DigitaltMuseum

Barkemåler

Barkmåler i stål, brukt for å måle tykkelsen på barken til bartre. Formen er skrujernlignende, med halvsirkelformet hode. Tynn stålstang montert under hodet, med innstanset måleskala fra 0 til 45 mm (tallene 10-20-30 og 40 er innstanset). I nedre del av stålstang er sentrum utfrest, slik at stålet for et u-formet utseende i nedre ende, her er eggen skerpet. På stålstangen er det montert et t-formet "stempel", som kan dras opp eller ned og skrues fast med en liten skrue til utfrest spor i stålrør. T-stempelt beveger seg i forhold til måleskala når barkmåler blir trykt inn i barken på treet. På den måten kan tykkelsen på barken avleses. Stålstang har gjenget topp der hodet kan skrues fast. Produsert av Tømmerkjøperen var som regel bare interessert i diameter på treet, under barken (volumet uten bark). Brukt i undervisninga ved Skogskolen på Steinkjer.

Taksasjonsklave

Taksasjonsklave i rutfritt stål. Linjal med flere forskjellige tabeller for gran og furu. 4 utregningstabeller. Messingkloss i enden av linjal.

Taksasjonsklave

Taksasjonsklave laget av ukjent tresort. Linjal er tappet inn i fast arm. På toppen av fast arm er det påsatt en tynn treplate. Skyvbar arm er tappet inn i kloss som kan beveges opp eller ned og skrus fast i ønsket posisjon med en vingeskrue på baksiden. Klossen er limt og stiftet sammen av flere deler. Linjalen har skrå sider. Cm måleskala fra 1-50. Tallene er trykt inn.

Lupe

Sylinderformet lupe i messing, merket med litt slitt svart og gul lakk på messingen. Lupen ble brukt til å måle bredden av årringer ved skogtakstering. Instrumentet ble brukt i feltarbeid ved Statens skogskole, Steinkjer. Ved hjelp av lupen kunne man måle sum bredde av de 10 siste årringene på et tre, selv om de var tette. 10 siste årringer var en parameter brukt for å beregne årlig tilvekst på trær ved skogtakstering.

Bor

Tilvekstbor i stål og messing. Boret består av tre deler som kan skrues sammen; håndtak (stålrør for oppbevaring av deler), borr og barkmåler). Delene oppbevares i stålrøret (som utgjør håndtaket når delene er satt sammen) når de ikke er i bruk. Skaftet er laget av et stålrør med påmonterte messingknotter i endene. På ene siden er messingknotten noe større, samt har riller på hodet (for bedre grep). Denne kan skrues løs/fast til stålrøret, etter behov. På midten er det en fortykning, eller en ring av messing, her er det et gjennomgående hull hvor selve borret kan settes inn. Boret låses ved hjelp av en lang stålfjær. Man løser en skrue på stålfjæren med skrujern, trykker borret inn og skrur til og borret er festet til håndtaket. Tilvekstborret ble brukt til å måle tilvekst og alder på stående skog. Brukt i undervisninga ved skogskolen på Steinkjer.

Tegnesett

Etui i tre trukket med shirting. Skrinet er polstret og foret med fløyel(velur) på innsiden. Det er formet hull/rom for redskaper i bunn. Etuiet inneholder 10 deler, hvorav tre er passere. Gjenstandene har ukjent benevning. Delene hører ikke sammen. Ene passer merket Richter. Brukt til karttegning. Skriner har enkel strekdekor i shirtin på lokket. Merket Esero schola og S.X., ant produsent, men usikkert. Brukt i undervisninga ved Steinkjer skogskole, da vesentlig til karttegning. Landmåling og karttegning var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder, og kartene ble produsert andre steder enn ved skogskolen.

Kompass

Kompasset er montert på en kvadratisk messingplate, som også fungerer som bunn til kompasshuset. Messingplate og kompasshus er lakkert i grønnbrun farge. På undersidens sentrum er det ett gjenget hull, som er til en liten fot/festeanordning for stativ. På oversida av messingplata er det et rundt kompasshus i messing, med unntak av en innvendig graderingskive som er i platina? På denne ringen er det stanset inn 390 gradstegn. Det er montert to siktarmer på kompasshusets yttervegg (ved punktene 0 og 200). Siktearmene har motsatt utseende. Siktearm ved 0-punktet har en bred midtspalte med tråd som sikte i nedre del, mens siktarm ved 200-punktet har sikthull med tråd i øvre del. Tråden ble siktet mot en smal spalte i motsatt siktearm. Siktearmene er i svartlakkert metall. Kompasspilen kan låses med en fjær som har en stillskrue i et av hjørnene på den kvatratiske messingplata. Det hører til en liten messingfot med gjenger som kan festes under kompassplata. Av utseende er foten "sylinderformet". Lokk og loddesnor mangler. Skrinet er ant i lakkert bjørk, og er polstret med filt på finerplater (formskåret). Ved ene side i skrinet står en treplugg opp fra bunnen, denne er beregnet for å feste "foten" til kompasset. På lokket er det pålimt en sendelapp fra NSB. Produksjonsmerke: A/S Optikus, Kristiania. Skrines har to messinghekter for lukking av skrin, samt to lærreimer for å holde skrinet lukket under transport. I skrinet ligger også reservetråd til siktarmer. Brukt til horisontal vinkelmåling ved landmåling. Kompasset ble montert på ett stativ og loddesnor ble festet under senter av kompassnåla. På toppen av stativet ble det montert to instrumentstativ (ringer), og oppå disse ble kompasset montert. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder. Brukt i undervisninga ved Skogskolen i Steinkjer.

Kompass

Kompass med skrin. Kompasset er montert på en kvadratisk messingplate, i ett lakkert skrin med hengslet lokk På undersidens sentrum er det ett gjenget hull, som er til en liten fot/festeanordning for stativ. På oversida av messingplata er det et rundt kompasshus i messing, med unntak for en innvendig graderingskive som er av platina?. På denne ringen er det stanset inn 350 gradtegn. Det er montert to siktarmer på kompasshusets yttervegg (ved punktene 0 og 180). Siktearmene har motsatt utseende. Siktearm ved 0-punktet har en bred midtspalte med tråd som sikte i nedre del, mens siktarm ved 180-punktet har sikthull med tråd i øvre del. Tråden ble siktet mot en smal spalte i motsatt siktearm. Siktearmene er i svartlakkert messing. Kompasshusets bunn består av ei sirkelrund stålplate med kryss midt på, ingen rettningsbokstaver. Kompasspilen kan låses med en fjær som har en stillskrue i et av hjørnene på den kvatratiske messingplata. Det hører til en liten messingfot med gjenger som kan festes under kompassplata. Av utseende er foten "vaseformet". Loddesnor mangler. Skrinet er ant i lakkert bjørk, og er polstret med filt på finerplater (formskåret). Ved ene side i skrinet står en treplugg opp fra bunnen, denne er beregnet for å feste "foten" til kompasset. På lokket er det pålimt en sendelapp fra NSB. Produksjonsmerke: A/S Optikus, Kristiania. Skrines har to messinghekter for lukking av skrin, samt to lærreimer for å holde skrinet lukket under transport. I skrinet ligger også reservetråd til siktarmer. Brukt til horisontal vinkelmåling ved landmåling. Kompasset ble montert på ett stativ og loddesnor ble festet under senter av kompassnåla. På toppen av stativet ble det montert to instrumentstativ (ringer), og oppå disse ble kompasset montert. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder. Brukt i undervisninga ved Skogskolen i Steinkjer.

Kompass

Kompass med tilhørende lokk, montert på en kvadratisk messingplate. Messingplata er også kompasshusets bunn. På undersidens sentrum er det ett gjenget hull for å feste en liten fot/festeanordning for stativ. På oversida av messingplata er det et rundt kompasshus i messing, med unntak av en innvendig graderingskive som er av platina? På denne ringen er det stanset inn 390 (400) gradstegn. Det er montert to siktarmer på kompasshusets yttervegg (ved punktene 0 og 200). Siktearmene har motsatt utseende. Siktearm ved 0-punktet har en bred midtspalte, med tråd som sikte i nedre del, mens siktarm ved 200-punktet har sikthull med tråd i øvre del. Tråden ble siktet mot en smal spalte i motsatt siktearm. Siktearmene er i svartlakkert metall. Kompasspilen kan låses med en fjær som har stillskrue i et av hjørnene på den kvatratiske messingplata. Rettningsanvisning med N S Ø V. Det hører til en liten messingfot med gjenger som kan festes under kompassplata. Denne har en "vaselignende" form. Loddesnor mangler. Skrinet er ant i lakkert bjørk, og er polstret med filt på finerplater (formskåret). Ved ene side i skrinet står en treplugg opp fra bunnen, denne er beregnet for å feste "foten" til kompasset. På lokket er det pålimt en sendelapp fra NSB. Produksjonsmerke: A/S Optikus, Kristiania. Skrines har to messinghekter for lukking av skrin, samt to lærreimer for å holde skrinet lukket under transport. I skrinet ligger også reservetråd til siktarmer. Brukt til horisontal vinkelmåling ved landmåling. Kompasset ble montert på ett stativ og loddesnor ble festet under senter av kompassnåla. På toppen av stativet ble det montert to instrumentstativ (ringer), og oppå disse ble kompasset montert. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder. Brukt i undervisninga ved Skogskolen i Steinkjer.

Skriveplate

Rektangulær finerplate. Påmontert boniteringsskjema for øvelser i skogtaksering ved Skogskolen fra ca. 1970? Skjema festet med fryseteip.

Skriveplate

Fasongsaget finerplate med grep. Påmontert stikk- og blinkeskjema fra ca. 1950?

Skriveplate

Fasongsaget finerplate med grep. Påmontert stikkskjema for linjetakstering av skog. Skjema trykt i 1965.

Bor

Tilvekstbor i stål. Boret består av tre deler som kan skrues sammen; håndtak (stålrør for oppbevaring av deler), borr og barkmåler. Delene oppbevares i stålrøret (som utgjør håndtaket når delene er satt sammen) når de ikke er i bruk. Skaftet er laget av et stålrør med påmonterte stålknotter (gjenget)i endene. På ene siden er stålknotten noe større, samt har riller på hodet (for bedre grep). Denne kan skrues løs/fast til stålrøret, etter behov. På midten er det en fortykning, eller en ring av stål, her er det et gjennomgående hull hvor selve borret kan settes inn. Boret låses ved hjelp av en lang stålfjær. Man løser en skrue på stålfjæren med skrujern, trykker borret inn og skrur til og borret er festet til håndtaket. Tilvekstboret har rødt gummitrekk på ene side av håndtak, ant for bedre grep. Tilvekstborret ble brukt til å måle tilvekst og alder på stående skog. Brukt i undervisninga ved skogskolen på Steinkjer.

Kompass

Diopterkompass i messing med lokk. Kompasset er montert på en kvadratisk messingplate, som også er kompasshusets bunn. Festeanordning/fot til stativ mangler. På undersidens sentrum er det påsatt en rund forhøyd skive med ett gjenget hull, for å feste liten fot/festeanordning til stativ. På oversida av messingplata er det et rundt kompasshus i messing, med unntak for to innvendig graderingskive som er av platina? Det er montert to armer på kompasshusets yttervegg (ved punktene 0). Ene arm har bred sikteskår/midtspalte, mens andre arm har ett smalt "sikteskår". Tråden ble siktet mot sikteskåret i motsatt arm. Siktearmene er i svartlakkert messing, Kompasshusets bunn har ett kryss midt i, med rettningsangivelsen N-O-S-V. Kompasspilen kan låses med en fjær som har en stillskrue i et av hjørnene på den kvatratiske messingplata. Dette kompasset har noe annen tallskala enn kompass EGG. 15173, EGG. 15174 osv. Ingen merker. Brukt til horisontal vinkelmåling ved landmåling. Kompasset ble montert på ett stativ og loddesnor ble festet under senter av kompassnåla. På toppen av stativet ble det montert to instrumentstativ (ringer), og oppå disse ble kompasset montert. Messingplata som kompasset er montert på, har to gjenomgående hull i to hjørner. Kompasset mangler veske/skrin. Ingen merker. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder.

Kompass

Diopterkompass med skinnveske. Kompasset er montert på en kvadratisk messingplate, som også fungerer som bunn til kompasshuset. Messingplate og kompasshus er lakkert med olivengrønn farge. På undersidens sentrum er det ett gjenget hull, som er til en liten fot/festeanordning for stativ. På oversida av messingplata er det et rundt kompasshus i messing, med unntak av en innvendig graderingskive som er i platina? På denne skiven er det stanset inn 380 gradstegn. Det er montert to siktarmer på kompasshusets yttervegg (ved punktene 0 og 200). Siktearmene har motsatt utseende. Siktearm ved 0-punktet har en bred midtspalte med siktetråd, mens siktarm ved 200-punktet har smalt sikthull med siktetråd. Tråden ble siktet mot den smale spalten. Siktearmene er i svartlakkert metall. Kompasspilen kan låses med en fjær som har en stillskrue i et av hjørnene på den kvatratiske messingplata. Det hører til en liten messingfot med gjenger som kan festes under kompassplata. Av utseende er foten "sylinderformet". Lokk og loddesnor mangler. Skinnveska er firkantet med lokk som lukkes med stålspenne og skulderreim. Brukt til horisontal vinkelmåling ved landmåling. Kompasset ble montert på ett stativ og loddesnor ble festet under senter av kompassnåla. På toppen av stativet ble det montert to instrumentstativ (ringer), og oppå disse ble kompasset montert. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder.

Skrivemaskin

Roayl skrivemaskin, produsert i New York, USA. Metallhus med deksel over stempelarmer. Runde taster. Rustfritt stål i bevegelige knapper og armer. Maskina har innspeksjonsluker på hver side.

Kalkulator

Kalkulator i plastmateriale med sotet transparent plastdeksel/lokk. Kalkulatorens framside er i svart farge med 20 numeriske taster i fargene rød, orange og hvit, alle med svarte nummer/tegn. Kalkulatoren har ett smalt display, over display er det tre hvite brytere som skyves til h eller v. Bryter lengst til høyre er av og på bryter. Merket Aristo M75 på øvre del av kalkulator. Kalkulatoren "ligger" i en hvit plastbeholder, som utgjør side og bunn. Denne er limt fast. På hele undersiden av kalkulator er pålimt et sølvfarget klistermerke. Dette er en enkel bruksanvisning av kalkulator, beregning, funksjon og minne. Det medfølger en tykk bruksanvisning til kalkulator. Displayet har plass til 8 tall, røde. Vekten er ca. 195 gr, batteridrevet med 3x1,5 V. Kalkulatoren kunne også kobles til strømnettet med ett adapter. Brukt i undervisninga ved skogskolen på Steinkjer for å regne ut pris på tømmer, tekniske beregninger osv.

Regnemaskin

Regnemaskin kalt snurremaskin montert på rektangulær treplate. Lokket mangler, men skal monteres i hull med metallbeslag, to bak og ett foran (lås). Mekanisk regnemaskin med to store dreibare vingemuttere på hver side, samt sveiv på høyre side. Maskinen kan utføre addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Konstruksjonen bygger på et prinsipp med flere tannhjul med variabelt antall tenner. Patentert av W. T. Odhner, Petersburg 1891. Willgodt Theophil Odhner (1845 - 1905), var ansatt ved Tsarens fabrikk for finmekanikk i St. Petersburg . I 1874 hadde han en multiplikasjonsmaskin ferdig og startet produksjon i 1886, St. Petersburg. Maskinen er nesten identisk med Arithmos Typ 5 Brukt i undervisninga ved skogskolen på Steinkjer for å regne ut pris på tømmer osv.

Regnemaskin

Mekanisk regnemaskin i stål. Antagelig har maskina hatt en kasse, men denne mangler. Regnemaskina har to bevegelige hendler i blankt stål og sveiv i stål, på høyre side. Sveiva har svart plastgrep. Bevegelig hendel i stål på venstre side. Ni svarte talltaster i plast og tre taster i plast merket med pil, disse er røde. Foran tallene er det montert en bue i stål. Deksel i jernblikk? Under maskina er det på fotramme montert ei plate av gummi, denne er festet av fastskrudd stålramme. Ved reperasjon ble stålrammen skrudd løs og tatt bort slik at gummiplate løsnet. Maskinen kan utføre addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Konstruksjonen bygger på et prinsipp med flere tannhjul med variabelt antall tenner. Brukt i undervisninga ved skogskolen på Steinkjer for å regne ut pris på tømmer osv.

Stikkstang

Tre stikkstenger, hvorav to par består av to enheter (for å lette transport). Monteres sammen til en stang på ca. 2 m. Forholdsvis tynn stang som består av to stålrør trukket med riflet plaststoff, spisset ende. Røde og hvite felt i stengene. Den tredje stangen er hel (ikke delbar) og har større diameter. Samme farge, men noe bleket. Ellers lik de to andre stengene. Blir benyttet til å markere siktepunkt i terrenget ved landmåling. Landmåling var en svært viktig del av skogbruksutdanninga før 2. verdenskrig. Den ble mindre viktig etter krigen, da det etterhvert kom mer moderne målemetoder. Brukt i undervisninga ved Skogskolen i Steinkjer, nyere tid