DigitaltMuseum

«Fra en tur til Skien for å se på et soppeapparat» er tittelen dette motivet har fått i Glomma fellesfløtingsforenings album. Et soppeappat var en betegnelse på en innretning som ble brukt til å bunte tømmer, som i denne regionen skulle bukseres videre nedover i vassdraget ved hjelp av slepebåter. Dette fotografiet viser imidlertid ikke noe komplett soppeapparat, men antakelig en del av en kjerrat, et endeløst transportbånd med kraftige kjeder langs ytterkantene og stålkammer på tvers. Stokkene skulle opp på en pongtongbåret flåte med en langsgående kjerrat. Når de ble vippet av den, falt de ned mot ei rekkle med «klubbedokker» - bassenger der det ble slått vaiere rundt «klubbene» (buntene). I Skiensvassdraget ble buntinga av tømmeret i Tinnålensa i nordenden av Heddalsvannet (ved Notodden) mekanisert i 1899, deretter sto Gvarvlensa i Norsjø for tur. Først i 1950 fikk lenseanlegget ved Dalen i vestenden av Bandak slikt utstyr. Derfor er det sannsynlig at dette fotografiet er tatt ved Gvarv eller Notodden. Bildet er en noe uskarpt.

«Fra en tur til Skien for å se på et soppeapparat» er tittelen dette motivet har fått i Glomma fellesfløtingsforenings album. Et soppeappat var en betegnelse på en innretning som ble brukt til å bunte tømmer, som i denne regionen skulle bukseres videre nedover i vassdraget ved hjelp av slepebåter. Dette fotografiet viser imidlertid ikke noe komplett soppeapparat, men antakelig en av piggvalsene som trakk tømmer opp på apparatet. Stokkene skulle opp på en pongtongbåret flåte med en langsgående kjerrat. Når stokkene ble vippet av den, falt de ned mot ei rekkle med «klubbedokker» - bassenger der det ble slått vaiere rundt «klubbene» (buntene). I Skiensvassdraget ble buntinga av tømmeret i Tinnålensa i nordenden av Heddalsvannet (ved Notodden) mekanisert i 1899, deretter sto Gvarvlensa i Norsjø for tur. Først i 1950 fikk lenseanlegget ved Dalen i vestenden av Bandak slikt utstyr. Derfor er det sannsynlig at dette fotografiet er tatt ved Gvarv eller Notodden.

«Fra en tur til Skien for å se på et soppeapparat» er tittelen dette motivet har fått i Glomma fellesfløtingsforenings album. Et soppeappat var en betegnelse på en innretning som ble brukt til å bunte tømmer, som i denne regionen skulle bukseres videre nedover i vassdraget ved hjelp av slepebåter. Dette fotografiet viser imidlertid ikke noe komplett soppeapparat, men antakelig en del av en kjerrat, et endeløst transportbånd som skulle føre tømmer mot soppeapparatet. På bildet ser vi også tre menn, to dresskledde karer som antakelig var på befaring og en arbeidskledd mann (helt til høyre) som antakelig hadde lensa som arbeidsplass. Sistnevnte sto bøyd over ei diger kasse, som antakelig skjermet en elektromotor som drev maskinen gjestene studerte. Den hadde roterende piggvalser av jern som antakelig dro tømmerstokkene opp på en pongtongbåret flåte med en langsgående kjerrat. Når stokkene ble vippet av den, falt de ned mot ei rekkle med «klubbedokker» - bassenger der det ble slått vaiere rundt «klubbene» (buntene). I Skiensvassdraget ble buntinga av tømmeret i Tinnålensa i nordenden av Heddalsvannet (ved Notodden) mekanisert i 1899, deretter sto Gvarvlensa i Norsjø for tur. Først i 1950 fikk lenseanlegget ved Dalen i vestenden av Bandak slikt utstyr. Derfor er det sannsynlig at dette fotografiet er tatt ved Gvarv eller Notodden.

«Fra en tur til Skien for å se på et soppeapparat» er tittelen dette motivet har fått i Glomma fellesfløtingsforenings album. Et soppeappat var en betegnelse på en innretning som ble brukt til å bunte tømmer, som i denne regionen skulle bukseres videre nedover i vassdraget ved hjelp av slepebåter. Dette fotografiet viser imidlertid ikke noe soppeapparat, men beina til to dresskledde menn og en del av en maskin, en kjerrat, et endeløst transportbånd som trakk tømmerstokkene opp langs midtaksen på en pongtongbåret flåte. Når stokkene ble vippet av kjerraten, falt de ned mot ei rekke med «klubbedokker» - bassenger der det ble slått vaiere rundt «klubbene» (buntene). I forgrunnen på dette bildet ser vi en del av kjerraten, som hadde robuste kjeder langs ytterkantene og tversoverståede stålkammer som stokkene ble trukket opp og fram på. I Skiensvassdraget ble buntinga av tømmeret i Tinnålensa i nordenden av Heddalsvannet (ved Notodden) mekanisert i 1899, deretter sto Gvarvlensa i Norsjø for tur. Først i 1950 fikk lenseanlegget ved Dalen i vestenden av Bandak slikt utstyr. Derfor er det sannsynlig at dette fotografiet er tatt ved Gvarv eller Notodden. Den hadde en kjerrat som antakelig trakk tømmerstokkene opp langs midtaksen på en pongtongbåret flåte. Når stokkene ble vippet av den, falt de ned mot ei rekkle med «klubbedokker» - bassenger der det ble slått vaiere rundt «klubbene» (buntene). I forgrunnen på dette bildet ser vi en del av kjerraten, som hadde robuste kjeder langs ytterkantene og tversoverståede stålkammer som stokkene ble trukket opp og fram på.

«Fra en tur til Skien for å se på et soppeapparat» er tittelen dette motivet har fått i Glomma fellesfløtingsforenings album. Et soppeappat var en betegnelse på en innretning som ble brukt til å bunte tømmer, som i denne regionen skulle bukseres videre nedover i vassdraget ved hjelp av slepebåter. Dette fotografiet viser imidlertid ikke noe soppeapparat, men to eldre, dresskledde menn, antakelig fløtingsfunksjonærer som var på befaring i 1935. I Skiensvassdraget ble buntinga av tømmeret i Tinnålensa i nordenden av Heddalsvannet (ved Notodden) mekanisert i 1899, deretter sto Gvarvlensa i Norsjø for tur. Først i 1950 fikk lenseanlegget ved Dalen i vestenden av Bandak slikt utstyr. Derfor er det sannsynlig at dette fotografiet er tatt ved Gvarv eller Notodden. I Telemark ble ikke buntinga kalt sopping, så der ble de maskinelle hjelpemidlene ved lenseanleggene kalt «flåteapparater» eller «klubbeapparater». «Flåter» eller «klubber» var betegnelser på tømmer som var sammenføyd med sikte på fløting.

Mæl stasjon med store mengder tømmer, klart for fløting over Tinnsjø

«Bro over Vingersnoret som adkomst til isvelte»

Lensekjetting

Gjenstanden består av tre lensekjettinger. Hver av kjettingene består 36 lekker, henholdsvis en ring og en låsepinne i hver ende. Nåla tres gjennom øyet og kan festes i stammen. På den måten kan lensestokkene legges med passe avstand mellom hverandre. Lensekjettingen er fra Risberget. Den blitt brukt i fløtinga i Silkåa, på Kverndammen. Dammen lå der hvor veien i dag krydder åa. Lensekjettingene er av typen nålekjettinger.

Tømmervelta på Dalen

Mæl stasjon med store mengder tømmer, klart for fløting over Tinnsjø. I bakgrunnen elektrisk lokomotiv med tog til Rjukan. Ved fergeleier MB JARL, DS SKARSFOS og DF RJUKANFOS eller DF HYDRO

Prot: Kragerø - Talakshavna Fiskerhjem 14/2 1908

Prot: Skien Slusen med Tømmer 23/5

Lensekjetting

Gjenstanden består av tre lensekjettinger. Hver av kjettingene består 27 lekker, henholdsvis en ring og en låsepinne i hver ende. Nåla tres gjennom øyet og kan festes i stammen. På den måten kan lensestokkene legges med passe avstand mellom hverandre. Lensekjettingen er fra Risberget. Den blitt brukt i fløtinga i Silkåa, på Kverndammen. Dammen lå der hvor veien i dag krydder åa. Lensekjettingene er av typen nålekjettinger.

Tømmerlensene ved Eidselvas utløp i Norsjø. Her samlet man «kanalflåtene» som var fløtet ned det kanaliserte vassdraget mellom Flåvatn og Norsjø med tanke på at de skulle bukseres med slepebåt mot Løveid og det kanaliserte vassdraget nedover mot Skien. I forgrunnen ser vi pæler – i Skiensvassdraget kalt «røttærær» - som støttet lensa, et flytende stengsel av sammenkjedete tømmerstokker, og som holdt tømmeret samlet. I forgrunnen ser vi tømmer som er flåtelagt i såkalte «klubber» med sikte på videre fløting i forholdsvis stilleflytende vannmasser. Disse fløtingsenhetene besto av tømmer som var lagt oppå hverandre, i mange lag. De største stokkene ble gjerne samlet i «botnfloa» eller «hulaget». På disse ble det lagt «strø» - enten av hunved eller småtømmer – på tvers av hulaget. I ytterendene av disse strøelementene hogg lensearbeiderne fra gammelt av hull med cirka seks centimeters diameter med smaløks. I disse hullene tappet man ned loddrettstilte «påler», som dannet et slags rammeverk for nye floer med tømmer som ble trukket opp over de underliggende. Slik fortsatte man, flo for flo, inntil klubben var stor nok. I 1870-åra ser det ut til at normen for hvor stor en klubb skulle være var 15 tylfter – 180 stokker. På første halvdel av 1900-tallet ble det etter hvert snakk om volummål – cirka 70 kubikkmeter. På kanalene ble klubbene kjedet sammen i lengderetningen og «seilt» med strømdraget.

2

Lensekjetting

Slepebåten Fram går gjennom Storstraum sluser ved Vråvatn, Kviteseid kommune, Telemark siste gang det ble fløtt gjennom Arendalsvassdraget.

Bilde tatt i forbindelse med at slepebåten M/S Fram går gjennom Storstraum sluser fra Vråvatn til Nisser siste gang det ble fløtt gjennom Arendalsvassdraget. Kviteseid kommune, Telemark.

Slepebåten Fram med kaptein Magnus Tveitane går gjennom Storstraum sluser ved Vråvatn, Kviteseid kommune, Telemark siste gang det ble fløtt gjennom Arendalsvassdraget.

Slepebåten Fram med kaptein Magnus Tveitane går gjennom Storstraum sluser ved Vråvatn, Kviteseid kommune, Telemark siste gang det ble fløtt gjennom Arendalsvassdraget. M/S Fram ble bygd i 1909 som slepebåt på Nisser og Vråvatn.

Tømmer og ledelenser. Fløting. Bilde tatt i forbindelse med at slepebåten M/S Fram går gjennom Storstraum sluser fra Vråvatn til Nisser siste gang det ble fløtt gjennom Arendalsvassdraget. Kviteseid kommune, Telemark.