klengstua ved Telema

Snittegning som viser et av hjørnene av klengstua ved Telemark planteskules anlegg på Håtveit ved Gvarv i Sauherad i Telemark. Bygningen er en laftekonstruksjon, reist på en støpt kjellermur. Vi ser hvordan de støpte kjellermurene var tenkt fundamentert på digre steinheller som var plassert i nedgravninger med grov sand, på antatt frostfri grunn. Tegninga tyder også på at bjelkelaget som skulle bære etasjeskillene skulle gå i bygningens bredderetning. Legg merke til at en annen snittegning (SJF-F.011596) har plassert disse bjelkene i lengderetningen. Etasjehøydene er antydet med metriske mål. Tegninga er utført med svart tusj på et tynt, gulnet, transparent papir i målestokken 1:50. Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet.

Plantegning av kjelleretasjen i klengstua ved Telemark plant

Plantegning av kjelleretasjen i klengstua ved Telemark planteskules anlegg på Håtveit ved Gvarv i Sauherad i Telemark. Dette er ett av to plantegninger som antyder planløsningen for kjelleretasjen. Alternativet er finnes under signaturen SJF-F.011593. Bygningen er en laftekonstruksjon, reist på en støpt kjellermur. På denne tegninga skisseres en kjeller med inngangsdør på langsida. Innenfor denne døra ser vi et rom som på tegninga bare er kalt for «kjellar», antakelig et gangrom. Derfra (til venstre) går det ei dør inn til et frørom, og sentralt i dette rommet er det antydet et innmurt «omsrom» med en ovn som skulle varme opp det ovenforliggende klengrommet. Øverst til venstre på tegninga er det markert et planterom. Påførte måltall tyder på at kjelleren var planlagt med ei grunnflate på drøyt 61 kvadratmeter (målt fra yttermur til yttermur). Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet.

Snittegning som viser et av hjørnene av klengstua ved Telema

Snittegning som viser et av hjørnene av klengstua ved Telemark planteskules anlegg på Håtveit ved Gvarv i Sauherad i Telemark. Bygningen er en laftekonstruksjon, reist på en støpt kjellermur. Vi ser hvordan de støpte kjellermurene var tenkt fundamentert på digre steinheller som var plassert i nedgravninger med grov sand, på antatt frostfri grunn. Tegninga viser også at bjelkelaget som skulle bære etasjeskillene skulle gå i bygningens lengderetning. Vi ser dessuten en lem med over ei skrå sjakt fra første etasje ned mot kjelleren. Dette var sannsynligvis ei en løsning som ble lagd for å få tomkongler fra klengrommet, som seinere skulle brukes som brensel ved oppvarming av det samme rommet, ned i kjelleren, hvor ovnen befant seg. Etasjehøydene er antydet med metriske mål. Tegninga er utført med svart tusj på et tynt, gulnet, transparent papir i målestokken 1:50. Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet.

Fasadetegninger østre gavl og nordre langside av klengstua v

Fasadetegninger østre gavl og nordre langside av klengstua ved Telemark planteskules anlegg på Håtveit ved Gvarv i Sauherad i Telemark. Bygningen er en laftekonstruksjon, reist på en støpt kjellermur. Verken veggtømmeret eller taktekkingsmaterialet er antydet på tegninga, men den viser takvinkler og plassering av dører og vinduer. Tegninga er utført med svart tusj på et tynt, gulnet, transparent papir i målestokken 1:100. Ettersom den fotografiske gjengivelsen kan leveres i mange størrelser, kan det nevnes at bygningens lengde skulle være 8,45 meter lang, mens vestre gavlvegg skulle være 7,95 meter bred og østre gavlvegg 6,45 meter bred. Samlet grunnflate skulle være 61 kvadratmeter (målt fra yttervegg til yttervegg). Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet.

Fasadetegninger vestre gavl og søndre langside av klengstua

Fasadetegninger vestre gavl og søndre langside av klengstua ved Telemark planteskules anlegg på Håtveit ved Gvarv i Sauherad i Telemark. Bygningen er en laftekonstruksjon, reist på en støpt kjellermur. Verken veggtømmeret eller taktekkingsmaterialet er antydet på tegninga, men den viser takvinkler og plassering av dører og vinduer. Tegninga er utført med svart tusj på et tynt, gulnet, transparent papir i målestokken 1:100. Ettersom den fotografiske gjengivelsen kan leveres i mange størrelser, kan det nevnes at søndre langvegg ble planlagt 8,45 meter lang, mens vestre gavlvegg skulle være 7,95 meter bred. Østre gavlvegg, som ikke sees på disse tegningene, var noe smalere enn den vestre. Samlet grunnflate skulle være 61 kvadratmeter (målt fra yttervegg til yttervegg). Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet.

Snittegning av klengstua ved Telemark planteskules anlegg på

Snittegning av klengstua ved Telemark planteskules anlegg på Håtveit ved Gvarv i Sauherad i Telemark. Bygningen er en laftekonstruksjon, reist på en støpt kjellermur. Kjelleren har inngangsdør på langsida, mot en veg som passerte bygningen. Tømmerkonstruksjonen ovenpå har en førsteetasje som var delt i fire rom (klengrom, arbeidstrom, gang/sorteringsom og kontor) ved hjelp av en langsgående og en tverrstilt tømmervegg. Både i første etasje og i loftsetasjen var det torams vinduer med smårutete glass. Loftsvinduet er en tydelig sekundær tilføyelse på denne tegninga. Bygningen hadde saltak med ei teglmurt skorsteinspipe. Også pipeløpet later til å være en sekundær tilføyelse på tegninga. Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet.

Snittegning av klengstua ved Telemark planteskules anlegg på

Snittegning av klengstua ved Telemark planteskules anlegg på Håtveit ved Gvarv i Sauherad i Telemark. Bygningen er en laftekonstruksjon, reist på en støpt kjellermur. Kjelleren har inngangsdør på langsida, mot en veg som passerte bygningen. Tømmerkonstruksjonen ovenpå har en førsteetasje som var delt i fire rom (klengrom, arbeidstrom, gang/sorteringsom og kontor) ved hjelp av en langsgående og en tverrstilt tømmervegg. Både i første etasje og i loftsetasjen er det torams vinduer med smårutete glass. Bygningen har saltak med ei teglmurt skorsteinspipe. Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet.

Plantegning av kjelleretasjen i klengstua ved Telemark plant

Plantegning av kjelleretasjen i klengstua ved Telemark planteskules anlegg på Håtveit ved Gvarv i Sauherad i Telemark. Dette er ett av to plantegninger som antyder planløsningen for kjelleretasjen. Alternativet er finnes under signaturen SJF-F.011598. Bygningen er en laftekonstruksjon, reist på en støpt kjellermur. På denne tegninga skisseres en kjeller med inngangsdør på langsida. Innenfor denne døra antydet tegneren en romslig gang, som kunne brukes til ymse arbeidsoppgaver. Fra dette rommet tenkte han seg også trapp til etasjen over (til høyre på denne tegninga). Til venstre på tegninga ser vi fyrrommet, med en kraftig ovn som skulle gi varme til klengrommet ovenfor, og et lagerrom for skogfrø (øverst til venste). Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet.

Plantegning av førsteetasjen i klengstua ved Telemark plante

Plantegning av førsteetasjen i klengstua ved Telemark planteskules anlegg på Håtveit ved Gvarv i Sauherad i Telemark. Bygningen er en laftekonstruksjon, reist på en støpt kjellermur. Til høyre på tegninga ser vi trappa og inngangsdøra til et 12 kvadratmeter stort gangrom, som også kunne brukes til sorteringsarbeid. Den kvadratiske ruta i hjørnet ved inngangsdøra er kellerlemmen over trappa som førte ned i underetasjen. Ved siden av gangen (nederst til venstre side) hadde tegneren planlagt et kontorrom med en liten vedkomfyr. Ved siden av kontoret (nederst til venstre) ser vi klengrommet, der tegneren har antydet hyllereolene der konglene ble ble varmebehandlet og tørket, slik at frøet falt ut. Dette rommet hadde ei grunnflate på 18 kvadratmeter. Øverst til venstre på tegninga ser vi et 12 kvadratmeter stort arbeidsrom med vedovn. Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet.

Noe av bebyggelsen ved Telemark planteskule på Gvarv i Sauhe

Noe av bebyggelsen ved Telemark planteskule på Gvarv i Sauherad. Planteskolen ble etablert i 1914-15. Bygningene er kommet til seiere. Eldst av de nåværende bygningene er den tømrete klengstua til venstre. Den ble bygd i 1925 med sikte på at planteskolen skulle kunne produsere frø av lokale kongler for å kunne bruke dette til å produsere planter som høvde godt for det stedegne klimaet. Bak klengstua skimter vi den søndre delen av kjølelager- og verkstedkomplekset, som bygd i 1983-84. Denne bygningen har ei grunnflate på 844 kvadratmeter, hvorav om lag 600 kvadratmeter ble bygd som kjølelager. Under taket på det åpne skuret sentralt og til høyre i bildet ligger to uvanlige trestammer, den ene ei furu med spesielt stort stammevolum og ei gran som var 46,8 meter lang. Bak dette skuret skimter vi den eldste driftsbygningen og kontorbygningen, som begge ble oppført omkring 1960. I forgrunnen ser vi et «hav» av pottebrett med granplanter, som skulle settes på kjølelager med sikte på salg påfølgende vår.