DigitaltMuseum

Øks

Merkeøks med ubehandlet askeskaft. Øksebladet er 13,8 centimeter høyt fra egg til nakke, og det noenlunde rektangulære nakkepartiet (hammeren) måler 7,6 X 2,7 centimeter. Øyet (skafthullet) er 4,3 centimeter høyt og opptil 1,5 centimeter bredt i forkant, noe romsligere i bakkant. På den nedre delen av bladgodset er det en U-formet utsparing som har fungert som sponrom for «merkedelen», et cirka 3,8 centimeter høyt element med profilert egg som er sveiset fast til «beina» (smeden kalte dem «stabler») på «U-en». Den profilerte eggen er fasslipt utvendig. Den er formet som et trefliket blad. Øverst på høyre side av øksebladet finner vi smeden stempel - «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med to sirkulære avbildninger av medaljer produsenten sannsynligvis har høstet på utstillinger ved siden av. Dette tyder på at øksa kan være smidd av Karl Henrik Knudsen (1870-1956) eller eventuelt sønnen Oddmund Knudsen (1900-1983), som fortsatte å bruke farens stempel de første åra han drev smia. Skaftet er drøyt 61 centimeter langt (inkludert den delen som er skjult i øyet på øksa). Det er rett, og som økseskaft flest ganske flatt og bredt i den fremre enden og noe mer rundovalt baker. Forbindelsen mellom bladet og skaftet er gjort tettere og fastere ved hjelp av en trekile i skaftenden. Kilen er lysere i veden og nyere enn skaftet for øvrig. Navnet til firmaet som fikk det tømmeret det kjøpte i Numedalslågens nedslagsfelt merket med denne øksa - «Norsk Impregneringsco» - er påført høyre skaftside med grov svart tusj. Denne bedriften lå i Larvik. På merkekartet for Numedalslågen fra 1960 har denne øksa nummer 19, og den knyttes til Asbjørn Danielsens navn. Dette eksemplaret var det Lågen Tømmermåling i Larvik som forvaltet. Bladet later til å ha vært demontert og rustbehandlet etter at det kom til museet. Skaftet er sprukket. Dette er sannsynligvis en gammel skade.

Øks

Merkeøks med ubehandlet bjørkeskaft. Øksa er smidd i Knudsen-smia på Veiavangen i Mjøndalen. Den er 14,2 centimeter høy fra eggpartiet til nakken, og nakken måler 7,1 X 2,2 centimeter. Øyet (skafthullet) er 4,5 centimeter høyt og 1,3 centimeter bredt i fronten. Sentralt på den nedre delen av bladstålet er det et U-formet innsitt i bladgodset. Ytterkantene på dette innsnittet danner forbindelsesstag til et drøyt 4 centimeter høyt propfilert eggstål med profil som ei pil eller et tre med "avrundet triangulær" krone. Eggen er fasslipt fra yttersida, men også noe filt innvendig. Poenget var å få et godt grep om merkeprofilen i yteveden når øksa ble slått i tømmerstokkene som var levert til annamming (overdragelse til kjøper [sagbruk eller treforedlingsbedrift]), Det er slått et skall av øksemerket, men bruddflatene er glattfilte. På høyre side av bladet finner vi smedens stempel - «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med avbildninger av et par medaljer familiefirmaet antakelig hadde høstet på utstillinger under. Bladet er, med unntak av slipeflatene, svartlakkert. Økseskaftet er om lag 49,5 centimeter langt, inkludert den enden som er tappet inn i bladets øye. Det er av en noenlunde rett type, men ikke helt uten svai. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen fremst ved skjeftepunktet, noe smalere og rundere bakover. Navnet på bedriften som fikk merket sitt tømmer med denne øksa - «KROGSTAD CELLULOSE» - er påført venstre side av skaftet både med tusj og med blyant.

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 19,7 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 3,4 centimeter høye i ytterkant. Den ene av dem etterlater seg et sirkelrundt merke, den andre et T-formet merke, når den slås inn i yteveden på fløtingstømmeret. Øksa har ingen stempelmerker som forteller hvem som har smidd redskapet, men smedens identitet ble oppgitt da gjenstanden ble avlevert til museet, jfr. "Historikk-rubrikken". Denne øksa har et drøyt 40 centimeter langt rett treskaft (bjørk) med rundovalt tverrsnitt. Den fremre skaftenden er det innslått en trekile, seinere også en jernkile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Den bakre enden av skaftet er noe oppfliset, antakelig fordi den har vært støtt mot et hardt underlag for å sikre at øksehodet satt godt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er drøyt 17,1 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er 3,5 og 3,6 centimeter høye i ytterkant. De er smidd rundt to ulike maler. Den ene av disse har gitt et merke med triangulær form, det andre et merke som er formet som omrisset av bokstaven «L». Øksehodet merket med smedstempelet «A. RAAEN BANGSUND». Den smidde delen av redskapet er, med unntak av de fasslipte eggene, er malt med svart maling. Denne øksa har et 54,5 centimeter langt rett askeskaft. Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet rundovalt og gradvis grovere mot den bakre enden. I den fremre skaftenden er det innslått en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På den ene skaftsida har noen skrevet «Treschow Fritzøe» med en grov, svart tusjpenn. På merkekart for Numedalslågens Fellesfløtningsforening fra 1960 er disse merkene knyttet til F. M. Treschow (nr. 29) og G. A. Treschow (nr. 30) Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er drøyt 15 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 3,4 centimeter høye i ytterkant. De er smidd rundt en mal som gir et merke som omrisset av en stor «B». Øksehodet merket med smedstempelet «A. RAAEN BANGSUND». Den smidde delen av redskapet er i hovedsak svartlakkert, men den ene av de fasslipte eggene er malt med sølvfarget maling eller lakk, den andre har ikke noe utvendig belegg. Denne øksa har et drøyt 51 centimeter langt rett treskaft (bjørk). Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet rundovalt og gradvis grovere mot den bakre enden. I den fremre skaftenden er det innslått en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På den ene skaftsida har noen skrevet «Thorstrands Sagbruk» med svipenn, på den andre sida finner vi samme navn, påført med en grov, svart tusjpenn. Torstrand-saga lå i bydelen med samme navn i Larvik. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger». Øksa har skaft av ubehandlet bjørk. Den er smidd av Arild Raaen Bangsund, Namsos (f1898). Merket er nr 26 på merkekart 1960 for Numedalslågens Fellesfløtningsforening. Øksa har tilhørt Lågen Tømmermåling, Larvik

Øks

Merkeøks brukt under annamming av tømmer ved fløtingsvassdragene i Numedal. Øksebladet er 13,3 cantimeter høyt. Nakkepartiet er rektangulært, 7,8 centimeter langt og 2,5 centimeter bredt (bakerst). Denne delen av øksa har vært brukt som som slagflate (hammer). Øyet (skafthullet) er 4,5 centimeter høyt og 1,6 centimeter bredt i fronten. På den nedre delen av bladet er det utsmidd en U-formet utsparing som har tjent som flisåpning. Til beina på denne U-formen (smeden kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,5 centimeter høy «sko» med en fasslipt, profilert egg. Eggen er formet som ei firearmet stjerne med triangulære armer. Øverst på høyre side av bladet er firmanavnet «HOLMEN HELLEFOS» innstemplet i godset. Dette var den treforedlingsbedriften som fikk tømmeret sitt merket med stjernesymbolet før det ble slått ut i fløtingsvassdraget. Denne bedriften har ligget ved Hellefossen i Øvre Eiker siden 1883. På venstre side av bladet, tett oppunder nakken, finner vi stempelet «K. KNUDSEN». Dette er stempelet til Karl Henrik Knudsen (1870-1956) fra Mjøndalen i Nedre Eiker, som patenterte denne typen merkeøkser i 1908. Denne merkeøksa har et 51,5 centimeter langt buet skaft, som ender i en tydelig «skaftknopp» i den bakre enden, og som muligens er lagd av hickory. I likhet med økseskaft flest, er dette flatt og bredt i fronten og noe smalere og mer rundovalt bakover. På høyre bladside har noen skrevet «Hellefos?» med grov, svart tusjpenn. Redskapet har tilhørt Lågen Tømmermåling i Larvik. Se forøvrig SJF 6032.

Øks

Merkeøks med skaft av ubehandlet ask. Øksebladet er 13,2 centimeter høyt fra egg til nakke, og det noenlunde rektangulære nakkepartiet er om lag 8 centimeter langt. Bredden her er anslagsvis 2,3 centimeter. Øyet (skafthullet) er 4,2 centimeter høyt og opptil 1,4 centimeter bredt i forkant, noe romsligere i bakkant. På den nedre delen av bladgodset er det en U-formet utsparing som har fungert som flisrom for «merkedelen», et cirka 4,4 centimeter høyt element med profilert egg som er sveiset fast til «beina» (smeden kalte dem «stabler») på «U-en». Den profilerte eggen er fasslipt utvendig. Formen kan leses som omrisset av et kjortelkledd menneske med uovervendte armer, alternativt som ei flaske med størst diameter ved «skuldrene» og rund kork. Øverst på høyre side av øksebladet finner vi smedens stempel - «O. KNUDSEN MJØNDALEN» - innskrevet i et svakt buet bånd. Skaftet er drøyt 51,5 centimeter langt (inkludert den delen som er skjult i øyet på øksa). Det er tilnærmet rett, og som økseskaft flest ganske flatt og bredt i den fremre enden og noe mer rundovalt baker. Forbindelsen mellom bladet og skaftet er gjort tettere og fastere ved hjelp av en trekile i skaftenden. Kilen er lysere i veden og nyere enn skaftet for øvrig. Navnet til firmaet som fikk det tømmeret det kjøpte i Numedalslågens nedslagsfelt merket med denne øksa - «Norsk Impregneringsco» - er påført høyre skaftside med grov svart tusj. Denne bedriften lå i Larvik. Redskapet har tilhørt Lågen Tømmermåling i Larvik. Merket hadde nummer 18 på denne organisasjonens merkekart fra 1960.

Øks

Øks, brukt under annamming av tømmer som skulle fløtes på Numedalslågen. Øksebladet er 16,2 centimeter langt, målt fra egg til nakke. Denne øksa har stålsatt nakke som er 5,8 centimeter lang og 2,5 centimeter bred, og som tydeligvis har vært brukt som slaginstrument. Øyet (skafthullet) er 55,5 centimeter høyt og 1,5 centimeter bredt i fronten. På den nedre delen av bladets høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv) er det utsmidd en 3,8 - 5,0 centimeter høy «sko» med fasslipt, profilert egg. Denne eggprofilen etterlot seg et merke som kunne minne om omrisset av et spann eller en vase når det ble slått inn i yteveden på fløtingstømmeret. Bladet har ikke noe smedstempel. Øksa har et 58,5 centimeter langt skaft, lagd av ubehandlet bjørk. Som økseskaft flest er det bredt i høyderetningen og smalt i bredderetning i den fremre enden, der det er skjeftet i bladet. Videre bakover blir skaftet mer rundovalt, og bakerst ender det i en liten skaftknopp på buksida. På venstre side av bladet har noen skrevet «Hellebekk Sag & Høvleri». Hellebæk Sag & Høvleri var en trelastbedrift som lå ved Kongsberg, og som omkring 1960 hadde et årlig virkesforbruk på om lag 10 000 kubikkmeter. Merket er nr 4 på merkekart 1960 for Numedalslågens Fellesfløtningsforening. Redskapet har tilhørt Lågen Tømmermåling, Larvik

Øks

Merkeøks med skaft av ubehandlet hickory. Øksebladet er 13,2 centimeter høyt fra egg til nakke, og det noenlunde rektangulære nakkepartiet er om lag 8 centimeter langt. Bredden her er anslagsvis 12,3 centimeter. Øyet (skafthullet) er 4,2 centimeter høyt og opptil 1,5 centimeter bredt i forkant, noe romsligere i bakkant. På den nedre delen av bladgodset er det en U-formet utsparing som har fungert som flisrom for «merkedelen», et cirka 4,5 centimeter høyt element med profilert egg som er sveiset fast til «beina» (smeden kalte dem «stabler») på «U-en». Den profilerte eggen er fasslipt utvendig. Formen kan leses som omrisset av et kjortelkledd menneske med uovervendte armer, alternativt som ei flaske med størst diameter ved «skuldrene» og rund kork. Øverst på høyre side av øksebladet finner vi smedens stempel - «O. KNUDSEN MJØNDALEN» - innskrevet i et svakt buet bånd. Det er rester av rød lakk på den øvre delen av øksebladet. Skaftet er drøyt 48,8 centimeter langt (inkludert den delen som er skjult i øyet på øksa). Det er buet, og som økseskaft flest ganske flatt og bredt i den fremre enden og noe mer rundovalt baker. Forbindelsen mellom bladet og skaftet er gjort tettere og fastere ved hjelp av en trekile i skaftenden. Kilen er lysere i veden og nyere enn skaftet for øvrig. Navnet til firmaet som fikk det tømmeret det kjøpte i Numedalslågens nedslagsfelt merket med denne øksa - «Norsk Impregneringsco» - er påført høyre skaftside med grov svart tusj. Denne bedriften lå i Larvik. Redskapet har tilhørt Lågen Tømmermåling i Larvik. Merket hadde nummer 18 på denne organisasjonens merkekart fra 1960.

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 18,4 centimeter høyt fra egg til egg. Det har en sprekk i godset i forlengelsen av «øyet» (skafthullet. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 4,9 og 5,1 centimeter høye i ytterkant. Stempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN». Øksehodet er rustbehandlet og voksimpregnert etter at det ble overlatt til museet. Denne øksa har et 52 centimeter langt, rett askeskaft. Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet «rundovalt». Den fremre skaftenden er det innslått en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På den ene skaftsida finner vi navnet «Treschow Fritzøe», påført med grov, svart tusjpenn. Denne øksa har to merkeprofiler, en sekskant og et mer nøkkelhullformet symbol. På merkekart for Numedalslågens fellesfløtingsforenings merkekart fra 1960 er disse merkene knyttet til Nordre Hynne skog A/S (nr. 33) og A/S Laurvigs Dampsag & Høvleri (nr. 32). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Merkeøks brukt under annamming av tømmer ved fløtingsvassdragene i Numedal. Øksebladet er 13,7 cantimeter høyt. Nakkepartiet er rektangulært, 8,1 centimeter langt og 2,5 centimeter bredt (bakerst). Godset i nakkepartiet er tynt (snaut 4 millimeter), så denne delen av øksa kan knapt ha vært tenkt brukt som slagredskap. Øyet (skafthullet) er 4,6 centimeter høyt og snaut 1,5 centimeter bredt i fronten. På den nedre delen av bladet er det utsmidd en U-formet utsparing som har tjent som flisåpning. Til beina på denne U-formen (smeden kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 4,5 centimeter høy «sko» med en fasslipt, profilert egg. Eggen er formet som ei firearmet stjerne med triangulære armer. Øverst på høyre side av bladet er firmanavnet «A/S HOLMEN HELLEFOS» innstemplet i godset. Dette var den treforedlingsbedriften som fikk tømmeret sitt merket med stjernesymbolet før det ble slått ut i fløtingsvassdraget. Denne bedriften har ligget ved Hellefossen i Øvre Eiker siden 1883. Under det nevnte fabrikknavnet finner vi stempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN». Dette forteller at det var Oddmund Knudsen (1900-1983) som smidde bladet. Denne merkeøksa har et 51 centimeter langt, svakt buet askeskaft. Skaftet er lakkert. I likhet med økseskaft flest, er dette bredt i høyderetningen og smalt i bredderetningen i fronten. Bakover er det noe mer rundovalt. På høyre bladside har noen skrevet «Hellefos?» med grov, svart tusjpenn. Fronten av økseskaftet er utstyrt med en trekile som skulle forebygge at bladet løsnet under merkingsarbeidet. Redskapet har tilhørt Lågen Tømmermåling i Larvik. Se forøvrig SJF 6033. Merket er nr. 24 på merkekart 1954 for Drammensvassdragets Fellesfløtningsforening. Øksebladet later til å være elektrolysebehandlet og innsatt med voks for å forebygge rustdannelser etter at merkeøksa kom til museet.

Øks

Merkeøks, bruk under annamming av fløtingsvirke i Numedalslågen, som renner gjennom Buskerud og Vestfold. Øksebladet er 13,3 centmeter høyt og har et 8,0 centimeter langt nakkeparti. Breddemål på denne delen av øksa er det vanskelig å oppgi, for her er nakken avrundet og godset er tynt (cirka 4 millimeter), tydligvis ikke beregnet på at øksa skulle brukes som slagredskap. Godset på den nedre delen av øksebladet har en U-formet utsparing som har tjent som flisåpning. Til «beina» på denne «U-en» (smeden kalte dem «stabler») er det smidd en 4,5 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert. Denne eggen avsetter et merke med to små sirkler i ytterendene med ei mellomliggende rett linje på den ene sida og ei vinklet (omvendt V-formet) linje på den andre. Høyre side av bladet er merket «O. KNUDSEN MJØNDALEN». Denne øksa har et drøyt 51 centimeter langt skaft av ubehandlet ask. Det er svakt buet i lengderetningen. Som på økseskaft flest er bredden i høyderetningen størst i fronten, der skaftet er smalest i bredderetningen. Videre bakover blir skaftet gradvis mer «rundovalt». Den nedre delen av den bakre endeflata er skråskåret. På buksida av skaftet er det slått løs ei lang flis. På høyre side av skaftet (sett fra brukerens synsvinkel) har noen skrevet «Norsk Impregneringsco» med svart tusjpenn. Merket på denne øksa er nummer 17 på merkekart 1960 for Numedalslågens Fellesfløtningsforening. Gjenstanden har tilhørt Lågen Tømmermåling i Larvik.

Øks

Merkeøks, brukt under annamming av fløtingsvirke ved Numedalsvassdraget i Buskerud og Vestfold. Øksebladet er 15,0 centimeter høyt, fra egg til nakke. Nakkepartiet er 8,3 centimeter langt og 2,4 centimeter bredt (bakerst) Øyet (skafthullet) er 4,8 centimeter høyt og 1,6 centimeter bredt i fronten. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing som har fungert som flisåpning. På «beina» til denne «U-en» er det sveiset en 3,8 centimeter høy «stålsko» med profilert, fasslipt egg. På høyre side av øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi rester av et smedsetmpel fra Christian Østmo (1851-1920) i Elverum. Denne merkeøksa er imidlertid ikke av den typen Østmo produserte, men derimot av den typen Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen patenterte i 1908, og som sønnen Oddmund (1900-1983) og sønnesønnen Oddbjørn Knudsen (f. 1935) fortsatte å produsere etter hans død. Registrator antar derfor at dette er ei vanlig skogsøks som Østmo har produsert, og som en av Knudsen-karene har smidd om til merkeøks. Skaftet er om lag 55,1 centimeter langt og kan se ut til å være lagd av ubehandlet hickory. Skaftet er rett. Som på økseskaft flest er den fremre delen smal i bredderetningen, men bred i høyderetningen. Den bakre delen av skaftet er mer rundovalt. Forbindelsen mellom skaftet og bladet er for øvrig låst ved hjelp av en trekile i den fremre. På høyre side av skaftet har noen skrevet et navn med grov, svart tusj. Innskriften kan være «Insp. d. Landesbefest.». I så fall er det grunn til å anta at dette kan være et merke okkupasjonsmyndighetene brukt ved tømmerkjøp under 2. verdenskrig. Redskapet har tilhørt Lågen Tømmermåling i Larvik.

Øks

Merkeøks, brukt under annamming av fløtingsvirke ved Numedalsvassdraget i Buskerud og Vestfold. Øksebladet er 14,1 centimeter høyt, fra egg til nakke. Nakkepartiet er 8,2 centimeter langt og 2,6 centimeter bredt (bakerst) Øyet (skafthullet) er 4,8 centimeter høyt og 1,4 centimeter bredt i fronten. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing som har fungert som flisåpning. På «beina» til denne «U-en» er det sveiset en 3,6 centimeter høy «stålsko» med profilert, fasslipt egg. På høyre side av øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi rester av et smedsetmpel fra Christian Østmo (1851-1920) i Elverum. Denne merkeøksa er imidlertid ikke av den typen Østmo produserte, men derimot av den typen Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen patenterte i 1908, og som sønnen Oddmund (1900-1983) og sønnesønnen Oddbjørn Knudsen (f. 1935) fortsatte å produsere etter hans død. Registrator antar derfor at dette er ei vanlig skogsøks som Østmo har produsert, og som en av Knudsen-karene har smidd om til merkeøks. Skaftet er om lag 61 centimeter langt og kan se ut til å være lagd av ubehandlet hickory. Skaftet er rett. Som på økseskaft flest er den fremre delen smal i bredderetningen, men bred i høyderetningen. Den bakre delen av skaftet er mer rundovalt. Forbindelsen mellom skaftet og bladet er for øvrig låst ved hjelp av en trekile i den fremre. På høyre side av skaftet har noen skrevet et navn med grov, svart tusj. Innskriften kan være «Insp. d. Landesbefest.». I så fall er det grunn til å anta at dette kan være et merke okkupasjonsmyndighetene brukt ved tømmerkjøp under 2. verdenskrig. Redskapet har tilhørt Lågen Tømmermåling i Larvik. Se også SJF 6019 og 6020.

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 20,4 centimeter høyt fra egg til egg. Det har en sprekk i godset i forlengelsen av «øyet» (skafthullet. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 4,5 og 5,0 centimeter høye i ytterkant. Merkeprofilen er formet som omrisset av et kryss eller kors. Merket har nummer 38 på merkekart for Numedalslågens Fellesfløtningsforening fra 1960. Øksehodet er stemplet med bokstavene «SI», som kan ha vært smedens initialer. Denne øksa har et 48,5 centimeter langt, rett askeskaft. Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet «rundovalt». Den fremre skaftenden er det innslått en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Den bakre skaftenden har små skaftknopper på buk- og ryggsida. På den ene skaftsida finner vi navnet «Vergjedalsbruket», påført med grov, svart tusjpenn. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Merkeøks med ubehandlet askeskaft. Øksebladet er 13,5 centimeter høyt fra egg til nakke, og det noenlunde rektangulære nakkepartiet (hammeren) måler 7,4 X 2,7 centimeter. Øyet (skafthullet) er 4,3 centimeter høyt og opptil 1,5 centimeter bredt i forkant, noe romsligere i bakkant. På den nedre delen av bladgodset er det en U-formet utsparing som har fungert som sponrom for «merkedelen», et cirka 3,4 centimeter høyt element med profilert egg som er sveiset fast til «beina» (smeden kalte dem «stabler») på «U-en». Den profilerte eggen er fasslipt utvendig. Den er formet som et trefliket blad. Øverst på høyre side av øksebladet finner vi smeden stempel - «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med to sirkulære avbildninger av medaljer produsenten sannsynligvis har høstet på utstillinger ved siden av. Dette tyder på at øksa kan være smidd av Karl Henrik Knudsen (1870-1956) eller eventuelt sønnen Oddmund Knudsen (1900-1983), som fortsatte å bruke farens stempel de første åra han drev smia. Skaftet er drøyt 57,7 centimeter langt (inkludert den delen som er skjult i øyet på øksa). Det er rett, og som økseskaft flest ganske flatt og bredt i den fremre enden og noe mer rundovalt baker. Forbindelsen mellom bladet og skaftet er gjort tettere og fastere ved hjelp av en trekile i skaftenden. Kilen er lysere i veden og nyere enn skaftet for øvrig. På den fremre delen av skaftets høyre side er det ei grålig malingsstripe. Navnet til firmaet som fikk det tømmeret det kjøpte i Numedalslågens nedslagsfelt merket med denne øksa - «Norsk Impregneringsco» - er påført høyre skaftside med grov svart tusj. Denne bedriften lå i Larvik. På merkekartet for Numedalslågen fra 1960 har denne øksa nummer 19, og den knyttes til Asbjørn Danielsens navn. Redskapet har tilhørt Lågen Tømmermåling i Larvik. Øksa later til å være elektrolysebehandlet og innsatt med rustbeskyttende voks etter at den kom til museet.

Øks

Øks, brukt til merking av fløtingstømmer som ble kjøpt i Numedalslågens nedslagsfelt med treforedlingsbedriften Union Cos kjøperidentitet. Bladet er 12,7 centimeter høyt fra egg til nakke. Nakkepartiet er 7,8 centimeter langt og 2,5 centimeter bredt. Det bærer tydelig preg av å ha vært brukt som hammer. Øyet (skafthullet) på denne øksa er om lag 4,6 centimeter høyt og 1,3 centimeter bredt. På den nedre delen av bladet er det en U-formet utsparing som har tjent som «flisrom». Til beina på denne U-en (smeden kalte dem «stabler») er det sveiset en cirka 3,4 centimeter høy «sko» (også kalt «merkedel») med profilert, fasslipt egg. Dette eggpartiet avsetter et S-formet merke. Øverst på venstre side av bladet (sett i økesbrukerens perspektiv) er ordene «SKOTSELV CELL.» preget inn i godset ved hjelp av stempelbokstaver. Dette kan tyde på at dette merket en periode har vært brukt av Skotselv Cellulosefabrik, som var i drift fra 1888 til 1978, siden 1914 under samme eierskap som den noe større treforedlingsbedriften Union Co i Skien. Denne merkeøksa har et 49 centimeter langt skaft av ubehandlet bøk. Skaftet har en viss svai, men er ikke av noen utpreget buet type. Det har rundovalt tverrsnitt. Den fremre delen har vært litt for smal, noe man har forsøkt å kompensere for ved å slå inn en stålkile på oversida. Forbindelsen mellom skaftet og bladet er ellers låst ved hjelp av en jernkile som er slått inn i den fremre skaftenden. På venstre side av skaftet (sett i øksebrukerens persperktiv) har noen skrevet «Union» med svart tusj. Merket på denne øksa er nummer 35 på merkekart 1960 for Numedalslågens Fellesfløtningsforening. A/S Union Bruks Tømmerkompagni. Øksa har tilhørt lågen Tømmermåling i Larvik. Det kan se ut til at øksebladet er rustbehandlet og vokset etter at det ble overlatt til museet.

Øks

Merkeøks, brukt under annamming av fløtingsvirke i Numedalslågens nedslagsfelt. Øksebladet er 13,6 centimeter høyt fra eggen (i front) til nakken. Nakkepartiet er 6,8 centimeter langt, 1,9 centimeter bredt og forholdsvis tjukt og massivt, slik at det kunne brukes som hammer. Skafthullet har et «dråpeformet» tverrsnitt og er cirka 5 centimeter høyt og 1,5 centimeter bredt i fronten. På den nedre delen av bladet er det utsmidd en profilert «sko» som er fra 4,6 til 5,5 centimeter høy (henholdsvis ytterst og innerst). Eggprofilen kan minne om omrisset av en lav, bred og symmestrisk vase. Eggen er fasslipt. Bladet har et trebeint, noenlunde Y-formet merke, men ingen stempler som gir utvetydig informsjon om hvilken smed som lagde øksa. Øksa har et 51,5 centimeter langt rett skaft av ubehandlet bjørk. Som økseskaft flest er det bredt, men tynt i den fremre enden, noe mer rundovalt videre bakover. I den bakre enden er det slått av ei flis, antakelig under forsøk på å få bladet til å sitte bedre fast i skaftet. Bruddflata er imidlertid glattslitt, som som tyder på at redskapet har vært i bruk lenge etter at den nevnte skaden oppstod. Den øvre delen av skaftet har et gjennombrutt hull, antakelig for oppheng. Det beskrevne øksemerket er nummer 4 på merkekart 1960 for Numedalslågens Fellesfløtningsforening i Larvik. Øksa har tilhørt Lågen Tømmermåling, Larvik

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 15,9 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 3,0 og 3,3 centimeter høye i ytterkant. Merket kan, med litt velvilje, leses soom omrisset av en K eller en M, avhengig av hvilken veg det betraktes. Øksa er stemplet «A. RAAEN BANGSUND». Arild Raaen skal i perioden 1930-1965 ha levert cirka 9 000 merkeøkser til kunder over hele landet. Den smidde delen av redskapet er, med unntak av de fasslipte eggene, svartlakkert. Denne øksa har et drøyt 51 centimeter langt rett treskaft (ask). Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet «rundovalt». Den fremre skaftenden er det innslått en trekile og en kobbermynt som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På den ene skaftsida har noen skrevet «Kongsberg Bruk» med svipenn. Merket hadde nummer 21 på Numedalslågens Fellesfløtningsforenings merkekart fra 1960. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger». Øksa har skaft av ubehandlet ask. Den er smidd av Arild Raaen, Bangsund, Namsos (f. 1898). Mellom 1930 og 1965 smidde han ca 9000 merkeøkser til kunder over hele landet. Se ringperm fra Raaen med prøver på merker han har laget. Øksa har tilhørt Lågen Tømmermåling, Larvik

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 19,3 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 4,9 og 5,3 centimeter høye i ytterkant. Merkeprofilen er formet som to tettstilte, litt parallellforskjøvne kvadrater. Øksehodet har vært demontert for rustbehandling etter at gjenstanden ble overlatt til museet. Denne øksa har et 51 centimeter langt rett bjørkeskaft. Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet «rundovalt». I den fremre skaftenden er det innslått en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Veden trundt kilen ser ut til å være repartert med ny ved i etter restaurering av øksehodet. På den ene skaftsida har noen skrevet «Norsk Impregnerings co.» med grov, svart tusjpenn. Det var med andre ord denne Larvik-bedriften som fikk yteveden innkjøpt tømmer merket med denne øksa. Merket har nummer 17 på Numedalslågens fellesfløtingsforenings merkekart fra 1960. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».