DigitaltMuseum

Lodd

Form: Rund m/topp

Måleapparat

Måleinstrument i brennlakkert metall. Smalt rør med stang som kan reguleres i lengden og en åpning (med tallverdier fra 0-40) på midten av røret. På ene enden er et tallhjul (med verdier fra 0-100) som kan dreies på. Det er fester til to rektangulære glassplater som går vinkelrett ut fra stanga på hver ende. På det ene festet står produsentens merke. Måleinstrumentet ligger i et treskrin med skumplast inni. På treskrinet er NTDH brent inn med svipenn. Måleinstrumentet er trolig en høydemåler for stereofoto. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder. Brukt i undervisninga ved Skogskolen i Steinkjer.

Stereoskop

EGG.15165a. Speilstereoskop i brennlakkert metall. Stereoskopet er plassert over et stereopar av flyfoto(kontaktkopier). I stereoparet er litt over halve arealet synlig på begge bildene. Bildene er fotografert fra to forskjellige punkt med fly. Forskjellige opptakspunkt over samme område gjør at det man ser med høyre øye på høyre bilde og v. øye på v. bilde, gir et "stereoskopisk" (tredimensjonalt) bilde med høyde og relieff. Okularet over bildene forstørrer og gjør det mye lettere å lese detaljer. Stereoskopet ble brukt når det skulle gjøres terrenganalyse, så som skoginndeling, høydemåling av trær, stigning osv. (se høydemåler for stereofoto). Dette prinsippet er grunnlaget for konstruksjon av høydekurver på topografiske kart. Kunnskap om flyfoto var viktig for fagfolk i skogbruket. På finerplata under stereoskopet er det montert et stereopar. Gjebstanden består av tre deler. Merket Topocon Corporation, Made in Japan og Gundersen og Løken, Oslo. EGG.15165b samme som a, men med lakkert transportkasse i tre og rensebørste. Klipslås og plasthåndtak på transportkasse. Merket Topocon Tokyo Kogaku Kikai Co., Ltd, Made in Japan. EGG.15165c samme som b, men merket Topocon Corporation Made in Japan, M705 blastbeslag foran glass og med nøkkel til lås. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder. Brukt i undervisninga ved Skogskolen i Steinkjer.

Planimeter

Etui i tre trukket med svart kunststoff. Skrinet er polstret og foret med fløyel(velur) på innsiden. Det er formet rom for redskaper i bunnen. I front på etui er det montert to klipslås i stål. Etuiet inneholder 3 deler, hvorav ene er polararm med "lodd"(pol), og andre arm er påmonter hjul i (plast) med tallskala, horisontalt og vertikalt, samt at det er et kontrollmål i etuiet (for å kalibrere instrumentet). Armene ble hengslet sammen ved bruk. Måleskala er stanset inn i planimeter. Planimeter merket Maho No 60, ant Tysk? På innsiden av lokket er det montert en tabell med omregningsfaktorer for varierende kartmålestokk, i tillegg står teksten N:2882 og Øye 1936. Brukt til karttegning og beregning. Planimeter eller flatemåler er et instrument for å bestemme plane figurers flateinnhold, bl.a. for arealbergning på kart med kjent målestokk.Oppmålingen skjer som regel ved at figurens omriss følges med en stift, mens en rulle som hviler på papiret og er forbundet med stiften, vil dreie seg på grunn av friksjonen. Rullens resulterende bevegelse kan avleses på et telleverk og gir målet for figurens areal. Landmåling og karttegning var en svært viktig del av hverdagen til en skogmester på 1900 tallet og før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder, og kartene ikke ble produsert lokalt.

Relaskop

Diopterrelaskop produsert lokalt i svartmalt messing. Relaskopet består av en ca 50 cm lang messingstang, påmontert firkantet messingplate med fire forskjellige spalter. Platen er fjærbelastet og kan dreies rundt. Midt på stangen er det montert en ring for grep. I andre enden en messingplate med krok (J-formet) for grep. Over dette siktehull (diopter). Svartlakkert. Med relaskopet følger hovedoppgave om reloskopet av Jørn Kjersheim 3.6.1981. Diopterrelaskopet har et lite hull, diopter som gjør at en får skarpere dybdesyn. Man siktet gjennom diopteret og spalten som finnes på den hvite platen, vendt mot skogen. Alle trær som fyller spalte nr. 1 helt eller mer, teller som 1m2/hektar. Relaskopet har fire forskjellige spalter i platen. Platen kan dreied rundt. Instrumentet ble konstruert av skogskoleelev Jørn Kjersheim 1981/82(?) i samarbeid med Asbjørn Kjellsen. Den ble produsert i 2-300 eksemplarer av et verksted i Trondheim. Den ga et bedre og nøyaktigere resultat enn vanlig brukte kjederelaskoper, som ikke har diopter. Diopterrelaskopet er ikke kjent fra andre produsenter eller fagmiljøer i skog. Relaskopet brukes til måling av bestandens grunnflatesum i m2/hektar i tømmerskog. Grunnflatesummen er summen av alle enkelttrærnes sirkelflate 1,3 meter over bakken (brysthøgde). Dette sammen med gjenomsnittshøyden gir grunnlag for enkel beregning av stående tømmervolum.

Høydemål

Høyemåler i lettmetal (aluminium?) med rektangulær skulderveske. Formen på instrumentet er omtrent en kvart sirkel. Instrumentet har gripehull i bakkant. Over gripehull er det montert et siktehull. I fremre kant er det montert en messingring, inne i denne ringen er det to spisse og triangulære spisser som stikker ut og peker mot hverandre. På ene siden av instrument er det montert et metallskilt med beregningsskala (ant tabellgrenser for avvik ved forskjellige målinger). På den andre siden er det en måleskale/avlesningsskala med en bevegelig pendel/fjær, dekt med gjenomsiktig plast. Instrumentet er oppbevart i ei bæreveske av plasttrukket, grønt lerretsstoff. Veska har skulderreim i lær, som er poppet fast til vesken sider. Veska lukkes med lokk og låsestropp (denne er avslitt). Veska har to rom innvendig. Veska har muggskader på baksiden, samt at ene hjørnet i bunn har skader som har blitt sydd sammen. Høydemåler for bruk på stående skog. Når man siktet inn toppen (eller rota) på treet som stod mellom disse punktene, og samtidig trykket inn en fjær, kunne man lese av vinkel og høyde, sett i forhold til en horisontal linje fra siktepunktet, i en måleskala på instrumentet. Man skulle vanligvis stå 20 meter fra treet. Høydemåleren er grålakkert, med noe avflassing. Av den tyske fabrikaten Blume-Leiss. Brukt i undervisninga ved Skogskolen på Steinkjer.

Nivellerkikkert

Stativ med nivillerkikkert og skrin. Stativ i ubehandlet eik med rette føtter. Tre føtter som kan justeres i vidde, men ikke i lengden. Føttene er skodd med spisset messingsko.Føttene kan justeres i vidden ved hjelp av at man løser tre vingeskruer. Vingeskruene strammes til når riktig posisjon er funnet. Lærreim som skal holde føttene samlet mangler. Metallbeslag med hull i på toppen av stativ for å feste nivellerkikkert. Metallstativ for nivellerkikkert montert på stativ, samt nivellerkikkert der rørlibelle mangler (eller ikke har vært montert?) med måleskala. Metallskilt med produsent A/S Optikus, Kristiania, også gravert på nivellerkikkert. Rektangulært skrin i lakkert tre med håndtak og nøkkel, mrk A/S Optikus, Kristiania. Skrinet har messinghengsler, lås og håndtak. Sidene er sinket sammen, bunnen skrudd fast. Skrinet er brukt til oppbevaring av nivillerkikkert. Inni har skrinet diverse klosser vattert med grønn filt. Et nivelleringsintrument består av en kikkert med trådkors som bestemmer instrumentets siktelinje, og en røribelle (vaterpass) som er fast forbundet med kikkerten. Brukt til å måle horisontalvinkler i terrenget ved landmåling. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder. Brukt i undervisninga ved Skogskolen i Steinkjer.

Barkemåler

Barkmåler i stål, brukt for å måle tykkelsen på barken til bartre. Formen er skrujernlignende, med halvsirkelformet hode. Tynn stålstang montert under hodet, med innstanset måleskala fra 0 til 45 mm (tallene 10-20-30 og 40 er innstanset). I nedre del av stålstang er sentrum utfrest, slik at stålet for et u-formet utseende i nedre ende, her er eggen skerpet. På stålstangen er det montert et t-formet "stempel", som kan dras opp eller ned og skrues fast med en liten skrue til utfrest spor i stålrør. T-stempelt beveger seg i forhold til måleskala når barkmåler blir trykt inn i barken på treet. På den måten kan tykkelsen på barken avleses. Stålstang har gjenget topp der hodet kan skrues fast. Produsert av Tømmerkjøperen var som regel bare interessert i diameter på treet, under barken (volumet uten bark). Brukt i undervisninga ved Skogskolen på Steinkjer.

Planimeter

Etui i tre trukket med brun shirting. Skrinet er polstret og foret med fløyel(velur) på innsiden. Det er formet hull/rom for redskaper i bunnen. Planimeter med armer koblet sammen. Etuiet inneholder 2 deler, hvorav ene er planimeter og andre en rundt messing"lodd", pol. Planimeter i stål. Etuiet har en papirlapp festet på innsiden av lokket påskrevet multiplikasjonsfaktor for fire forskjellige kartmålestokker. Brukt til karttegning og beregning. Planimeter eller flatemåler er et instrument for å bestemme plane figurers flateinnhold, bl.a. for arealbergning på kart med kjent målestokk.Oppmålingen skjer som regel ved at figurens omriss følges med en stift, mens en rulle som hviler på papiret og er forbundet med stiften, vil dreie seg på grunn av friksjonen. Rullens resulterende bevegelse kan avleses på et telleverk og gir målet for figurens areal. Landmåling og karttegning var en svært viktig del av hverdagen til en skogmester på 1900 tallet og før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder, og kartene ikke ble produsert lokalt.

Planimeter

Planimeter i stål plassert i etui i bjørk, med skyvelokk på en langside. Består av en stang som i den ene enden har en førestift. Den andre enden er nedoverbøyd og har en økseformet slipt kant/egge. Eggens retningslinje går gjennom førestiftens spiss. Prytz stangplanimeter er fabrikert ved det kgl hoff`s instrumentmaker Cornelius Knudsen, i København. Brukes til utmåling av arealer, som ikke overskrider instrumentets halve lengde. Større arealer må deles og delene måles enkeltvis. Skrinet er pålimt papir med tegning av instrument i bruk, samt trykt tekst om produksjon mm på en side. På andre siden en beskrivelse av instrument og bruken. Planimeter eller flatemåler er et instrument for å bestemme plane figurers flateinnhold, bl.a. for arealbergning på kart med kjent målestokk. Brukt til karttegning og beregning. Landmåling og karttegning var en svært viktig del av hverdagen til en skogmester på 1900 tallet og før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder, og kartene ikke ble produsert lokalt.

Planimeter

To like digitalt planimeter i hver sin plastkoffert. Planimeter med rulleføring, tellerenhet, søkerlupe og oppladningsenhet med adapter. Planimteret har valgmuligheter for meterisk eller engelske måleenheter, skifter automatisk fra cm2 til m2, har "fastfrysing" av målertall, kan vise forskjellige målestokker av tegninger og kart. Betjenes med taster som kan leses av på display. Måleresultat avleses digitalt. Et bra planimeter med omtrent samme nøyaktighet som mekaniske planimetre, men reduserer mulighetene for feil avlesning betraktelig. Pga av rullen kan man beregne et areal med stor lengde og en bredde tilsvarende 2 x lengden på armen, der avlesningen gjøres. Rektangulært L-formet digital enhet med taster, lupe på arm som stikker ut, samt arm med hjul som er leddet. Gjenstanden har flere merker, produsent og forhandlere. Plastkoffert med polstret innside og nøyaktige inndelte rom for planimeter. Polstret med skumgummi. Planimeter er i fargene orange og svart med børstet stål i front. Svart koffert. Består av 4 deler med koffert. Planimeter eller flatemåler er et instrument for å bestemme plane figurers flateinnhold, bl.a. for arealbergning på kart med kjent målestokk. Rullens resulterende bevegelse kan avleses på et display og gir målet for figurens areal. Informasjonsark på Norsk. Landmåling og karttegning var en svært viktig del av hverdagen til en skogmester på 1900 tallet og før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder, og kartene ikke ble produsert lokalt.

Nivellerkikkert

Nivellerkikkerter med festeanordning og skrin i lakkert bjørk. Kikkerten er påmontert røribelle på undersiden. Skruejustering av objektiv og trådkors (okular). Kikkerten er delvis grønnlakkert, men mye slitt av. I skrinet er det montert fire feltbelagte klosser i bunn til nivellerkikkert og festeanordning. På innsiden av lokket på skrinet er det montert to filtbelagte klosser, for å sikre transport. Skrinet har lås i messing. På lokket er festet ett metallskilt fra produsenten Gundersen & Løken, optiker forretning og verksted, Oslo. Et nivelleringsintrument består av en kikkert med trådkors som bestemmer instrumentets siktelinje, og en røribelle (vaterpass) som er fast forbundet med kikkerten. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder.

Nivellerkikkert

Nivellerkikkerter i gullfarget stål og rektangulært etui trukket med kunststoff. Kikkerten er ikke montert med libelle. Finjustering av objektiv montert på høyre side. Kikkerten har en en rektangulær "boks" ved linse. Innstanset produsent på selve kikkert, Gundersen & Løken, Oslo, Nr. 4095. Etuiet har hengslet lokk og er fòret med lilla fløyel(velur). Etuiet er laget av tre. Ene langside (med henglser) er løs (defekt) I bunnen er det limt fast treklosser som er formet til instrumentet (og foret med fløyel). Innstanset Løken, Oslo på etuilokket. Et nivelleringsintrument består av en kikkert med trådkors som bestemmer instrumentets siktelinje, og en røribelle (vaterpass) som er fast forbundet med kikkerten. Etuiet har en liten låseskasse montert i front (med skyvelås). Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder.

Relaskop

To helt like sylindere i messing, kalt relaskopprisme. Den ene har detaljert bruksanvisning på tysk, stukket i røret. Bruksanvisning er stemplet med Jo-Bu salgskontor A/S Keysersgt. 1, Oslo. Begge har lokk i ene enden av sylinger, over prisme. Prismen utgjør halvparten av sirkel i åpning. Lokk til andre enden mangler på begge. Svartlakkert. Begge er merket med nr 1. Disse hadde tre funksjoner: 1. Måling av grunnflatesum på trær (= samlet sum av trærnes tverrsnittflate i brysthøyde, 1,3 m over bakken) målt i kvadratmeter. 2. Avstandsmåling fra observatør til et gitt tre. 3. Måling av diameter på enkelttrær når avstanden var kjent. Disse har ikke vært mye brukt ved skogskolen i Steinkjer. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder.

Nivellerstang

Sammenleggbar nivellerstang i bjørk sammensatt av fire deler. Rektangulær utførelse. Hengslet sammen med skruer og vingemuttere i endene. Hver måledel har ett forhøyet felt i metall som går inn i uthullet felt i neste måledel. Vingemutter må løses, slik at hver måledel smetter ut av forhøyet felt. Vingemuttere skrus til for å holde stanga på plass når den er utslått. Tall og målestreker på ene siden er stanset inn, gråsvarte i fargen, tommestokk- lignende. På andre siden er det pålimt en reflekterende teip med måleskala gul og svart. Utslått måler nivellerstanga opp til 4 meter. Cm skala. Messinghengsler og beslag. Reim i rødt stoff holder nivellerstangen samlet under transport. Stanga er antagelig av lakkert gran? og produsert av Hultafors i Sveriga. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder. Brukt i undervisninga ved Skogskolen i Steinkjer.

Teodolitt

Teodolitt med nivellerkikkert i stål/messing. Kikkerten er påmontert (røribelle) vater under linse, samt en rund måleskala på høyre side. Trådkors med to tverrstreker for avstandsmåling. Vertikalvinkel 360 graders skive, med nonius og horisontal vinkel 360 grader skive, med nonius. (noniusskala er en tilleggsskala som tillater høyere nøyaktighet på avlesningen ved måling eller innstilling av vinkler og lengder på måleinstrumenter). Lodd og loddesnor mangler. Festeanordning i messing montert til stativ. På teodolitten er det stanset inn: A/S Optikus, Kristiania, samt metallskilt med samme tekst på føtter. Med apparatet følger en rektangulær, lakkert kasse i løvtre, med seler, slik at de kunne bæres rundt på ryggen. Kassen er sinket og skrudd sammen. Denne teodolitten er oppmontert på originalt stativ. Metallskilt med A/S Optikus, Kristiania. I kassen er det montert klosser polstret med grønn filt (slik at de passer nøyaktig til instrumentet som skulle være i skrinet). Det er også montert ett lite skrujern i ei lærhempe i kassen. Stativ har rette føtter i lakkert eik. Beina er stillbare og har messingskodde bein som er spisset. Øverst er bena festet til en "trearmet" messingplate, med beslag som går nedover på hver side av beinet og festet med vingemutter. Messingplaten har ett hull i midten. Festeanordning som fulgte Teodolitten er montert der. Med bena sammenslått har stativet en høyde på 130,5 cm (uten teodolitt). Teodolitt, vinkelmåleinstrument som kan avlese horisontale og vertikale vinkler med stor nøyaktighet. Tidligere brukt i geodesi, landmåling og teknisk måling. Teodolitten består av en siktekikkert som kan beveges om en horisontal akse. Denne aksen er festet til en bevegelig del, som igjen kan dreies om en vertikal akse. Ved hjelp av linser og prismer kan horisontal- og vertikal retningsverdi for kikkertens siktelinje avleses i et avlesningsmikroskop. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder. Brukt i undervisninga ved Skogskolen i Steinkjer.

Nivellerstang

Sammenleggbar nivellerstang i grønnmalt gran sammensatt av tre deler. Rektangulær utførelse. Hengslet sammen i ene enden. Hengslene er jern og består av to kraftige jernbeslag som er feste på målestangas yttersider. Det er påmontert en ekstra planke utenpå en stanga, slik at når stanga er utslått holdes den stabil. Gjenget vingemutter på ene stang skrues fast til gjenget hull i motsatt stang. Utslått måler nivellerstanga opp til 4 meter. Ene stang har beslag også på andre enden. På innsiden har nivellerstanga en svart påmalt cm-skala, 10 cm tallskala og merke hver hele meter. Denne skalaen kommer frem når nivellerstanga er utslått. Cm skala er malt på hvitmalt bunn. 1-9 er svartmalt, 10-20 er rødmalt, 21.29 er svartmalt og 30-40 er rødmalt. Alle tall er svartmalt. Skinn reim holder nivellerstanga sammen under transport. På ene staven er det felt inn ei dåselibelle med messingbeslag utenpå. Brukt til optisk avstndsmåling med teodolitt og til niviellering. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder. Brukt i undervisninga ved Skogskolen i Steinkjer.

Nivellerkikkert

Nivellerkikkert i aluminium montert på stativ av bjørk. Kikkerten er påmontert rørlibelle på toppen og er grønnlakkert. Under stativfeste er det montert ett lodd som henger i en snor. Stativ i lakkert eik med doble føtter. Tre føtter som kan justeres i vidde, men ikke i lengden.Skrudd samme med messingskruer. Føttene er jernskodde og spisset, med et trekantbeslag festet til seg. Dette ble brukt til å trampe stativet godt ned i marka, og som stansere. Føttene kan justeres i vidden ved hjelp av at man løser tre vingemuttere. Vingemutterne skrues til når riktig posisjon er funnet. Metallbeslag med hull i på toppen av stativ, for å feste diverse måleinstrumenter. To lærreimer med spenne holder føttene samlet under transport (ene reim er avslitt). Metallskilt med produksjonsmerke fra Gundersen & Løken, Oslo Et nivelleringsintrument består av en kikkert med trådkors som bestemmer instrumentets siktelinje, og en røribelle (vaterpass) som er fast forbundet med kikkerten. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder. Brukt i undervisninga ved Skogskolen i Steinkjer.

Nivellerstang

Sammenleggbar nivellerstang i grønnmalt gran? Rund utførelse (dreid), delt i to i lengderettningen og får en halvmåneform utslått. Stanga er hengslet på ene enden. Hengslene er av messing og består av to kraftige messingsko som er tredd nedover endene på stengene. Ene sko er forlenget på oversiden, slik at når stanga er utslått holdes den stabil. Låseskrue på den andre stangen for å holde den siden stabil. Nivellerstanga har også ett messingbeslag (sko) på ene stanga (halvmåne) i nedre del. Utslått måler nivellerstang opp til 3 meter. Cm skala i svart farge påmalt innsiden av nivellerstang, denne kommer fram når stanga er utslått. Bunnfagen er hvit, tallene (og skala) sort, metertalene er røde. Skinn reim som skal holde nivellerstanga sammen under transport er avrevet. Merket: Gundersen & Løken, Oslo Brukt til optisk avstandsmåling med teodolitt og til nivellering. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder. Brukt i undervisninga ved Skogskolen i Steinkjer.

Avstandsmåler

Avstandsmåler med veske/futteral av merket Red Mini. Rektangulær form med "linse" på ene kortenden, samt to plugger med kabel (metallskodde), ene kabel er svart, den andre grå. Den grå kabelen drifter en fjernkontroll. I andre kortenden er det en power bryter, samt en bryter merket MEAS., mellom disse en justeringsbryter som har riflet grep. Under apparatets ene langside står det ut en arm/hendel, når denne løses (dras imot deg) kan apparatet vippes opp og ned. På andre langside er det montert et buet, kraftig grep i metall. På apparatets side er pålimt en skala for "Atmospheric correction (metric)". Det hører med en stående rektangulær formet veske med skulderreim. Veska er skarp orange og er laget i kunststoff (skai?) og har brun skulderreim i plast. Veska er polstret med grå skumgummi? med formskårede hull til apparat og deler (6 rom i alt) I veska ligger batteri i et svart futteral, og ei lita verktøymappe med en listen kost, skrujern, umbrakonøkkel og 2 stålpinner. Verktøymappen er i gul og svart farge av plaststoff. Veska låses med glidelås. Veska er merket Sokkisha Red mini Type T Made in Japan. Red Mini er basert på en batteridrevet infrarød stråle som reflekteres av en glassprisme, satt opp over punktet som skulle måles. Den reflekterende strålen ble registrert av Red Mini og omregnet til avstand umiddelbart. Med teodolitten Wild TiG (montert under) fikk man da svært høy presisjon på avstanden, horisontal- og vertikal vinkel. Reflektoren mangler, denne skal lagres i ei svart polstret veske med skulderreim (som finnes). Red Mini har en egen polstret veske, denne er rød med skulderreim. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder. Brukt i undervisninga ved Skogskolen i Steinkjer, etter 1975