30 results in DigitaltMuseum:

Interiør fra klengstua ved Telemark planteskule på Håtveit v

Interiør fra klengstua ved Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Dette fotografiet er tatt gjennom døra til et klenrom der det var bygd hjeller for trekasser med nettingbotn, for konglene som skulle klenges. Her ble konglene eksponert for 40-50 graders varme, noe som fikk kongleskjellene til å tørke og åpne seg, sik at frøet falt ut. Etterpå ble tomkonglene tømt i ei sjakt i golvet. Derfra trilte de ned i kjelleren, hvor de antakelig ble brukt som brensel ved videreføring av klengingsprosessen. Til venstre i bildet, like bak dørkarmen, skimter vi hodet ogu beina til en mann som sannsynligvis arbeidet med skogfrøproduksjonen. Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet. Noe mer informasjon om Telemark skogselskaps skogkulturaktiviteter finnes under fanen «Opplysninger».

Interiør fra klengstua ved Telemark planteskule på Håtveit v

Interiør fra klengstua ved Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Dette fotografiet er tatt i kjelleretasjen, mot ei åpen dør. Gjennom døråpningen ser vi inn mot et skråplan som kom ned fra etasjen over. På dette skråplanet lå det furukongler med sprikende skjell. Dette ble eksponert for 40-50 graders varme åp hjeller med nettingbotnete klengkasser i etasjen over. Disse tomkonglene ble sannsynligvis brukt som brensel i den videre driften av klengstua. Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet. Noe mer informasjon om Telemark skogselskaps skogkulturaktiviteter finnes under fanen «Opplysninger».

Interiør fra klengstua ved Telemark planteskule på Håtveit v

Interiør fra klengstua ved Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet er tatt mot en av veggene i klengrommet, der det var hjeller eller hyller med nettingbotnete kasser som konglene ble lagt i. Her ble de eksponert for 40-50 graders varme, slik at kongleskjellene åpnet seg og frøet falt ut. I sjakta under hjellene ser vi en del utklengete furukongler. Disse konglene ble sannsynligvis brukt som brensel i den videre driften av klengstua. Alt da Bratsberg amts skogselskap i 1914-15 leide et areal for skogplanteproduksjon ved Gvarv i Telemark var det et mål «at bli selvhjulpne baade med frø og planter til amtets [fylkets] eget behov». Planteproduksjonen kom raskt i gang, men å få bygd ei klengstue forutsatte investeringer som fylkesskogselskapet ikke hadde økonomisk ryggrad til å bære de første åra. I 1924 ble det imidlertid inngått en avtale med kammerherre Cappelen på Ulefoss, som ville skaffe tømmer til byggeprosjektet mot å få gratis planteleveranser noen år framover. Bygningen ble reist i 1925, etter tegninger fylkesskogmester Jørund Midttun hadde levert. Byggmester Th. H. Vegheim fra Akkerhaugen ledet det praktiske byggearbeidet. Fylkesskogmester Midttun beskrev bygningen, slik den framsto som ny, i følgende ordelag: «Klengstova er i tri høgder, øvst loft til konglone, i millomhøgdi arbeidsrom og klengjerom med 98 klengkassar som samla tek 20 hektoliter i kvar klengje, og i kjellaren eit ovnsrom, tvo frørom og arbeidskjellar. Konglone vert tekne inn på loftet i talje og gjeng herifrå ved eigi tyngd i kassane, vidare ned i ei råme, og på denne trillar dei tome konglone for seg medan frøet fell ned i frøromi. Klenging og skiljing av frø og konglor og ordningi av varmluft igjen før seg på ein serleg måte. Og denne nye måten, som eg hev fenge til, viser seg i alle delar å vera særs praktisk og onnorleis lettvinn enn som det mykje fyrr hev vore bruka, med varme og klengerom i eitt.» Klengstua var mye brukt de første åra, og den ble ombygd til elektrisk drift i 1937. Etter 2. verdenskrig ble en stadig større andel av konglene som ble sanket i Telemark sendt til statens nye klenganstalt på Hamar, der det var laboratorium som kunne spireteste og sertifisere frøet. Bare i spesielt gode kongleår var klengstua ved Telemark planteskule i drift. Likevel ble bygningen etterisolert og utstyrt med nye nettingrammer og tromler i 1962. To år seinere – i kongleåret 1964 – ble det for siste gang produsert frø her av kongler som anlegget på Hamar ikke hadde kapasitet til å motta. Etter dette sto huset mer eller mindre ubrukt fram til 1980, da det ble innredet møterom og museumsrom i første etasje, og arkiv og gjesterom på loftet. Noe mer informasjon om Telemark skogselskaps skogkulturaktiviteter finnes under fanen «Opplysninger».

Nyhøstete kongler i sekker, lagret i et skur ved Telemark pl

Nyhøstete kongler i sekker, lagret i et skur ved Telemark planteskule ved Gvarv i Sauherad, fotografert høsten 2015, som var et godt frøår for gran. Sekkene ligger inntil en vegg, på et underlag av paller. Konglene er sanket ved Hallen skogfrøplantasje, som også ligger i Sauherad, et par kilometer fra planteskolen. Denne frøplantasjen ble anlagt i samarbeid mellom Landbruksdepartementet og Telemark fylkesskogkontor i 1965. Plantasjen ble anlagt på et cirka 80 dekar stort areal, tidligere åkerjord. Da Kittil Dyrud som hadde arbeidet med planteforedling ved NISK på Ås ble ansatt som bestyrer ved Telemark planteskule i 1979, fulgte driftsansvaret for Hallen skogfrøplantasje med i oppdragsporteføljen. På dette tidspunktet var det meningen at plantasjen skulle produsere granfrø for høydelag mellom 500 og 800 meter over havet. Etter hvert oppsto det imidlertid tvil om hvorvidt frø fra denne plantasjen var egnet for fjellskogen, blant annet på grunn av «fremmedbestøvning» fra tilstøtende stedlige granbestand. Følgelig ble plantasjen fornyet med kloner som skulle gi frø som kunne brukes i høydelag mellom 300 og 400 meter over havet. Fra 1990-åra har utviklinga av Hallen frøplantasje vært administrert fra Skogfrøverket på Hamar, men med god bistand fra nevnte Kittil Dyrud. Konglesanking organiseres i gode frøår, vanligvis med 4-8 års mellomrom. Før klarsignal for sanking gis undersøkes kongleprøver ved Skogfrøverkets laboratorium på Hamar, for at man skal være sikker på at konglene er velutviklete og ikke er påført skader av sopp eller insekter. Konglene sankes i spesialsekker fra Skogfrøverket, som merkes med lapper som gir informasjon om sankested, sankedato og sankerens navn. Sankerne mottar akkordbetaling.

Share to