12 results in DigitaltMuseum:

Studioportrett av lærer Jakob Nakling.

Studioportrett av lærer Jakob Nakling.

Studioportrett av ekteparet Jørgen og Julianne Rasmussen fra

Studioportrett av ekteparet Jørgen og Julianne Rasmussen fra Indre Elgsnes.

Rishaugen, Idd med Stor-Holm i bakgrunnen sept. 1890.

Rishaugen, Idd med Stor-Holm i bakgrunnen sept. 1890.

Hagasundet, med Sundstua i Rømskog. Fergemannsbolig ca. 1892

Hagasundet, med Sundstua i Rømskog. Fergemannsbolig ca. 1892. Her ble seinere anlagt ei flytebrygge av torv., Foto brukt som grunnlag for maleri av samme sted, se ØFB.1983-00944A.

Laura "Lullik" Larsen-Naur med hatt, pels kåpe og muffe.

Laura "Lullik" Larsen-Naur med hatt, pels kåpe og muffe.

Portrettfotografi av forstmannen Peter Andreas Borchgrevink

Portrettfotografi av forstmannen Peter Andreas Borchgrevink (1855-1930). Dette er et studioopptak. Borchgrevink er avbildet i mørk, dobbeltspent jakke med kvit skjorte under. Han hadde mørkt, sidekjemt hår og helskjegg. På baksida av den bildekopien museet har mottatt er det skrevet at bildet ble tatt omkring 1885, altså på et tidspunkt da Borchgrevink var om lag 30 år gammel. Peter Andreas Borchgrevink var født i Vardal som sønn av sokneprest Hans Henrik Thaulow Borchgrevink (1818-1899) og hans ektefelle, Theodore Fredrikke Wilhelmine f. Raabe (1819-1913). Etter å ha tatt artium reiste den ungen Peter Andreas Borchgrevink til Hannoversch Münden i Göttingen i den tyske delstaten Niedersachsen for å studere ved forstakademiet der. Han fullførte studiene i 1876 og vendte tilbake til Norge for å søke seg en stilling i det statlige norske skogvesenet. I 1877 ble han ansatt som forstassistent i Nord-Gudbrandsdalen, men et distrikt som strakte seg fra trøndelagsgrensa til Kvam i Fron. I 1885 oppfordret skogdirektøren Borchgrevink til å søke en skogassistentstilling i Finnmark, med Tana som kontorsted. Der ble han i fem år. Deretter søkte Borchgrevink seg sørover igjen, og fikk en skogassistentpost med ansvar for Ottadalen, kommunene Vågå, Lom og Sjåk. I 1896 ble han forfremmet til skogforvalter samme sted, og i perioden 1902-1923 var Borchgrevink skogforvalter i Sør-Gudbrandsdalen, som omfattet Gausdalsbygdene, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Fåberg, Biri og Vardal, med kontoradresse Lillehammer.

Portrett av forstmannen Jacob Bøckmann Barth (1822-1892). Po

Portrett av forstmannen Jacob Bøckmann Barth (1822-1892). Portrettet er antakelig tatt på hans eldre dager. Barth var kledd i ei mørk ulljakke med vest og kvit skjorte under. På hodet bar han ei mørk kalottlue med en tydelig kantsøm. Da dette fotografiet ble tatt hadde Barth grått helskjegg. Jacob Bøckmann Barth var født i Drangedal i Telemark som sønn av løytnant Nikolai Bøckmann Barth (f. 1797) og hans ektefelle Elisabeth Charlotte Bruun (1796-1873). Jacob tok eksamen artium i 1841, anneneksamen året etter og juridisk embetseksamen i 1846. Han var imidlertid vel så interessert i naturvitenskap og filosofi som i jussen, som han antakelig hadde valgt for å oppnå et sikkert levebrød. I perioden 1849-1852 var han sorenskriverfullmektig i Lofoten og Vesterålen. Stortinget hadde imidlertid, for budsjetterminen 1851-1854, avsatt penger til utenlandsopphold for «Mænd, der attraa at studere Forstvidenskaben» med sikte på å undersøke og utvikle det norske skogbruket. Barth søkte og fikk stipend, og oppholdt seg i perioden 1853-1854 ved forstakademiet i den tyske byen Tharand. Etter hjemkomsten i 1855 ble han ansatt i statens tjeneste, fra 1857 med tittelen forstmester. Han fikk ansvaret for forvaltninga av noen prestegardsskoger, men hovedoppgaven var å befare norske skoger for å danne seg et inntrykk av hva staten kunne gjøre for å styrke skogbruket og det skoglige ressursgrunnlaget. Fra 1860 ble han utnevnt til forstmester med Gudbrandsdalen og Valdres som embetsdistrikt. Med ansvar for to store østlandsdalfører i ei tid uten motoriserte transportmidler ble det mange og lange befaringsreiser med hest og til fots. Det ble en viktig sak for ham å få stanset statens skogsalg, for Barth ville i likhet med sine forstmesterkolleger at disse skogene skulle forvaltes som forbilder for det øvrige skogbruket. Når det gjaldt privatskogbruket var Barth derimot motstander av lover som la opp til at etaten han var en del av skulle gripe regulerende og straffende inn i privatskogbruket. Når det gjaldt skogbehandling holdt han hardt på at skogen – der hvor det var skog – skulle forynges ved naturlig frøfall, og at hogstene måtte gjøres med sikte på at dette fortsatt skulle være mulig. Barth var også opptatt av jakt, og han tilfredsstilte sitt adspredelsesbehov under monotone befaringsreiser ved å legge inn jaktdager. Han skal ha vært en pioner som rypejeger med stående hund, og han gikk for å være en fremragende skytter. Jacob Bøckmann Barth var dessuten en flittig skribent. Han publiserte bøker om skogøkonomi, skogskjøtsel og skogpolitikk, samt polemiske artikler om slike emner. Barth skrev også jakt- og naturskildringer, samt en del mindre skrifter med religionsfilosofisk innhold.

Portrett av forstmannen Axel [Otto Christian] Hagemann (1856

Portrett av forstmannen Axel [Otto Christian] Hagemann (1856-1907). Dette er et studioopptak. Da fotografiet ble tatt var Hagemann en middelaldrende mann med høyt hårfeste, bart og briller. Han var kledd i mørk dress og kvit skjorte med mørk sløyfe i halsen. Axel Hagemann var født i Øyestad ved Arendal som sønn av premierløytnant Barthold Henrik Hagemann (1823-1877) og hans ektefelle Caroline Johanne Hagemann (1830-1890). Han avla eksamen artium i 1874. Deretter tok han såkalt anneneksamen, før han reiste til Sverige. Der gikk han først på skogskolen i Omberg i Østergötland. På den måten kvalifiserte han seg for opptak ved Det kungliga svenska skogsinstitut i Stockholm, hvor han studerte fra 1876 til 1878. Hagemann startet sin karriere i skogbruket som privatpraktiserende skogtaksator, en virksomhet han drev fram til 1881. Da tok han en skogvokterpost i Saltdalen i Nordland. Hagemann var skogvokter fram til 1887, da han flyttet til Alta for å bli forstassistent der. I 1896 ble Hagemann forfremmet til skogforvalter i Vest-Finnmark. Fra 1900 til sin død i 1907 var han leder for Nordlandske skoginspektorat, statens ledende skogfunksjonær i Nord-Norge. Hagemanns akademiske interesser var ikke begrenset til trær og virkesproduksjon. Han var også opptatt av entomologi og ornitologi. Han utgav boka «Vore norske Forstinsekter – en Haandbog for Skoveiere og Forstmænd» (1891). Han skrev også natur- og folkelivsskildringer fra Nord-Norge under titlene «Under Polarkredsen» (1886/1978), «Blandt Lapper og Bumænd» (1889/1974) og «Engelskmanden under Finmarken» (1891). Hagemann var en entusiastisk jeger og friluftsmann. Han var også interessert i historie, særlig personalhistorie, og skrev om sin egen slekt under tittelen «Militærfamilen Hagemann» (1901). Han engasjerte seg også i samfunnslivet, som styreleder i sparebanken i Alta, han stiftet en lokal avdeling av Norges Forsvarsforening og Altens Grundlovsforening. Hagemann representerte partiet Høyre på Stortinget i perioden 1895-1897.

Portrett av forstmannen Axel [Otto Christian] Hagemann (1856

Portrett av forstmannen Axel [Otto Christian] Hagemann (1856-1907). Dette er et studioopptak. Da fotografiet ble tatt var Hagemann en middelaldrende mann med bart og briller. Han var kledd i ei lys, dobbeltspent jakke med mørke kantbånd og hadde en lys, smalbremmet hatt på hodet. Axel Hagemann var født i Øyestad ved Arendal som sønn av premierløytnant Barthold Henrik Hagemann (1823-1877) og hans ektefelle Caroline Johanne Hagemann (1830-1890). Han avla eksamen artium i 1874. Deretter tok han såkalt anneneksamen, før han reiste til Sverige. Der gikk han først på skogskolen i Omberg i Østergötland. På den måten kvalifiserte han seg for opptak ved Det kungliga svenska skogsinstitut i Stockholm, hvor han studerte fra 1876 til 1878. Hagemann startet sin karriere i skogbruket som privatpraktiserende skogtaksator, en virksomhet han drev fram til 1881. Da tok han en skogvokterpost i Saltdalen i Nordland. Hagemann var skogvokter fram til 1887, da han flyttet til Alta for å bli forstassistent der. I 1896 ble Hagemann forfremmet til skogforvalter i Vest-Finnmark. Fra 1900 til sin død i 1907 var han leder for Nordlandske skoginspektorat, statens ledende skogfunksjonær i Nord-Norge. Hagemanns akademiske interesser var ikke begrenset til trær og virkesproduksjon. Han var også opptatt av entomologi og ornitologi. Han utgav boka «Vore norske Forstinsekter – en Haandbog for Skoveiere og Forstmænd» (1891). Han skrev også natur- og folkelivsskildringer fra Nord-Norge under titlene «Under Polarkredsen» (1886/1978), «Blandt Lapper og Bumænd» (1889/1974) og «Engelskmanden under Finmarken» (1891). Hagemann var en entusiastisk jeger og friluftsmann. Han var også interessert i historie, særlig personalhistorie, og skrev om sin egen slekt under tittelen «Militærfamilen Hagemann» (1901). Han engasjerte seg også i samfunnslivet, som styreleder i sparebanken i Alta, han stiftet en lokal avdeling av Norges Forsvarsforening og Altens Grundlovsforening. Hagemann representerte partiet Høyre på Stortinget i perioden 1895-1897.

Boserud skole, Komnes

Boserud skole, Komnes

Kaffistua.

Kaffistua.

Ved Maries båre på Helset, Elverum mai 1899.
Mama, Anna, pap

Ved Maries båre på Helset, Elverum mai 1899. Mama, Anna, papa, Olga, Olav, Selma, Otto Skavhaugen. Bilde er fra fotoalbum GM.036888.