7 results in DigitaltMuseum:

Utsikt over Kaupanger-området i Sogndal kommune i Sogn. Fot

Utsikt over Kaupanger-området i Sogndal kommune i Sogn. Fotografiet ble tatt i 1979, fra lia nordøst for Kaupanger hovedgård. Vi ser hovedbygningen på eiendommen til høyre i forgrunnen og den indre delen av Amlabukti til venstre. Dette er Vestlandets største skogeiendom. I 1962 eieren ut en del av innmarka som frøplantasjeareal med Landbruksdepartementet som leietaker. Ettersom klimaet var stabilt og den omkringliggende skogen besto av furu og lauvtrær, ble dette ansett for å være et sted man kunne etablere en frøplantasje for gran (Picea abies) for østlandsprovenienser fra høydelag mellom 540 og 925 meter over havet uten nevneverdig fare for forstyrrende bestøvning fra lokal gran. Fotografiet viser hvordan en betydelig del av innmarka var tilplantet med grantrær, som når de ble konglebærende skulle levere foredlet frø til norsk fjellskog. Kaupanger har seinere også fått frøplantasjearealer for engelmannsgran (Picea engelmanni), sitkagran (Picea sitchensis), fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og nobelgran (Abies procera).

Frode Murud fra Skogfrøverket på Hamar poder inn en kvist fr

Frode Murud fra Skogfrøverket på Hamar poder inn en kvist fra toppen av et «elitetre» på en grunnstammen som skulle brukes i Årøy frøplanstasje i Sogndal. Dette ble gjort ved at det ble gjort ved at et skrått snitt innerst på podekvisten ble bundet mot et motsvarende skrått snitt på toppskuddet på grunnstammen og påført podevoks, slik at de vokste sammen. På denne måten skulle podingen bære videre de antatt gode genene fra podekvisten, og forhåpentligvis etter hvert bære kongler med frø som hadde gode arveegenskaper. Slikt frø ønsket skogplanteskolene å bruke som utgangspunkt for sin produksjon. Statens skogfrøverk leieavtale om nok areal for skoglig planteforedling på 40 dekar innmark på Årøy i Sogndal kommune i 1991. Her ble det i første omgang etablert et «trearkiv» med materiale fra «elitegran» på Vestlandet. Etter om lag ti års drift ble ambisjonene for anlegget oppjustert. Årøy skulle bli frøplantasje for gran til vestlandsskogbruket. Proveniensene det ble satset på var dels norske, men noe var også fra trær som var dyrket fram av frø fra Harz i Tyskland. Disse proveniensene hadde på ingen måte vært noen suksess på Østlandet, men i vestlandsklimaet utviklet Harz-grana seg vel så bra som den norske.

Utsikt over Kaupanger-området i Sogndal kommune i Sogn. Fot

Utsikt over Kaupanger-området i Sogndal kommune i Sogn. Fotografiet ble tatt høsten 1995, med kameraet vendt mot lia på vestsida av Amlabukti, sør for tunet på Kaupanger hovedgård. Dette er Vestlandets største skogeiendom. Eieren leide i 1962 ut en del av innmarka som frøplantasjeareal med Landbruksdepartementet som leietaker. Ettersom klimaet var stabilt og den omkringliggende skogen besto av furu og lauvtrær, ble dette ansett for å være et sted man kunne etablere en frøplantasje for gran (Picea abies) for østlandsprovenienser fra høydelag mellom 540 og 925 meter over havet uten nevneverdig fare for forstyrrende bestøvning fra lokal gran. Kaupanger har seinere også fått frøplantasjearealer for engelmannsgran (Picea engelmanni), sitkagran (Picea sitchensis), fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og nobelgran (Abies procera). Nede ved strandlinja ser vi et sagbruk, og i lia ovenfor ligger gardsbrukene Hamnen, Hjellhaugen og Hagen under en skogkledd åsrygg, der det nylig var opparbeidet en skogsbilveg over ei hogstflate.

Utsikt over Kaupanger-området i Sogndal kommune i Sogn. Fot

Utsikt over Kaupanger-området i Sogndal kommune i Sogn. Fotografiet ble tatt i 1995, antakelig fra vegkanten på E5, med kameraet vendt mot Kaupanger hovedgårds arealer innerst i Amlabukta. I den sørvendte lia nærmest opptaksstedet ser vi et forholdsvis ensaldret furubestand. Nedenfor, ved Kyrkjegata, ligger et frøplantasjeareal med engelmannsgran (Picea engelmanni). Dette er et treslag det ikke er interesse for i norsk trelast- og tremasseindustri, men som det er et marked for i pyntegrøntsektoren på grunn av det blålige baret og fordi trærne får en slank, symmetrisk form. Også på motsatt side av dalen ser vi et åkerareal som var tilplantet med grunnstammer av vanlig gran (Picea abies) med sikte på frøplantasjedrift. Landbruksdepartementet har leid arealer til slike formål på Kaupanger hovedgård siden 1962. I utgangspunktet var dette et anlegg som skulle produsere granfrø (Picea abies) med østlandsprovenienser fra høydelag mellom 540 og 925 meter over havet. Kaupanger har seinere også fått frøplantasjearealer for engelmannsgran, sitkagran (Picea sitchensis), fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og nobelgran (Abies procera).

Forstkandidat Jan-Ole Skage sanker fjelledelgrankongler (Abi

Forstkandidat Jan-Ole Skage sanker fjelledelgrankongler (Abies lasiocarpa) i frøplantasjen på Kaupanger i Sogndal kommune høsten 1992. Skage sto på en aluminiumstige, som var reist mot toppen av et tre og plukket kongler ned i ei svart plastbøtte. Da dette fotografiet ble tatt var Skage ansatt ved NISK Bergen (Vestlandets forstlige forsøksstasjon), der han arbeidet mye med proveniensforsøk og blant annet var med og la forholdene til rette for pyntegrønt- og juletreprodusentene. Seinere fikk han en stilling som skogforvalter i Bergen kommune. I 2017 ble han ansatt i Skogfrøverket, men med kontor på Stend, og med oppfølging av frøplantasjer og foredlingsprogram på Vestlandet som hovedoppgaver.

Utsikt over Kaupanger-området i Sogndal kommune i Sogn. Fot

Utsikt over Kaupanger-området i Sogndal kommune i Sogn. Fotografiet ble tatt høsten 1995, med kameraet vendt mot Kaupanger hovedgårds arealer innerst i Amlabukta. I den bratte, sørvestvendte lia nærmest opptaksstedet vokste det furuskog. Nedenfor, innerst i den nevnte bukta, skimter vi tunet på Kaupanger hovedgård med omliggende park. Nordvest for tunet og stavkirka ser vi et frøplantasjeareal med engelmannsgran (Picea engelmanni). Dette er et treslag det ikke er interesse for i norsk trelast- og tremasseindustri, men som det er et marked for i pyntegrøntsektoren på grunn av det blålige baret og fordi trærne får en slank, symmetrisk form. På motsatt side av dalen ser vi (lengst til venstre) et frøplantasjeareal for vanlig gran (Picea abies), og et åkerareal som nylig var tilplantet med grunnstammer med sikte på utvidelse av granfrøplantasjedriften. Landbruksdepartementet har leid arealer til slike formål på Kaupanger hovedgård siden 1962. I utgangspunktet var dette et anlegg som skulle produsere granfrø (Picea abies) med østlandsprovenienser fra høydelag mellom 540 og 925 meter over havet. Kaupanger har seinere også fått frøplantasjearealer for sitkagran (Picea sitchensis), fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og og nobelgran (Abies procera). I lia ovenfor hovedgårdens arealer ser vi gardsbrukene Hagahaugen, Kvamshagen og Brubakk under en skogkledd åsrygg.

Nytilplantet areal med grunnstammer for en frøplantasje for

Nytilplantet areal med grunnstammer for en frøplantasje for nobelgran (Abies procera) på Kaupanger i Sogndal kommune. Bildet ble tatt i 1993. Nobelgrana har sitt naturlige voksested i høyereliggende områder på den nordamerikanske vestkysten. Den er importert til Norge, hvor den viste seg uinteressant for trelast- og treforedlingsindustrien. Derimot har nobelgrana fått en viss utbredelse som parktre. Det tette baret, med lodne, lysegrønne nåler har også gjort nobelgrana interessant for pyntegrøntprodusenter. Landbruksdepartementet leide arealer for en skogfrøplantasje alt i 1962. Her ville man dyrke granfrø (Picea abies) for fjelltraktene på Østlandet. Kaupanger har seinere også fått frøplantasjearealer for engelmannsgran, sitkagran (Picea sitchensis), fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og nobelgran. Bak hekken til høyre i bildet ser vi våningshuset på Kaupanger hovedgård.