42 results in DigitaltMuseum:

Klargjøring av forsendelse av pottebrett ved Stiklestad plan

Klargjøring av forsendelse av pottebrett ved Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag. I dette tilfellet hentes det planter til Meraker Brug, som stilte med egen lastebil – en blålakkert liten Ford – med egen stålreol for brettene på lasteplanet. Da dette fotografiet ble tatt var to mann – en på bakken og en på lasteplanet – i ferd med å plassere de siste brettene bakerst i den øvre delen av reolen. Stiklestad planteskole hadde ikke egen lastebil. Virksomheten hadde imidlertid en del reoler av den typen vi ser på fotografiet. Disse reolene ble utlånt til innleide transportører. Lastebilen er en av modellene fra Fords D-serie, som ble produsert i England i perioden 1965-1980.

Flyfotografi av Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trønd

Flyfotografi av Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag, tatt i 1989. Fotografiet viser anlegget slik det så ut fra lufta da pluggplanteproduksjonen var på sitt største. I forgrunnen ser vi planerte flater med såkalte "frilandsbed" og vekshus. På frilandsbedene sto det pottebrett med pluggplanter, tett i tett på underlag av pukk og sand. Etter hvert ble også en del brett satt på rammer, noe som naturligvis var en fordel i den forstand at pottebrettene ikke hadde så lett for å bli infisert av algesopper som når de sto direkte på bakken. Rammene var imidlertid kostbare, så en stor del av brettene på frilandsbedene sto alltid på bakken. Det var nemlig viktigere å bruke de rammene man hadde i veksthusene. Det store glassveksthuset sentralt i forgrunnen ble reist i 1983. Det hadde ei grunnflate på 2000 kvadratmeter. Her ble det produsert granplanter i to puljer hver sesong. Første såing skjedde i slutten av mars. Så fikk de tilsådde brettene stå til spiring til cirka 1. juli. Da ble plantene kjørt ut på frilandsbedene for videre spiring der. Dette var ettårige planter. Dernest ble glassvekshuset på nytt fylt med nysådde pottebrett, som fikk stå til spiring for resten av vekstsesongen. Dette ble toårige planter. Til høyre i forgrunnen ser vi også åtte plastvekshus av den såkalte "Deje-typen" (etter produsenten). Stiklestad planteskole hadde slike hus av to modeller: En som var seksjonert med mellomliggende lufteluker (de fire i midten) og en type med langsgående luker som kunne heves og senkes ettersom lufttemperaturen endret seg. Plastveksthusene var til sommerbruk. Duken ble tatt av og lagt på lager når høsten kom, og lagt på igjen påfølgende vår. Plasten var armert, og hadde ei levetid på fire-fem sesonger. Denne typen veksthus ble brukt i perioden 1974-1992 på Stiklestad planteskole. 98 prosent av produksjonen var gran. Nysådde pottebrett ble satt i veksthusene om våren. Der fikk de stå til høsten kom. Da ble de satt ut på frilandsbed, hvor de fikk stå og vokse videre påfølgende sommer. Stiklestad planteskole leverte også en del furuplanter fra plastveksthus. Dette var en ettårig produksjon. Lengst til venstre, ovenfor frilandsbedene med pottebrett, ser vi ett av flere felt der det fortsatt foregikk produksjon av barrotplanter. Denne produksjonen foregikk parallelt med pluggplanteproduksjonen, men utgjorde en stadig mindre del av salgsvolumet. 1994 ble den siste sesongen med barrotproduksjon for Stiklestad planteskoles del. Bygningene på planteskolene var følgende: Lengst til høyre ser vi bestyrerboligen (to etasjer) med en enetasjes fløy, som opprinnelig ble brukt som spisebrakke, seinere som kontor. Dette bygningskomplekset ble reist i 1941. Til venstre for boligen ser vi (inntil en større og nyere bygning, som vi kommer tilbake til) driftsbygningen fra 1958. Her var det matsal i overetasjen og maskinrom og verksted under. Deler av underetasjen ble seinere ominnredet til såhall (jfr. store vinduer). Den neste store bygningen som ble reist var kjølelageret fra 1962-63, som ligger noe foran de øvrige bygningene, noenlunde sentralt i bildeflata. Her var det kjølelager i underetasjen og lagerrom ovenpå. Til venstre for, men helt inntil driftsbygningen fra 1958, ligger den nyeste driftsbygningen, som ble reist i 1987-88. Denne bygningen hadde ei grunnflate på hele 1000 kvadratmeter og inneholdt kjølelager samt arbeids- og ekspedisjonsrom i 1. etasje, og hadde lagerrom ovenpå. Med denne bygningen ble kjølelagerkapasiteten ved Stiklestad planteskole doblet. På oversida av vegen bak planteskolebygningen ser vi en furufrøplantasje som er podet opp med materiale fra elitefuru i fra det midtnorske området. Da dette fotografiet ble tatt var trærne i plantasjen forholdsvis små, men de har seinere vokst seg større, og det har vært høstet furukongler her som har vært sendt til Skogfrøverket på Hamar for klenging. Bakenfor ser vi tunet på garden Vestre Hallem.

Vinterbilde fra planteskolen på Stiklestad i Verdal i Nord-T

Vinterbilde fra planteskolen på Stiklestad i Verdal i Nord-Trøndelag. Fotografiet viser betydningen av skjerming mellom plantesengene i et område der det var lite snø, perioder med mye vind og svært vekslende temperaturer vinterstid. I slikt klima hadde nemlig de ”overjordiske” delene av plantene lett for å tine opp og innlede en åndingsprosess, som innebar at baret avgav fuktighet, uten at det ble tilført ny fuktighet fra røttene, som fortsatt sto i stivfrossen jord (tele). Dermed oppstå såkalt vintertørke, som resulterte i at baret i toppen av plantene visnet. Det igjen førte til redusert assimilasjonsevne med negative konsekvenser for vekst og frodighet. All erfaring tilsa at frilandsplanter i slikt klima greide seg bedre dersom de fikk stå under et teppe av snø. For å hindre at vinden feide vekk snøen ble det derfor plantet ulike former for hekker mellom plantesengene. Da dette fotografiet ble tatt manglet det slike hekker på arealet i forgrunnen, mens de fantes på arealet i bakgrunnen. Konsekvensen ser vi: I forgrunnen står den grønne delen av plantene i åpen luft, der de var sterkt eksponert for klimatiske svinginger. I bakgrunnen ser vi et areal som hadde rughekker. Der hadde snøen i langt større grad fått ligge i fred for vinden, og plantene hadde dermed langt bedre utsikter for å komme gjennom siste del av vinteren uten skader. Idéen om å bruke rughekker fikk planteskolebestyrer Georg Kjeldset i midten av 1960-åra fra kolleger ved Gruda planteskole på Jæren. Et nærbilde av rughekkene finnes på SJF-F. 003630.

Ugrasluking ved planteskolen på Stiklestad i Verdal i Nord-T

Ugrasluking ved planteskolen på Stiklestad i Verdal i Nord-Trøndelag, antakelig tidlig i 1940-åra. I forgrunnen er en del kvinner samlet på hver sin side av ei planteseng. Den store ansamlinga av lukersker har sannsynligvis skjedd på oppfordring fra fotografen. Det vanlige var at de som påtok seg luking arbeidet mer spredt over feltet, slik vi ser i bakgrunnen. Der skimter vi også en del såsenger med nettingdekte trerammer, en konstruksjon som ble brukt den første sesongen etter såing for å gjøre spireplantene utilgjengelige for frøspisende fuglearter. Fotografiet viser ellers hvordan kvinnene, som dominerte arbeidsstokken i planteskolene i denne perioden, var kledd (med blant annet skjørt eller kjoler). Vi ser også at de hadde med seg små trekasser, antakelig for å samle opp ugras de hadde rykket opp med rota. Slikt ugras ble antakelig båret bort fra feltet, slik at plantene ikke skulle slå rot igjen eller frø seg. Ugraslukinga var en meget arbeidskrevende, og dermed kostkandsdrivende, faktor i skogplanteskolene. Etter 2. verdenskrig ble omfanget av slikt arbeid forsøkt begrenset, både ved hjelp av traktormontert radrenserutstyr og ved hjelp av sprøyting (ugrasmidler, kjemisk plantegift).

Radsådde plantesenger på Stiklestad planteskole i Verdal i N

Radsådde plantesenger på Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag. Fotografiet er tatt omkring 1950, etter at planteskolen hadde begynt å bruke traktormontert såmaskin, som etterlot seg planter i seks-sju striper langsetter de drøyt meterbrede plantesengene. Mellom plantesengene ser vi at det, der hjulene på traktoren gikk, er planteløse gangarealer, hvor arbeiderne i planteskolen kunne bevege seg når plantesengene skulle lukes. Også lukingsarbeidet ble redusert i denne perioden, i og med at radsåinga gjorde det mulig for mange av planteskolene å kjøpe og bruke uggrasfres, en traktormontert maskin som kappet røttene på mye av det ugraset som vokste mellom planteradene. Etter hvert kom det også ulike sprøytemidler som reduserte ugrasmengdene.

Dyrkingsrammer i veksthus ved Stiklestad planteskole i Verda

Dyrkingsrammer i veksthus ved Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag. I dette tilfellet er det snakk om rammer som var lagd av armeringsnett i jern, som først ble plassert i veksthus, men seinere transportert ut på ei flate i friluft, der dyrkinga fortsatte. Både i veksthuset og på friland sto rammene på stativer som skulle gi avstand til underlaget, noe som var viktig for å unngå soppsmitte i pottebrettene. Dette fotografiet er antakelig tatt i slutten av mars måned, da dyrkingssesongen i dette veksthuset startet ved at dyrkingsrammer med tilsådde pottebrett ble kjørt fra kjølelageret og inn i vekshuset med truck. Her ble rammene plassert tett i tett - i ei flo - på de nevnte krakkene, noe vi på dette fotografiet ser i bakgrunnen. Så ble det tilført varme og vann, som fikk frøet til å spire. Øverst på pottebrettene var det påført et lag med Perlite - små kvite kuler - som skulle redusere fordampinga av fuktigheten i vekstsunstratet (torvmasse) og redusere varmen i brettene ved kraftig solbestråling sommerstid.

Innhøsting av granplanter i pottebrett ved Stiklestad plante

Innhøsting av granplanter i pottebrett ved Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag høsten 1996. Arbeidet utføres ved hjelp av en grønnlakkert John Deere-traktor med bakmontert svans. På svansen lå det, da dette fotografiet ble tatt, to dyrkingsrammer, som skulle kjøres på kjølelager. Der ble pottebrettene lagret i en temperatur på omkring 0 oC inntil de skulle selges og kjøres ut til plantefeltene påfølgende vår. Rammene ble også brukt til å transportere brett med planter som skulle sorteres og pakkes for salg og utplanting samme høst. Hovedpoenget med slike rammer var å få plantene opp fra underlaget, og dermed beskytte dem mot soppsmitte, som i en periode på 1970- og 80-tallet var et stort problem i denne produksjonen. Planteskolene på Skjerdingstad (Sør-Trøndelag), Kvatningen, Stiklestad (begge Nord-Trøndelag) og Alstahaug (Nordland) fikk alle produsert dyrkingsrammer i aluminium ved en bedrift i Namsos. Rammene var kostbare, så det ble også brukt en del armeringsnett av jern med løse stativer under. Disse var imidlertid ikke like greie å håndtere under transport og lagring som de spesialproduserte dyrkingsrammene.

Såkalt nattavbruddslys i et veksthus ved skogplanteskolen på

Såkalt nattavbruddslys i et veksthus ved skogplanteskolen på Stiklestad i Verdal i Nord-Trøndelag. Fotografiet er tatt langs veksthusets midtakse mot ei vanningsvogn, hvor det er montert kraftige lysarmaturer i hele veksthusets bredde. Vogna kjøres langsomt langsetter veksthuset, i dette tilfellet for å gi pottebrettene som ble satt ut til spiring så tidlig som i mars nok lys til at de fikk ei normal vekstutvikling. Vanningsvogna går på horisontale stålskinner i veksthusets lengderetning. Så vel elektriske ledninger som vanntilførsel skjer fra et punkt noenlunde midt midtvegs i bygningens lengderetning, men disse punktene er ikke synlige på dette fotografiet.

Pakking av såkalte ”2/2 barrotplanter” i Stiklestad plantesk

Pakking av såkalte ”2/2 barrotplanter” i Stiklestad planteskole våren 1971. Dette dreide seg om planter som først hadde stått to år i tett stilling i såsenger, for deretter å bli tatt opp og omplantet (”omskolet” ble det sagt i planteskolekretser) i priklesenger før de var store nok for opptak og salg. Plantene pakkes i noe som ble kalt en ”barrotreol”, som var en pall der det var påsatt endekarmer av trerammer. Her er reolen plassert på en såkalt rugskjerm, som foregående vinter ble brukt som vind- og snøfang, slik at plantesengene ikke skulle bli liggende bare når mildværet begynte å komme i februar – mars. Dette kunne føre til ”vintertørke”. Kvinna som pakket planter her var Gunvor Berg. Bakenfor, til høyre, skimter vi ei anna kvinne, som antakelig arbeidet med opptak, sortering og bunting av planter. Denne typen arbeid skapte høysesong i planteskolen, og Stiklestad planteskole kunne ha opptil 100 damer i sving. De fleste av disse var sesongarbeidere.

Utkjøring av pottebrettplanter. Fotografiet er tatt ved en

Utkjøring av pottebrettplanter. Fotografiet er tatt ved en av skogsbilvegene til Meraker Brug i Nord-Trøndelag. Her står det en gullakkert tilhenger med boggihjul og last som besto av bartreplanter. Foran tilhengeren skimter vi en beltetraktor. Utstyret var beregnet på transport i vegløse skogtrakter. Da dette fotografiet ble tatt sto utstyret – som nevnt – ved en skogsbilveg, der det var omkranset av ei mannsdominert forsamling og en del personbiler. Sammenstimlingen av mennesker skyldes at fotografiet ble tatt i samband med en skogdag der planting var tema. Skogdagen vakte for øvrig TV-journalisters interesse.

Kortdagsbehandlete og ikke kortdagsbehandlete pottebrett med

Kortdagsbehandlete og ikke kortdagsbehandlete pottebrett med granplanter i friluft på Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag. Fotografiet er antakelig tatt seint på kvelden eller tidlig på morgenen, med skygge i forgrunnen og et soleksponert parti lengre bak. Her er det forgrunnen som er interessant, idet vi kan se at plantene under og til høyre for en diagonal fra det venstre hjørnet nederst mot det øvre hjørnet til høyre er mørkere enn dem som står på motsatt side. Dette skyldes at de førstnevnte plantene (de som framstår som mørke i baret) har vært tildekt med en plastduk som hadde kvit overside og svart underside, og som skulle gi plantene et inntrykk av redusert daglengde. På den måten framskyndet planteskolepersonalet innvintringsprosessen. På denne måten ble plantene herdet med tanke på høstplanting i skogen, hvor de kunne bli eksponert for tidlig frost.

Frilandsdyrking av granplanter i Stiklestad planteskole i Ve

Frilandsdyrking av granplanter i Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag. Fotografiet illustrerer virkningen av simazin (handelsnavnet var ”Geigy” etter det sveitsiske produsentfirmaet), et middel som ble tatt i bruk i norske skogplanteskoler fra 1960. Simazin ble tatt opp gjennom rotsystemet og transportert opp til bladene. Der blokkerte ugrasmiddelet stivelsesproduksjonen, slik at plantene på et vis sultet i hjel. Her er det brukt simazin på de tre sengene med toårige frøplanter som lå nærmest fotografen, mens de bakenforliggende sengene var usprøytete. Der ser vi at ugras, med lysere bladverk, har fått ta fullstendig overhånd. I de usprøytete plantesengene måtte det antakelig et omfattende manuelt lukearbeid til for å kunne gi plantene brukbare vekst- og utviklingsforhold.

Bjørkeplanter, drevet fra i pottebrett ved Stiklestad plante

Bjørkeplanter, drevet fra i pottebrett ved Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag. Fotografiet er tatt i 1992, i en periode da blant annet det såkalte Aalde-utvalget arbeidet for mer flersidig skogbruk med mindre vekt på monokulturer av gran enn det som hadde vært vanlig i norsk skogbruk de første tre-fire tiåra etter 2. verdenskrig. Ved Stiklestad planteskole forsøkte man å tilby lavlandsbjørk, som ble dyrket på pottebrett av den mer romslige typen (”M-60”). Bjørkefrøet fikk spire i veksthus, deretter ble de flyttet ut på friland. I løpet av en sesong ble plantene 40-50 centimeter høye, noe dette fotografiet illustrerer. Om høsten ble plantene satt på kjølelager med tanke på utplanting neste sesong. En del av frøet i bjørkeproduksjonen ble innkjøpt fra Finland, fordi finnene hadde helt andre tradisjoner på foredling av bjørk enn det norske fagmiljøet.

Opptak av såkalte ”2/2 barrotplanter” i Stiklestad plantesko

Opptak av såkalte ”2/2 barrotplanter” i Stiklestad planteskole våren 1971. Dette dreide seg om planter som først hadde stått to år i tett stilling i såsenger, for deretter å bli tatt opp og omplantet (”omskolet” ble det sagt i planteskolekretser) i priklesenger før de var store nok for opptak og salg. I 1958 ble det kjøpt inn en planteløfter, et skjær som ble ført ned i bakken (under plantenes rotsone) og trukket langsmed plantesengene med bakenforliggende, vibrerende spiler, som løsnet planterøttene fra jorda. Dermed kunne planteskolearbeiderne plukke dem opp og samle dem i bunter – 50 planter i hver bunt. Samtidig med buntinga skulle plantematerialet sorteres – minst fem prosent av plantene skulle ifølge reglene vrakes, uansett plantekvalitet. Planter som hadde tydelige rotskader eller som hadde vindsvidd bar ble automatisk sortert vekk. Det gjorde også de laveste plantene. Hver bunt skulle for øvrig ha et kontrollnummer, slik at det skulle være mulig å spore hvem som hadde gjort dårlig arbeid dersom det viste seg at buntene inneholdt planter som absolutt ikke burde vært med blant det som skulle selges. Etter at planteløfteren kom, ble opptak, sortering og bunting av skogplanter i mange planteskoler, som her på Stiklestad. Mange greide å pakke 12 000 – 15 000 planter i løpet av en arbeidsdag. Arbeiderne fikk sine tilmålte arbeidsfelter, noe vi aner på dette bildet, hvor vi ser stikker ved plantesenga bak den det ble tatt opp planter fra. Planteskolearbeideren på fotografiet sto bøyd med blikket vendt mot planter hun holdt i hendene, og ettersom sola sto høyt på himmelen, falt ansiktet hennes i skyggen. Kvinna på bildet skal ha vært Signe Musum.

Fylling av torvmasse i pottebrett hvor det skulle produseres

Fylling av torvmasse i pottebrett hvor det skulle produseres pluggplanter. Fotografiet er tatt i driftsbygningen ved Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag. Styret for denne planteskolen vedtok å gå over til produksjon av pluggplanter i pottebrett i 1973. I den tidlige fasen – som på dette fotografiet – ble mye av arbeidet med pottebrettene utført manuelt. Her ser vi at det var lagd en benk hvor det lå opprevne sekker med torvmasse på den ene sida, mens den andre enden av benken hadde en forsenkning som høvde for de svarte plastbrettene. Marie Årstad, ei kvinne som her var iført gummistøvler, brune bukser ei kvit strikkejakke med svart mønstring, sto og dro torvmasse fra sekkene mot pottebrettene. Her ble vekstsubstratet bredd utover, slik at alle forsenkningene i brettene ble oppfylt. Deretter ble det sådd, før brettene ble kjørt til spiring og dyrking, i første omgang i plastveksthus. Fylling av pottebrettene og påfølgende såing ble seinere effektivisert ved at det ble installert ei ”sålinje”, hvor pottebrettene gikk på et transportbånd, hvor de først ble fylt med torv, hvoretter overflødig torvmasse ble børstet vekk, før brettet ble ført til såmaskinen.

Prikleplog som ble konstruert av planteskolebestyrer Ragnval

Prikleplog som ble konstruert av planteskolebestyrer Ragnvald Fleten. Redskapet er bygd opp på ei ramme som er montert på tvers bak en traktor. På den nedre delen av denne ramma var det en bom hvor det var festet to plogenheter. Begge disse enhetene besto av ei rund stålskive, som ”skar” et djupt, rettlinjet spor i plantemarka mens et utoverskrånende stålskjær veltet masse til side, slik at man kunne prikle mot de kantene de to plogenhetene hadde skapt. Posisjonene til plogenhetene er stillbare ved hjelp av gjengeskruer på den nevnte bommen. Først kjørte man opp spor til de to planteradene som skulle stå langs sentrum av plantesengene. Etter at disse var priklet (som på dette fotografiet), flyttet man plogenhetene utover fra bommens sentrum og kjørte opp spor for de nevnte planteradene. Dette fotografiet er tatt ved Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag, der man anskaffet en slik prikleplog i 1971.

Oversiktsbilde over felt hvor det foregikk kortdagsbehandlin

Oversiktsbilde over felt hvor det foregikk kortdagsbehandling av pottebrettplanter ved Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag høsten 1998. Fotografiet er tatt fra en bakkeskråning ned mot ei pukkbestrødd flate der det var oppstilt pottebrett i lange, brede rekker. Over hver slik seksjon var det lagt metallbøyler, og oppå bøylene hadde planteskolepersonalet strukket plastduker med kvit overside og svart underside. Den kvite oversida skulle reflektere lys og forebygge at dekkingsmaterialet akkumulerte varme, og den svarte undersida skulle skape mørke, og dermed gi plantene et inntrykk av at høsten var mer nært forestående enn den var. Plastdekket ble holdt på plass av sandsekker, som ble brukt som lodd langs ytterkantene. Hensikten med å dekke til plantene på denne måten var å gjøre plantene herdige med tanke på høstplanting, for i skogen kunne plantene møte frosten tidlig. Planter som ikke skulle leveres til høstplanting ble ikke kortdagsbehandlet. Helt til venstre i bildet ser vi Stiklestad planteskoles veksthus.

Kortdagsbehandling av granplanter på Stiklestad planteskole

Kortdagsbehandling av granplanter på Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag i 1983. Fotografiet er tatt på et frilandsfelt, like utenfor et veksthus, der pottebrettene med planter sto tett i tett. Over feltene med brett var det oppsatt stålbøyler, og over disse bøylene ble det trukket en plastduk som var kvit på oversida og svart på undersida. Den kvite oversida skulle reflektere lys og forebygge at dekkingsmaterialet akkumulerte varme, og den svarte undersida skulle skape mørke, og dermed gi plantene et inntrykk av at høsten var mer nært forestående enn den var. Plastdekket ble holdt på plass av sandsekker, som ble brukt som lodd langs ytterkantene. Hensikten med å dekke til plantene på denne måten var å gjøre plantene herdige med tanke på høstplanting, for i skogen kunne plantene møte frosten tidlig. Planter som ikke skulle leveres til høstplanting ble ikke kortdagsbehandlet.

Bjørketrær ved Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trønde

Bjørketrær ved Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag, fotografert høsten 1965. Den ene bjørka (til høyre) har felt nesten alle bladene, mens den andre (til venstre) står der med gule blader. Ifølge planteskolebestyrer Georg Kjeldset hadde disse to trærne litt ulik rytme med hensyn til vekstavslutning og lauvfelling om høsten. Kjeldset brukte trærne som en av flere indikatorer på når det var tid for å starte planteopptaket i planteskolen, noe som ble gjort nettopp når disse trærne så ut som de gjorde på dette fotografiet. Til venstre i bildet skimter vi noe av gavlveggen på bestyrerboligen ved anlegget, som ble bygd i 1941-42.

Vanningsvogn, brukt i pottebrettproduksjon av pluggplanter v

Vanningsvogn, brukt i pottebrettproduksjon av pluggplanter ved Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag. Vogna kjøres, som vi ser, på en rekkverkliknende skinnegang. Den har en lang spredebok hvor det er montert dyser med 50 centimeters mellomrom. Innretningen ble drevet av en elektrisk motor. Her – i friluft – var banen 100 meter lang, og hadde vann- og strøminntak på midten. Vannet som ble tilført plantene gjennom denne innretningen ble gjerne tilsatt 1 ½ prosent gjødselblanding, med en mikstur av næringsstoffer som skulle passe granplantene bra. Det ble tilsatt mer nitrogen om våren enn om høsten. Planteskolekonsulentene leverte gjødseloppskrifter. Vanninga inne i drivhusene foregikk på samme måte, men her var dimensjonene, på grunn av bygningskonstruksjonenes begrensete bredde, noe mindre.