Gevir

Stubbslede

Stranden, Knut J.

Sleden, stubbsleden består av tre deler: stubbslede og to skjæker (skjeker). Dette skjemaet omhandler stubbsleden. Sledens banke hviler på to dyner. Det er brukt treplugger i sammenføyningene. Banken har to kraftige jernkramper i bakkant til å feste av tømmerlenken. Fra banken og framover til meiespissen går det på hver side en rem. Hutreet er festet med treplugger til remmene ca. 35 cm fra meiespissene. Skjækene er festet på utsiden av meiespissene med jernbolter. Dette er den eldste stubbsledetypen i Telemark.

Knivblad

Nordli, Kåre

Smellopp og bord langs hele ryggenLaminert knivblad for staskniv laget av vinkeljern med innlagt eggstål. Dermed blir det bløtt jern i ryggen. Nordli har det siste året smidd blad i trekull, noe også dette bladet er smidd i. Han leverer en del blad for salg.

Gevær

Hagla er et lite gevær med mye dekor. Munnladningsstokken, som mangler, har sittet under løpet. Spirsrørk, avtrekkerbøyle, bøylebeslag og kapper er av messing. Kolben har kinntre. I underkant av kolben er det et slangehode med mye dekor. Hanen er dekorert med blomsterornamenter, det samme er messingen, unntatt kappen. Kolbehalsen har rutemønster. Bærereima har vært festet i en rembøyle under løpet og bakerst på kolben. Hanene lar seg ikke bruke, trolig på grunn av defekte fjærer. Den ene er låst i spent stilling.

Liten slepebåt ved tømmeropplaget som gikk under navnet Damfossen i Hjellevannet i Skien. Til Damfossen ble det trukket tømmerslep med to ganger tjue - altså til sammen førti bunter. Fra disse slepene ble det deretter løsnet fem og fem bunter, som ble sluset gjennom Skien lense. Båten på bildet skulle antakelig trekke fem nye, sammenkjedete tømmerbunter fra opplagsstedet mot slusa.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Vigdesjådammen ved utløpet av tjernet Vigdesjå i Kviteseid i Vest-Telemark. Dammen er bygd av hoggen naturstein med krone av betong. Dambrua har jernrekkverk på medstrøms side og ei stålramme for damlukene på motstrøms side. Her ved utløpet av Vigdesjå renner Bygdaråi øst- og etter hvert nordøstover i bergrikt lende med Damåsan på nordsida og Kolakosi på sørsida, mot Høgfossen og Kolbjørnsrudfossen, Fotografiet viser dammen omgitt av et landskap med blandingsskog og bergflater med lav- og lyngvegetasjon. Konservator Bjørn Bækkelund fra Norsk Skogmuseum sto på dambrua med blikket vendt mot lukekonstruksjon da bildet ble tatt.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Meisleste

Svimbil, Svein

«Meisleste» eller «meksleste», altså et redskap som plasseres i det vertikale hullet i steet (ambolten) og brukes når det skal lages kanter på ryggsidene av ljåer, sigder og kniver. Dette meislesteet har bare ett spor. En måtte bytte ut meisleste ettersom ljåen blir smalere og den får større krumning mot enden. Dette meislesteet er 8,9 centimeter langt. Den enden som skal plasseres i det nevnte hullet i steet er 4,5 centimeter lang og har et noenlunde kvadratisk tverrsnitt som blir gradvis grovere fra den nedre mot den øvre enden (fra 2,0 X 2,0 centimeter til 2,5 X 2,7 centimeter). Den øvre enden er rektangulær - 1,6 X 5,0 centimeter i overenden. På tvers av denne endeflata er det et snaut 10 millimeter bredt og snaut 5 milliometer djupt spor. I boka «Smeden i eldre tid» av Tobiassen, Anda og Lowzow (1981/1982) er begrepet «mekleste» eller «meisleste» omtalt slik med referanse til en informant fra Sigdal i Buskerud: «Meklesteet bruka døm nå'røm smia skirur og ljåar. Tvert over e' de' fleire spor som e' krommare og krommare te lenger en kjem bortover de'. De krommaste spora e te å slå ut tuppen på skirua med. Mekleste e' et' å slå ut børja på ljåar og skirur me'. Ein legg døm på ste' og mekslar og mekslar te' børja e' passe. Ein må fløtta de' en slår på ettesøm børja e' krom te'.»

Ljåblad

Svimbil, Svein

Ljåblad fra smia til smeden Svein Svimbil (1888-1987) i Tinn i Telemark; som ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i 1991. Bladet er forholdsvis lite og spinkelt - 39,9 centimeter langt og opptil 1,6 centimeter bredt (innerst) - og kan ha vært smidd med tanke på et stuttorv. Bladet har en slakt buet form, og krumminga blir noe krappere mot den en spisse ytterenden. Godset i bladet er drøyt 1 millimeter tjukt, men langs den konvekse bladryggen er det smidd en opptil 5 millimeter bred forsterkende kant som skulle forebygge at bladet knakk om slåttekaren var uheldig og slo borti ei tue, en stein eller et annet hardt objekt. Denn kanten tynnes mot bladspissen. Innerst på bladet er det smidd en cirka 6,5 centimeter lang arm, noenlunde vinkelrett på egglinja. Denne delen av ljåbladet smalner noe mot ytterenden, der det er en om lag 1,5 centimeter lang oppovervendt pigg. Den nevnte armen skulle ligge an mot en skrå fas nederst på orvet (ljåskaftet), der piggen skulle stikkes inn i et hull som stabiliserte bladets posisjon når det ble bundet fast, eller i nyere tid skrudd fast ved hjelp av ei stålhylse. Armen er stemplet «S.T. TINN». Dette er initialene til den nevnte smeden, som før han i 1918 kjøpte småbruket Svimbil, brukte etternavnet Tverberg.

Kløyver

Kløyveren ble brukt når en skulle banke spor i jernet for stålet, som skulle smis til ljåblad og knivblad. Mer opplysninger fås om produsent/tidligere eier på SJF. 9033.

Knivkjuke

Midtbø, Hallstein [også kalt Hallstein K...

På begynnelsen av 1970-tallet registrerte Hjørdis Furuheim denne gjenstanden inn i museets aksesjonsprotokoll slik: "Knivkjuke. Børtegrend i Telemark. Største lengde 17, 3 cm, største høyde 10 cm, største tykkelse ca. 3, 5 cm. Knivkjuken er en poresopputvekst som er tatt av en bjørk. Den er brukt av knivsmeden Hallstein Midtbø fra Børtegrend. Det er stukket 4 kniver som han har laget inn i kjuken. (SJF 3211, 3212, 3213, 3214) Tore Fossum fra NSM har gjort et lydbandintervju med Hallstein Midtbø i forbindelse med inntaket av denne gjenstanden, samt en del tollekniver fra Midtbøs hand.

Barkespade

Barkespade av den typen som ble utviklet bonden Halvor Johnsen Husstøyl (1833-1898) fra Fyresdal i Telemark omkring 1880. Bladet kan minne om en jernskoningen på en tradisjonell trespade. Det er 13,0 centimeter bredt ytterst ved eggen, som er «økseslipt» med en svakt konvekst buet profil. Sidekantene er svakt konkavt buete. Likheten med de jernskodde trespadene ligger i skjeftinga. Den øvre delen av barkespadebladet har, akkurat som spadebeslagene, et innsnitt på midten med «armer» på hver side. Nederst i innsnittet er godset i spadebladet spaltet i to fliker, slik at det er dannet ei V-formet fure som den spisse framenden av skaftet er ført inn i. Sidebeslagene har dråpeformete endebeslag med gjennombrutte hull for festeskruer. Skaftet er lagd av seinvokst, kvistfri furu. Den fremre delen er planhøvlet, drøyt 11 centimeter bred og cirka 3 centimeter tjukk. Den øvre skaftdelen har ovalt tverrsnitt. Barkespaden er 112,8 centimeter lang. Metallet i denne barkespaden ser ut til å ha blitt rustbehandlet og innsatt med en korrosjonsforebyggende voks etter at redskapet ble overlatt til museet. Treet i den nedre enden av skaftet har dessverre merker etter å ha vært festet i ei skrustikke under remontering av bladet etter denne behandlinga.

Skåk

Stranden, Knut J.

Sleden, stubbsleden består av tre deler: stubbslede og to skjæker (skjeker). Dette skjemaet omhandler den ene skåka. Skåka (skåken) har i ene enden en jernbolt med låsesplint som brukes til innfesting av skåka på yttersiden i meiespissen. Bolten tres gjennom et hull i meiespissen og en låsesplint av jern tres gjennom et rektangulært hull i bolten som dermed låser skåka på innsiden av meia.

Skåk

Stranden, Knut J.

Sleden, stubbsleden består av tre deler: stubbslede og to skjæker (skjeker). Dette skjemaet omhandler den ene skåka. Skåka (skåken) har i ene enden en jernbolt med låsesplint som brukes til innfesting av skåka på yttersiden i meiespissen. Bolten tres gjennom et hull i meiespissen og en låsesplint av jern tres gjennom et rektangulært hull i bolten som dermed låser skåka på innsiden av meia.

Ski

Bindingen på skiene er ant. en L. H. HAGEN patent, hans første bindinger kom ut i 1890. Bindingen har en stillbar klemme foran. Bindingen som består av lær og spanskrør har den mulighet at hvis spanskrøret blir deffekt eller slitt kan det lett skiftes ut. Tåstroppen er festet gjennom er 6, 2cm bredt hull ca. midt på skiet. Skiene har ikke styre- eller skarerand. Bøyen en lang bøy, tupp med en en flott sideprofil. Skiene er fortunge og tvert avskåret bak. Største bredden er foran ved bøyen. De har malte geometriske strekdekorer (langsgående linjer). Et bilde finnes også av skiene. Skien + SJF. 9494 og SJF. 9495 har vi kjøpt for kr. 8. 000, -.

Knivblad

Ramsvatn, Olav

Bladet er trolig laget av O. Ramsvatn d. y. Odden er brukket men filt til eller slipt på nytt. Ellers er bladet uslipt. Ryggen har merker etter at det har vært banket på den. Stempelet O. Ramsvatn leses når eggen vender mot brystet til den som leser. Det har vært hevdet at den eldre O. Ramsvatn brukte stempelet sitt motsatte. Dette er ikke bekreftet kan giveren fortelle. Bladet er funnet i ei nedrevet smie.

Knivblad

Nordli, Kåre

SmelloppNordli smir knivbladet av vinkeljern med innlagt eggstål. Der- med blir det bløtt jern i ryggen. Bladet er smidd i trekull, noe smeden har benyttet det siste året. Han leverer en del blad for salg.

Vidjespenning

Mer opplysninger fås på SJF. 9064.

Spikerlo

Svimbil, Svein

Redskap fra smia etter Svein Svimbil (1888-1987) fra Tinn i Telemark. Bygningen med løsøre ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i 1991 og flyttet til Elverum. Dette redskapet ble registrert inn i Skogbruksmuseets samling med betegnelsen «spikerlo», altså et redskap som ble brukt når smeden skulle forme glødende jern til spiker. Gjenstanden er sammensatt av to hovedkomponenter, en buet jerntein med fire gjennombrutte hull og et treskaft. Jernteinen er 25,9 centimeter lang, målt i rett linje mellom ytterendene. Cirka 3 centimeter i den ene enden er for øvrig spisset til en tange, som skal tappes inn i endeveden på et treskaft. De fire hullene er alle noenlunde firkantete - delks kvadratiske og dels reangulære med åpningsmålk på 4-6 millimeter. Skaftet er dreid. Det er 15,8 centimeter langt og har noe større diameter (3,9 centimeter) i den bakre enn i den fremre enden. Overflata har fire inndreide striper, og mellom de to fremste er det en liten vulst. Den enden av skaftet der tangen fra jernet er tappet inn er forsterket med en 12 millimeter bred sylindrisk jernholk.

Gevær

Enkeltløpet hagle med perkusjonslås, sannsynligvis ombygget fra flintlås. Børsepipas kammerende er 8-kantet, mens løpsmunningen er rund. Baksikte og siktekorn av messing, fasthamret i ned- filte tverrspor i løpet. Ladestokken mangler. Den har vært festet i et hulrom i geværstokken på undersida av løpet. Stokken er laget av bjørk. På forskjeftet er det sprekkdannelser Kolben har et 6-kantet tverrsnitt. På venstre side av kolben er det en utskjæring i opphøyet relieff. På høyre side av kolben er det et hulrom som dekkes av et skyvelokk med låsefjær i enden. På innsiden av lokket er det nok et hulrom med skyvelokk. Våpenet har ingen avtrekkerbøyle. Låsblikk og hane har ornamentering. Hanen spennes av ei fjær som er festet på utsida av låsblikket.

Knivblad

Haugom, Torgny

Knivblad til brukskniv, smidd av Torgny Haugom fra Sannidal i Telemark. Det dreier seg om et laminert blad, der en kjerne av hardt eggstål er sveiset inn i et skall av bløtere og smidigere jern. Gjenstanden er 12,4 centimeter lang. Sjølve bladet utgjør 7,1 centimeter av dette lengdemålet. Resten er en «tange» - en spiss jerntein, som skal tappes inn i kjernen av et treskaft. Bladet er 1,7 centimeter bredt, målt innerst ved brystningen. Her er det imidlertid en profilert forhøyning - en «krull» eller «smellopp» - bakerst på bladryggen. Umiddelbart framfor denne er bladbredden 1,6 centimeter. Bladet er 3,65 millimeter tjukt ved brystningen, men det blir gradvis tynnere framover mot spissen. Bladryggen er rettlinjet. Den fremre enden, mot spissen, er noe avfasete mot ytterkantene. På det som, når kniven holdes i arbeidsstilling, er venstre side av bladet har smeden stemplet inn navnet sitt - «T.Haugom».