![Flyfotografi av Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trønd]()
Flyfotografi av Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag, tatt i 1989. Fotografiet viser anlegget slik det så ut fra lufta da pluggplanteproduksjonen var på sitt største. I forgrunnen ser vi planerte flater med såkalte "frilandsbed" og vekshus. På frilandsbedene sto det pottebrett med pluggplanter, tett i tett på underlag av pukk og sand. Etter hvert ble også en del brett satt på rammer, noe som naturligvis var en fordel i den forstand at pottebrettene ikke hadde så lett for å bli infisert av algesopper som når de sto direkte på bakken. Rammene var imidlertid kostbare, så en stor del av brettene på frilandsbedene sto alltid på bakken. Det var nemlig viktigere å bruke de rammene man hadde i veksthusene. Det store glassveksthuset sentralt i forgrunnen ble reist i 1983. Det hadde ei grunnflate på 2000 kvadratmeter. Her ble det produsert granplanter i to puljer hver sesong. Første såing skjedde i slutten av mars. Så fikk de tilsådde brettene stå til spiring til cirka 1. juli. Da ble plantene kjørt ut på frilandsbedene for videre spiring der. Dette var ettårige planter. Dernest ble glassvekshuset på nytt fylt med nysådde pottebrett, som fikk stå til spiring for resten av vekstsesongen. Dette ble toårige planter. Til høyre i forgrunnen ser vi også åtte plastvekshus av den såkalte "Deje-typen" (etter produsenten). Stiklestad planteskole hadde slike hus av to modeller: En som var seksjonert med mellomliggende lufteluker (de fire i midten) og en type med langsgående luker som kunne heves og senkes ettersom lufttemperaturen endret seg. Plastveksthusene var til sommerbruk. Duken ble tatt av og lagt på lager når høsten kom, og lagt på igjen påfølgende vår. Plasten var armert, og hadde ei levetid på fire-fem sesonger. Denne typen veksthus ble brukt i perioden 1974-1992 på Stiklestad planteskole. 98 prosent av produksjonen var gran. Nysådde pottebrett ble satt i veksthusene om våren. Der fikk de stå til høsten kom. Da ble de satt ut på frilandsbed, hvor de fikk stå og vokse videre påfølgende sommer. Stiklestad planteskole leverte også en del furuplanter fra plastveksthus. Dette var en ettårig produksjon. Lengst til venstre, ovenfor frilandsbedene med pottebrett, ser vi ett av flere felt der det fortsatt foregikk produksjon av barrotplanter. Denne produksjonen foregikk parallelt med pluggplanteproduksjonen, men utgjorde en stadig mindre del av salgsvolumet. 1994 ble den siste sesongen med barrotproduksjon for Stiklestad planteskoles del.
Bygningene på planteskolene var følgende: Lengst til høyre ser vi bestyrerboligen (to etasjer) med en enetasjes fløy, som opprinnelig ble brukt som spisebrakke, seinere som kontor. Dette bygningskomplekset ble reist i 1941. Til venstre for boligen ser vi (inntil en større og nyere bygning, som vi kommer tilbake til) driftsbygningen fra 1958. Her var det matsal i overetasjen og maskinrom og verksted under. Deler av underetasjen ble seinere ominnredet til såhall (jfr. store vinduer). Den neste store bygningen som ble reist var kjølelageret fra 1962-63, som ligger noe foran de øvrige bygningene, noenlunde sentralt i bildeflata. Her var det kjølelager i underetasjen og lagerrom ovenpå. Til venstre for, men helt inntil driftsbygningen fra 1958, ligger den nyeste driftsbygningen, som ble reist i 1987-88. Denne bygningen hadde ei grunnflate på hele 1000 kvadratmeter og inneholdt kjølelager samt arbeids- og ekspedisjonsrom i 1. etasje, og hadde lagerrom ovenpå. Med denne bygningen ble kjølelagerkapasiteten ved Stiklestad planteskole doblet.
På oversida av vegen bak planteskolebygningen ser vi en furufrøplantasje som er podet opp med materiale fra elitefuru i fra det midtnorske området. Da dette fotografiet ble tatt var trærne i plantasjen forholdsvis små, men de har seinere vokst seg større, og det har vært høstet furukongler her som har vært sendt til Skogfrøverket på Hamar for klenging. Bakenfor ser vi tunet på garden Vestre Hallem.
