DigitaltMuseum

Stoksund kirke

Volbu kyrkje

Volbu kirke er oppført i laftet tømmer og ble utvendig panelt i 1865. Kirken var opprinnelig bygget som en enkel langkirke med rektangulært skip og et noe smalere kor. Omkring 1920 ble kirken forlenget i vest med et tilbygg med birom og oppgang til orgelgalleri og loft. På sydsiden av koret ble det bygget et sakristi og over skipet en takrytter. Hovedinngangen er mot vest. I 1856 fikk kirken større vinduer og dører. Midt i skipet står det fire stolper som understøtter takrytteren. I forbindelse med restaureringen av kirken i 1969 ble de innvendige tømmerveggene avlutet. Korskillet har to dreide søyler med rankedekor. I 1928 fikk kirken nye benker med vanger kopiert etter den middelalderske vangen på klokkerbenken. Kirken er en av de få som har bevart et alterforntale fra middelalderen på alterets fremside. Altertavlen er fra ca. 1790 og er antagelig malt av Ola Hermundsson Berge. Tavlen er delt inn i felt med Nattverden i hovedfeltet omringet av de fire evangelistene, Moses, Aron og en engel. Øverste felt har korsfestelsen med to engler som samler blod i begre. Prekestolen har fyllinger med malte evangelister og basunengler. Glassmaleriene er utført av Rolf Klemetsrud 1929-34. I kirken henger et maleri utført av Christen Brun, og er en kopi etter Giovanni Bellinis maleri «Jesus som velsigner brødet». I forbindelse med at altertavlen fra 1790 ble satt opp ved restaureringen i 1929, ble maleriet hengt opp på nordveggen i koret. Kilde: www.norgeskirker.no

Tovdal kyrkje

Hægebostad kirke

Vang kyrkje, Vang

Vang kirke er en laftet og panelt korskirke med kor i den nordre korsarm og hovedinngangen mot syd. Tårnet på sydsiden av skipet er tilnærmet kvadratisk i fire etasjer og med en inntrukket, åttekantet klokkestue øverst, avsluttet med åttekantet tårnhette. Ved nordenden av koret er det sakristi. Interiøret bærer preg av flere endringer. I forbindelse med 100års jubileet ble kirken restaurert, da ble blant annet benken endret og gårdsnavnene på benekevangene avdekket. Den gamle altertavlen fra 1600-tallet ble tilbakeført til kirken. Tavlen som opprinnelig var en katekismetavle har gjennomgått flere endringer. I midtfeltet er et utskåret krusifiks flankert av Maria og Johannes. Rundt midtfeltet er tekster malt med fraktur i gull mot sort bunn. Nattverdsinnstiftelsen på predellaen, på sidene Fadervår og dåpsbefalingen, på frisen trosbekjennelsen. De ti bud, som savnes på tavlen, har antagelig stått i storfeltet der kalvariegruppen står i dag. På vingene er to dyder: Caritas (Kjærligheten) og Justitia (Rettferdigheten). Altertavlen fra 1921 er skåret av Ola Sparstad. Den har en bred ramme med en rekke symboler, og innskriften:” Jeg er verdens lys - den som følger mig skal ikke vandre i mørket men have livsens lys. Joh. 8.12.” Maleriet viser mennesker som går mot en lysende Kristus-skikkelse i fjellandskap. Tavlen er signert Julie Gjessing. Prekestolen er dekorert med utskårede pamfletter og blomster fra byggetiden. Døpefonten er enkel med tre utskårede ben. Kilde: www.norgeskirker.no

Langestrand kirke

Lurøy kirke

Nesland kyrkje

Kvinesdal kirke

Kvinesdal kirke er oppført etter tegninger av slottsarkitekt Linstow i 1837. Den erstattet en tidligere tømmerkirke fra 1623. Den nåværende kirke er tegnet i klassisistisk stil og er en åttekantet trekirke med tårn i vest og et rett avsluttet kor i øst. Utvendig er den panelt og hvitmalt. Da den gamle kirken i Kvinesdal ble revet forsvant også det meste av det gamle interiøret og inventaret, bortsett fra et krusifiks fra 1500-tallet. Kirkerommet har umalte tømmervegger og sammenhengende gallerier i to høyder langs både langsidene og mot vest. Altertavlen er malt av kvindølen Marcelius Førland i 1937 og viser Oppstandelsen. Bildet ble satt inn i den eksisterende portalformete, klassisistiske rammen, hvor hovedmotivet tidligere var et enkelt kors med en innrammet innskrift over. Innskriften står nå på portalens bjelkeparti: ”Korsets ord en Guds kraft til salighed”. I den trekantformete gavlen er det et treenighetssymbol med Guds øye i strålekrans. Kilde: NIKUs kirkearkiv

Rugsund kyrkje

Holmedal kyrkje, Kvinnherad

Middeladerkyrkja i Holmedal var ei stavkyrkje som stod fram til 1814. Ho vart då (1815) avløyst av ei svært enkel tømmerkyrkje. Denne blei erstatta av noverande kyrkje i 1882. Skipet er bygd av materialar frå den gamle kyrkja. Kyrkjestaden vart flytta frå Holmedal til Utåker. Kyrkja vart istandsett i 1982 under leiing av arkitekt Magne Ivarsøy. Kjelde: Kyrkjene i Hordaland gjennom tidene. Riksantikvaren daterar kyrkja til 1815 * Langkyrkje frå 1882 i tre. Arkitekt Fr. Øvrevik. * Altertavle: Altarskåp frå 1475. Motivet er Jesus på krossen saman med Maria og Johannes. * Preikestol: I tre frå 1882. * Døypefont: I tre frå 1882, døypefat og kanne av sølvplett frå 1882. * Orgel: Pipeorgel, elektropneum av Jørgensen org. Fabrikk 1973. 4 stemmer. * Kyrkjeklokker: 2 stk frå ca 1250 og 1300 med innskrift: "Salva Sancta Parens": "Ver helsa heilage mor og "Ad Honorem Sci. Spc. Sonet": "La henne ringja til ære for Den Heilage Ande". * Lysekrone: Frå ca 1790: 10 armar. * Lysglobe: Kjøpt inn i januar 2004. I glasmonter er det utstilt Bibel frå 1589 (Fredriks II Bibel). Frå den gamle kyrkja i Holmedal har ein teke vare på døypefont i kalkstein frå ca 1300.

Ulstein kyrkje

Grue kirke

Grue kirke er en særpreget langkirke i mur med klassisistiske og gotiske former, preget av svenske kirker fra middelalderen, slik de ofte ble ved endringer i nyere tid. Kirken er oppført etter tegninger av H.D.F. Linstow i 1825. Eksteriøret er godt bevart fra oppførelsestiden men med takvinkel og lanternin fra 1864. Interiøret bærer preg av flere restaureringer. Første gang var i 1864 da himlingen ble endret fra tønnehvelv til synlig sperreverk med kløverbladsornamenter. I 1873–75 fikk kirken blant annet nye benker, ny prekestolshimling, døpefont og ny altertavle. Altertavlen var malt av Christen Brun og viser Kristus i strålekrans. Den ble i 1977 flyttet til våpenhuset og et enkelt kors fra 1828 ble montert på en blåmalt veggflate bak alteret. Døpefonten er av polert granitt, er tegnet av A.F.W.Hanno i 1874 i nygotisk stil. Den grønne veggfargen med kvadrering var opprinnelig fra 1973. Kilde: NIKUs kirkeregister.

Skorpa kirke, Kvænangen

Nordby kirke, Ås

Immanuels kirke

Immanuelkirken er fra 1833 og ble oppført med gjenbruk av teglsteinsmurene fra korskirken som brant i 1826. Arkitekt Christian Heinrich Grosch ombygde kirken til empirestilens hovedverk i norsk kirkearkitektur. Veggene ble forhøyet og vinduene plassert lavere. Veggflatene er brutt av portaler og gesimsbånd, og hovedinngangen er markert med kvadermuring toppet med et tårn med kuppel og kors. Interiøret har en monumental søylehall med gallerier som løper langs veggene til koråpningene. Galleriene er båret av kraftige doriske søyler. Alle korsarmene har tønnehvelv som møtes i et overlys i midtrommet. Veggfargen er tilbakeført til den opprinnelige lyserøde fargen. På alteret står en stor gipskopi av en Kristusfigur skåret av Johan Niclas Byström. Kjelleren er gravkrypten i den forrige kirken, hvor det fremdeles står kister. Kilde: Eldal, J.C. (2002)Kirker i Norge. Med historiske forbilder. 1800-tallet. AFRO

Vallset kirke

Vallset kirke er en laftet korskirke oppført i 1850. Foran vestarmen er et tårn. I 1874 ble tårnet ombygget og kirken fikk utvendig panel. I 1949-51 ble kirken restaurert ved arkitekt Bjarne Hvoslef. Da ble blant annet det innvendige panelet fra 1895 fjernet, og kirken fikk nye benker og inventar fra tidligere kirker på stedet ble istandsatt og innsatt i kirken. Dekormaleriene på galleribrystningen ble tatt frem og dekormalingsrosettene i himlingen avdekket. Altertavlen er fra 1686 og antagelig skåret av Johannes Skraastad. Han har også skåret den rikt dekorerte prekestolen og prekestolhimlingen. Det er bevart to treskulpturer fra middelalderen, en Madonnafigur og en St. Laurentius, begge fra 1200-tallet. I kirken henger det også flere malerier og utskårede tavler og epitafier fra 1600-1700-tallet. NIKUs kirkeregister.

Hadsel kirke

Tresfjord kyrkje

Tresfjord kyrkje vart innvigt i 1828, etter at bøndene, som eigde den gamle kyrkja, hadde spart tilstrekkelig av tienda til å bygge ny kyrkje. Den gamle kyrkja i Tresfjord var frå middelalderen. Heile bygda deltok i byggearbeidet, med Erik Kroken som byggmeister. Kyrkja er ei åttekanta tømmerkyrkje med påbygd våpenhus i vest og kor med sakristi i aust. Over skipets midtpunkt er det reist eit åttekanta tårn med høg tårnhjelm. Kyrkja er bordkledd og kvitmåla. Innvendig vert den flate himlinga boren av fire midtsøyler. Det mest særeigne og iaugefallande ved Tresfjord kyrkje er den innvendige måla dekoren, som er utført av Levin og Østen Torp. Dei øvste laftestokkane er dekorerte med ein brei bord med rankemotiv. I himlinga er det måla stjerner, og galleriets front er måla med ulike fargar og motiv. Preikestolen, som er skoren av Eirik Skeidvoll allereie i 1687, skil seg stilistisk frå resten av interiøret. Altertavla er særeigen i form og dekor. Over korskranken, som vart sett inn på nytt på 1920-talet, heng måleri. Nokre av dei stammar frå den gamle kyrkja på staden. Over preikestolen heng ein alterfrontale frå middelalderen. Slike frontalar vart brukte som frontstykke på alteret før reformasjonen, gjerne med forteljingar frå Bibelen formidla i bilete. Kjelder: Sørmoen, Oddbjørn: Kirker i Norge 2, Oslo 2001